Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016
Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser
Hvorfor klassisk nordisk rettsosiologi? Betydningen av fagets opphav Forståelsen av rammene for faget Retninger hvordan forholder de ulike deler av faget seg til hverandre? Kritikk av faget
Hva er nordisk rettssosiologi? Parallelle trekk Teori, kvinnerett, pluralisme Spesielle trekk Nordisk samfunnsstruktur Rettssamfunn rettsrealisme Rettssosiologisk forskningstradisjoner Kritisk tradisjon
Den nordiske kontekst Sterke demokratiske samfunn, preget av likhet Utvikling og etablering av velferdsstat Utvikling av blandingsøkonomi Utvikling av lovgivningen
Rettssosiologiske retninger Rettslig pluralisme Autopoiesis Rettens rasjonalitet og retten som system Retten som kommunikasjon Norm-vitenskap normer i samfunnet Empiriske studier av retten «nedenfra» Kritikk av rettens makt
Aubert Norsk jurist Professor i rettssosiologi fra 1963 Professor i sosiologi fra 1971 Opptatt av konfliktløsning, lovers virkning, likhet for loven og den juridiske profesjon
Aubert og likhet for loven Studier av dommeropptreden for domstolene Behandles alle likt? Kan klasse og status påvirke domstolene? Hvilke utslag får formell likebehandling?
Aubert om lovers virkning: Hushjelplovundersøkelsen Hushjelploven av 1948 Representativ intervjuundersøkelse Aubert, Eckhoff, Sveri 1952 Funn Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den
Hushjelplovundersøkelsen (forts.) Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen
Stjernquist Svensk rettssosiolog (1912-2005) Jurist, professor i sivilrett Grunnlegger av faget rettsosiologi i Sverige Opptatt av statsvitenskap, og rettslig og politisk styring. Bygger på «levende rett»-perspektiver
Stjernquist: Hvordan påvirker lover sosial adferd? Undersøkelser av svensk skogvernslovgivning fra 1950-tallet Hvilke faktorer påvirker menneskelig adferd?
Stjernquist: modell over påvirkning Normkilde: Regjerende grp Referansegrp. Ekstern grp Endringer i omgivelser: Norm: Rett Sosiale Tekniske Norm -operasjoner Myndighetsaktivitet Gruppeaktivitet økonomiske Psykologiske Prosesser Aksept av legitimitet Motivdannelse Adferd Adferdsendring
Stjernquist: Metoder for påvirkning Aktualisere latente mål Realisering av samlet mål Belønning av ny adferd Ulemper til den gamle adferd
Stjernquist: Skogvernslovgivning Loven hadde liten virkning Myndigheters påvirkning var stor Loven virket indirekte: legitimerende Ikke aksept av loven, men av myndighetens virksomhet Dog: hetrogene normer i gruppen
Theodor Geiger Tysk jurist Flyktet til Danmark Sosiologisk rettsrealist Studier i grenselandet mellom rettsteori og rettssosiologi
Theodor Geiger: forskning Hvordan er et samfunn mulig? Rettsorden, en særlig form for sosial orden. Sentrale maktapparater staten har oppgaven med å identifisere normer og normovertredelser, og å straffe normbrudd
Theodor Geiger: rettsorden Differensiert og strukturert signifikant sosial enhet, selvstendig Administrert av en sentralmakt Monopol på reaktive forholdsregler Disse gjennomføres ved en rettslig instans Reaktiv aktivitet er organisert gjennom prosedyrer Reaksjonen er normert i forhold til overtredelsen
Agnete Weis Bentzon Danmarks første kvinnelige professor i juss Opptatt av rettspluralisme, rettsantropologi, og «levende rett»
Bentzon: Grønlandske rettsforhold JUREX: en ekspedisjon for å kartlegge grønlandske rettstradisjoner, og skape grunnlag for implementering av ny lovgivning Grønlandsk rett: kollektivistisk, fremtidsrettet, fredsorientert, sosial Sosiale forhold: små samfunn, alle kjenner hverandre, alle er avhengig av hverandre
Bentzon: Ny grønlandsk straffelovgivning Fokus på rehabilitering, utdanning og terapi snarere enn straff Individualistisk tilnærming til forbryteren Stor skjønnsmessig myndighet til domstolen
Bentzon: alment Lover virker i samspill med sosiale faktorer Lover må gi rom for sosiale normer i samfunnet, ellers virker de kontraproduktivt og normoppløsende
Tove Stang Dahl: utvikling av kvinnerett Beskriver utviklingen av kvinnerett som fag Kvinneperspektiv på juridiske problemstillinger Utvikling av nye rettslige begreper
Rettshjelpsundersøkelser Undersøkelser av «udekket rettshjelpsbehov» Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning Oslo Eskeland/Finne Rettshjelp 1971 Troms Johnsen Retten til juridisk bistand 1987 Oslo Rettshjelp 1991 Oslo Rettshjelp 2001
Rettshjelpsundersøkelser (forts.) Funn Stort, udekket rettshjelpsbehov Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper Latent behov Begrenset effekt av juridisk bistand kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer
Oppsummering Emprisk og teoretisk tradisjon Kritisk Knyttet til rett som styringsverktøy