Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer;

INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Virksomheten... 3 Møtestedet er en kafé for mennesker i Oslos rus- og gatemiljøer... 3 Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer... 3 Møtestedet i tall 2012... 4 Arbeidet i kafeen i 2012... 5 Individuell bistand... 7 Fremme rettigheter... 7 Fremme deltagelse... 8 Kjøkken... 8 Kultur... 9 Være kirke med rom for alle... 10 PLASS I organisasjonen... 10 Kommunikasjon... 10 Samarbeid med andre... 11 FRIVILLIGHET... 12 Organisasjon... 14 Fast ansatt personale... 14 Kvalitet og kompetanse... 15 Helse, miljø og sikkerhet... 16 Økonomiske ressurser... 16 Lille Store OSLO BY... 17 Avslutning... 18 2

VIRKSOMHETEN Møtestedet er en kafé for mennesker i Oslos rus- og gatemiljøer. Målsettingen med kafeen er å skape et stimulerende miljø for og sammen med den enkelte gjest. Vi skal være en mest mulig vanlig kafé for mennesker som av ulike grunner ikke så lett oppsøker andre kafeer. Vi er et sted å oppsøke for fellesskap, for å slå av en prat om helt vanlige ting, for å spise et godt og næringsrikt måltid, for hvile og for kulturelle opplevelser. Vi ønsker å være et sted gjestene kan dele alt de er opptatt av, ikke bare det som er rus- eller problemrelatert. Vi er opptatte av å gi rom for de alminnelige og de ressursorienterte samtalene i kafeen. Samtidig skal vi også by på mer enn man vanligvis får på kafé: vi skal yte omsorg, være et sted å hente råd og støtte når en møter utfordringer, vi skal legge til rette for endringsprosesser og bistå den enkelte i eget arbeid for økt livskvalitet. Vi skal også være et bindeledd til andre deler av hjelpeapparatet når det er aktuelt. Møtestedet er lett tilgjengelig ved sin sentrale beliggenhet i Skippergata. Vi er et sted en bare kan stikke innom uten å ha noen avtale. I noen tilfeller fanger vi derfor opp enkeltpersoner som er i en akutt krise og som i en kort periode trenger hjelp til å hente seg inn eller oppsøke videre hjelp et annet sted i hjelpeapparatet. Dette kan ofte handle om mennesker med liten eller ingen tilknytning til Oslo. For de fleste av Møtestedets gjester har vi en mer langsiktig funksjon. Møtestedet er en god arena for å bygge langvarige og gode relasjoner. Disse relasjonene har stor verdi i seg selv. Mange av Møtestedets gjester har lite nettverk utenfor rusmiljøet og strever med ensomhet. Vi tilstreber å skape et godt og stimulerende fellesskap der den enkelte gjest kan kjenne tilhørighet og få støtte til best mulig livskvalitet. Møtestedet krever ikke at den enkelte gjest har en målsetting om endring. Dette møter våre gjester de fleste andre steder i hjelpeapparatet. Relasjonene som oppstår setter også Møtestedets ansatte i posisjon til å hjelpe gjestene, veilede, gi konstruktive tilbakemeldinger og være bindeledd over i andre deler av hjelpeapparatet. En solid relasjon, tilgjengelighet, hyppig kontakt og nærhet til gjestens hverdag gir et godt utgangspunkt for forståelse av gjestenes livssituasjon. Mange av Møtestedets gjester har et omfattende hjelpebehov, de lever ofte kaotiske liv og kan være ambivalente til å gå inn i behandlingsrelasjoner. Vi har erfart at endringsarbeid tar tid, rusavhengige har ofte godt innarbeidede livsmønstre og mestringsstrategier. Møtestedets ansatte kan motivere for endring og være støttespillere i endringsprosesser. Vi kan dessuten være der over tid, det er ingen tidsbegrensning for hvor lenge man kan være gjest hos oss. Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer; Brukere av legale og/eller illegale rusmidler Mennesker i legemiddelsassistert rehabilitering Mennesker som bor ustabilt eller er uten fast bopel Mennesker med dårlig fysisk og/eller psykisk helse Mennesker med mangelfullt sosialt nettverk Mennesker som er svært fattige Mennesker som er i Oslo for å tjene penger på ulike gateaktiviteter, og som har begrensede rettigheter i Oslo eller Norge 3

Mennesker uten lovlig opphold i Norge Møtestedet i tall 2012 Møtestedet har holdt åpent kl. 11 15.30 mandag, tirsdag og fredag, samt kl. 11.00-20.30 onsdag og torsdag. I løpet av 2012 registrerte vi 54 050 besøk og serverte i overkant av 20 650 middager. I gjennomsnitt hadde vi 174 og 304 gjester pr dag med åpningstid på henholdsvis 4,5 og 9,5 time. Dette er som det fremgår av tabellen under en liten økning fra 2011. Tabellen viser utviklingen de siste 10 årene: Besøk Middag 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 20000 32000 47500 49000 38200 29650 37800 41500 51420 54050 8400 14100 16500 17650 15800 17700 21900 22360 24120 20650 Vi antar at vi i løpet av året har hatt besøk av mer enn 4 500 ulike personer (et anslag basert blant annet på registrering av gjester som handler på kreditt). Mange av våre gjester lever av ulike grunner omskiftelige liv. Dette gjenspeiles hos oss ved at gjestene bruker oss mer eller mindre regelmessig. Noen bruker oss sporadisk eller i perioder, andre har en fastere tilhørighet. Vi representerer dermed ulike ting for ulike gjester. Trenden med økt gjesteantall fortsatte i første halvdel av 2012, mens det gikk noe ned og stabiliserte seg i siste halvår. Økningen første halvår skyldtes i hovedsak flere gjester med tilknytning til rusmiljøet, mens antallet østeuropeiske gjester har hatt en liten nedgang de siste to årene (fra ca 11,5 % av det samlede gjestetantallet i 2010 til ca 10 % i 2012). Skippergata er også i år et av Oslos største områder for narkotikaomsetning, og vi antar dette har innvirkning på vårt gjestetall, og på hvem som oppsøker oss. Vi er lett tilgjengelige for deltagerne i rusmiljøene, mens det kan være vanskeligere å oppsøke for andre. Antallet solgte middager har sunket noe siden 2011. Vi antar dette har sammenheng med at vi nå lager høyere smørbrød og har en tydelig økning i salget av smørbrød og vafler. I tillegg bidrar nok den økte nærheten til omsetningsmiljøet til større uro og omskiftelighet. Dette er kjent fra tidligere perioder med stor narkotikaomsetning i Skippergata. Omlag 83 % av gjestene våre er menn og 17 % kvinner. Det er samme fordeling som i 2011. Kvinneandelen er lavere enn man kunne forvente. Vi vet ikke med sikkerhet hva dette skyldes, men antar det har en sammenheng med at det finnes tiltak bare for kvinner i umiddelbar nærhet av Møtestedet. Gjestene våre gjenspeiler at vi er del av en verden med mye større mobilitet enn tidligere. Mennesker med bakgrunn fra minst 60 ulike land har besøkt Møtestedet det siste året. Den største gruppa er mennesker fra Romania. Dette er i hovedsak mennesker som er kommet til 4

Norge fordi de ikke finner inntektsmuligheter i hjemlandet. De ønsker arbeid, men få regner det som realistisk å oppnå det og tjener i stedet penger på ulike gateaktiviteter. Vi har videre mange gjester fra arabisk- og spansktalende land og fra land i Øst- og Vest- Afrika. Mange har med seg store belastninger fra sine opprinnelsesland. Flere har dårlig psykisk helse og vi er bekymret for at de i liten grad får den bistanden de trenger. Vi vet at vi har gjester som mangler lovlig opphold i Norge. Rusmiljøet er et miljø det kan være lett å gjemme seg vekk i og har en svart økonomi som gjør det mulig å overleve for mennesker som mangler mulighet til legal inntekt. Vi spør ikke etter papirer, manglende oppholdstillatelse blir synlig først når gjesten selv forteller om det, eller ved at vi forsøker å hjelpe dem. Denne gruppen lever svært utfordrende liv, og har på grunn av manglende rettigheter ikke mulighet for bistand fra hjelpeapparatet i Norge. I 2012 har vi i økende grad blitt oppsøkt av mennesker fra landene som er hardest rammet av finanskrisa. De er blitt arbeidsløse i hjemlandet og har reist ut i håp om å finne jobb. Flere har urealistiske forventninger til hvilke muligheter de har i Oslo og har ikke penger til å oppholde seg i et dyrt land som Norge. Mange av dem som kommer som følge av finanskrisa i sør er opprinnelig fra land i Afrika eller Øst- Europa. Vi har en bekymring for at denne gruppa vil øke og at Oslo ikke har en beredskap for å ivareta disse menneskene. Vi har dette året vært mindre regelmessig ute i gatemiljøet enn tidligere år. Dette skyldes i hovedsak at det store besøkstallet har krevd personalressursene til kaféarbeidet. De siste av årets måneder sank gjesttallet noe og vi kunne gjenoppta mer regelmessig feltarbeid. Arbeidet i kafeen i 2012 For Møtestedet er det et mål å være en mest mulig vanlig kafé. Det er viktig fordi mange av våre gjesters liv i så stor grad er preget av rus og rusrelaterte aktiviteter. De kan dermed ha få arenaer for å ta fram andre sider av seg selv. Vi er derfor opptatte av å representere normalitet, noe attraktivt og annerledes enn gata utenfor oss. Møtestedet skal være en oase hvor gjestene våre skal få bekreftet at de er mer enn problemene sine. Vi mener at pene omgivelser, et smil eller hyggelig hei og velkommen tilbake i døra signaliserer respekt for de som besøker oss. Smalltalk en viktig metode på Møtestedet og vi anser det som viktig å ha diskusjoner rundt nyhetsbildet, været, sporten, humor og dagligdagse hendelser. Dette er også grunnen til at vi alltid har et stort utvalg av dagens aviser tilgjengelig i kafeen. Samtidig skal Møtestedet by på mer enn man vanligvis får på en kafé. Mange av gjestene på Møtestedet har lite nettverk utenfor rusmiljøet. Dette merker vi for eksempel gjennom at flere gjester oppgir oss som nærmeste pårørende f eks ved sykehusinnleggelser. Mange av gjestene har kjent oss i årevis og det er knyttet solide relasjoner. Det gjør oss i stand til å hjelpe de av gjestene som strever sosialt til å utvikle mer hensiktsmessige atferdsmønstre. Kafeen fungerer på den måten som en god arena for opptrening av sosiale ferdigheter for en del av våre gjester. Gjestene våre lever på mange måter utfordrende liv og det trøstes, lyttes, oppmuntres, gis råd og støtte, det ansvarliggjøres og det informeres. Vi er der over lang tid, og representerer kontinuitet når livet til en gjest stykkes opp av mange instanser med ansvar for hvert sitt område (Nav, LAR, fastlege, spesialisthelsetjeneste). Vi har mulighet til å se den 5

utviklingen som skjer over år, og være noen som kjenner og vet om veien gjestene våre har gått. I årets første måneder fortsatte trenden fra 2011 med stadig stigende besøkstall. Disse månedene hadde vi veldig stor pågang og det var ofte kø utenfor kafeen. Samtidig har Skippergata i hele 2012 vært en av sentrums store omsetningsarenaer for narkotika. Vi har dermed hatt omsetningen og alt den fører med seg av konflikter og uro tett på oss. Den store pågangen av gjester kombinert med nærheten til omsetningsmiljøet utfordret spesielt i årets første måneder vår mulighet til å være kvalitativt annerledes enn gata utenfor. Vi brukte mye tid og personalressurser på å opprettholde våre kvaliteter. Vi måtte oftere enn vanlig be om hjelp fra politiet, og vi ga 14 dagers utestengelse for trusler, vold og narkotikaomsetning til langt flere gjester enn vanlig. Dette gikk i disse periodene ut over vår mulighet til annet miljøarbeid og til å sitte ned i samtaler med gjestene våre. Fra juni måned sank besøkstallet noe og det har etter det stabilisert seg på et mer håndterlig nivå. Dette har vært viktig for vår mulighet til å drive godt faglig arbeid og være et sted med de kvalitetene og funksjonene vi ønsker. 2012 har vært et år der det er blitt tydelig for oss at flere av våre faste gjester begynner å bli eldre. De får tradisjonelle alderdomsrelaterte vansker som demens, inkontinens, diabetes, redusert gangfunksjon og slag. Vi er bekymret for denne gruppa av flere grunner. De blir ekstra sårbare for utnytting i et røft rusmiljø. For personer som har levd store deler av livet sitt i rusmiljøene er det utfordrende å finne fellesskap å delta i som er mindre ruspregede. De er redde for ikke å være velkomne og for å føle seg annerledes om de eksempelvis oppsøker et eldresenter. Videre har vi erfart at deres alderdomsrelaterte plager ikke nødvendigvis oppdages av de hjelpeinstansene de er i kontakt med. Det er lett å tenke at rusen kanskje står i veien, at alt blir definert som rusrelatert. Vi har for eksempel måttet kjempe for relevant hjelp til en mann med langtkommen demens. Disse temaene er nye for oss, og vi har dette siste året derfor varslet eller samarbeidet med mange instanser som vanligvis ikke ligger innenfor vårt felt i forbindelse med disse sakene. Det siste året har også vært preget av at mange mennesker har det utfordrende i dagens Europa. Vi har hatt en økt pågang av gjester fra mange Europeiske land. Flest kommer det fremdeles fra Romania, og mange av dem er rom som er i Oslo for å tjene penger gjennom å tigge, spille på gata, samle flasker og annet. Oppholdsgrunnlaget er turistvisum, og rettighetene i det norske velferdssystemet svært begrensede. Likevel er tilbudet noe bedre i 2012 enn tidligere år. Evangeliesenteret har fra høsten 2012 servert gratis mat to dager pr uke og inkludert alle. Frelsesarmeen utvidet sitt tilbud om dusj, tøy og mat fra en til tre ganger i uka. Videre har Uteseksjonen hatt en rumensktalende medarbeider store deler av året. Dette er viktige forbedringer for grupper som har det svært utfordrende. Møtestedet har også i 2012 vært viktig for mange i disse miljøene. De har brukt oss til å spise, hvile, vaske seg, få varmt tøy og soveposer, hente informasjon og de har fått følge til andre instanser som lege og ambassade. De har også ved flere anledninger søkt hjelp hos oss etter å ha blitt utsatt for diskriminering av ulike instanser. Det har vært en utfordring at vi ofte har hatt lite felles språk med mange av våre rumenske gjester. Det var derfor av stor betydning at vi mot slutten av året fikk midler av Bergesens stiftelse slik at vi kunne ansette en rumensk medarbeider tre dager i uka. Dette lettet kommunikasjonen betraktelig og det blir tydelig satt pris på av våre rumenske gjester. 6

Europas åpne grenser medfører at også mennesker med dårlig psykisk helse forflytter seg. Dette er ikke nytt for oss i 2012, men vi har opplevd en klar økning i antallet personer i denne gruppa. Spesielt sårbare er personer med psykose og paranoia siden de selv ikke opplever seg syke og ber om hjelp. Vi opplever det som svært vanskelig å utløse hjelpe disse personene, og de må ofte bli svært forkomne før noen vil gripe inn. Individuell bistand Møtestedet har mange gjester som opplever det vanskelig å få tilgang til og nyttiggjøre seg det eksisterende tilbud innen sosial- og helsetjenesten. Forvaltningskultur og ruskultur er svært forskjellig, og de som skal hjelpe og de som skal hjelpes kan ha vanskelig for å nå hverandre. Kafeen er en arena der vi har muligheter til å bli kjent med gjestene våre på en helt annen måte enn store deler av hjelpeapparatet ellers har. Vi har derfor tidligere år brukt til dels mye ressurser på individuelt oppfølgingsarbeid og på å være bindeledd til aktuelle instanser som våre gjester trenger hjelp fra. Etter at 24SJU og Prindsen Mottakssenter ble etablert, og vi samtidig har opplevd en sterk økning i besøkstall, har vi gått over til å henvise mer av dette arbeidet til dem. De har hatt bedre forutsetninger for dette arbeidet, og i tillegg har vi hatt travle dager. Det er likevel ikke slik at vi helt har sluttet å gi individuell bistand. Det skjer mye oppfølging og veiledning hver eneste dag rundt bordene i kafeen, og vi er også ofte bro over til andre hjelpeinstanser. Vi har dessuten fortsatt oppfølging av noen enkeltgjester der vi har hatt en mangeårig relasjon det er vanskelig å overføre til andre, eller der det er formålstjenlig at vi er inne sammen med andre eksempelvis 24SJU. I tillegg har vi etter hvert mange gjester som ikke tilhører 24SJUs målgruppe. Dette gjelder i hovedsak våre østeuropeiske gjester, men også papirløse eller andre som f eks har rusproblemer men ikke har så dårlig psykisk helse at det er naturlig å følge dem til 24SJU. Disse har vi bistått individuelt etter de samme prinsipper som vi alltid har fulgt: Det skal foreligge en tydelig og avgrenset avtale om hva hjelpen skal bestå i og dersom bistanden fordrer samarbeid med andre instanser trenger vi en opphevelse av taushetsplikten. Fremme rettigheter Vi ønsker å bidra til at de som bruker Møtestedet får innfridd sine rettigheter. Vi har daglig samtaler i kafeen der vi informerer våre gjester om hvilke rettigheter de har og hvilke instanser som har ansvar for hva. Vi oppfordrer stadig gjester til å bruke klagemuligheten sin og oppsøke hjelp hos Gatejuristen, Jussbuss eller Helse og sosialombudet. Vi benytter også selv disse instansene som rådgivere i enkeltsaker der vi er i tvil om regelverket. Vi ser i år som tidligere at mange utsettes for rettighetsbrudd uten at det påklages. Dette skyldes flere forhold. Mange orker ikke klage, de har mer enn nok med situasjonen her og nå, og har ikke overskudd eller krefter til noe som ikke gir umiddelbar effekt. Noen oppgir at de er redde for å bli straffet senere dersom de klager. Ofte finner vi også at verken søknad eller avslag er skriftliggjort og at klagemuligheten derfor er begrenset. Det er også ofte komplekse saker med uklare ansvarsforhold og det er derfor vanskelig å finne ut hvor en klage skal leveres. Vi mener det er viktig at rettighetsbrudd påklages fordi vi tror det er en god måte å synliggjøre systemsvikt og tvinge fram endringer. Likevel erfarer vi at det er utfordrende å få det til i en hektisk hverdag. Dette styrker vår motivasjon til å bli bedre til å dokumentere og 7

systematisere rettighetsbrudd og utfordringer vi ser slik at vi kan synliggjøre svakheter i systemene på annen måte. Mange av våre gjester har i 2012 snakket med oss om urimelige erfaringer med politiet ute i gatemiljøet. Vi tilbyr oss da å sjekke ut saken for dem, og i de tilfelle de gir oss anledning til dette har vi gjort det. Vi opplever i økende grad at også utenlandske borgere, primært rom, også benytter seg av denne muligheten. Denne sistnevnte gruppa har (om de ikke ruser seg) begrenset tilgang til rettshjelp. Det medfører at rettssikkerheten for denne gruppa er spesielt svak. Vi ser at samfunnet gir stor oppmerksomhet til at enkelte rom begår kriminelle handlinger, mens det i svært liten grad fokuseres på at den samme gruppa også utsettes for mye kriminelt og stigmatiserende. Fremme deltagelse Sentralt i ideen om Møtestedet står gjestenes rolle som nettopp gjester. I utgangspunktet er de fristilt fra brukerrollen, noe som kan fremme fri deltakelse på nye måter. På Møtestedet skal våre gjester kunne medvirke på ulike vis og i ulike roller. Gjennom dette legges forholdene til rette for at vedkommende skal kunne delta på egne premisser som gjest, stamgjest, klient, musiker, kveldsmessedeltaker eller annet. Dialogen med gjestene er kontinuerlig og fanger opp deres synspunkter på tilbud, drift, tilgjengelighet osv. Vi gjennomførte våren 2012 en brukerundersøkelse hvor gjestene ble invitert til å melde tilbake hvordan de vurderer virksomheten med spørsmål om boforhold, rettigheter, nasjonalitet, matkvalitet, hjelpebehov, trygghet og trivsel. Resultatene viste at Møtestedet har en viktig plass i mange av våre gjesters hverdagsliv og at vi treffer godt i forhold til deres behov for å bli møtt med respekt og omsorg. Kjøkken God, variert, næringsrik og delikat mat, samt god service er fremdeles hjørnesteiner i Møtestedets virksomhet. Mat og drikke selges til subsidierte priser, og etter en prisøkning i 2011 har prisene vært konstante i 2012. Det innebærer at dagens middag har kostet 15 kr og smørbrød kostet 5 kr. Menyen har bestått av middag, smørbrød, vafler, kaker /desserter, saft, kaffe, te og kakao. Det står alltid frukt i kafeen, frukten er gratis og kan nytes i kafeen eller tas med. Middagsmenyen har vært variert, som regel har vi hver uke to fiskemiddager og tre kjøttmiddager samt lettere varmretter på kveldene. Vi serverer lite svin siden mange av våre gjester har muslimsk bakgrunn. Dagens middagsrett er også tilpasset årstidene vi til enhver tid er inne i. I løpet av året ble det servert 20 650 middager. Dette er en nedgang fra 2011, og vi antar at dette henger sammen med at vi har solgt langt mer smørbrød og vafler enn tidligere år. Det er arbeidet kontinuerlig med å opprettholde den gode kvaliteten på maten vi serverer. 8

Kultur Deltagelse på ulike kulturarrangementer er viktig for alle mennesker. For mange av Møtestedets gjester er tilgangen til kulturopplevelser begrenset. Ulike kulturarrangementer har derfor alltid vært en viktig del av Møtestedets arbeid. Vi erfarer at kultur gir et viktig løft i hverdagen, og vi opplever kulturarrangementer som fellesskapsbyggende og relasjonsskapende. I 2012 har vi sett mye sport på storskjerm; eksempelvis ble ulike OL-grener, Tour de ski og Tour de France fulgt med stor entusiasme. I jula rullet Askepotts julenøtter og andre juleklassikere over skjermen. Også konsertvideoer som Walk the Line og The Wall og Elvis har blitt vist. Quiz har blitt en regelmessig månedlig begivenhet der Møtestedet etter hvert har fått sine faste små lag som deltar med stor fryd. Konserter har det også vært: Steinar Eraker, Tom Roger Aadland, The Steady Rolling Men, Carl Petter Opsahl, The Beauty Bag, Anders Bjørnvold og MadCon har alle stilt opp og spilt for Møtestedets gjester dette året. I 2012 ble 17. mai for første gang feiret på Møtestedet. Det ble servert rømmegrøt og spekemat med is og jordbær til dessert, og 110 gjester deltok. Også i år sørget et samarbeid mellom Børsen, Sodexo, Fred Olsen og Møtestedet for at det ble arrangert Gjestebud i Børsparken. Det ble disket opp med deilig grillmat til de mer enn 250 gjestene som kom og The Steady Rolling Men sørget for stemningsfull blues mens praten gikk livlig ved bordene. Sodexo inntok også Møtestedets kjøkken og laget en deilig gryte til gjestene våre en kald høstdag. Samarbeidet med PwC har fortsatt også i 2012. De har annenhver måned kommet og laget deilig mat og spist sammen med oss på Møtestedet. Kveldene er blitt et viktig innslag for mange av våre gjester, og det er oppstått hyggelig kontakt mellom dem og noen av de faste frivillige fra PwC. PwC har også gitt oss operabilletter slik at Møtestedets gjester har fått anledning til å gå i operaen. For tredje år på rad stilte tidligere verdensmester i kokkekunst Erling Sundal opp med julebord for Møtestedets gjester. På menyen sto fantastisk ribbetallerken og med standsmessig riskrem med kirsebærkompott til dessert. Ryktet om fantastisk mat spredte seg raskt og vi serverte over 150 middager i løpet dagen. Det var også tredje året vi samarbeidet med DFDS Seaways om julelunsj for våre gjester. De åpnet skipets dører og gjestene kunne boltre seg i en bugnende og delikat buffet! Tradisjon tro stilte Erling Kagge opp med bøker, signering og småprat siste dag før julaften. Det er blitt en fin tradisjon vi er svært glade for at stadig opprettholdes. 9

Være kirke med rom for alle Møtestedet ønsker å være et uttrykk for kirkens tilstedeværelse gjennom praktisk omsorg, fellesskapsbyggende arbeid samt å være et sted å feire gudstjeneste. Vi har kveldsmesse med nattverd hver torsdag kveld. Messene er godt innarbeidet i ukerytmen og mange gjester velger å besøke oss nettopp torsdag kveld for å være en del av dette fellesskapet. Kveldsmessene er fremdeles organisert av Bymisjonssenterets gateprest Carl Petter Opsahl. Han har selv holdt mange av messene. Foruten han har Cato Kristiansen, Frode Grøstad, Iselin Jørgensen, Steinar Eraker, Olga Tvedt og Ingrid Rian alle vært prester hos oss dette året. Både gjester og medarbeidere fremhever kveldsmessene som et av ukas viktige høydepunkter. Hver morgen samles Møtestedets medarbeidere seg rundt lystenningsstedet til en kort lystenningsseremoni. Her tennes lys for det vi til enhver tid er opptatt av. Lysene brenner når vi seinere åpner døren og ønsker gjestene velkommen. Muligheten til å tenne lys og kanskje be en bønn er viktig for mange av våre gjester, og vi ser at også gjester med annen religiøs bakgrunn tenner lys. Lystenningsstedet er ofte fullt av brennende lys når dagen er omme. Også det siste året har vi opplevd at mange mennesker som har vært gjester hos oss har mistet livet. Det har vært en merkbar økning fra tidligere år. Medarbeidere har deltatt i begravelser og deres minne har blitt hedret med lystenning i torsdagsmessene. Også i 2012 har vi deltatt i planlegging og gjennomføring av minnegudstjenesten for dem som mistet en av sine i tilknytning til rusavhengighet. Det ble også i år en sterk kveld med besøk av pårørende, samarbeidspartnere, og tidligere og nåværende gjester. En annen viktig tradisjon for oss er deltakelse ved gjestebudene i Tøyenkirka i påsken og før jul. Vi har deltatt med fire ansatte på hvert av gjestebudene. I samarbeid med Bymisjonssenteret, Frelsesarmeen, Hjerteromaksjonen arrangerte vi også gjestebud og solidaritetsgudstjeneste for og sammen med tilreisende rom i Trefoldighetkirken. PLASS I ORGANISASJONEN Møtestedet eies og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo, og er underlagt Avdelingsdirektør i Helse & Sosial som igjen er i direkte linje til Generalsekretær. KOMMUNIKASJON Møtestedet ønsker å bidra til å oppdage og avdekke avhengighetsskapende strukturer og sosial nød. Vi ønsker å bidra til å bedre folks livssituasjon, og redusere negative tendenser gjennom å søke å påvirke de kretser som styrer samfunnsutviklingen. 10

Møtestedet har både et makro- og et mikroperspektiv i sitt avdekkings- og påvirkningsarbeid. Vi samler erfaringsbasert kunnskap i møtene med kafeens gjester og med andre deler av hjelpeapparatet. Kunnskapen brukes til å forsøke å bidra til at lokale beslutningstakere (sosionomer, leger, sykepleiere o.a.) kan fatte beslutninger på best mulig grunnlag. I tillegg har vi samlet kunnskap særlig knyttet til erfaringer med politi og hjelpeapparat. Målet har vært å kunne bidra med konstruktive tilbakemeldinger i enkeltsaker samt å dele erfaringene i sammenhenger der påvirkning på mer strukturelt grunnlag er mulig. Vi har også i 2012 hatt et særlig fokus på situasjonen for mennesker som oppholder seg i Oslo uten å ha rettigheter i det norske velferdssystemet. Da debatten rundt tilreisende rom raste som verst sommeren 2012 var vi eksempelvis mye i kontakt med både media og andre instanser som møtte denne gruppa. Vi delte erfaringer og videreformidlet erfaringene vi har gjort med østeuropeere på gata i Oslo. De er en spesielt sårbar gruppe som lever svært marginalisert og har liten kontakt med hjelpeapparatet. Det er i tillegg liten kunnskap om gruppa og få som har talt deres sak. Vi har også tro på at vi kan påvirke framtidige sosial- og helsearbeidere gjennom å la dem hospitere / ha praksis hos oss. Vi tror vi er en god arena for å lære om våre gjesters utfordrende liv og vi har en ideologi og metodikk vi tror på og som vi gjerne vil formidle videre. Også i 2012 har virksomhetsleder vært mye i ulike former for media. Hun har vært intervjuet i lokalaviser, riksdekkende aviser, nettaviser, fagblader og i nyhetssendinger på både NRK og Tv2. Videre har hun deltatt i blant annet Debatten og Aktuelt i NRK. Spesielt to temaer har gått igjen i denne sammenheng; rom og det åpne rusmiljøet. Vi har også i mange ulike sammenhenger vært ute og informert om arbeidet vårt eller vært invitert til samtale omkring sosialpolitiske eller faglige spørsmål der vi har spesiell kunnskap eller erfaring. Eksempler på slike steder eller sammenhenger er Gamle Oslo Høyre, SVs bystyregruppe, Bispekontoret, St. Dominikus kirke (kloster) i Neuberggata og naboen vår Institutt for forsvarsstudier. SAMARBEID MED ANDRE Møtestedet samarbeider med andre på mange ulike vis: Kontinuerlig samarbeid med andre instanser som er til stede på samme arena; Ambulansetjenesten, Prindsen Mottakssenter, Gatehospitalet, Uteseksjonen og Sykepleie på hjul. Gruppedeltakelse og fellesprosjekter, slik som Nettverket (for væresteder), Fagforum for etniske minoriteter og rus, Velferdsetatens samarbeidsgruppe knyttet til de åpne russcenene i sentrum, Politiets mandagsmøter for de som møter deltagerne i de åpne rusmiljøene i Oslo, Ressursgruppe for Bolighjelpen og forumet Gatenære. I disse sammenhengene møter vi Oslo Kommune og Velferdsetaten på ulike nivå, 11

Frelsesarmeen, Blå Kors, Politiet, =Oslo, Foreningen for Human Narkotikapolitikk med flere. Felles innsats med og for enkeltgjester har fordret samarbeid med Nav, fastleger, hjemmesykepleien, behandlingsinstitusjoner, Flexbo, MAR og LAR. Vi samarbeider på flere ulike nivåer med andre avdelinger og virksomheter i Bymisjonen; 24SJU, Gatejuristen, Bymisjonssenteret, ByBo, Natthjemmet, Helsesenteret for papirløse migranter, Nadheim, Lønn som Fortjent, Frivilligsentralen på St.Hanshaugen, Sporet, SAFIR, BPR og informasjonsavdelingen i SKBO. Gjennom innsamlingsavdelingen i Bymisjonen har vi hatt samarbeid med næringslivet; Børsen, Sodexo, og Dagens Næringsliv. Vi samarbeidet med PwC om jevnlige dialogmiddager med Quiz. Vi samarbeidet med Antirasistisk senter om deres rapport om tilreisende roms kår i Oslo. Møtestedet samarbeidet med Oslo Bymuseum om en romutstilling de arbeider med. Vi samarbeidet med Oslo Domkirke, Frelsesarmeen og Oslo Kommune og å arrangere Minnegudstjeneste for mennesker som er døde som følge av rus. Samarbeid med Antirasistisk senter, Hjerterom og Domkirka om prosjektet Suppe som varmer Vi har samarbeidet med Bymisjonssenteret, Hjerterom og Bispekontoret om Gjestebud for og med tilreisende rom i Trefoldighetskirken. FRIVILLIGHET Møtestedet var i 2012 fortsatt veldig heldige og dro stor nytte av frivilliges engasjement og arbeidsinnsats. Vi har med oss en god stab av erfarne og nye frivillige medarbeidere som sammen med oss sørger for at driften går sin gang. De er en forutsetning for kafédriften vår. Kjøkkenet på Møtestedet baseres fremdeles i stor grad på frivillighet. Den varme maten tilberedes, anrettes og serveres av dem. En frivillig medarbeider inngår en kontrakt på fast turnus én dag annenhver uke, og de jobber i team på to. Vi har i 2012 vært så heldige at vi har fått flere henvendelser enn de vi har kunnet engasjere fast. Derfor har vi også noen som står på en ringeliste og som vi kan kontakte når det kniper. Dersom vi ser at vi ikke har kunnet tilby noe til en som ønsker å gjøre en frivillig innsats, har vi henvist vedkommende videre til Frivilligsentralen på St. Hanshaugen. Frivilligsentralen er den viktigste samarbeidspartneren vår på dette feltet. Det er i hovedsak de som formidler frivillige til oss, og vi har et strålende samarbeid. I tillegg til de som lager middagen har vi på noen vakter hatt frivillig medarbeider som har bidratt i forhold til ekspedering, i anretning og oppvask. Vi har også våren 2012 hatt tre frivillige medarbeidere i kafeen. De har begge hatt spesiell kompetanse og erfaring som har gjort at vi har valgt å bruke dem til miljøarbeid i kafeen. Den ene har tidligere vært gateprest i Bymisjonen og på Møtestedet, og har dermed god forutsetning for å være en ekstra ressurs som samtalepartner for kafégjestene våre. De to andre har vært en rumenske sosiolog og en rumensk psykologistudent. De har begge hjulpet oss i kommunikasjonene med rumenske gjester. Sosiologen har tidligere arbeidet med rumenske rom hjemme i Romania, og har derfor vært en ressurs for oss i forhold til denne gruppa. 12

I juni ble alle frivillige og lønnede medarbeidere invitert til Møtestedets årlige sommerfest. Alle frivillige var også invitert til festkonsert i Jakobkirken før jul. Mange av våre frivillige medarbeidere møtte opp på disse arrangementene og de gir tilbakemeldinger om at det er flott og viktig å bli invitert på slike arrangementer. Frivillige som er tilknyttet Møtestedet får også jevnlig invitasjoner til konserter i Tøyenkirken og til ulike andre arrangementer til rabatterte priser. Vår nestleder og frivilligansvarlig har vært i foreldrepermisjon det første halve året av 2012. En av våre mest erfarne sosialkonsulenter har i hennes fravær hatt ansvaret for frivilligheten på Møtestedet. Dette har sikret viktig kontinuitet og ivaretakelse av våre frivillige medarbeidere. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler med alle faste frivillige høsten 2012. Våre frivillig-ansvarlige har deltatt på samtlige fellessamlinger for frivillighetsledere i SKBO. I løpet av 2012 har 61 ulike frivillige arbeidet på Møtestedet i vår daglige drift. I tillegg har ca. 25 frivillige arbeidet i tilknytning til PwC kveldene. 12 frivillige avsluttet sitt arbeidsforhold hos oss i løpet av 2012, mens 18 nye har kommet til. 4 frivillige er av ulike årsaker i permisjon, men ønsker å komme tilbake når de får mulighet for det. Ved utgangen av 2012 har vi 50 frivillige medarbeidere og rundt 15 av dem har vært i engasjementer hos oss i fem år eller mer! Våre frivillige medarbeidere er i hovedsak personer født i Norge, men vi har også frivillige medarbeidere med opprinnelse fra andre land: Romania, Frankrike, USA, Spania, Peru, Tsjekkia, Ungarn, og Kina. Aldersspennet på våre frivillige er stort; den yngste er tidlig i tjueåra, den eldste godt over åtti. Ved siden av å bidra med arbeidskraft som er avgjørende for Møtestedets drift, medfører den utstrakte bruken av frivillige også at Møtestedet blir et møtested for mennesker med ulike livssituasjoner og erfaringer, mennesker som kanskje ikke ville snakket med hverandre om de møttes på andre arenaer. På Møtestedet møtes de i rollene som kafégjest og kafévert, og våre gjester setter pris på at noen er villige til å bruke fritiden sin til å gjøre noe for dem. Dette bidrar til at holdninger stadig er i utvikling og til gjensidig læring om mennesker med andre livserfaringer enn en selv. Vi har i 2012 fortsatt å arrangere jevnlige gjestebud med quiz sammen med frivillige fra revisorselskapet PwC. De har kontorer i nærheten av Oslo S, og målsettingen med middagene er todelt; dels ønsker de å gjøre noe hyggelig for sine naboer i sentrum og dels skaper det å bli kjent med hverandre større trygghet. Vi tror at dette er arrangementer som bidrar til redusere skillelinjer og forutinntatthet om hverandre og at det skaper gjensidig respekt. Om lag 25 ulike ansatte fra PwC har deltatt på disse arrangementene i 2012. For tredje år på rad arrangerte vi, i samarbeid med flere av Bymisjonens samarbeidspartnere i næringslivet, gjestebud i Børsparken. Det ble servert deilig grillmat grillet på stedet. The Steady Rolling Men og Caroline Waters sørget for musikk og praten gikk hyggelig ved bordene. Målsettingen var å lage et arrangement der man hadde det hyggelig sammen på tvers av vanlige sosiale skillelinjer. Dette greide vi veldig godt, under Rom for alle - banner på Børsens fasade hadde mer enn 250 gjester og 28 frivillige en strålende kveld! 13

ORGANISASJON Møtestedets organisasjonsstruktur ser slik ut: Virksomhetsleder Nestleder Stab = faste ansatte Ekstravakter Arbeidstrening Frivillige Studenter/ hospitanter Den daglige driften på Møtestedet har vært organisert etter følgende struktur: Dagens ansvarlig Kjøkkenansvarlig Kaféansvarlig Kjøkkenmedarbeidere Kafémedarbeidere FAST ANSATT PERSONALE 14

Personalsituasjon på Møtestedet har stabilisert seg. Vi har hatt mindre sykefravær (4 % i 2012 mot 11 % i 2011) og færre permisjoner enn tidligere år. Dette har vært viktig det store besøkstallet tatt i betraktning. Det har i denne pressede situasjonen vært avgjørende at vi har et arbeidsmiljø preget av stor velvilje, innsatsvilje, dyktighet og fleksibilitet. Nestleder har vært i foreldrepermisjon i årets første fem måneder. Fravær ble løst ved at nestleders arbeidsoppgaver ble fordelt på andre medarbeidere i den faste staben, mens vikaren som ble leid inn jobbet som sosialkonsulent i kafeen. Dette var en god løsning i forhold til kontinuitet, spesielt i forhold til oppfølging av frivillige medarbeidere som er en av nestleders hovedoppgaver. Det var også positivt fordi det ga god avveksling i arbeidsoppgaver for flere i staben. I 2012 har Møtestedet hatt 12 personer i faste avtaler, totalt 9,6 årsverk. Åtte personer jobber 100% stillinger, de siste fire jobber deltid. Staben er tverrfaglig og består av sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleier, sykepleier, omsorgsarbeider, teologer, utviklingsøkonom og filolog. I tillegg har vi de siste tre månedene hatt en rumensk miljøarbeider tre faste dager i uka. Det har vært uvurderlig i møte med våre rumenske gjester. Totalt 29 personer har vært inne som medarbeidere på lønnet basis i 2012. Kjønnsfordelingen på Møtestedet er som følger: Blant de fast ansatte er sju kvinner og fem menn. Regner man med ekstravakter og vikarer har 16 kvinner og 13 menn hatt lønnet arbeid på Møtestedet i 2012. Medarbeidersamtaler med alle som får fastlønn ble gjennomført i desember 2012 og januar 2013. KVALITET OG KOMPETANSE Hele den faste staben har gjennom hele 2012 hatt veiledning med ekstern veileder omlag to ganger pr måned. Veiledningstiden har gitt rom for systematisk faglig refleksjon, vi har fått et eksternt blikk på egen virksomhet og vi har fått undervisning på aktuelle tema. Hver tirsdag har vi hatt personalmøter. Alle de som er på jobb (fast ansatte, ekstravakter, student) deltar, og dagsorden er åpen. Vi forsøker i disse møtene blant annet å bringe inn nye erkjennelser unnfanget i stabsveiledninga, vi diskuterer utfordringer knyttet til miljøarbeid eller drift, den som har vært på kurs eller lignende referer ny lærdom og det gis beskjeder av ulik art. Ved oppstart og avslutning av hver vakt har vi satt av en halvtime til planlegging, oppsummering og refleksjon og diskusjon. Her deltar alle lønnede medarbeidere, og vi anser det som en viktig arena for å sikre kvalitet i vårt farlige arbeid og for å sikre godt samarbeid. Verneombud har deltatt på Verneombudsdag internt i Bymisjonen. Flere instanser har vært inne og informert eller undervist hele staben om ulike tema og eller ordninger: 24SJU om sikkerhetsarbeid, Politiet om sitt arbeid med omsetningsmiljøet i sentrum, ByBo om sine bo- oppfølgingstjenester, og Marianne 15

Wold Olsen har undervist i ulike tema knyttet til psykiske lidelser. I tillegg har hele staben vært på Prindsen Mottakssenter og fått informasjon om deres arbeid. Fire ansatte deltok på Bymisjonens personalseminar på Sundvollen. En ansatt deltok på Pilgrimsreise til Frankrike sammen med ansatte fra andre virksomheter i SKBO. Vi har deltatt på en rekke kurs og seminarer. Blant annet har en ansatt gått veilederkurs på Høyskolen i Oslo, to ansatte har vært på HACCP-kurs, to ansatte på innføringskurs i SKBO, tre deltok på fagdag på BPR der tema var psykisk helse og minoriteter, to ansatte har vært på Fagrådsseminar, en på den årlige LAR- konferansen og to ansatte deltok på kurs om LAR på Ullevål. Alle ansatte har to ganger i 2012 gjennomgått kurs i hjerte og lungeredning. Kurset er holdt av vår egen sykepleier som er sertifisert kursholder. Virksomhetsleder har deltatt på to konferanser i regi av Eurodiakonia: et i regi av deres rom- nettverk, den andre hadde fattigdom og migrasjon som overskrift. Nestleder og virksomhetsleder har deltatt på ledersamlinger og lederforum i Kirkens Bymisjon. Totalt ble det brukt kr 61 900 på kompetansehevende tiltak. Dette tilsvarer om lag 0,6 % av Møtestedets samlede utgifter for 2012. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Flere av Møtestedets medarbeidere har tidvis vondt i bein, rygg og hofter. Det kan skyldes at vi går og står mye på svært hardt underlag. Derfor er det avsatt penger i budsjettet til innkjøp av sko til alle som jobber halv stilling eller mer. Disse midlene, kr 1500 pr ansatt, ble utbetalt i januar. Vi har også støtdempende matter i de sonene i kjøkken og kafé hvor ansatte står mye. Møtestedet er IA bedrift og ved sykefravær følges IA -retningslinjene i forhold til kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fraværsprosenten har vært henholdsvis 4,35 % for menn og 3,74 % for kvinner. Til sammen 4,0 %. Møtestedet har de siste årene hatt et økt fokus på miljø, og vi ble sommeren 2011 sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette er fulgt opp etter avtalende premisser i 2012, og vi ser at blant annet energiforbruket er redusert betraktelig. ØKONOMISKE RESSURSER Det finansielle grunnlaget sikres av Stiftelsen Kirkens Bymisjon (SKBO) gjennom innsamlede midler og fond. For 2012 ble de totale utgiftene nær kr 9 892 900. De offentlige tilskuddene kom fra Helsedirektoratet og Oslo Kommune. Hovedinntektene var i hovedsak fordelt på følgende vis: 16

Inntekter av kafésalg Kr 517 000 Tilskudd fra Helsedirektoratet Kr 700 000 Tilskudd fra Oslo kommune Kr 500 000 Tilskudd fra SKBO Kr 8 148 000 Tilskudd fra Bergesens Allmennyttige stiftelse (Øremerket rumensktalende medarbeider) LILLE STORE OSLO BY Lille store Oslo by er et samarbeidsprosjekt med UiO ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Lille store Oslo by er et doktorgradsprosjekt for stipendiat Ida Nafstad. I hennes beskrivelse av prosjektet står blant annet: Jeg vil definere hovedproblemstillingene for prosjektet som: Kr 300 000 (midlene ble innvilget sent på året 2012 og er i stor grad overført 2013 for å benyttes til samme formål) Hvilken rolle, posisjon og plass har rusavhengige som medborgere og samfunnsaktører? Hvilke definisjoner ligger til grunn for posisjonene rusavhengige har i det offentlige rom? Hvilke muligheter har rusavhengige til deltakelse på kollektive arenaer i samfunnet, og hvordan påvirker dette deres livskvalitet?. Jeg vil se på roller ut fra to nivåer. Det første nivået er hvilke roller som tilbys av offentligheten, og på hvilken bakgrunn. Det andre nivået er hvordan de som får tildelt roller håndterer disse, og på hvilke måter det forhandles om rollene. Både rollen som kriminell, og særlig som pasient og som hjelpetrengende klient kan ha elementer av offerroller. Å være definert eller definere seg selv i en offerrolle kan innebære både fordeler og ulemper. Og videre: det pågår en moralsk kamp om det offentlige roms fysiske, sosiale og kulturelle grenser, på bakgrunn av hva som til enhver tid defineres som et sosialt problem. Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis markedet overtar det offentlig rom, og dets prinsipper blir styrende for rommets utforming? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis det offentlige rom er befolket med rusavhengige? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis mange mennesker blir skremt av rusavhengige når de beveger seg i det offentlige rom? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis det ikke er plass til alle typer mennesker i det offentlige rom? Er det et problem, og eventuelt for hvem, at hver sommer flyttes rusavhengige bort fra sentrumsgatene uten å ha noe sted å bli flyttet til? Eller er det et problem at næringslivet mister inntekter, turistene uteblir og arbeidsplasser går tapt, på grunn av et offentlig rom som oppleves skremmende? Det er ulike interesser i det offentlige rom. Hvilke skal prioriteres, eller kan de leve ved siden av hverandre? Og hvilken betydning får kampene om det offentlige rom for de rusavhengige? 17

Doktorgradavhandlingen ble levert høsten 2012, med disputas i februar 2013. De siste halvannet året er finansiert av Institutt for Kriminologi, mens de tre foregående årene ble kostet av Stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Bymisjonens fagutviklingssjef og virksomhetsleder på Møtestedet har deltatt i prosjektets ressursgruppe. AVSLUTNING Å forsøke å beskrive et års aktivitet på Møtestedet er på noen sider naturligvis helt umulig. Det føles urettferdig overfor alle de små og store møtene som har funnet sted i kafeen i løpet av året. Urettferdig overfor alle de som sammen har skapt disse møtene. Alle som har jobbet hardt for at Møtestedet nok et år har vært et godt sted å være gjest, samtidig som de har vilje til å endre og lære etter hvert som de som gjester oss og deres behov blir mer og mer mangfoldige. Rapportformen blir fattig. Men under arbeidet med den er det alltid en god opplevelse når staben setter seg sammen og tenker tilbake. Da gjenkalles historiene, gledene, tårene og latteren. Da kjennes engasjementet, stoltheten og gleden over å få jobbe på nettopp Møtestedet. For Møtestedet er fremdeles et helt spesielt sted å arbeide. Klokskapen, rausheten, humoren og viljen til å få ting til er stor hos oss. Det er jeg enormt takknemmelig for! Kari Gran Virksomhetsleder 18