MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål

Like dokumenter
MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 16p Karakter 4: 22p Karakter 5: 28p Karakter 6: 34p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

Potenser / Prosenter / Tabeller / Diagrammer / Sentralmål / Spredningsmål

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p

Potenser / Prosenter / Tabeller / Diagrammer / Sentralmål / Spredningsmål

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

Sensorveiledning Sentralt gitt skriftlig prøve i matematikk 1P og 2P etter forkurs i lærerutdanningene

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p

Sentralmål og spredningsmål

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2018

Statistikk. Forkurs 2018

Statistikk. Forkurs 2017

Sensorveiledning

2P, Statistikk Quiz. Test, 2 Statistikk

Statistikk Løsninger. Innhold. Statistikk Vg2P

MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Når du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne

Hjelpemidler på Del 2 Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Statistikk Oppgaver. Innhold. Statistikk Vg2P

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksempeloppgave MAT1015 Matematikk 2P Ny eksamensordning våren Ny eksamensordning. Del 1: 2 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave MAT1005 Matematikk 2P-Y Ny eksamensordning våren Ny eksamensordning. Del 1: 2 timer (uten hjelpemidler)

Hjelpemidler på Del 2 Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

2P-Y eksamen våren 2018 løsningsforslag

Sensorveiledning

Forhåndssensurrapport

Vurderingsveiledning Matematikk, lokalt gitt skriftlig eksamen MAT1001 Matematikk 1P-Y MAT1006 Matematikk 1T-Y

Statistikk. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne. planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser

2P eksamen våren 2018 løsningsforslag

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

Sensorveiledning

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

Karakter 3 og 4 Beskrivelse av nokså god / god kompetanse

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Eksamen MAT1003 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

DEL 1 Uten hjelpemidler

Statistikk 2P, Prøve 1 løsning

Statistikk 2P, Prøve 2 løsning

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Eksamensveiledning MAT1001

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene

Vurderingsveiledning for lærere og sensorer. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

2P-Y eksamen våren 2016 løsningsforslag

2P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

2P eksamen høsten 2017 Løsningsforslag

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Basisoppgaver til 2P kap. 3 Statistikk

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen våren 2016 Løsninger

Eksamensveiledning for matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y og MAT1006 Vg1 T-Y Gjelder fra høsten 2015

Kapittel 5. Statistikk

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

2P eksamen våren 2016 løsningsforslag

Eksamen. MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål

Eksempeloppgave REA3028 Matematikk S2. Bokmål

Del 1 skal leveres inn etter 3 timer. Del 2 skal leveres inn senest etter 5 timer.

2P-Y eksamen våren 2016

Eksamen. MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

Eksamen REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen høsten Fag: MAT1001 Matematikk Vg1 1P-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

2P-Y eksamen høsten 2017 Løsning

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Eksamen MAT0010 Matematikk Del 2. Badeland. Eratosthenes. Bokmål

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Bruk av digitale verktøy som graftegner og regneark skal dokumenteres med utskrift eller gjennom en IKT-basert eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Forhåndssensurrapport MAT1015 Matematikk 2P

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Forhåndssensurrapport MAT1005 Matematikk 2P-Y

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

DEL 1 Uten hjelpemidler

Løsningsforslag for 2P våren 2015

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Eksempeloppgave MAT1013 Matematikk 1T Ny eksamensordning våren Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Eksamen Jorda rundt. MAT0010 Matematikk Del 2. Bokmål

Forhåndssensurrapport

Transkript:

??.??.???? MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 30 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 60 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 30 minutter og før hjelpemidlene kan benyttes) Alt arbeid i regneark (Excel) og i graftegner (GeoGebra) skal limes inn i et tekstdokument (Word). Tekstdokumentet skal ha filnavn lik elevens navn. I tekstdokumentets topptekst skal elevens navn, klasse og dato skrives inn. Tekstdokumentet skal leveres på ITSLEARNING. Total poengsum: 32 poeng Karakter 2: -p Karakter 3: -p Karakter 4: -p Karakter 5: -p Karakter 6: -p Poeng i oppgaven er bare veiledende i vurderingen. Karakteren blir fastsatt etter en samlet vurdering. Det betyr at lærer vurderer i hvilken grad du viser regneferdigheter og matematisk forståelse gjennomfører logiske resonnementer ser sammenhenger i faget, er oppfinnsom og kan ta i bruk fagkunnskap i nye situasjoner kan bruke hensiktsmessige hjelpemidler forklarer fremgangsmåter og begrunner svar skriver oversiktlig og er nøyaktig med utregninger, benevninger, tabeller og grafiske fremstillinger vurderer om svar er rimelige Læreplanmål Planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser Beregne og drøfte sentralmål og spredningsmål Gruppere data og beregne sentralmål for et gruppert datamateriale Bruke regneark i statistiske beregninger og presentasjoner

KJENNETEGN PÅ GRAD AV MÅLOPPNÅELSE Lav grad Karakter 2 Middels grad Karakter 3/4 Høy grad Karakter 5/6 Begreper, forståelse og ferdigheter: Eleven forstår en del grunnleggende begreper. Eleven behersker en del enkle, standardiserte framgangsmåter. Eleven forstår de fleste grunnleggende begreper og viser eksempler på forståelse av sammenhenger i faget. Eleven behersker de fleste enkle, standardiserte framgangsmåter, har middels god regneteknikk og bruk av matematisk formspråk, viser eksempler på logiske resonnementer og bruk av ulike matematiske representasjoner. Eleven forstår alle grunnleggende begreper, kombinerer begreper fra ulike områder med sikkerhet og har god forståelse av dypere sammenhenger i faget. Eleven viser sikkerhet i regneteknikk, logiske resonnementer, bruk av matematisk formspråk og bruk av ulike matematiske representasjoner. Problemløsning: Eleven viser eksempler på å kunne løse enkle problemstillinger med utgangspunkt i tekster, figurer og praktiske og enkle situasjoner. Eleven klarer iblant å planlegge enkle løsningsmetoder eller utsnitt av mer kompliserte metoder. Eleven løser de fleste enkle og en del middels kompliserte problemstillinger med utgangspunkt i tekster, figurer og praktiske situasjoner, og viser eksempler på bruk av fagkunnskap i nye situasjoner. Eleven klarer delvis å planlegge løsningsmetoder i flere steg og å gjøre fornuftige antakelser. Eleven utforsker problemstillinger, stiller opp matematiske modeller og løser oppgaver med utgangspunkt i tekster, figurer og nye og komplekse situasjoner. Eleven viser sikkerhet i planlegging av løsningsmetoder i flere steg og formulering av antakelser knyttet til løsningen, viser kreativitet og originalitet. Eleven kan avgjøre om svar er rimelige i en del enkle situasjoner. Eleven viser eksempler på bruk av hjelpemidler knyttet til enkle problemstillinger. Eleven kan ofte vurdere om svar er rimelige. Eleven bruker hjelpemidler på en hensiktsmessig måte i en del ulike sammenhenger. Eleven viser sikkerhet i vurdering av svar, kan reflektere over om metoder er hensiktsmessige. Eleven viser sikkerhet i vurdering av hjelpemidlenes muligheter og begrensninger, og i valg mellom hjelpemidler. Eleven kan bruke hjelpemidler til å se en del enkle mønstre. Eleven klarer delvis å bruke digitale verktøy til å finne matematiske sammenhenger. Eleven kan bruke digitale verktøy til å finne matematiske sammenhenger, og kan sette opp hypoteser ut fra dette. Kommunikasjon: Eleven presenterer løsninger på en enkel måte, for det meste med uformelle uttrykksformer. Eleven presenterer løsninger på en forholdsvis sammenhengende måte med forklarende tekst i et delvis matematisk formspråk. Eleven presenterer løsninger på en oversiktlig, systematisk og overbevisende måte med forklarende tekst i matematisk formspråk. Karakteren 1 uttrykker svært lav kompetanse i faget

DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 30 minutter Oppgave 1 (6 poeng) I kiosken på senteret ble det notert hvor mye hver av de syv første kundene betalte for varene de kjøpte. Dette var resultatet: 20, 60, 50, 45, 55, 20, 30 a) Finn variasjonsbredden. Variasjonsbredden er forskjellen mellom høyeste og laveste verdi. Varasjonsbredden = Høyeste verdi Laveste verdi = 60 20 = 40 Variasjonsbredden er 40. b) Finn medianen. Median som også kalles Q 2 ligger midt i tallmaterialet. Vi ordner tallene: 20, 20, 30, 45, 50, 55, 60 og ser at 45 er det midtre tallet. Medianen er 45. c) Hvor mye brukte kundene i gjennomsnitt. Vi finner gjennomsnittet ved å legge sammen alle verdiene og deler på antallet observasjoner. 20+60+50+45+55+20+30 7 d) Finn nedre kvartil. = 280 7 Lager en tabell over resultatene. NEDRE HALVDEL = 40 Gjennomsnittet er 40. ØVRE HALVDEL 20 20 30 45 50 55 60 nedre kvartil median øvre kvartil Q 1 Q 2 Q 3 Nedre kvartil som også kalles Q 1 ligger midt i den nedre halvdel av observasjonene. Nedre kvartil er 20. e) Finn øvre kvartil. Se tabellen i oppgave d). Øvre kvartil som også kalles Q 3 ligger midt i den øvre halvdel av observasjonene. Øvre kvartil er 55. f) Finn kvartilbredden. Kvartilbredden = Øvre kvartil Nedre kvartil = 55 20 = 35 Kvartilbredden er 35.

Oppgave 2 (6 poeng) Histogrammet viser aldersfordelingen i en sjakklubb. y 7 6 5 4 3 2 1 20 30 40 50 80 Alder x Intervall (Alder) Frekvens Intervallbredde Søylehøyde [ a, b f b a f b a [00, 20 4 20 80 [20, 30 3 10 30 [30, 40 5 10 50 [40, 50 6 10 60 [50, 80 2 30 60 N = 020 S = 280 a) Se på histogrammet, tegn av tabellen og fyll inn verdiene. Intervall (Alder) Frekvens Intervallbredde Søylehøyde [ a, b f b a f b a [00, 20 4 20 80 [20, 30 3 10 30 [30, 40 5 10 50 [40, 50 6 10 60 [50, 80 2 30 60 N = 20 S = 280 b) Hvor mange medlemmer har sjakklubben? Frekvensen (f) viser hvor mange medlemmer sjakklubben har i de ulike aldersintervallene. Vi legger sammen frekvensene og får n = 20. Sjakklubben har 20 medlemmer. c) Finn gjennomsnittsalderen til medlemmene i sjakklubben. Intervall (Alder) Frekvens Midtpunkt Sum (S) [ a, b f x m f x m [00, 20 4 10 40 [20, 30 3 25 75 [30, 40 5 35 175 [40, 50 6 45 270 [50, 80 2 65 130 N = 20 S = 690 Gjennomsnittsalderen i sjakklubben = S N = 690 20 = 34, 5 år

DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 60 minutter Oppgave 4 (10 poeng) Her er karakterfordelingen i matematikkfaget for alle elever som har matematikk 2P-Y i Norge, skoleåret 2015/2016. Karakter Frekvens 6 400 5 1557 4 2168 3 2704 2 2946 1 747 Kilde: statistikkportalen.udir.no a) Hva er typetallet? Typetallet er det tallet som forekommer flest ganger. Vi ser at frekvensen for karakter 2 er 2946. Typetallet er 2. b) Finn gjennomsnittet. Karakter x Frekvens f f x 6 400 2400 5 1557 7785 4 2168 8672 3 2704 8112 2 2946 5892 1 747 747 N = 10522 S = 33608 Gjennomsnittskarakter = Summen av karakterer Antall studenter = S N = 33608 = 3,194 3, 19 10522

c) Finn variansen. Karakter x Frekvens f f Kvadratisk avvik f (x g) 2 6 400 400 (6 3,194) 2 = 400 ( 2,806) 2 0 0 3149,45 5 1557 1557 (5 3,194) 2 = 1557 ( 1,806) 2 5078,37 4 2168 2168 (4 3,194) 2 = 2168 ( 0,806) 2 1408,41 3 2704 2704 (3 3,194) 2 = 2704 ( 0,194) 2 0101,77 2 2946 2946 (2 3,194) 2 = 2946 ( 1,194) 2 4199,92 1 747 0747 (1 3,194) 2 = 0747 ( 2,194) 2 3595,79 N = 10522 A 17533,71 Vi finner da at summen av de kvadratiske avvikene (A) er = 17533,71 17534 Variansen = A = 17534 1, 67 A er summen av de kvadratiske avvikene N 10522 N er antall observasjoner d) Finn standardavviket. standardavviket = variansen = A N = 17534 10522 1, 29 e) Framstill datamaterialet i tre ulike diagrammer: Sirkel, Stolpe og Linjediagram.

Oppgave 5 (10 poeng) Tabellen viser omtrent hvor mange personer i Norge som betalte formueskatt i 2012. Alder Frekvens [17, 27 6 744 [28, 40 34 725 [41, 50 84 972 [51, 60 142 676 [61, 70 191 760 [71, 100 196 520 Kilde: ssb.no a) Hvor mange personer betalte formueskatt? Alder Frekvens [17, 27 6 744 [28, 40 34 725 [41, 50 84 972 [51, 60 142 676 [61, 70 191 760 [71, 100 196 520 N = 657 397 Vi legger sammen frekvensen og får N = 657 397. Det betyr at 657 397 personer betalte formueskatt i 2012. b) Hva er gjennomsnittsalderen til en person som betaler formueskatt? Utvider tabellen med Midtpunkt og Sum i tabellen. Intervall (Alder) Frekvens (f) Midtpunkt Sum (S) x m f x m [17, 27 6 744 22,0 148 368 [28, 40 34 725 34,0 1 180 650 [41, 50 84 972 45,5 3 866 226 [51, 60 142 676 55,5 7 918 518 [61, 70 191 760 65,5 12 560 280 [71, 100 196 520 85,5 16 802 460 N = 657 397 S = 42 476 502 Gjennomsnittsalder = 42 476 502 657 397 64, 61 år

c) Finn medianen i det gruppedelte materialet ved regning. Legger til Kumulativ frekvens i tabellen. Intervall (Alder) Frekvens (f) Kumulativ frekvens [17, 27 6 744 6 744 [28, 40 34 725 41469 [41, 50 84 972 126 441 [51, 60 142 676 269 117 [61, 70 191 760 460 877 [71, 100 196 520 657 397 Vi har 657 397 observasjoner, medianen i datamaterialet er da observasjon nummer: 657 397 +1 2 = 328 699 Observasjon nummer 328 699 ligger i intervallet [61, 70 som har kumulativ frekvens = 269 117 460 876. I dette intervallet har vi da 191 760 observasjoner (fra og med 269 117 og til og med 460 876). Observasjon nummer 328 699 269 117 = 59 582 i intervallet [61, 70 blir da «medianalder». "Medianalder" = 61 år + 59 582 191 760 9 63, 7964 år 9 fordi intervallet har bredde = 9 d) Finn medianen i det gruppedelte materialet grafisk ved hjelp av GeoGebra. Utvider tabellen med Relativ kumulativ frekvens. Intervall (Alder) Frekvens (f) Kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens [17, 27 6 744 6 744 0,0103 [28, 40 34 725 41 469 0,0631 [41, 50 84 972 126 441 0,1923 [51, 60 142 676 269 117 0,4094 [61, 70 191 760 460 877 0,7011 [71, 100 196 520 657 397 1,0000 1: Kopierer den kumulative frekvensen og limer denne inn vertikalt i Regneark. 1: Fører også inn 17 og 0 i linje 1 i regneark. 2: Høyreklikk i det merkede området i Regneark og velg: Lag Polylinje 3: 4: Lag ved å velge og så og klikk i skjæringen.

sier oss at når vi er midt i tallmaterialet (0.5) så er den grafiske medianen 64,1059 år.

e) Lag et histogram i GeoGebra som viser fordelingen. Intervall (Alder) Frekvens Intervallbredde Søylehøyde [a, b f b a f b a [17, 27 6 744 10 674,40 [28, 40 34 725 12 2 893,75 [41, 50 84 972 9 9 441,33 [51, 60 142 676 9 15 852,89 [61, 70 191 760 9 21 306,67 [71, 100 196 520 29 6 776,55 NB! Husk at GeoGebra ikke vil ha komma (, ) i Regneark, men punkt (. ) Merk intervallene (A1 til A7) i GeoGebra, høyreklikk og velg Lag Liste Merk intervallene (B1 til B6) i GeoGebra, høyreklikk og velg Lag Liste Vi har nå laget to lister, Liste1 og Liste2. Nederst, i kommandofeltet : Vi får da dette resultatet: