Elevers opplevelse av skolen Et samarbeidsprosjekt mellom Sør- Trøndelag fylkeskommune og NTNU Per Frostad Per Egil Mjaavatn Lena Buseth Jan Arvid Haugan 1 Design og tematikk En longitudinell studie der vi følger elever fra 10. klasse gjennom VGS Studiens overordnende tematikk er manglende gjennomføring i VGS Fokus er på elevenes opplevelse av det sosiale og faglige miljøet på skolen En kvantitativ spørreskjema-undersøkelse som følger elevene fra 10. klasse gjennom VGS En kvalitativ undersøkelse blant elevene på yrkesfaglige studieprogram oppstart i Vg2 2 1
Disposisjon for presentasjonen Bakgrunn rammeverk kvantitativ del Per Hvilke faktorer predikerer intensjon om å slutte på VGS? kvantitative data Per Fokusgruppeintervju design og veien videre Jan Arvid Emosjonelle vansker kvantitative data Per Egil Om forberedelsen til VGS kvantitative data Per Egil Opplevelse av overgangen fra ungdomsskolen til VGS kvantitative data - Per Egil 3 Gjennomføring i VGS etter 5 år 4 Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2016 2
Manglende gjennomføring Manglende gjennomføring for h10-kullet: 5,4% fortsatt i VGS etter 5 år 6,7% fullført, men ikke bestått 15,3% sluttet før fullført tid Manglende gjennomføring kan synes å bl.a. være et resultat av: Mangel på tilstrekkelig tid Mangel på tilpasset nivå Mangel på engasjement hos elevene Vårt prosjekt fokuserer gruppen som velger å slutte: Dropout? Pushout? Bortvalg? 5 Rasjonale for studien Vi ønsker å studere bortvalg som en prosess et sluttpunkt i en prosess som handler om gradvis tap av engasjement En kognitiv dimensjon En emosjonell dimensjon En atferdsdimensjon Ved å se på bortvalg som en prosess rettes fokus mot tiden før hendelsen Bortvalg blir et sluttresultat av noe som har oppstått på et tidligere tidspunkt i livet Vi ønsker å finne faktorer som kan kaste lys over bortvalgsprosessen 6 3
Rasjonale for studien Vi ønsker å inkludere kjente faktorer fra forskningen, og i tillegg ta med faktorer som beskriver elevenes engasjement for skolen Vs. tidligere forskning: Mer vekt på opplevelse av institusjonelle forhold Mer vekt på opplevelse av det sosiale miljøet på skolen (relasjoner til lærere og medelever) 7 8 Tintos modell for frafall fra institusjoner Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd edition. Chicago: University of Chicago Press 4
9 Økologisk forståelse BAKGRUNN HOLDNINGER ATFERD RESULTAT Individuelle faktorer Demografi Helse Tidligere prestasjon Tidligere erfaring Mål Verdier Selvoppfatning Forventninger Engasjement Avvikende atferd Relasjoner til andre elever Faglige prestasjoner Utholdenhet Progresjon FAMILIEN SKOLEN SAMFUNNET Institusjonelle faktorer Struktur Ressurser Praksiser Elevgrunnlag Struktur Ressurser Praksiser Struktur Ressurser Praksiser Kilde: Rumberger, 2011. Dropping out. Why students drop out of high school and what can be done about it. Kvantitative data så langt Våren 2015 (utvalg1) T1: 11 ungdomsskoler i Trondheim og Melhus kommuner 1181 elever i 10. klasse besvarte et spørreskjema 83% deltakelse Høsten 2015 (utvalg 2) T2: 13 videregående skoler STFK VG1 elever 2507 elever besvarte et spørreskjema 86% deltakelse Utvalg 1: data fra 1025 elever fra T1 og T2 Våren 2017 (T3): spørreskjemaundersøkelse med elevene fra utvalg 2 n = ca 2100 (ca 80% deltakelse) 10 5
RESULTATER 11 Faktorer som forklarer elevers intensjon om å slutte på skolen i VG1 12 6
Design og variabler (T1 og T2) 13 Operasjonalisering av variabler T1 (UV) T1 Familien mors utdanning (OECD, 2009) fem nivå T1 Skolen fornøyd med kvaliteten på informasjon om videregående skole dikotom variable T1 Eleven kjønn karakterer emosjonelt engasjement - indre motivasjon (Deci & Ryan, Vallerand forventninger om å fullføre VGS et spørsmål 1-10 14 7
Operasjonalisering av variabler T2 (UV + AV) 15 T2 - Familien sosial støtte fra foreldre (Malecki & Demary) T2 Skolen sosial støtte fra lærer (Malecki & Demary) målstruktur i klasserommet (Midgley m.fl.) T2 Eleven emosjonelt engasjement - indre motivasjon engasjement knyttet til atferd: innsats og ulovlig fravær kognitivt engasjement coping (Schroeder) sosiale relasjoner ensomhet T2 AV intensjon om å slutte på skolen (Valås, Vallerand ++) Sosial støtte fra foreldre T2 ( =.87) 1= Svært usant - 6= Svært sant Foreldrene mine gir meg gode råd Foreldrene mine støtter meg hvis jeg har problemer Foreldrene mine er interessert i skolearbeidet mitt Foreldrene mine hjelper meg med skolearbeidet Foreldrene mine støtter meg hvis jeg ikke har det så bra Jeg trives sammen med foreldrene mine 16 8
Sosial støtte fra lærer T2 ( =.92) Emosjonell støtte Jeg føler at lærerne mine bryr seg om meg Jeg føler at lærerne mine behandler meg på en vennlig måte Jeg føler at lærerne mine oppmuntrer meg når det er noe jeg ikke får til Lærerne mine får meg til å føle at det er greit å stille spørsmål Instrumentell støtte Lærerne mine forklarer meg det jeg ikke skjønner Lærerne mine forsøker virkelig å svare på de spørsmålene jeg har Lærerne mine fortsetter å forklare helt til jeg forstår Hvis jeg trenger ekstra hjelp, vil lærerne mine gi meg det 17 Opplevelse av ensomhet T2 ( =.86) 1= Svært usant - 6= Svært sant Jeg har ingen å snakke med på skolen Jeg blir gående mye for meg selv i friminuttene Jeg har ingen på skolen som jeg kan være sammen med Jeg føler meg ensom på skolen Jeg har ingen venner på skolen 18 9
Analyse Uavhengige variabler Avhengig variabel 2 3 4 5 19 1 Resultater 20 10
Resultater Trinn Variabler Forklart varians Tillegg 1 US Kjønn Karakterer US Mors utdanningsnivå Forventning til VGS Info om VGS Indre motivasjon US 19,2% 2 VGS Foreldrestøtte VGS 25,7% 6,5% 3 VGS Lærerstøtte VGS Målstruktur-læring VGS Målstruktur-prestasjon VGS 34,8% 9,1% 4 VGS Indre motivasjon VGS Skulk VGS Innsats VGS Coping VGS 45,9% 11,1% 5 VGS Ensomhet VGS 56,7% 10,8% 21 Resultater Variabler b sig Kjønn.011.683 Karakterer US -.091.001 Mors utdanningsnivå -.023.359 Forventning til VGS -.125.000 Info om VGS -.050.037 Indre motivasjon US -.062.032 Foreldrestøtte VGS -.074.007 Lærerstøtte VGS -.072.023 Målstruktur-læring VGS -.085.004 Målstruktur-prestasjon VGS.049.047 Indre motivasjon VGS -.140.000 Skulk VGS.172.000 Innsats VGS.031.299 Coping VGS -.187.000 Ensomhet VGS.359.000 22 11
Regresjonsanalysen - oppsummering Karakterer fra US er en sterk prediktor (jfr. tidligere forskning) Forberedelse av overgangen fra US til VGS er viktig: God informasjon Forventning til VGS Lærerstøtte er en viktig faktor Opplevd målstruktur er viktig Motivasjon er en viktig faktor Ensomhet slår svært sterkt ut Negativ atferd er en viktig faktor Coping slår sterkt ut Opplevd foreldrestøtte er viktig 23 Kvalitativt rammeverk hensikt Hensikten med vår kvalitative undersøkelse var å gå dypere inn i hva som skaper trivsel og hva som oppleves som utfordrende for elevene Vi er spesielt opptatt av å finne mer ut om hva det er som får elevene til å mestre sine utfordringer I tråd med den kvantitative delen av prosjektet ønsker vi å studere bortvalg som en prosess en longitudinell undersøkelse 24 12
Kvalitativt rammeverk problemstilling Vår overordnede problemstilling Hvilken opplevelse har elever som tar yrkesfag VG2 av livet i videregående skole? Denne problemstillingen vil belyses gjennom følgende underordnede forskningsspørsmål: Hvordan trives elevene på skolen? Hvilke utfordringer opplever elevene? Hvilke strategier bruker elevene for å mestre sine utfordringer? Hvilke tanker har elevene rundt det å eventuelt slutte på skolen? Hvilke framtidsutsikter har elevene? 25 Kvalitativt rammeverk design 16 fokusgruppeintervju Fordelt på 7 videregående skoler i Sør-Trøndelag 5-6 elever pr. gruppe (Ca. 45-60 min. pr. intervju) Helse og oppvekst (HO, jenter), Teknikk og industriell produksjon (TIP, gutter), Service og samferdsel (SS, jenter og gutter) Totalt 79 elever (37 jenter og 42 gutter) HO TIP SS (J) SS (G) 26 SKOLE A SKOLE B SKOLE C SKOLE D SKOLE E SKOLE F SKOLE G 6 stk. 3 stk. 5 stk. 5 stk. 5 stk. 6 stk. 6 stk. 4 stk. 5 stk. 2 stk. 6 stk. 6 stk. 4 stk. 5 stk. 6 stk. 5 stk. 13
Kvalitativt rammeverk foreløpige inntrykk Alle vi snakket med går fortsatt på skolen Jentene sier de har det tøffere enn guttene men det er gutta som oftest slutter Jenter og gutter mestrer på ulike måter Gutter benytter fysisk aktivitet som strategi i større grad enn jenter Jenter bruker sosial støtte oftere enn gutter Guttene bruker dysfunksjonelle strategier i større grad enn jentene F. eks. flykte fra problemene ved å bruke rusmidler 27 Kvalitativt rammeverk veien videre Analyse Tematisk analyse av funn Kategorisering Drøfting i lys av teori og tidligere forskning Koblinger mot de kvantitative dataene Putting it all together Hvordan henger våre funn sammen med funnene fra den kvantitative undersøkelsen? Utvikling av artikler 28 Longitudinell undersøkelse Vi vil følge opp de samme elevene i 4 år til Vil da mest sannsynlig også kunne intervjue med noen elever som faktisk har sluttet 14
Emosjonelle vansker 29 Mange har plager 15-20% av alle barn og unge i Norge har psykiske plager. Ca 8% av norske barn og unge har en psykisk lidelse som krever behandling. Det utgjør om lag 70 000 barn og ungdommer mellom 13 og 18 år. Få førskolebarn- mange unge. 30 15
Emosjonelle vansker SDQ (Strengths and difficulties questionnaire). Jeg har ofte hodepine, vondt i magen eller kvalme Jeg blir nervøs i nye situasjoner. Jeg blir lett usikker Jeg er ofte lei meg, nedfor eller på gråten Jeg er redd for mye, jeg blir lett skremt Jeg bekymrer meg mye Svaralternativer: Stemmer ikke Stemmer delvis Stemmer helt 31 Strengths and Difficulties Questionnaire. Andel elever i Vg 1 høsten 2015 som svarer stemmer helt eller stemmer delvis på SDQ spørsmålene Jenter N=1366 Gutter N=1378 Hodepine, vondt i magen 57,2 25,4 Nervøs i nye situasjoner 74,4 48,1 Ofte lei meg, nedfor eller på gråten 50,7 14,6 Redd for mye, blir lett skremt 52,1 24,0 Bekymrer meg mye 78,5 45,1 Rastløs, kan ikke være lenge i ro 67,2 66,8 32 16
Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ). Emosjonelle vansker. VG 1, 2015 Gutter Jenter Normdata Normal n = 1095 n = 679 90 % 55,6 % 80% Litt n = 48 n = 151 forhøyet 3,9 % 12,4 % 10% Høy n = 31 n = 121 3,5 % 9,9 % 5 % Svært høy n= 43 n=271 3,5 % 22,2 % 5 % n=1217 n=1222 33 Lærerne når i for liten grad fram til ungdom med psykiske plager. Særlig de svakeste jentene opplever liten støtte fra lærerne Ungdom som har få psykiske plager opplever god støtte faglig og emosjonelt fra sine lærere Er styrket skolehelsetjeneste vegen å gå?? 34 17
Ein kjem ikkje til fjells på flate vegen! (Fritt etter Ivar Aasen) 35 Mange unge mangler tilstrekkelig evne til å takle motgang. Vi bruker begrepet «coping competence» om en slik evne. Konsekvensene av dette kan være motløshet, håpløshet og en form for lært hjelpeløshet, emosjonelle plager som i en del tilfelle går over i en depressiv tilstand. 36 18
Coping tro på egen mestring. Andel av elevene som er helt eller delvis enig i påstandene: Når jeg gjør det dårlig på skolen, begynner jeg å tvile evnene mine Jenter 45,6 % Gutter 21,5% Når jeg gjør feil, mister jeg selvtilliten i lang tid Jenter 27,3 Gutter 10,7 Jeg mister troen på meg selv når jeg gjør feil Jenter 51,5 % Gutter 24,4 % Når jeg ikke lykkes med en gang, tenker jeg fort at jeg aldri vil få det til Jenter 34,6% Gutter 18,8 % Alle forskjeller er signifikante (p<.001) 37 «Et valg for livet» Om forberedelser til videregående skole 38 19
Lov om utdanning 9-2: «Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål». OECD (2002) kommenterer formuleringen nødvendig rådgivning og sier at det er opp til skolen å definere hva dette innebærer. OECD sier videre: «There is concern that pupils do not have access to individual skilled help when they need it. Rapporten konkluderer bl.a. med følgende er en svakhet ved det norske utdanningssystemet : The fragmented nature of current provision, with many education-based services lacking strong enough links with the labour market, and with no coherent focus for strategic development. 39 Jonas Bals (politisk rådgiver for Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre) i Dagbladet 20.02.2017: 1. Yrkesfagene skal introduseres allerede i barneskolen 2. Fagene i grunnskolen skal yrkesrettes, og de praktiskeestetiske fagene skal styrkes for å gi elevene mer praktisk og variert læring 3. «Arbeidslivets skolesekk» etableres som parallell til «Den kulturelle skolesekken» for å gi elevene et tidlig møte med arbeidslivet 4. Alle foreldre og foresatte får tilbud om workshop i utdanningsvalg fra barnet er 13 år 40 20
Informasjon om videregående skole. Hvordan ble informasjonen gitt, og synes elevene de har fått nok informasjon til å velge linje? Her er mange kombinasjonsmuligheter. Tabellen viser bare de varianter som mer enn 10% av elevgruppen oppgir. (600 av 1025 elever) Hvordan fikk du informasjon Nok informasjon til å velge linje? (% ja) Bare samlet på trinnet (118) 11,5 % 82,5 % Bare samlet i klassen (189) 18,4 % 69,8 % På trinnet, i klassen, 16,9 % 90,2 % individuelt og skriftlig (173) På trinnet, i klassen og skriftlig (120) 11,7 % 77,8 41 10.trinn,våren 2015: Hvor sikker er du på det valget av linje du har gjort? Elevene skulle svare i henhold til en 6 delt skala fra 1= ikke i det hele tatt, til 6= svært sikker. Elever som var fornøyd med informasjonen svarte i gjennomsnitt 5,3 De som ikke var fornøyd svarte i gjennomsnitt 4,6 Forskjellen er signifikant (p<.001) og effektmålet Cohens d er.54 som er en middels sterk effekt. God informasjon ser ut til å gir større sikkerhet for valg av skole og linje. 42 21
Hvor viktig har følgende forhold vært for valg av skole? Ikke i det hele tatt viktig= 1, Svært viktig = 6 m s Nærhet til bosted 4,2 1,6 Ønske om nytt sosialt miljø 3,9 1,6 Skolen er fin 3,7 1,6 Venner har valgt skolen 3,1 1,6 Skolen har høg status 3,0 1,6 Foreldre ville det 2,5 1,5 Søsken går der 2,1 1,7 Rådgiver ga råd om det 2,0 1,4 43 Noen kommentarer til valg av skole: Kort reiseveg er viktigst. Særlig jentene vektlegger ønske om nytt sosialt miljø. Særlig guttene legger vekt på en fin skole. Guttene på studieforberedende linjer legger særlig vekt på skolens status. Skolens rådgiver ses på som minst viktig av både gutter og jenter på begge studieretninger. 44 22
I hvor stor grad har disse påvirket deg i valg av linje på videregående? Elevene svarte på en 6 punkts skala fra 1= «Ikke i det hele tatt» til 6= «påvirket meg svært mye». m s Foreldre 3,2 1,6 Venner 3,0 1,5 Media/internett 2,4 1,5 Medelever 2,3 1,4 Rådgiver 2,3 1,5 Lærer 1,9 1,2 45 55,9 % sier at lærere ikke har påvirket dem i det hele tatt når det gjelder valg av linje, 45,9 % sier det samme om rådgiver. Det er liten forskjell mellom jenter og gutter. Kristiansand 27.04.17 Hvor viktig har følgende forhold vært for valg av linje? Ikke i det hele tatt viktig= 1, Svært viktig = 6 m s Fremtidig yrke 4,7 (1,5) Lønn 3,4 (1,9) Venner 2,6 (1,6) Foreldre 2,5 (1,6) Media 2,1 (1,4) Rådgiver 2,0 (1,3) Elevene på studieforberedende fag gir venner større betydning for sine valg enn elever på yrkesfag. Det er særlig jentene på studieforberedende linjer som vektlegger betydningen av venners valg 46 23
Det ser ut til at skolens informasjon og rådgivning slik det nå blir praktisert fra lærer og rådgiver i svært liten grad påvirker elevenes valg i den grad at de selv er dette bevisst. Faktorer utenom skolen er viktigere. Dette kan også være tilfelle i vår studie. Elevene kan ha gjort seg opp en mening og lagt lite vekt på rådgivers og lærers informasjon. 47 UNDRING: Er 15-16 åringer i dag er modne nok til å ta avgjørende valg i forhold til sin fremtid? Er det forskjell her på jenter og gutter? Lar ungdommen seg rive med i det som er populært i tiden og i liten grad evner å tenke frem i tid? Ville bedre og mer individuell veiledning i ungdomsskolen om valgmulighetene i videregående skole hjulpet elevene i deres valg? Ville det blitt færre omvalg og færre bortvalg? Har kanskje skolens påvirkning skjedd ubevisst over tid uten at elevene var bevisst dette? Vil familie, lønn og kulturfaktorer som kjønn og yrkesstatus uansett overstyre skolens rolle? 48 Har det i så fall noen hensikt å drive informasjon og yrkesveiledning i ungdomsskolen? 24
Hvordan kan elevene planlegge å nå et mål de ennå ikke vet hva er, og hvordan kan skolen bidra til denne typen refleksjon? 49 Hvordan opplever elevene overgangen fra10.trinn til videregående skole? 50 25
Generelle forventninger om endring og opplevelse av endring hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). Variasjonsbredde 5-30. N= 1012. Jeg tror jeg vil få flere venner på videregående enn jeg har på ungdomsskolen Jeg tror jeg vil få bedre hjelp av lærerne på videregående enn jeg får på ungdomsskolen Jeg tror jeg vil lykkes bedre med fagene på videregående enn jeg gjør på ungdomsskolen Jeg tror jeg vil trives bedre på videregående enn jeg gjør på ungdomsskolen. 51 Generelle forventninger om endring og opplevelse av endring US10 m VG1m Sig. Cohens d Jenter y.fag 22,1 (4,2) 21,2 (5,4) p<.05.17 Jenter sf.fag 20,1 (4,7) 17,5 (5,0) p<.000.47 Gutter y.fag 21,7 (4,8) 20,5 (5,6) p<.01.20 Gutter sf.fag 19,5 (4,3) 17,8 (5,3) p<.000.30 52 26
Akademisk forventning (US10) og opplevelse (VG1) hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1018 US10 m VG1 m Sig. Cohens d Jenter y.fag 22,6 (5.0) 22,8(4,9) is --- Jenter sf.fag 22,6 (4,6) 21,6 (4,3) p<.001.21 Gutter y.fag 23,4 (4,8) 23,3 (4,8) is --- Gutter sf.fag 22,9 (4,3) 21,9 (4,5) p<.001.22 Jeg tror jeg kommer til å klare skolefagene bra på videregående Jeg tror jeg kommer til å lære mye interessant på videregående. Jeg klarer skolefagene bra på videregående Jeg lærer mye interessant på videregående. 53 Sosiale forventninger til medelever og opplevelser i VG1hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1018. US10 m VG1m Sig. Cohens d Jenter y.fag 24,5 (4,6) 25,6 (4,8) p<.05.20 Jenter sf.fag 26,1 (3,8) 26,5 (3,7) p<.05.11 Gutter y.fag 24,8 (4,4) 26,2 (4,1) p<.001.33 Gutter sf.fag 25,1 (4,2) 26,3 (3,8) p<.001.31 Jeg tror jeg kommer til å gå i en hyggelig klasse i videregående og Jeg synes det skal bli fint å treffe nye mennesker på videregående Jeg går i en hyggelig klasse på videregående og Jeg har likt å treffe nye mennesker på videregående 54 27
Elevenes rapportering om generell trivsel i 10. klasse og VG1 hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1019. US10 m VG1 m Sig. Cohens d Jenter y.fag 20,5 (4,9) 22,3 (5,2) p<.001.33 Jenter sf.fag 23,6 (4,2) 23,2 (3,8) i.s. --- Gutter y.fag 21,9 (4,2) 24,0 (4,6) p<.001.41 Gutter sf.fag 23,7 (3,8) 23,3 (4,1) i.s. --- Skolen min er et sted hvor jeg hører til. Andre elever i klassen er hyggelige mot meg 55 Elevenes rapportering om opplevd emosjonell støtte fra lærerne i 10.klasse og VG1 hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1012. US10 m VG1m Sig. Cohens d Jenter y.fag 21,5 (5,6) 22,4 (5,3) is --- Jenter sf.fag 23,9 (4,8) 21,4 (4,6) p<.001.43 Gutter y.fag 21,9 (5,7) 22,9 (5,2) p<.05.18 Gutter sf.fag 23,8 (5,1) 22,0 (4,9) p<.001.33 Jeg føler at lærerne mine bryr seg om meg Jeg føler at lærerne mine behandler meg på en vennlig måte 56 28
Elevenes rapportering om opplevd faglig/instrumentell støtte fra lærerne i 10.klasse og VG1 hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1009. US10 m VG1m Sig. Cohens d Jenter y.fag 19,3 (5,4) 21,2 (4,9) p<.001.31 Jenter sf.fag 21,5 (4,9) 20,4 (4,9) p<.001.19 Gutter y.fag 20,3 (5,3) 22,4 (5,4) p<.001.34 Gutter sf.fag 22,1 (5,0) 21,7 (5,0) is --- Lærerne mine forklarer meg det jeg ikke skjønner Lærerne mine fortsetter å forklare helt til jeg forstår 57 Elevenes rapportering om egen innsats i 10.klasse og VG1 hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1019. US10 m VG1m Sig. Cohens d Jenter y.fag 19,0 (5,0) 21,2 (5,2) p<.000.51 Jenter sf.fag 23,6 (4,2) 23,3 (4,2) ns ---- Gutter y.fag 17,9 (4,5) 20,7 (4,4) p<.000.62 Gutter sf.fag 21,8 (4,5) 21,9 (4,4) is --- Jeg jobber godt med oppgavene vi får på skolen Jeg følger godt med i timene på skolen. 58 29
Indre motivasjon i 10.klasse og VG1 hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1015. US10 m VG1m Sig. Cohens d Jenter y.fag 13,2 (4,8) 18,7 (5,7) p<.001.96 Jenter sf.fag 18,2 (5,1) 18,2 (4,9) is - Gutter y.fag 13,4 (4,9) 19,3 (5,9) p<.001.94 Gutter sf.fag 17,9 (5,3) 18,0 (5,4) is - Jeg liker å holde på med skolearbeid Fagene vi har på skolen interesserer meg 59 Elevenes indre motivasjon korrelerer sterkt med deres grunnskolepoeng fra ungdomsskoleeksamen. Korrelasjonen er imidlertid langt sterkere i 10.klasse (r=.454, p<,001) enn i VG1 (r=.094, p<.01) Hovedårsaken til at det er en mindre sammenheng på videregående skole synes å ligge i den sterkt økte motivasjonen blant elevene på yrkesfag. 60 30
Vurdering av egen faglige kompetanse i 10.klasse og i VG1 hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1019. US10m VG1m Sig. Cohens d Jenter y.fag 18,7 (4,1) 21,0 (4,5) p<.001.65 Jenter sf.fag 23,9 (4,2) 23,6 (3,9) is - Gutter y.fag 20,7 (4,7) 22,9 (4,6) p<.001.47 Gutter sf.fag 24,8 (3,5) 24,7 (3,5) is - Jeg takler utfordringen med å lære nytt stoff på skolen Jeg gjør det bra på en rekke områder 61 Elevenes oppfatning om at det er en passe blanding av teori og praksis i US10 og i VG1 hos gutter og jenter fordelt på studieforberedende linjer (sf.fag) og yrkesforberedende linjer (y.fag). N= 1013. US10 m VG1m Sig. Cohens d Jenter y.fag 2,64 (1,3) 4,24 (1,4) p<.001.94 Jenter sf.fag 3.25 (1,4) 3,15 (1,4) is --- Gutter y.fag 2,78 (1,4) 4,24 (1,4) p<.001.81 Gutter sf.fag 3,28 (1,4) 3,49 (1,4) p<.05.16 62 31
UNDRING: Yrkesfagelevene har i gjennomsnitt færre grunnskolepoeng fra ungdomsskoleeksamen enn sine medelever. Er de underytere i ungdomsskolen? Får elevene bedre/mer tilpasset opplæring i videregående skole? Er det slik at ungdomsskolen svikter mange der yrkesfagene på videregående skole lykkes? Er det teoritrøtte elever som blomstrer når de får arbeide med praktiske fag i videregående skole? «Big fish litle pond» effekt? (Marsh og Parker, 1984). 63 Artikler fra prosjektene i fagfellevurderte tidsskrift: Mjaavatn, Per Egil; Frostad, Per. Tanker om å slutte på videregående skole : er ensomhet en viktig faktor?. Spesialpedagogikk 2014 ;Volum 79.(1) s. 48-55 Pijl, Sip Jan; Frostad, Per; Mjaavatn, Per Egil. Students with special educational needs in secondary education: are they intending to learn or to leave?. European Journal of Special Needs Education 2014 ;Volum 29.(1) s. 16-28 Frostad, Per; Pijl, Sip Jan; Mjaavatn, Per Egil. Losing All Interest in School: Social Participation as a Predictor of the Intention to Leave Upper Secondary School Early. Scandinavian Journal of Educational Research 2015 ;Volum 59.(1) s. 110-122 Mjaavatn, Per Egil; Frostad, Per. Ungdom på feil sted?. I: Barn i Norge 2015: Ungdom og psykisk helse. S. 26-40 Oslo: Voksne for barn 2015 ISBN 978-82-92488-47-8. Mjaavatn, Per Egil; Frostad, Per. Jentene sliter. Psykologi i kommunen 2016 ;Volum 51.(6) s. 5-14 Mjaavatn, Per Egil og Frostad, Per. Fra ungdomsskole til videregåendeskole. Hvordan opplever elevene overgangen? Under vurdering i Norsk Pedagogisk tidsskrift Frostad, Per og Mjaavatn, Per Egil. Fra ungdomsskolen til videregående skole. Faktorer som forklarer elevers intensjon om å slutte på skolen. Under vurdering i Tidsskrift for ungdomsforskning. Mjaavatn, Per Egil og Frostad, Per: «Det er veldig sånn at det er et valg for livet» Under vurdering i tidsskriftet FOU i Praksis 64 Kristiansand 27.04.17 32