Årsrapport 2016 JPI Kulturarv og globale endringer/jpich

Like dokumenter
JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

Årsrapport JPI Klima/JPICLIMATE

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler

Årsrapport JPI Landbruk, matsikkerhet og klimaendringer/jpi FACCE

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Samfunnsutviklingens kulturelle. forutsetninger. Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm,

Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark

Årsrapport JPI Vann/JPIWATER

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

Internasjonale trender

Programrapport SAMRISK

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Internasjonale FoU-trender

Årsrapport JPI Urbant Europa/JPIURBAN

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Europeisk samarbeid innen kunst- og kulturfeltet: EØS-midlene - muligheter i Østersjøregionen!

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010


Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Treffer Langtidsplanen?

Ressurseffektivitet i Europa

Handlingsplan for forskning og innovasjon for persontilpasset medisin (PM)

Angående rapporten «En kunnskapsbasert kulturpolitikk». Høringsuttalelse fra Riksantikvaren

Årsrapport JPI Landbruk, matsikkerhet og klimaendringer/jpi FACCE

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

1 Kunnskapsdepartementet

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet. Horisont 2020

Foreløpig programplan Transport2025

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Hvordan kan regionene dra nytte av Forskningsrådet for å fremme omstilling og innovasjon?

Kolumnetittel

Utveksling for UiS-ansatte

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN PROFESSOR BJARNE JENSEN

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink.

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Indiaprogrammet (INDNOR)

Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kreativt Europa. Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt?

Nasjonal politikk og FoU-innsats for storbyregionene på planområdet, med vekt på klimautfordringen Avdelingsdirektør Anne Beate Tangen

NORSI-Norwegian Research School in Innovation

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Alle spesialistgodkjenninger psykiatri :

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger

EØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene)

Årsrapport JPI Nevrodegenerative sykdommer/jpijpnd

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

FORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER. Forum for forskerledere 19.juni 2017

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

EØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene)

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Bygningsvernsenteret på NTNU

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

CIENS strategi

Transkript:

Årsrapport 2016 JPI Kulturarv og globale endringer/jpich Overordnede mål/formål Joint Programming Initiative in Cultural Heritage and Global Change (JPI CH) - JPI Kulturarv og globale endringer skal utvikle ny forskningsbasert kunnskap som bidrar til bærekraftig bruk og forvaltning av kulturarven. Kulturarven står overfor store utfordringer i et samfunn i rask endring og med økende globalisering. Det gjelder blant annet ulike aspekter knyttet til vern og bruk, til konsekvenser av klima- og miljøendringer, risiko knyttet til krig og konflikter og til behovet for strategier for å sikre kulturarv i et langsiktig perspektiv. Kulturarven har stor betydning for folk og samfunn og bidrar blant annet til verdiskaping i bred forstand; miljømessig, kulturelt, sosialt og økonomisk. Mål for JPI Kulturarv er: Felles utvikling og samordning av forskningspolitikk i Europa Samhandling for sterkere forskningsmiljøer innenfor kulturarvsfeltet, gjennom nettverkstiltak, kapasitetsbygging og rekruttering Styrke kvalitet og tverrfaglighet i forskningen, samarbeid med forvaltning og med privat sektor Økende grad av felles forskningsinfrastruktur Fremme europeisk forskningssamarbeid med land utenfor EU Utvikle forskningsområdet slik det er beskrevet i JPI-ens strategiske forskningsagenda (SRA): Deltakerland JPI Kulturarv, som ble opprettet I 2009 etter initiativ fra Italia, hadde 19 medlemsland i 2016: Koordinerende land: Italia Andre land: Belgia, Danmark, Frankrike, Hviterussland, Irland, Kypros, Litauen, Moldova, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Spania, Sverige, Tsjekkia og Storbritannia. Syv land er observatører: Bulgaria, Estland, Hellas, Israel, Latvia, Tyskland og Østerrike. Europakommisjonen deltar i Governing Board uten stemmerett. 1

Norske representanter Klima- og miljødepartementet (KLD) er ansvarlig departement for JPI Kulturarv. Governing Board: KLD ved Tonte Hegard og Forskningsrådet ved Eli Ragna Tærum Executive Board: KLD ved Tonte Hegard Scientific Committee: Professor Axel Christophersen, NTNU Vitenskapsmuseet, og professor Eva Falleth, NMBU. Relevante programmer og aktiviteter i Forskningsrådet Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling (MILJØFORSK) er det viktigste nasjonale programmet med relevans for JPI Kulturarv og dekker store deler av KLDs ansvarsområde. Andre relevante programmer er Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL), som dekker deler av kulturarvsfeltet der bl.a. Kulturdepartementet (KUD) har hovedansvar. Stort program for klimaforskning (KLIMAFORSK) har også noe relevans til JPI Kulturarv. I tillegg støttes kulturarvs-forskning gjennom fri prosjektstøtte for humanistiske fag (FRIHUM) som dekker relevant grunnforskning. I utviklingen av MILJØFORSK var det en viss samordning med JPI Kulturarv, ved at nasjonale forskningsutfordringer på kulturarvområdet til en viss grad ble vurdert opp mot forskningsagendaen til JPI-en. Tilsvarende har nasjonale kunnskapsutfordringer blitt spilt inn i de strategiske prosessene i JPI Kulturarv. KLD finansierer kulturarvforskningen i MILJØFORSK. JPI Kulturarv dekker et bredere fagområde enn dette. Dette gjelder spesielt ansvarsområder knyttet til immateriell og digital kulturarv som bl.a. er ansvarsområder under KUD. Det er viktig å kunne utvide det finansielle og faglige grunnlaget for JPIen til også å dekke disse feltene. I 2016 har SAMKUL bevilget midler til en utlysning på digital kulturarv i JPI Kulturarv for 2017. Norske forskningsmiljøer, institusjoner og andre interessenter JPI Kulturarv har et nasjonalt nettverk med representanter for relevante FoU institusjoner, forvaltning og organisasjoner. Nettverket er åpent, og nye partnere kan inkluderes. Ved utgangen av 2016 var det nærmere 30 representanter i nettverket. Målet er at disse representantene skal være kontakt-punkt for å spre informasjon i sine institusjoner. Samtidig skal nettverket kunne spille inn til prosesser i JPI-en på kompetanseområder og kunnskapsbehov som er viktige for Norge. Følgende institusjoner var med i nettverket i 2016: NMBU, UiT, NTNU, UiO, UiA, HiOA, NGU, NIVA, HiT, NIKU, NIBIO, TMForsk, Riksantikvaren, Kulturrådet, Museumsforbundet og Norsk Maritimt museum. I 2017 vil det i tillegg bli nedsatt en mindre rådgivende gruppe, basert på dette nettverket, til å følge arbeidet i JPI Kulturarv, jf. Retningslinjer i Forskningsrådet. Økonomi og finansiering JPI Kulturarv finansieres nasjonalt i hovedsak av KLD, som i 2016 bevilget 4,45 mill. kroner til administrative utgifter og faglige fellesaktiviteter. Dette er det samme beløpet som for 2015. I tillegg mottar JPI-en midler fra Europakommisjonen knyttet til Norges andel i den nye "Coordination and Support Action CSA2" for perioden 2016 19. I den nye CSA2: "JHEP2- Support to the implementation of the Strategic Research Agenda (SRA) of the Joint Programming Initiative on Cultural Heritage and Global Change (JPI CH) deltar 16 partnere fra 13 land. Det har i 2016 vært et lavt forbruk som følge av at året har vært et planleggingsår uten fellesutlysning eller andre store aktiviteter. Ett prosjekt med norsk deltakelse under den store fellesutlysningen Heritage Plus i 2014-2015 startet opp medio 2015. Basert på den nye JHEP2, arbeides det nå med fire utlysninger for perioden 2017-19, hvorav en utlysning legges ut i mars/april 2017 og neste muligens høsten 2017. Den første utlysningen omfatter digital kulturarv, henter sitt finansielle grunnlag fra midler i SAMKUL og dekker et fagfelt som ligger under Kulturdepartementets ansvarsområde. 2

Sammendrag av aktivitet, nytteverdi, resultater og planer framover Strategisk arbeid Strategisk forskningsagenda (SRA) for JPI Kulturarv har i 2016 vært et viktig dokument for arbeidet med å ferdigstille arbeidsprogrammet og som grunnlag for utvikling av nye utlysninger. Norsk deltakelse i HERITAGE Plus prosjekter Det er gjennomført midtveisvurdering av 16 transnasjonale kulturarvsprosjekter i 2016. Norge deltar i ett prosjekt rettet mot endringer i planlegging og forvaltning av byer og tettsteder, med tilhørende påvirkninger på kulturmiljø og stedsidentitet. JHEP2 gir grunnlag for betydelig aktivitet i JPI Kulturarv I ny "Coordination and Support Action CSA2" - JHEP2 (2016-2019) er det fire arbeidspakker, og det legges opp til mange aktiviteter der ansvaret er fordelt på partnerlandene. I arbeidspakke 1 har Norge ansvar for en analyse for bedre samhandling (alignment) på nasjonalt nivå og på internasjonalt nivå, medlemslandene imellom. Arbeidet ble startet opp i 2016 og skal ferdigstilles i juni 2017. I arbeidspakke 2 utvikles det grunnlag for fire utlysninger, hvor målet er at minst én skal baseres på søknad om ERA NET Cofund. Norge bidrar aktivt i utviklingen av disse, og det arbeides for å ha finansielle muligheter til å delta i relevante utlysninger. Dette er viktig for å stryke norske forskningsmiljøer på kulturarvfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Norske forskningsmiljøer vil ha mulighet for å delta på en internasjonal forskningsarena, noe som vil flytte forskningsfronten i Norge, samtidig som norske forskere vil kunne bidra med nyttig kunnskap og perspektiver inn på den internasjonale arenaen. Dette vil styrke kunnskapsgrunnlaget for kulturarvssektoren. I 2016 ble JPI-ens arbeidsprogram (Action Programme) ferdigstilt, med 13 konkrete aktiviteter som skal iverksettes i perioden 2017 til 2019. Hvert partnerland har ansvar for én aktivitet. Prosjekter De tre nettverksprosjektene med norske deltakelse, som ble startet igjennom pilotutlysningen (Pilot Call) i 2013, er nå avsluttet. Nettverkene har gitt konkrete resultater, og generert internasjonalt samarbeid. Viktigste aktiviteter, nytteverdi og resultater Viktige aktiviteter og prosesser for JPI Kulturarv i 2016: Evalueringsrapporten for alle ti JPI-ene "Evaluation of Joint Programming to Address Grand Societal Challenges, Final Report of the Expert Group", også betegnet "Hernani rapporten", ble presentert i februar 2016 og diskutert på styringsnivå i JPI CH i juni. Den legges til grunn som et av de viktige dokumentene for det videre strategiske arbeidet i JPI Kulturarv. Det har vært initiativer for å utvikle samarbeid med land også utenfor Europa, uten at dette foreløpig har gitt konkrete resultater. Europakommisjonen har vedtatt at 2018 skal være et europeisk år for kulturarv (European Year of Cultural Heritage EYCH). JPI Kulturarv har allerede lagt planer for flere arrangementer og tiltak. Det ble høsten 2016 gjennomført et dialogmøte med Europakommisjonen og JPI Kulturarv med vekt på samarbeid og framtidige prosesser. Møtet gav godt grunnlag for videre samarbeid. 3

Vitenskapskomiteen ble reoppnevnt høsten 2016 der det ble skiftet ut 6 av 12 medlemmer. Norge har to medlemmer i komiteen, som begge fikk fornyet tillit: Professor Axel Christophersen, NTNU Vitenskapsmuseet og professor Eva Falleth, NMBU. Det vært gjennomført to møter i hhv. Excecutive board og Governing board, begge i Roma (juni og desember). Det pågår arbeid med business plan for hele perioden, uten at denne foreløpig er ferdigstilt. Planlegging av JPI Kulturarvs først prosjektmøte (Parade) i Brussel 20. 21. 2.17, der alle prosjektene i de to utlysningene Pilot Call og Heritage Plus skal presenteres. I desember 2016 startet arbeidet med å utvikle "JPI Cutural Heritage Future Strategy; Vision, main achievements and future goals", etter oppdrag fra High Level Group for Joint Programming (GPC). Strategien skal ferdigstilles i mars 2017. Strategisk forsknings- og innovasjonsagenda Strategisk forskningsagenda (SRA) for JPI Kulturarv har i 2015 vært et grunnleggende dokument for arbeidet med å utvikle arbeidsprogrammet og legge grunnlaget for nye utlysninger i JPI-en. Det er foreløpig ikke vedtatt å revidere SRA-en, men i 2017 vil dette bli vurdert, bl.a. med tanke på å inkludere innovasjon i strategien. Gjennomførte og planlagte aktiviteter I JPI Kulturarvs første utlysning pilotutlysningen (Pilot Call) hadde tre av ti prosjekter norsk deltakelse. Syv av de ti prosjektene ble presentert under prosjektpresentasjonen i Brussel i februar 2017. Det har vært gjennomført en midtveisevaluering av HERITAGE PLUS, med vekt på implementering, evaluering og konsekvensvurdering, kommunikasjon og resultatformidling fra 16 løpende prosjekter. Arbeidsprogrammet (Action Progamme) ble konkretisert og vedtatt, der det bl.a. skal iverksettes 13 konkrete aktiviteter i perioden 2017 2019. Norge skal ha ansvar for en aktivitet: "The past has power: Conservation of historic wooden structures". Aktiviteten omfatter gjennomføring av det internasjonale trekurset "International Course on Wood Conservation Technology ICWCT" et seks ukers kurs som gjennomføres i Norge av Riksantikvaren i mai-juni 2018. Eksamen ved NTNU gir 18 studiepoeng (etter European Commission grading system- ECTS). Oppfølging av JHEP2 med oppstart i 2016, er førende for mye av aktiviteten i JPI Kulturarv. JHEP2 er organisert i fire arbeidspakker: 1. Samhandling (aligment) mellom nasjonale programmer og med aktiviteter i JPI Kulturarv 2. Implementering av felles aktiviteter, herunder utlysninger 3. Kontroll og evaluering 4. Koordinering og ledelse De to første er spesielt sentrale for Norge: 1. Samhandling mellom nasjonale forskningsprogrammer og aktiviteter med JPI Kulturarv, inkluderer en analyse av situasjonen i partnerlandene. Norge har ansvar for denne analysen og rapport med anbefalinger. Målet med arbeidet er å identifisere beste praksis i forskning og koordinering på nasjonalt nivå, og mellom nasjonalt og internasjonalt nivå for fremtidig utvikling av kulturarvsforskningen. Videre skal det identifisere flaskehalser som hindrer samhandling og anbefalinger for konkrete tiltak. 2. Implementering av andre felles aktiviteter, herunder utlysninger. Det ble i 2016 arbeidet systematisk med utvikling av grunnlaget for fire mulige utlysninger, basert på SRA-en. Norge har spilt inn prioriteringer og forslag til vinklinger på utlysningene. I løpet av året ble tematikken for utlysningen besluttet til følgende temaområder: o Digital Heritage 4

o Changing Environments o Identity & Perception o Conservation & Protection Samordning/"alignment" Som nevnt under forrige punkt, har Norge ansvar for en oppgave som skal se på samhandling på nasjonalt nivå og med JPI Kulturarv. Resultatene og temaet "alignment" knyttet til kulturarv skal deretter presenteres og drøftes bredt på en egen konferanse i Brussel i februar 2018. Dette blir JPI Kulturarv åpningsarrangement i det europeiske kulturarvåret. Deltakelse i europeiske fellesutlysninger virker harmoniserende og stimulerende på det norske forskningssystemet og bidrar til å mobilisere nye aktørgrupper for kulturarvsforskningen. Nettverksaktivitetene bidrar dessuten til å samle og koordinere forskningsinnsatsen. Det finnes flere eksempler på at forskningsmiljøer som deltar i JPI-prosjekter i neste omgang enten fortsetter som prosjektgruppe, eller inngår i større grupper, og søker på utlysninger i Horisont 2020. I september 2016 ble det arrangert et felles informasjonsmøte i Oslo om utlysninger innenfor kulturarvfeltet, dvs. for utlysninger i Horisont 2020, planer for utlysninger i JPI Kulturarv og i MILJØFORSK. Arrangementet var fulltegnet og hadde over hundre deltakere. Nytteverdi og resultater De tre prosjektene med norske partnere i JPI Kulturarvs pilotutlysning er: Prosjektet "JPI Kulturarv Heritage Values Network" samlet 25 fagfolk fra forvaltning, brukergrupper og forskere for å diskutere: Hvordan verneverdier forstås av beslutningstakere? Hvordan verdier kan vurderes og vektlegges i prosesser, og hvordan publikum kan involveres? For resultater les mer på http://heritagevalues.net/workshops/workshop-2/ og i Forskningsrådets prosjektbank Heritage Values Network. Prosjektet har bidratt til videre internasjonalt samarbeid basert på nettverket i prosjektet. Prosjektet "Ageing Study of Treated Composite Archaeological Waterlogged Artifacts ArCo" har studert konserveringstiltak som må utføres for å stanse nedbryting og konsolidere arkeologiske gjenstandene av tre. ArCo-prosjektet har undersøkt rollen ustabile salter har for nedbrytingsprosessen, og er i Norge knyttet opp mot konservering av Osebergskipet. Les mer i Forskningsrådets prosjektbank ArCo. CheriScape er et nettverksprosjekt som har engasjert mange og ulike aktører. Prosjektet har gjennomført fem konferanser i de fem ulike deltakerlandene fra 2014 til 2016, hvor fageksperter, arealplanleggere, administrative ledere, politikere og ulike aktører har deltatt. Les mer om dette i på prosjektets hjemmeside Cheriscape eller i Forskningsrådets Prosjektbank. Nettverksarbeidet fortsetter med ulike initiativ framover. Relevante nettsider JPI Kulturarvs offisielle internasjonale nettside: www.jpi-culturalheritage.eu JPI Kulturarv, nasjonal side: www.forskningsradet.no/jpich Heritage Portal: www.heritageportal.eu/ MILJØFORSKs nettside: MILJØFORSK 5