Å lære et andrespråk og å lære fag på andrespråket Om å se språklige og faglige utfordringer i sammenheng Innlegg på oppstartskonferanse i regi av Kompetanse Norge 1.6.2017 06.06.2017
Struktur på innlegget Trekk ved andrespråkslæring og flerspråklighet Utfordringer for andrespråksinnlæreren: Ordkunnskap Tekstkunnskap Kulturkunnskap Språklige utfordringer i fagtekster Alle faglæreres medansvar for språklig tilrettelegging Didaktiske implikasjoner
Noen forskningsfakta om andrespråkslæring Det tar tid å lære et andrespråk så godt at det kan brukes som redskap for læring (4-6 år) Læringsprosessen påvirkes av egenskaper ved innlæreren - nivå på førstespråket, kognitiv kapasitet, individuelle særtrekk etc. interne faktorer Og av egenskaper ved miljøet andrespråket læres i - kvalitet på undervisning, tilgang på kontakt med personer som har språket som morsmål, grad av opplevd inkludering etc. eksterne faktorer
Noen markerte trekk ved norsk språk Mange vokallyder mange konsonantkombinasjoner, tonemforskjeller Tre grammatiske kjønn, ubestemt og bestemt form av substantiv (og adjektiv) Verbalet på fast andreplass i helsetninger (utsagnssetninger) Utstrakt bruk av sammensatte ord
Språk og kultur som personer med norsk som førstespråk sosialiseres inn i Ord og uttrykk man lærer gjennom språklig sosialisering på sitt morsmål Kulturelle praksiser som regnes som mer eller mindre felles norske (utelek, friluftsliv, vintersport, hytteliv, barnetog, bursdagsfeiring etc.) språk og kultur som det for ofte tas for gitt at alle kan
Hva innebærer det å være flerspråklig? Bruk av flere språk Tospråklighet Språklig kompetanse Identifikasjon med flere språk 6
Flerspråklighet som verdi og ressurs i skolen NOU 2010:7, Mangfold og mestring (Østbergutvalget): Verdien av flerspråklighet i norsk skole underkommuniseres. De peker på at det fins et handlingsrom for i større grad å se flerspråklighet som verdi for den enkelte og for landet innenfor eksisterende lovverk Sentralt å anerkjenne elevens kompetanse på førstespråket. Skifte fokus fra bare å være opptatt av det eleven ikke kan (norsk) til å vise interesse for at eleven har en muntlig, kanskje også skriftlig kompetanse i et annet språk Elever som blir sett og får anerkjennelse for sine kompetanser øker sin skolemotivasjon (for eksempel Skaalvik og Skaalvik 2005) 8
Kjennetegn ved andrespråksinnlæreren For eksempel arabisk Førstespråk Mellomspråk Begrepet interlanguage lansert av Selinker (1972) Norsk Målspråk 9
Kjennetegn ved mellomspråk Dynamisk utvikler seg i takt med innlærerens forståelse Viser innflytelse fra førstespråket (morsmålet) Forenklinger av former Utelatelser av ord/former Tendens til generalisering av innlærte regler på målspråket Viser formvariasjon samme ord/bøyningsform kan skrives på ulike måter i samme tekst NB! Læring pågår! 10
Å lese på andrespråket Lesing som grunnleggende ferdighet sentralt for tilegnelse av fagstoff i alle fag Lesing som meningsskapende aktivitet der tre instanser er involvert: Leseren Teksten Konteksten (Austad 1997) Egenskaper ved disse instansene og samspillet mellom dem står sentralt i leseprosessen
Egenskaper ved leseren For å forstå en tekst må leseren ha tilgang til den bredden og dybden i ordforrådet som teksten forutsetter For å forstå en tekst må leseren ha en erfaringsbakgrunn som passer med tekstens innhold kognitiv forskning skjemateori Vi knytter ny kunnskap til kjent kunnskap Mangler leseren det aktuelle skjemaet, vil forståelsen av teksten bli vanskelig
Egenskaper ved teksten Teksten kan inneholde lavfrekvente ord som er såkalte dagligord og derfor forutsettes kjent Teksten kan inneholde flerordsuttrykk som er vanskelig å forstå Teksten kan ha mange metaforiske uttrykk Teksten kan være bygd opp med klar sammenheng mellom sentrale referenter enkel å forstå Teksten kan være bygd opp med mange implisitte tekstbånd vanskeligere å forstå Teksten kan ha et komplisert tematisk mønster
Andrespråksleserens doble oppgave Tilegne seg språk parallelt med tilegnelsen av fagstoff Medfører mer tid og bevisst tilrettelegging Faglærer må bidra aktivt inn i språklæringsarbeidet
Hva vil det si å kunne et ord? Golden (2014) Formell kunnskap: Uttale, staving, bøying (gutt+en+s), avledning (bo bebo, flaks uflaks) Syntaktisk kunnskap: Plassere ordet riktig i setninger Semantisk kunnskap: Kjenne til ulike betydninger (bjørnen sover, en sovende paragraf) Pragmatisk kunnskap: Hvilke sosiale, formelle og stilistiske sammenhenger brukes ordet i? Er det et fagord eller et hverdagsord? Hva assosieres det med? 15
Sentralt å skille ord og begrep «Ord tilhører språket, begreper tilhører tanken» Ord er kun tilfeldige og språkspesifikke merkelapper på fenomener og forhold Er begrepet lært, kan en lett tilegne seg den nye merkelappen altså det nye ordet for dette begrepet 16
Homografi og feillesninger på norsk Homografi ord som skrives likt, men som har ulike betydninger og som kan uttales ulikt «Den visste ikke at det vakre og fine også er skjørt og lett å ødelegge» «at den fløy lukt inn i gapet på hvalen» Setninger fra Nasjonale prøver i lesing for 5.trinn 2016 Hva må vi vite om disse ordene for å kunne lese dem på riktig måte? Hvilke feillesninger kan vi se for oss i disse eksemplene?
Tematisk mønster Et begrep som beskriver relasjonen mellom ord og uttrykk som hører sammen i en tekst, men som ikke nødvendigvis har en eksplisitt uttrykt sammenheng Begrepet er formulert av Lemke (1990) Laursen (2006) anvendte begrepet i et forskningsprosjekt som undersøkte elevers forståelse/mangel på forståelse av innholdet i fagtekster i naturfag på 7. trinn og i videregående opplæring Krevende for elever å måtte fylle inn tomme plasser i det tematiske mønsteret
Når leseren må fylle tekstens tomme plasser «Fjellreven regnes som Norges mest truede pattedyr. Et avlsprosjekt ble derfor startet i 2005 i et forsøk på å styrke den ville norske fjellrevbestanden. Året etter ble det født seks valper.» Utdrag fra naturfagverket Yggdrasil 7. trinn, Aschehoug 2008. Hvilke ord er helt sentrale å forstå for å skape mening i dette utdraget? Hvilke relasjoner mellom ord er det nødvendig at leseren selv finner fram til og forstår? Hvem er det i naturfagklasserommet som bistår andrespråkseleven i dette meningsskapende arbeidet?
Hva vet vi om læringsformer som gir god uttelling for andrespråksinnlæreren? Siden 1990-tallet har internasjonal andrespråksforskning vist oss at språklig samhandling er spesielt gunstig for andrespråksinnlæreren Å bruke språket aktivt øker forståelsen for ord og uttrykk og det påvirker også språkets formside Å inngå i aktiv dialog med brukere av målspråket utvikler innlærerens språkferdigheter
Utforskende samtaler i klasserommet Elev-elev samtaler Lærerstyrte plenumssamtaler Begge disse samtaleformene kan utføres på en dialogisk og utforskende måte Elevene må få mulighet til selv å komme med innspill og å prøve ut disse innspillene sammen med andre
Den lærerstyrte klassesamtalen kan fungere læringsfremmende når læreren tenker gjennom hvilke ord i fagets tekster som potensielt kan være utfordrende for en andrespråkselev inkludert de ordene som han/hun tar for gitt at alle forstår læreren stille åpne spørsmål som bidrar til utforsking og refleksjon og utfordrer elevene til å resonnere læreren gir rom for elevinnspill og følger opp disse Læreren legger opp til høy deltakelse fra enkeltelevene for eksempel ved å stille færre spørsmål og å gi tid til forberedelse gjennom parsamtale
Elev-elev-samtalen Viktig at elevene får modell for pararbeid/gruppearbeid at de sosialiseres inn i en måte å kommunisere på Viktig at oppgavene som gis er tydelige og samtidig så åpne at de utfordrer elevene til å bruke egne ord og tenke høyt sammen Vanligvis har eleven et stykke vei å gå, og på denne veien fra gryende forståelse til kompetent bruker kan elevenes jevnaldrende være en faglig-sosial ressurs (Michelet, 2011, s. 50).
Lærersamarbeid Norsklærer har et hovedansvar for arbeid med språkutvikling alle faglærere har medansvar forutsetter struktur for samarbeid mellom norsklærer/lærer i særskilt norsk, faglærer og eventuelt tospråklig lærer/morsmålslærer Samarbeid om hva som skal gjennomgås og hvordan Tema i faget Vanskelige ord i faget, utvalg av ord som er sentrale for et gitt tema Målet er å skape sammenheng, gjenkjennelse og mening i språk- og faglæring for andrespråkseleven (se for eksempel Egeberg og Fulland, Statped 2017)