Unios krav hovedtariffoppgjøret 2008 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav hovedtariffoppgjøret 2008 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 1 10. april kl. 09.00

2 I INNLEDNING Hovedprioriteringer Unio går inn i hovedtariffoppgjøret i Oslo kommune med disse hovedkravene: Høgskolegruppene og skoleverket må prioriteres i dette oppgjøret. Oppgjøret må ha en økonomisk ramme som sikrer disse gruppene en god lønnsutvikling og kompenserer for mindrelønnsutviklingen i forhold til privat sektor. Oppgjøret må ha en tydelig likelønnsprofil. Likelønnsproblemet er særlig stort for utdanningsgruppene i offentlig sektor. Tariffert inngangslønn for utdanningsgruppene (de laveste lønnsrammealternativene) må komme på nivå med omliggende kommuner og fylkeskommuner AFP videreføres som en minst like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjonsordninger sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordninger for både uføre- og alderspensjonister. Og i tillegg vil Unio kreve: god lønnsutvikling for lederne større likeverd mellom partene i lokale forhandlinger bedre kompensasjon for ubekvem arbeidstid og nattarbeid redusert bruk av deltid og styrket rett til heltid Ramme Oppgjøret må ha en økonomisk ramme som sikrer høgskolegruppene og skoleverket en god lønnsutvikling. Den økonomiske rammen ved årets oppgjør må baseres på den forventede lønnsutvikling for industriarbeidere/industrifunksjonærene i NHO-området. I tillegg kreves det kompensasjon for mindrelønnsutvikling. Lønnsutvikling og lønnsnivå Lønnsveksten i privat sektor har i flere år vært betydelig høyere enn i kommunal sektor. Også statsansatte har hatt bedre lønnsvekst enn kommuneansatte. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett er beregnet til 5,4 % fra 2006-2007. For industri i alt (arbeidere og funksjonærer) er den beregnet til 5,3 % og for statsansatte 5,1 %. For kommuneansatte i alt er årslønnsveksten i samme periode beregnet til 4,8 %.

3 Mindrelønnsutviklingen, spesielt innen skoleverket, er en særlig utfordring ved dette oppgjøret. F.eks var gjennomsnittlig årslønnsvekst for skoleverket etter overføringen til kommunene/fylkeskommunene på bare 13,0 prosent, jf. tabell under. Over flere år har kommunal sektor hatt en lavere lønnsvekst enn både privat sektor og andre i offentlig sektor. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig årslønnsvekst for noen tariffområder for periodene 2003 2007, 2005 2006 og 2006 2007: Årslønnsvekst for noen forhandlingsområder Gjennomsnittlig årslønnsvekst 03-07 05-06 06-07 Industri i alt (NHO-bedrifter) 18,6 4,3 5,3 - industriarbeidere 17,1 3,6 5,5 - industrifunksjonærer 19,7 4,6 5,7 Varehandel (HSH-bedrifter) 17,7 4,2 5,0 Finanstjenester 24,4 5,6 5,2 Statsansatte 17,8 4,5 5,1 Undervisningspersonell* 13,0 2,6 3,6 Kommuneansatte** 16,9 3,9 4,8 Helseforetak (Spekter).. 3,7 4,9 Øvrige Spekter-bedrifter 18,2 4,8 5,3 Kilde: Beregnet etter TBU 4.4. 2008, tabell 1.1 * Inklusive Oslo kommune fra 2006 ** Inklusive skoleverket fra 2004 og Oslo kommune fra 2005 I tillegg til mindrelønnsutviklingen er det et problem for kommunesektoren at lønnsnivået er altfor lavt, ikke minst for utdanningsgruppene. Tabellen nedenfor viser forskjellen i lønnsnivå i 2006 for arbeidstakere som har til og med 4 års utdanning og arbeidstakere med mer enn 4 års utdanning: Antall år med høyere utdanning T.o.m. 4 år Lengre enn 4 år Finans 566 000 685 400 Industri 470 600 597 800 Stat 370 200 439 000 Kommune 357 000 425 000 Skoleverket 380 900 424 100 Kilde: TBU 22.6.2007, tabell 1.18 Tabellen viser at arbeidstakere i offentlig sektor har langt dårligere uttelling for utdanning enn ansatte i andre sektorer med like lang utdanning.

4 Diagrammet nedenfor viser hvor mye lavere eller høyere lønnsnivået er i forhold til heltidsansatte i industri i alt med samme utdanningslengde per 1.12.2006. 100 000 95 400 87 600 50 000 0 Finans Stat Kommune Skoleverket -50 000-100 000-150 000-200 000-100 400-158 800 Høyere utd. t.o.m. 4 år -89 700-113 600-172 800-173 700 Høyere utd. lengre enn 4 år Kilde: TBU tabell 1.18 (juni 2007) I Oslo kommune er det også et særlig problem at tariffert inngangslønn (de laveste lønnsrammealternativene) for viktige utdanningsgrupper er lavere enn for omliggende kommuner og fylkeskommuner; for lærere, sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter og førskolelærere. For erfarne lærere, adjunkter og lektorer (med 16 år eller mer tjenesteansiennitet) er tariffert inngangslønn mellom 15 og 20 tusen kroner lavere. For nyutdannede er den fra 8 tusen kroner lavere. Mellom disse ansiennitetstrinnene varierer den. Dette betyr at lærere fra nabokommuner eller nabofylker blir garantert en langt lavere lønn ved tilsetting i Oslo enn i KS-området. KS Oslo Forskjell Erfarne:(16 års ansiennitet) Lærer/morsmålslærer 364 300 343 200 21 100 Adjunkt 381 300 366 000 15 300 Adjunk m opprykk 395 300 378 800 16 500 Lektor 422 300 406 800 15 500 Lektor m opprykk 441 300 421 800 19 500 Nybegynner (0 års ansiennitet) Lærer/morsmålslærer 292300 283700 8 600 Adjunkt 309300 300600 8 700

5 Adjunk m opprykk 318300 309700 8 600 Lektor 328300 319000 9 300 Lektor m opprykk 339300 328000 11 300 (Tallene i Oslo er oppjustert med 2 % og avrundet til nærmeste 100 kr for å kunne sammenlikne nettolønnen i Oslo med bruttolønnen i KS) Likelønn Tariffoppgjøret må ha en klar likelønnsprofil. Det må være lik lønn for arbeid av lik verdi. Utdanning må lønne seg også for kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor. Til tross for samfunnets uttalte holdninger og mål, og til tross for at likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling av kvinner og menn, er likelønnsproblemet fortsatt uløst. For utdanningsgruppene har situasjonen blitt verre de siste ti åra. Diagrammet viser kvinners lønn som andel av menns lønn i perioden 1997-2006, fordelt på utdanningslengde (hhv. høyere utdanning t.o.m. 4 år og høyere utdanning lengre enn 4 år): Kilde: TBU 22.6.2007, tabell 1.16 Likelønnsproblemet i kommunesektoren vokser i stedet for å minke. Den siste TBSK-rapporten viser at det pr. 1.12.2007 hadde vært en endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk på 4,5 % for kvinner og 4,7 % for menn. Analyser som Likelønnskommisjonen har gjort, viser at lønnsforskjellene mellom kjønnene i stor grad skyldes at kvinner og menn arbeider i hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. «Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større grad innenfor privat sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er større i privat sektor enn i offentlig sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for utdanningsgrupper, er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. De mange kvinnene med høy utdanning i staten, helseforetakene, skoleverket og kommunene, har derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat sektor (Likelønnskommisjonen s. 26).»

6 Yrkesgrupper med høy kvinneandel verdsettes systematisk lavere enn yrkesgrupper der andelen menn dominerer. Dette skillet sammenfaller i stor grad med skillet mellom privat og offentlig sektor. Diagrammet under, hentet fra Likelønnskommisjonens innstilling, viser kvinners lønn som andel av menns lønn etter utdanningslengde i 2005: 95 90 85 80 90,4 85,2 80,0 82,5 60 50 40 30 20 75 10 70 Grunnskole Vgs Høyere 4 år Høyere > 4 år 0 Kvinners lønn som andel av menns Kvinneandel (høyre akse) Kilde: NOU 2007:3 Stillinger som hovedsakelig er besatt av kvinner blir verdsatt lavere enn typiske mannsyrker. Slik verdsettingsdiskriminering foregår også i Oslo kommune. F.eks så er lønnsnivået i teknisk sektor i Oslo kommune (dvs vannog avløpsetaten, plan- og bygningsetaten) 13 prosent høyere enn gjennomsnittlig lønn i kommunen. I Sykehjemsetaten, som er dominert av typiske kvinneyrker, er lønnsnivået 11 prosent lavere. (Disse tallene er tatt fra en egen partssammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere teknisk sektor/helsesektoren i forhold til likelønnsproblematikk.) Dette skyldes ikke at det formelle kompetansenivået i teknisk sektor er høyere enn for sykehjemsetaten. Hvis en sammenligner grupper med høyere utdannelse inntil 4 år så har denne gruppen i sykehjemsetaten 6,2 prosent lavere lønnsnivå enn snittet for Oslo kommune. Når det gjelder teknisk sektor har de med høyere utdanning på inntil 4 år 8,5 prosent høyere lønn enn gjennomsnittet. Lønnsdiskrimineringen av de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor må stoppe. Det viktige og ansvarsfulle arbeidet som utføres innenfor helse, omsorg og utdanning må verdsettes høyere. Unio vil ikke lenger godta at likeverdig kompetanse og likeverdige ansvars- og arbeidsforhold lønnes forskjellig på bakgrunn av kjønn.

7 Etter Unios mening er ikke store lokale potter og lokal lønnsdannelse et tiltak som kan løse verdsettingsdiskrimineringen. Rekruttere og beholde Unios medlemmer er kjernegrupper i utviklingen av det norske velferds- og kunnskapssamfunnet og dermed sentrale i verdiskapingen i samfunnet. Et godt offentlig tjenestetilbud innenfor helse, omsorg og utdanning er en forutsetning for velferd og trygghet. En effektiv og kompetent offentlig sektor er også en vesentlig del av landets konkurranseevne. Den bidrar også til å gjøre næringslivet bedre. En ny rapport Er kommunesektoren/staten lønnsledende? utført på oppdrag for FAD og KS, slår fast at det er privat sektor som er lønnsledende. Jo høyere utdanning, lengre yrkeserfaring og høyere avlønning arbeidstakerne har, jo klarere er privat sektors lønnslederposisjon. Samtidig ser vi at søkertallene til mange utdanninger går ned. En vesentlig årsak til det er lønnsnivået og lønnsutviklingen hos utdanningsgruppene. Oslo kommune har et stort behov for å rekruttere og beholde høyt utdannet fagpersonell innenfor barnehage-, helseområdet og skole. Barnehagesektoren er særskilt utsatt i en situasjon der Oslo skal satse på kvaliteten i barnehagene. Det er stor mangel på førskolelærere, jf bl.a. antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning, barnehagereformen og målet om full barnehagedekning. Ut fra KOSTRAtall er det i Oslo en økning av dispensasjoner fra utdanningskravet på 182, til 619. Dette medfører at mellom 6 000 og 10 000 barn er uten førskolelærere i Oslo. For at pasientene skal få et godt helsetilbud er det viktig med kvalifisert personell i helse- og omsorgssektoren, herunder sykepleiere og spesialsykepleiere, fysio- og ergoterapeuter. Det er stort behov for spesialister innen eldreomsorgen i Oslo. Et høyt kompetent pleie-, tilrettelegging- og opptreningstilbud er nødvendig i forhold til brukerne/pasientenes behov for helsetjenester i Oslo kommune. I følge Sosial- og Helsedirektoratet er andelen ufaglærte på 45 % innenfor brukerrettet pleie- og omsorgstjenesten i Oslo kommune. Direktoratet anbefaler maksimum 10 % ufaglærte. Fylkeslegen har rettet kritikk mot forholdene innen eldreomsorgen. Behovet for lærere vil øke i årene fremover på grunn av alderssammensetningen. Kvaliteten på tjenestetilbudet i Oslo kommune er avhengig av faglig utdannede, motiverte og målrettede ledere. AFP, tjenestepensjon og særaldersgrenser Unio vil motarbeide en svekkelse av opparbeidede rettigheter knyttet til tjenestepensjon, særaldersgrenser og AFP. AFP er avtalefestet i alle de store tariffområdene i arbeidslivet og er dermed en tariffbestemmelse som kun kan endres gjennom forhandlinger. Intensjonen bak AFP er at arbeidstakere som er utslitt etter et langt og krevende yrkesliv, skal ha muligheten til en verdig avgang fra arbeidslivet. Mange i offentlig sektor har hatt behov for å gå av med AFP. Unio krever ved årets oppgjør en tilpasset AFP-ordning i kommunesektor gjøres gjeldende fra 2010. Ordningen må bli minst like god som dagens AFP-ordning.

8 Unio er av den oppfatning at ordningen med AFP i hovedsak har fungert etter hensikten og at den har gitt arbeidstakere i kommunesektoren en mulighet til å fratre arbeidslivet på en verdig måte. Likeverdighet mellom partene I de siste hovedtariffoppgjørene har det vært avsatt betydelige summer til lokale forhandlinger. Måten de lokale forhandlingene gjennomføres på varierer. Forhandlingene går best der det er åpenhet og tillit mellom partene, og der det er reelle forhandlinger. Unio er innstilt på en forhandlingsløsning med alle tre elementene; generelt tillegg, justeringer og lokale forhandlinger. En forutsetning for avsetning av en pott til lokale forhandlinger er bedre bestemmelser om likeverdighet og at justeringer av lønnsrammer blir gjennomført. Heltid/ deltid Andelen som jobber deltid er stabil og utgjør om lag ¼ av de sysselsatte. For kvinner er deltidsarbeid klart vanligere enn for menn. Fire av ti sysselsatte kvinner arbeider deltid, mens bare en av ti sysselsatte menn. Kommunesektoren er den sektoren hvor bruk av deltid er mest utbredt. Her er over 50 % av arbeidstakerne deltidsansatt. Seniorpolitiske tiltak Det er nødvendig å stimulere seniorer til å bli værende i arbeidslivet. Det må settes i verk konkrete tiltak i Oslo kommune som er effektive og som gir seniorer ønske og utbytte av å bli stående lenger i arbeid. Med bakgrunn av dette fremmer Unio følgende prinsipielle krav II - Unios PRINSIPIELLE KRAV Unio legger følgende prinsipper til grunn for våre krav: En økonomisk ramme og profil for oppgjøret som: - fremmer likelønn - reduserer den verdsettingsdiskrimineringen store kvinnedominerte grupper utsettes for. - sikrer at tariffert inngangslønn for utdanningsgruppene (de laveste lønnsrammealternativene) er på nivå med omliggende kommuner og fylkeskommuner - reduserer det store lønnsgapet mellom utdanningsgrupper i Oslo kommune og privat sektor - sikrer utdanningsgruppene en god reallønnsutvikling - må baseres på den forventede lønnsutvikling for industriarbeidere/industrifunksjonærene i NHO-området. I tillegg kreves det kompensasjon for mindrelønnsutvikling. - gir uttelling for videreutdanning på høyskole- og spesialistnivå Et lønnsnivå som: - sikrer at Oslo kommune er i stand til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft på kort og lang sikt. - sikrer en god likelønnsutvikling gjennom likeverdig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar. Et lønns og forhandlingssystem som bl.a.:

9 - er basert på likeverdighet mellom partene - fremmer likelønn - sikrer nødvendige differensierings- og utviklingsmuligheter - baseres på eksisterende lønnstabell i Oslo kommune - baseres på lønnsrammesystemet til Oslo kommune - baseres på avtalestrukturen i Oslo kommune Bedre kompensasjon for ubekvem arbeidstid og nattarbeid Retten til hel stilling sikres. Fortrinnsretten for deltidsansatte må styrkes.. III. Unios KRAV 1. ØKONOMISKE KRAV Utgangspunktet for Unios krav er at alle medlemmer skal sikres en rettmessig andel av verdiskapningen bl.a. i form av økt reallønn og sosiale forbedringer. Unio krever at hovedvekten av den disponible rammen ved årets oppgjør benyttes til sentrale lønnsmessige tiltak og legger følgende elementer til grunn: Unio krever et prosentvist generelt tillegg til alle pr. 1. mai 2008. Unio vil konkretisere kravet senere. Unio krever justeringer gjennom lønnsmessige tiltak med endringer i lønnsrammer. Unio kommer tilbake til hvilke stillingskoder og rammer dette gjelder og omfanget av kravet.. Unio kommer tilbake til krav vedrørende stillingskoder og merknader til stillingsregistert. Unio er innstilt på å finne en forhandlingsløsning der alle tre tiltak for lønnsendringer blir tatt i bruk; - generelt tillegg på hovedlønnstabellen - justeringer av lønnsrammer - lokale forhandlinger. 2. ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN A. Fellesbestemmelser Unio fremmer krav om endringer i fellesbestemmelsene i henhold til vedlegg. Unio krever endringer i overenskomstens 16 forhandlinger slik at likeverdigheten mellom partene i lokale forhandlinger styrkes. Unio har utarbeidet et konkret forslag til endringer i forhandlingsbestemmelsene basert på tidligere protokoller mellom partene i Oslo kommune, bestemmelser i overenskomsten, god forhandlingsskikk og bestemmelser som vil styrke likeverdigheten mellom partene. Unio mener det er fornuftig å gjennomgå dette temaet i en partsammensatt arbeidsgruppe under hovedtariffoppgjøret og vi er innstilt på å fremme vårt forslag overfor arbeidsgruppa. Alternativt vil Unio ettersende forslaget som et krav i etterkant av første forhandlingsmøte.

10 B. Generelle særbestemmelser Unio vil komme tilbake til eventuelle krav på dette området. C. Særbestemmelser Unios organisasjoner vil videreføre krav til overenskomsten Del C særbestemmelsene fra sine avtaleforhandlinger med kommunen. Det vises til overleverte krav til Oslo kommune og protokollene fra særbestemmelsesforhandlingene. 3. PENSJON Unio krever at AFP videreføres som en minst like god ordning som i dag. Tjenestepensjon er en sentral del av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det er av stor betydning for Unio at pensjonsrettighetene sikres uavhengig av hvordan Oslo kommune organiserer sin virksomhet. Pensjonsvilkårene må videreføres selv om virksomheten konkurranseutsettes eller privatiseres. Pensjonsvilkårene må inngå som en del av fellesbestemmelsenes Kap. 7. Unio vil konkretisere krav på et senere tidspunkt i forhandlingene. Unio tar forbehold om nye/endrede krav. Vedlegg I: Krav om endringer i fellesbestemmelsene Vedlegg II: Inntektspolitisk uttalelse

11 Vedlegg I KRAV OM ENDRINGER I FELLESBESTEMMELSENE Generelt; Alle lovhenvisninger i dagens overenskomst oppdateres i hht. gjeldende lover. Kap.2 Ansettelse m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 - Ny 2.1.1 som erstatter 4. avsnitt: Deltid - fortrinnsrett Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak fra hovedregelen skal drøftes med de tillitsvalgte, og arbeidsgiver skal i forbindelse med utlysning/tilsetting dokumentere nødvendigheten av deltidsstillinger. Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysing i kommunen/virksomheten tilbys utvidelse av arbeidsforholdet inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. De lokale parter skal drøfte utarbeidelsen av retningslinjer for hvordan det kan tilstrebes redusert bruk av deltidsstillinger. Disse skal blant annet inneholde: 1. Det skal kun unntaksvis utlyses stillinger i mindre enn 50 prosent og aldri lavere enn 25 prosent. 2. Arbeidstakere som har behov for redusert arbeidstid benytter arbeidsmiljølovens regler om rett til redusert arbeidstid, jf. aml. 10-2 (4). 3. Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger. 4. Deltidstilsatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling. 5. Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen. 6. Det skal vurderes om deltidstilsatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet sitt arbeidsforhold. Ny 2.1.2 som erstatter 5. avsnitt i 2.1 Midlertidig tilsetting/innleie Arbeidsgiver skal informere om og drøfte bruk av innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger, jf arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige stillinger. Vikariater unntas fra dette krav. Arbeidsmarkedstiltak forutsettes behandlet etter de regler som gjelder for disse. 2.2.2 Prøvetid og engasjement med varighet under inntil 2 måneder Overskriften endres i samsvar med teksten i bestemmelsen.

12 Kap. 4 Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon 4.7.1. Generelt Nytt avsnitt Arbeidstakere som er omsorgspersoner, men som ikke er biologisk mor eller far til barnet, har samme rett til permisjon med full eller forholdsmessig lønn som gitt etter Lov om folketrygd ved svangerskap, fødsel og adopsjon, så fremt dette ikke beskjærer fars rettigheter. 4.7.2 Tjenestefri med lønn Svangerskap og fødsel gir arbeidstaker rett til tjenestefri med lønn for den perioden som er hjemlet i lov om folketrygd 14-4 dersom hun har vært i inntektsgivende arbeid i kommunen i 6 av de 10 siste måneder før nedkomst. 4.7.6 Omplassering til annet arbeid m.v. Gravide arbeidstakere som blir omplassert til lavere lønnet stilling som følge av fare for fosterskade, risikofylt arbeid/risikofylt arbeidsmiljø beholder den høyere stillings regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt og akkordfortjeneste. Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning. Gravide arbeidstakere som i samråd med lege eller ihht lov eller forskrift må slutte i arbeidet på grunn av risikofylt arbeidsmiljø, og som ikke kan omplasseres får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og frem til fødselen. Denne permisjonen berører ikke de lovfestede uker hun har rett til som ordinær svangerskapspermisjon. 4.7.8 Ny fødselspermisjon/opptjeningstid Den som har hatt fravær med lønn etter 4.7.2, må ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under ny permisjon. får ikke rett til fravær med lønn ved ny fødselspermisjon før vedkommende har vært i tjeneste igjen i minst 1 måned. 4.7.10 Omsorgspermisjon I forbindelse med farens rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon etter arbeidsmiljøloven 12-3, gis rett til lønn under permisjon dersom han overtar omsorgen for andre barn under 10 år eller tar hånd om moren og barnet etter fødselen. Første uke av permisjonen gis med lønn. Andre permisjonsuke gis med lønn innenfor rammen for velferdspermisjon etter personalreglementet og uavhengig av rettighetene etter 4.7.7 foran. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen arbeidstaker som bistår moren under svangerskapet/fødselen.

13 Kap. 8 Arbeidstid 8.5 Fritak for nattvakt Arbeidstakere over 55 år kan fritas for nattvakter dersom de selv ønsker det. og forholdene for øvrig ligger til rette for det. 8.9 Hvilende vakt Vakt på vaktrom Det fremmes krav om endring av omregningsfaktoren for arbeidstiden fra 1:3 til 1:1 i tråd med rettspraksis fra EU-domstolen. Ny 8.13 Kortvakter Vaktene i en turnus bør være mellom syv og en halv og åtte timer, og ikke være kortere enn seks timer. Bruk av kortvakter i en turnus er uheldig og må unngås. Kortvakter skal bare unntaksvis benyttes. Ny 8.14 Tilrettelegging for hvilepauser ved nattarbeid. I virksomheter hvor det utføres nattarbeid skal arbeidsgiver og tillitsvalgte drøfte hvordan det kan legges til rette for såkalt powernapping. Partene forutsettes å utarbeide retningslinjer for hvordan slike hvilepauser kan gjennomføres. Kap. 10 Søn- og helgedager, påskeaften, 1. Og 17. Mai 10.1.2 Arbeidstaker som har ordinær tjeneste lør- og søndager Arbeidstaker med ordinær tjeneste på lørdager og/eller søndager får for denne et tillegg på X % pr. time i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00. Tillegget reguleres ikke i tariffperioden, (ttkode 0701 v/fastlønn, tt-kode 0270 v/timebetalt). Tillegget utbetales ikke: - Under fravær av enhver art (jf. dog Kap. 4) iberegnet ferie og fridager. - Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig arbeidstid og/eller arbeid på lørdag/søndag. - For arbeid som etter andre bestemmelser betales med mer enn 50 % tillegg til ordinær lønn eller etter lønnssats fastsatt særskilt for arbeid på søn- og helgedager og dager før disse. - Det samme gjelder de som har fått særskilt kompensasjon i en eller annen form for lørdagsarbeid. Kap.11 Overtid 11.11 Deltid Deltidsansatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller uke. Overtidskompensasjon skal også utbetales dersom arbeidstiden for deltidsansatte overstiger gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid for heltidsansatte. Kap.12 Lønnsansiennitet 12.12 Godskrivning All offentlig og relevant privat tjeneste godskrives fullt ut.

14

15 Vedlegg II Inntektspolitisk uttalelse 2008 Vedtatt på styremøte i Unio 12. mars 2008

16 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene for både uføre- og alderspensjonister. Utdanningsgruppene skal prioriteres lønnsmessig. Den samlede lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt industri må legges til grunn når det forhandles om økonomisk ramme. Etterslep må kompenseres gjennom høyere ramme i offentlig sektor i 2008. En opptrappingsplan for likelønn, og at Regjering og Storting følger opp Likelønnskommisjonens forslag om et lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Offentlig sektor er attraktiv og konkurransedyktig i kampen om kompetent arbeidskraft. Bruken av deltid reduseres. Rett til heltid styrkes. Tjenestepensjon og AFP Unio vil motarbeide en svekkelse av opparbeidede rettigheter knyttet til tjenestepensjon og AFP. AFP ble innført i 1988 som en del av et trepartssamarbeid og er avtalefestet i alle de store tariffområdene i arbeidslivet. AFP er dermed en tariffbestemmelse som kun kan endres gjennom forhandlinger. En av intensjonene med AFP-ordningen var at sliterne i arbeidslivet, uavhengig av yrke og sektor, skulle kunne gå av på en verdig måte uten å bli definert som ufør. I offentlig sektor finnes det mange slitere med en krevende yrkeskarriere bak seg. Disse har fortsatt behov for å ha AFP som en mulighet for en verdig avgang fra et slitsomt arbeidsliv. Unio vil videreføre AFP som en like god ordning som i dag. Den enkelte må selv avgjøre når en går av med AFP. Vi vil sikre gode offentlige tjenestepensjoner. Bruttoordningene må videreføres for både uføre- og alderspensjonene og dagens særaldersgrenser må sikres.

17 Likelønnsgapet må tettes Ulike yrkesgrupper med like lang utdanning verdsettes ulikt i samfunnet. Denne verdsettingsdiskrimineringen representerer det største likelønnsproblemet i Norge, og denne diskrimineringen er særlig utbredt for yrker som har høyere utdanning. Dette fører til store og økende lønnsforskjeller mellom offentlig og privat sektor. Både kvinner og menn med høyere utdanning rammes, også kvinner i mannsdominerte yrker. Unio er godt fornøyd med at Likelønnskommisjonen foreslår et lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor som et første steg for å komme verdsettingsdiskrimineringen av utdanningsgrupper i offentlig sektor til livs. Forslaget fra Likelønnskommisjonen knyttes til en inntektspolitisk avtale som blant annet innebærer at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor. Unio forventer at Regjeringen og Stortinget slutter seg til forslaget om et lønnsløft for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor og at det lages en opptrappingsplan for likelønn. Inntektspolitikken må være bærekraftig Tariffoppgjøret i 2008 gjennomføres på bakgrunn av flere år med god vekst i verdensøkonomien. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene viser i sin februarrapport at den økonomiske veksten hos våre handelspartnere vil ligge på om lag 2½ prosent i år og neste år, noe lavere enn i 2007. Usikkerheten fremover er spesielt knyttet til den økonomiske utviklingen i USA. Tall fra TBU viser at lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien var 5½ pst i 2007. I frontfagsmodellen legges det opp til at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor skal være retningsgivende for lønnsveksten i andre sektorer. Lønnsveksten i offentlig sektor har nå i flere år vært lavere enn i NHO-bedriftene i industrien. Dersom frontfaget skal ha legitimitet, må dette etterslepet kompenseres. Unio aksepterer ikke at lønnsveksten for NHO-bedrifter i industrien kan være høy, samtidig som det manes til moderasjon for offentlig sektor. NHO må ta inn over seg at samlet lønnsnivå og lønnsutvikling i industrien er en del av frontfagsmodellen og at deres medlemmer i industrien må være med på å ta ansvar for landets konkurranseevne. Lønnsveksten i offentlig sektor kan ikke alene brukes som redskap for å opprettholde landets konkurranseevne. Ulik lønnsvekst i offentlig og privat sektor har særlig ført til større lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor. Denne utviklingen har akselerert i 2007. Unio krever at denne skjevheten rettes opp. Den økonomiske avkastningen av utdanning er lav for arbeidstakere i Norge sammenliknet med andre land. Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må verdsettes høyere. Offentlig sektor er avgjørende for den samlede verdiskapingen i økonomien og privat sektor evne til å være konkurransedyktige. En offentlig ansatt er ikke en utgiftspost som betales av privat sektor, men en ansatt som gir bidrag til verdiskapingen på lik linje med

18 ansatte i næringslivet. En moderne, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig offentlig sektor er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Det er derfor viktig at offentlig sektor kan konkurrere om den beste arbeidskraften og tilby konkurransedyktige lønninger. Manglende lønnsmessig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar vil sementere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Kampen om arbeidskraften Norsk økonomi har vært i en oppgangskonjunktur siden 2003. Dette har ført til en sterk nedgang i den registrerte arbeidsledigheten. Vi må tilbake 20 år i tid for å finne like lav ledighet. Ved årsskiftet var om lag 1,6 prosent av arbeidsstyrken registrert ledige (39 000 personer). Høykonjunkturen har også ført til sterk vekst i sysselsettingen, og rekordstor arbeidsinnvandring. Mye tyder på at den gunstige utviklingen i arbeidsmarkedet nå er i ferd med å snu. Produktivitetsveksten i Norge har også vært høy i flere år, selv om de siste tallene fra TBU viser noe svakere utvikling i 2007. Lønn som andel av inntektene i virksomhetene har falt kraftig de siste årene. Det er derfor rom før høye lønnstillegg i norsk økonomi i 2008. SSBs siste prognoser anslår en lønnsvekst i 2008 på 6 prosent. Konsumprisindeksen steg med 0,8 prosent fra 2006 til 2007. Teknisk beregningsutvalg har anslått prisstigningen fra 2007 til 2008 til 3½ prosent på årsbasis. Dette betyr at rammen i årets oppgjør må være vesentlig større enn i fjor for at reallønnsveksten i 2008 skal være lik høy som i 2007. Offentlig sektor må hevde seg i konkurransen om å skaffe ansatte med den beste kompetansen. Dette ser en ved sviktende rekruttering til stillinger i offentlig sektor. Interessen for og opptakskravene for yrker i det offentlige er redusert. Det har også vært et økende problem å beholde arbeidskraft i offentlig sektor. Dette er klare tegn på at lønnsnivået i offentlig sektor er for lavt. Ut i fra den demografiske utviklingen vil behovet for kompetent arbeidskraft i offentlig sektor bare øke i årene framover. For å sikre en tilstrekkelig framtidig rekruttering må de nødvendige tiltak settes inn nå. En av grunnene til at ungdom nå ikke ser det nødvendig med høyere utdanning er trolig at avkastningen av utdanning i Norge er på europeisk bunnivå. Spesielt gjelder dette grupper som har offentlig sektor som arbeidsgiver. For at Norge skal være en kunnskapsnasjon er det nødvendig at utdanning premieres i langt større grad enn det har blitt gjort tidligere. Unio vil arbeide for å bedre den lønnsmessige verdsetting av utdanning. Offentlig sektor skal være attraktiv og konkurransedyktig. Unios forbund representerer kjernegruppene som skal bidra til et godt tjenestetilbud i det norske velferdssamfunnet. For at det offentlige tjenestetilbudet skal utvikle seg positivt, er det nødvendig at utdanningsgruppene blir prioritert.

19 Etter og videreutdanning Unio mener det er nødvendig med økt satsing på etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Det er viktig for å styrke kompetansen til de ansatte og bedre kvaliteten på den offentlige tjenesteproduksjonen. Offentlige arbeidsgivere må ta et spesielt ansvar for egne ansatte. Bruk av deltid må reduseres Andelen som jobber deltid er stabil og utgjør om lag ¼ av de sysselsatte. For kvinner er deltidsarbeid klart vanligere enn for menn. Fire av ti sysselsatte kvinner arbeider deltid, mens bare en av ti sysselsatte menn. Kommunesektoren er den sektoren hvor bruk av deltid er mest utbredt. Her er over 50 prosent av arbeidstakerne deltidsansatt. Unio krever at offentlige arbeidsgivere sikrer retten til hel stilling. Bestemmelsene om fortrinnsrett for deltidsansatte må styrkes. Målet må være rett til hel stilling for alle som ønsker det. Vedlegg: Tabell med oppsummering fra TBU-rapport 4. april 2008

20 Unio-notat RES/4.2.2008 Endelig rapport fra TBU. 4. april 2008: Nedjustert anslag for prisvekst og lønnsvekst i industrien Utvalget nedjusterer anslaget for gjennomsnittlig prisvekst fra 2007 til 2008 fra 3 ½ prosent i rapporten fra februar til om lag 3 prosent nå. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett er beregnet til 5,4 pst i 2007, mot 4,1 prosent i 2006. Lønnsveksten i fjor var den høyeste siden 2002. Gjennomsnittlig årslønn for alle grupper er ca 380 000 kroner per årsverk (inklusive deltid) og 392 500 kroner for heltidsansatte i 2007. Lønnsvekst for industrifunksjonærer og industriarbeidere er anslått til henholdsvis 5,7 pst og 5,5 pst. I 2007 var det en relativ større vekst i antall industriarbeidere enn industrifunksjonærer. Dette fører til at samlet lønnsvekst fra 2006 til 2007 for arbeidere og funksjonærer i industrien i alt er beregnet til 5,3 pst. Årslønnsveksten i 2007 i staten anslås til 5,1 pst, og i kommunene inkl. undervisningssektoren til 4,8 pst. Årslønnsveksten for undervisningssektoren i kommunene er anslått til 3,6 i 2007. Lønnsveksten i finanstjenester (forretnings- og sparebanker og forsikring) er 5,2 pst fra 2006 til 2007. For HSH-bedrifter i varehandelen er lønnsveksten i 2007 5,0 pst. Overhenget til 2008 anslås til 2 pst for alle grupper under ett. For industriarbeidere er overhenget anslått til 1,8 pst. For funksjonærer i industrien er overhenget anslått til 2,5 pst. I både statlig tariffområde, kommunesektoren og Spekter helse er overhenget til 2008 beregnet til 1,4 pst. Statistikk for lønn fordelt på kjønn kommer i junirapporten. Tabell 1: Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng Gj.snittlig årslønnsvekst 02-07 05-06 06-07 Årslønn 2007 Overheng til 2008 06-07 Glidning Gj.snitt 03-07 Industri i alt i NHO-bedrifter 4,3 4,3 5,3 404.600 2,2 - industriarbeidere 3,9 3,6 5,5 334 800 1,8 2,8 1,8 - industrifunksjonærer 4,6 4,6 5,7 502.100 2,5 3,7 2,8 Varehandel HSH-bedrifter 4,2 4,2 5,0 348.200 1,6 2,3 1,9 Finanstjenester 5,4 5,6 5,2 478.800 1,3 2,9 3,2 Statsansatte 4,2 4,5 5,1 384.900 1,4 0,6 0,5 Skoleverket 3,6 2,6 3,6 390.300-0,1 0,1 Kommuneansatte 1 4,1 3,9 4,8 344.400 1,4 0,7 0,5 Helseforetak Spekter 4,4 3,7 4,9 403.500 1,4 Øvrige Spekter-bedrifter 4,2 4,8 5,3 370.900 1,3 Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene tabellene 1.1, 1.3, og 1.7 (rapport 4. april 2008) 1 Inklusive skoleverket fra 2004.

21 Tabell 2: Gjennomsnittlig årslønn per 1.9/1.10 og vekst fra året før etter næring for heltidsansatte utdanningsgrupper med universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år. Andel av Vekst i prosent fra året før Gj.snitt Samlet Årslønn næring* 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2002-2007 2002-20071.9/1.10 2007 Industri 14 8,7 6,9 5,5 5,0 6,7 2,3 2,5 3,7 4,5 6,4 3,9 % 20,9 500 500 Bygg og anlegg 8 5,8 4,7 4,7 5,2 7,5 3,4 2,0 5,1 5,0 6,2 4,3 % 23,6 471 300 Varehandel 14 9,1 4,6 6,5 7,1 5,4 0,0 2,6 2,9 6,8 4,2 3,3 % 17,5 471 400 Finanstjenester 37 7,4 2,8 5,7 3,9 3,6 2,8 2,9 10,0 6,7 5,9 5,6 % 31,5 566 000 Statsansatte 31 7,9 2,4 6,6 4,1 6,2 1,5 3,6 3,2 4,9 4,8 3,6 % 19,3 370 200 Kommuneansatte**.. 6,9 2,2 5,3 5,0 6,0 3,0 5,5 2,4 6,1........ Skoleverket.. 8,8 1,7 9,6 4,2 10,5 2,4 3,6 2,1 3,0........ Helseforetak 47 9,4 3,7 3,4 3,1 2,8 8,9 4,4 % 23,8 384 000 Memo: (gj.sn.årslønn) Industri i alt NHO-bedrifter 6,1 4,7 4,6 5,1 5,6 4,0 3,8 4,0 4,3 5,3 4,3 % 23,3 404 600 - industriarbeidere, hel- og deltid 5,6 4,7 4,5 4,9 5,0 3,5 3,6 3,4 3,6 5,5 3,9 % 21,2 334 800 - industrifunksjonærer 6,8 4,7 4,7 5,3 6,1 4,6 3,8 4,3 4,6 5,7 4,6 % 25,2 502 100 * Pst-andel av utvalget i den enkelte næring I 2007. ** Inklusive skoleverket fra 2004 Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene april 2008(tab 1.16) Tabell 3: Gjennomsnittlig årslønn per 1.9/1.10 og vekst fra året før etter næring for heltidsansatte utdanningsgrupper med universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år. Andel av Vekst i prosent fra året før Gj.snitt Samlet Årslønn næring* 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2002-2007 2002-20071.9/1.10 2007 Industri 5 9,0 6,1 6,1 5,2 7,5 2,2 2,0 3,3 5,8 6,1 3,9 % 20,9 634 500 Bygg og anlegg 2 0,2 3,1 6,5 4,4 5,7 6,4 0,0 7,8 7,5 2,7 4,8 % 26,6 640 900 Varehandel 3 9,2 5,7 4,1 9,0 3,5 2,8-3,5 4,4 6,8 7,5 3,5 % 18,9 605 400 Finanstjenester 10 6,9 1,0 9,3 0,2 4,6 2,1 3,8 6,4 6,8 4,4 4,7 % 25,7 715 500 Statsansatte 31 7,2 2,7 5,5 5,4 6,6 2,3 3,5 3,5 4,6 4,6 3,7 % 19,9 459 100 Kommuneansatte**.. 7,8 2,2 3,4 4,8 5,2 2,6 4,8 2,7 5,5.... Skoleverket.. 7,2 2,5 9,8 3,9 9,8 1,9 3,1 0,7 3,2.... Helseforetak 19 10,1 11,9 0,2 1,0 3,5 2,5 3,7 % 20,1 624 000 Memo: (gj.sn.årslønn) Industri i alt NHO-bedrifter 6,1 4,7 4,6 5,1 5,6 4,0 3,8 4,0 4,3 5,3 4,3 % 23,3 404 600 - industriarbeidere, hel- og deltid 5,6 4,7 4,5 4,9 5,0 3,5 3,6 3,4 3,6 5,5 3,9 % 21,2 334 800 - industrifunksjonærer 6,8 4,7 4,7 5,3 6,1 4,6 3,8 4,3 4,6 5,7 4,6 % 25,2 502 100 * Pst-andel av utvalget i den enkelte næring I 2007. ** Inklusive skoleverket fra 2004 Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene april 2008(tab 1.16)