Beregning av satser til private grunnskoler for 2010 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/kostra SSB har laget KOSTRA-tall på 3 nivåer. I forbindelse med utarbeidelse av satser til private grunnskoler har vi brukt følgende nivå: - nivå 3 som er grunnlagsdata lagt inn i en egen database som er tilgjengelig for egne sammenstillinger av tall. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes fra to tabeller: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell 06806: D1. Konsern Grunnskole nivå 3 velg statistikkvariabel, Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og Korrigerte brutt driftsutgifter til skolelokaler og skyss, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell 05065 Detaljerte regnskapstall..(konsern) velg region, kommunekonsern, funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell 04684 Grunnskoleopplæring nivå 3 velg statistikkvariable, region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i Norge For grunnskolene blir satsene beregnet i en trappetrinns-modell. Dette blir gjort for å ta hensyn til at kostnadene med å drive skoler avhenger av skolenes størrelse. For å ivareta dette fastsettes det 3 tilskuddsatser. En sats for små skoler med inntil 40, denne satsen blir beregnet ut i fra kostnadene til de 20 kommunene med minst gjennomsnittlig skolestørrelse. En sats for mellomstore skoler med 41 200, denne blir beregnet ved at det plukkes 10 kommuner fra hver side av den kommunen som i gjennomsnitt har 200 per skole. 1
En sats for store skoler med mer enn 200, denne satsen blir beregnet med utgangspunkt i kostnadene til de 20 kommunene med størst gjennomsnittlige skoler. En skole med 50 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de siste 10 elevplassene får de tilskudd etter sats for mellomstore skoler. En skole med 250 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de neste 160 elevplassene etter sats for mellomstore skoler, og for de siste 50 elevene få tilskudd etter sats for store skoler. Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende tilskudd til de private skolene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2010 bygger på regnskapstall fra kommunene i 2008. Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2008 til 2009 og fra 2009 til 2010. Kostnadsgrunnlag Følgende kostnader blir hentet for alle kommunene, og danner grunnlaget for beregning av satser: Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i 2008. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern - funksjon 202 1 nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 229 442 minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 pluss Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, konsern funksjon 222 og 223 nivå 3 - tabell 05065 Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (Kommunekonsern) nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 472 41 505 1 Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra 100 899. I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til 290 + 429 (mva som gir rett til mva kompensasjon) + 590 (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 2
minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 og 223 nivå 3 - tabell 05065 Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (Kommunekonsern) minus Driftsutgifter skoleskyss nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 25 7 712 minus Avskrivinger skolelokaler og skyss Sum kostnader Halden kommune nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 8 896 253 842 Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i private skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut fra tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket finnes ved å beregne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. Deretter beregnes kostnaden ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA/ GSI Antall timer Årstimer spesial undervisning nivå 3 - tabell 04684 pluss Årstimer særskilt norskopplæring nivå 3 - tabell 04684 pluss Årstimer morsmålopplæring nivå 3 - tabell 04684 pluss Årstimer tospråklig fagopplæring nivå 3 - tabell 04684 32 839 8 474 704 5 470 Sum Halden 47 487 Årstimer til undervisning. Dette tallet hentes fra GSI, rapporter, B1 årstimer til undervisning velg kommuner, skoleår og kommunale og interkommunale grunnskoler 189 893 3
For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: Andelen av disse kostnadene beregnes slik: 47 487 * 100 / 189 893 = 25,0072409% Kostnadene utgjør: 229 442 kr * 25,0072409 % = 57 377,11 kr (tall i tusen) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: ((229 442 + 41 505 472 25 7 712 8 896) 57 377,11) kr = 196 464,89 kr (tall i tusen) Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Utgiftsforskjellen beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Elevtall barnetrinnet Elevtall ungdomstrinnet Lærertimer barnetrinnet Lærertimer ungdomstrinnet Antall kommunale grunnskoler Antall i barne- og ungdomstrinnet i 2008 hentes fra nivå 3 i KOSTRA. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall Antall 1. 7. årstrinn nivå 3 - tabell 04684 415 979 Antall 8. 10. årstrinn nivå 3 - tabell 04684 182 400 Antall i kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell 04684 598 379 Lærertimer barnetrinn nivå 3 - tabell 04684 Lærertimer ungdomstrinn nivå 3 - tabell 04684 23 121 292 10 597 970 Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet 23 121 292) / ( barnetrinnet 415 979) = 55,5828 4
(Lærertimer ungdomstrinnet 10 597 970) / ( ungdomstrinnet 182 400) = 58,1029 Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 55,5828/58,1029 =0,9566 DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 5 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall i barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet 598 379/(415 979+ (182 400/0,9566)) = 0,9864 Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall i ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn 598 379/(182 400 + (415 979 * 0,9566)) = 1,0311 Kontroll av beregningen: [(415 979 * 0,9864 )+ (182 400 * 1,0311)]/ 598 379= 1,0 Beregning av kommuner som inngår i grunnlaget for satsene til små, mellomstore og store skoler For å ta hensyn til at kostnadene med å drive skolene varierer med skolestørrelsen, er det beregnet 3 tilskuddsatser for barnetrinn og 3 tilskuddsatser for ungdomstrinn. Sats for små skoler med inntil 40 Sats for mellomstore skoler med 41 200 Sats for store skoler med mer enn 200 En skole med 50 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de siste 10 elevplassene får tilskudd etter sats for mellomstore skoler. Data for utplukking av kommuner Kommunene som skal inngå i materialet som benyttes til kostnadsberegningen plukkes ut fra følgende KOSTRA tall. Eksempel fra Halden kommune. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall Antall kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell 04684 Antall i kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell 04684 13 3 544 Beregning av ukorrigert sats for små skoler med inntil 40 : 5
Sum kostnader til drift av grunnskole for de 20 kommunene som har minst gjennomsnittsskole / antall skoler i disse kommunene = kostnader per skole Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for små skoler dividert på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen. For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden per elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet 0,9864 og ungdomstrinnet 1,0311. I følge Privatskolelova, 6-1 skal private grunnskoler få innarbeid 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekket fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Beregning av ukorrigert sats for mellomstore skoler med 41 200 I utvalget av kommuner med skoler i gruppen 41 til 200 tas det utgangspunkt i gjennomsnittlig skolestørrelse på 200. De 10 nærmeste kommunene på hver side av den kommunen som har (eller ligger nærmest) gjennomsnittlig skolestørrelse på 200, danner grunnlaget for satsen for mellomstore skoler. Ved endelig fastsettelse av satsen, tas det hensyn til at skoler med 41 og flere får tilskudd for de første 40 elevene etter en høyere sats. Dette innarbeides beregningsteknisk på følgende måte: Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for mellomstore skoler, fratrukket tilsvarende kostnadstall for kommunene i utvalget for små skoler divideres på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen, fratrukket gjennomsnittlig elevtall for kommunene i gruppen for små skoler. Beregningen blir ellers som for små skoler. Beregning av ukorrigert sats for store skoler med over 200 Grunnlagsmaterialet er de 20 kommunene med størst gjennomsnittlig skoler. Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for store skoler, fratrukket tilsvarende kostnadstall for kommunene i utvalget for mellomstore skoler divideres på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen fratrukket gjennomsnittlig elevtall i kommune for mellomstore skoler. Beregningen blir ellers som for små skoler. Kommuner som inngår i satsene for 2010 Beregningene som er beskrevet ovenfor gjøres for alle kommunene. Følgende kommuner danner grunnlaget for satsene i 2010: 6
Små skoler med inntil 40 2008 Mellomstore skoler med 41 200 2008 Store skoler med mer enn 200 2008 0545 Vang 0118 Aremark 0119 Marker 0830 Nissedal 0137 Våler (Østf.) 0136 Rygge 1151 Utsira 0418 Nord-Odal 0213 Ski 1613 Snillfjord 0528 Østre Toten 0217 Oppegård 1632 Roan 0529 Vestre Toten 0219 Bærum 1739 Røyrvik 0616 Nes (Busk.) 0220 Asker 1748 Fosnes 0623 Modum 0230 Lørenskog 1816 Vevelstad 0628 Hurum 0231 Skedsmo 1834 Lurøy 0723 Tjøme 0301 Oslo kommune 1835 Træna 1004 Flekkefjord 0602 Drammen 1836 Rødøy 1017 Songdalen 0714 Hof 1838 Gildeskål 1146 Tysvær 0904 Grimstad 1917 Ibestad 1149 Karmøy 1103 Stavanger 1943 Kvænangen 1246 Fjell 1127 Randaberg 2014 Loppa 1413 Hyllestad 1201 Bergen 2015 Hasvik 1444 Hornindal 1424 Årdal 2017 Kvalsund 1612 Hemne 1601 Trondheim 2018 Måsøy 1653 Melhus 1711 Meråker 2023 Gamvik 1721 Verdal 1717 Frosta 2027 Unjarga Nesseby 1902 Tromsø 2021 Kárásjohka Karasjok Alle kommuner i utvalget 20 minste kommunene : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. Kostnadsgrunnlag for alle kr 334 350 kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr 50 985,8462 alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 minste skolene: kr 334 350 50 986,8462 = 283 364,1538 Antall i disse kommunene 2 652 Antall skoler i disse kommunene 68 Gjennomsnittlig skolestørrelse 2 652 / 68 skoler = 39 pr skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr 283 364,1538 / 68 = kr 4 167,1199 Ukorrigert sats pr elev for de 40 første elevene: Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse: kr 4 167,1199 / 39 = 106,849 (tusen kroner) Alle kommuner i utvalget 20 kommuner rundt 200 : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. 7
Kostnadsgrunnlag for alle kr 2 644 944 kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr 526 452,1472 alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 skolene kr 2 644 944 526 452,1472 = kr 2 118 491,8528 rundt 200: Antall i disse kommunene 34 642 Antall skoler i disse kommunene 173 Gjennomsnittlig skolestørrelse 34 642 / 173 skoler = 200,2428 pr skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr 2 118 491,8528 /173 = kr 12 245,6176 Ukorrigert sats pr elev 41-200 : Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for 20 kommuner rundt 200, korrigert for korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for de 20 minste skolene: (kr 12 245,6176 kr 4 167,1199) / (200,2428 39,00) = 50,101 (tusen kroner) Alle kommuner i utvalget 20 største kommunene : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. Kostnadsgrunnlag for alle kr 11 883 819 kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr 2 430 425,7912 alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 største kr 11 883 819 2 430 425,7912 = kr 9 403 393,2088 skolene: Antall i disse kommunene 170 332 Antall skoler i disse kommunene 459 Gjennomsnittlig skolestørrelse 170 332 delt på 459 skoler = 371,0937 Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr 9 403 393,2088 /459 = kr 20 486,6954 Ukorrigert sats pr elev over 200 : Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for de 20 største kommunene korrigert for korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for 20 kommuner rundt 200 : (kr 20 486,6954 12 245,6176)/(371,0937-200,2428) = 48,235 (tusen kroner) Beregning av egne satser for barnetrinn og ungdomstrinn På grunn av flere lærertimer i ungdomsskolen fordeles de ukorrigerte satsene mellom barneog ungdomstinn slik: 8
Eksempel for de 40 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT) blir: kr 106,849 * 0,9864 = kr 105,393 Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT) blir: kr 106,849 * 1,0311 = kr 110,171 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike trappetrinnene blir slik: Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT 08 Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT 08 106,849 105,393 110,171 50,101 49,418 51,659 48,235 47,578 49,735 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) Private grunnskoler fra 1.-10. trinn skal ha kompensert for 100 % av SPK-avgiften, jf. 6-1 i Privatskolelova. Derfor må vi øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - Lønnsutgifter til grunnskole. Lønnsutgifter til grunnskole er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskole eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning. 29 541 079,09 / 37 043 302,00 = 76,5004 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X= 117,65 9
Økning i satsen for de 40 første elevene pga 100 % SPK beregnes slik: lønnsandel av sats 106,849 * 76,5004 = 80,626 84,281 andel SPK 80,626 * 9,9 % = 7,982 8,344 omregna tillegg for 100 % SPK 7,982 * 1,1765 = 9,391 9,817 Økning i sats pga 100 % SPK 1,409 1,473 Ny ukorrigert sats for de 40 første elevene blir da slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT 08 40 106,849 105,393 Økt SPK 1,409 106,801 Endringen i ukorrigerte satser for de to andre intervallene beregnes på samme måte. Korrigering for frukt og grønt, kompetansemidler, lønns- og prisvekst, endringer i SPK-avgift, timetallsutvidelse på 1. 4. trinn og 2 timer fysisk aktivitet Satsene for 2010 bygger på regnskapstall for 2008 fra kommunene. Dette gjør at grunnlaget inneholder kostnader til frukt og grønt og kompetansemidler. Da de private skolene får øremerket tilskudd til dette, trekkes det ut av grunnlaget. Tilskuddet til frukt og grønt er gitt til skoler med ungdomstrinn og skoler med 1.- 10. trinn. På grunn av at vi ikke skiller mellom skoler med rene barneskoler og skoler med 1. 10. trinn på satsene, så er trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskuddet til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager i skoleåret 4,01*190 = kr 761,90 pr elev Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til kompetansemidler er beregnet slik: tilskudd til kompetansemidler som ble gitt til private grunnskoler i 2008 / antall på utbetalingstidspunktet 6 419 000 / 14 771 = kr 434,57 pr elev Videre korrigeres satsene med forventet lønns- og prisvekst fra 2008 til 2009 og fra 2009 til 2010, og endring i SPK-avgiften fra 2008 til 2009. 10
Eksempel på korrigering av satsen til de 40 første elevene på ungdomstrinn: Sats for 40 første elevene ungdomstrinn justert for 100% kr 111 664 SPK: Minus Tilskudd til frukt og grønt pr elev: kr 761,90 Minus Tilskudd til kompetansemidler kr 434,57 = Korrigert sats kr 110 447 Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2008 2009 (4,4%) Kr 4 860 = Korrigert sats 2009 nivå Kr 115 307 Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2009 2010 (3,2%) kr 3 960 = Korrigert sats 2010 nivå Kr 118 997 Pluss Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2008 til 2009 kr 1 174 = Korrigert sats 2010 nivå justert for endring SPK-avgift Kr 120 171 Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser før korrigering for timetallsøkning på 1. 4. tinn: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil 40 41-200 Over 200 Barnetrinn 115 731 54 015 51 986 Ungdomstrinn 120 171 55 657 53 535 Kostnader til økt timetall på 1. 4. trinn fra høsten 2008, ligger ikke i grunnlaget for våren, det må derfor korrigeres for dette. Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 1,967 %: Beløp Beregnet utbetalt tilskudd for 2008 - barnetrinn 570 637 208 Beregnet tilskudd høsten 2008 ( 6/12-deler) 285 318 604 Økt timetall høsten 2008 (5 timer per uke) 5 612 000 290 930 604 Prosentvis økning i satsen fra 1.7.2008 1,967 % Eks: kr 115 731 + 1,967 % = kr 118 008 Det korrigeres videre for 2 timer fysisk aktivitet på 1.-7. trinn som ble innført fra høsten 2009. Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,307 %: 11
Beløp Total bevilgning 2009 972 403 000 Andel barnetrinn 69,7 % Beregnet utbetalt tilskudd for 2009 - barnetrinn 678 014 552 Beregnet tilskudd høsten 2009 ( 6/12-deler) 339 007 276 2 timer per uke fysisk aktivitet 1 042 000 340 049 276 Prosentvis økning i satsen fra 1.7.2009 0,307 % Satsene for 2010 avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Satser 2010 - avrundet Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil 40 41-200 Over 200 Barnetrinn 118 400 55 200 53 200 Ungdomstrinn 120 200 55 700 53 500 Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskorreksjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern- funksjon 202. 2 nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern -Grunnskole - nivå 3 38 615 577 MVA-refusjon drift, grunnskole nivå 3 - tabell 04684 1 086 763 Korreksjonsfaktoren beregnes slik: MVA-refusjon drift, grunnskole dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern 1 086 763/ 38 615 577 = 2,81 % 2 Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra 100 899. I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til 290 + 429 (mva som gir rett til mva kompensasjon) + 590 (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 12
Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 2,81 % og vi får følgende satser til private skoler i utlandet for 2010: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil 40 41-200 Over 200 Barnetrinn 121 702 56 802 54 668 Ungdomstrinn 123 553 57 223 55 042 Satser til private grunnskoler i utlandet 2010, avrundet: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil 40 41-200 Over 200 Barnetrinn 121 700 56 800 54 700 Ungdomstrinn 123 600 57 200 55 000 Nye satser pr 01.07.10 som følge av timetallsutvidelse 1. 4. trinn høsten 2010 Private grunnskoler i Norge Det justeres for kostnader til økt timetall på barnetrinnet som følge av timetallsutvidelse på 1. 4. trinn fra høsten 2010. Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,359 %: Økt timetall 1. - 4. høsten 2010 Beløp Beregnet utbetalt tilskudd for 2010 - barnetrinn 645 759 000 Beregnet tilskudd høsten 2010 ( 6/12-deler) 322 879 500 Økt timetall høsten 2010 (1 timer per uke 1-4) 1 160 000 324 039 500 Prosentvis økning i satsen fra 1.7.2010 0,359 % Eks: kr 118 371 + 0,356 % = kr 118 796 Satsene pr 01.07.2010 avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Satser 01.07.2010 - avrundet Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil 40 41-200 Over 200 Barnetrinn 118 800 55 400 53 400 Ungdomstrinn 120 200 55 700 53 500 Private grunnskoler i utlandet Satser til private grunnskoler i Norge (før avrunding) korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 2,91 % og blir slik: 13
Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil 40 41-200 Over 200 Barnetrinn 122 139 57 006 54 864 Ungdomstrinn 123 553 57 223 55 042 Satser for private skoler i utlandet pr 01.07.2010, avrundet: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil 40 41-200 Over 200 Barnetrinn 122 100 57 000 54 900 Ungdomstrinn 123 600 57 200 55 000 Sist oppdatert 13. oktober 2009 14