Landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Vår ref Dato Rundskriv nr: Q-05/2011 201005479-/TJK 20.01.2011 Om statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger gjeldende fra 01.01.11 1. Innledning Det gis statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Rundskriv nr. Q-5/2004 utgår fra 01.01.11. 2. Mål for ordningen Målet med statsrefusjonen er å sikre gode bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, og å oppnå en rask bosetting. 3. Egenandel i ordningen Refusjonsordningen gjelder bare for utgifter som overstiger kommunens egenandel. Beløpet fastsettes i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) årlige brev om satser for kommunenes betaling i statlige barneverntiltak. For 2011 er egenandelen kroner 14 605 per måned per barn. Egenandelen prisjusteres årlig. 4. Tildelingskriterier Alle kommuner omfattes av statsrefusjonsordningen og ordningen gjelder når kommunen setter i verk barneverntiltak for enslige mindreårige etter en individuell vurdering av den enkeltes behov for tiltak etter barnevernloven. Ordningen gjelder også for Oslo kommune selv om kommunen er med i et forsøk om kommunal oppgavedifferensiering og har statlige oppgaver. Dette innebærer at Oslo har mulighet til å søke Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) om refusjon for utgifter på samme grunnlag som andre kommuner. Postadresse Kontoradresse Telefon 22 24 90 90 Org no. 972 417 793 Telefaks Saksbehandler Tone Julie Kvikstad 22242583
Statsrefusjonsordningen gjelder både: når barnet har sin asylsøknad til behandling og har tilbud om plass/botilbud i asylmottak eller omsorgssenter for mindreårige, og når barnet har fått innvilget oppholdstillatelse og skal bosettes/er bosatt i en kommune. Det kan oppstå tvil om den alderen den enkelte enslige mindreårige asylsøker oppgir er riktig. Det er oppgitt alder ved registrering som asylsøker som skal legges til grunn inntil vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI) foreligger. I sitt vedtak vil UDI ta stilling til søkerens identitet, herunder alder, og denne skal legges til grunn fra vedtaksdato. 5. Barn som omfattes av ordningen Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er barn og unge under 18 år som er kommet til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar. Ordningen gjelder også andre kategorier utenlandske barn som oppholder seg i Norge uten foreldre eller andre foresatte. Nærmere bestemt kan dette være barn og unge under 18 år: som blir etterlatt i Norge av sine foreldre etter endelig avslag på søknad om asyl som er kommet til Norge sammen med sine foreldre på ferie/besøk og hvor foreldrene reiser fra Norge uten å ta med seg barna som er barn av en enslig forelder som søker asyl, hvor forelderen dør i Norge før asylsøknaden er avklart som kan være ofre for menneskehandel som har fått oppholdstillatelse, men hvor foreldrene ikke har fått oppholdstillatelse, og hvor foreldrene reiser fra Norge uten å ta med seg barna. Dersom vedtaket ble fattet før ungdommen fyller 18 år kan kommunen få refusjon for utgifter til barn som omfattes av ordningen fram til de har fylt 20 år. Dersom den enslige mindreårige er gift/gravid/forelder er hun/han likevel å anse som enslig mindreårig, og kommunene kan søke om statsrefusjon for utgifter til barneverntiltak for vedkommende. Barn av enslige mindreårige personer regnes ikke som enslige mindreårige, og utgifter til tiltak for disse barna dekkes ikke av ordningen. Statsrefusjonsordningen dekker også noen grupper utenlandske barn som har foreldre i Norge. Nærmere bestemt gjelder dette: Barn som har vært omfattet av refusjonsordningen, men der foreldrene senere har kommet til Norge. Da gjelder refusjonsordningen fram til barnet er bosatt sammen med foreldrene. Tilsvarende gjelder i de sakene hvor enslige mindreårige av ulike årsaker ikke kan bo sammen med foreldrene og barneverntiltak må opprettholdes. Barn i asylmottak som har kommet til landet sammen med sine foreldre, eller andre med foreldreansvar og når det fattes vedtak etter barnevernloven 4-8, annet og tredje ledd og 4-12 i barnevernloven. Side 2
6. Barneverntiltak som omfattes av ordningen For å sikre gode bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige og oppnå rask bosetting får kommunene refusjon fra staten for å dekke utgifter til kommunale barneverntiltak. Statsrefusjoner dekker ulike hjelpetiltak etter 4-4 i barnevernloven, samt kommunale bo- og omsorgstiltak etter vedtak i barnevernloven 4-4, 4-6, 4-8 og 4-12. Slike tiltak kan for eksempel være bofellesskap, fosterhjem (inkludert slektsplassering) eller hybler med tilsyn. Statsrefusjonen dekker ikke statlige barneverntiltak. Forsterket fosterhjem og dobbelttiltak dekkes dersom det er forhåndsavtalt med Bufetats fagteam. Bo- og omsorgstiltak kan også kjøpes av private tilbydere dersom det innebærer at kommunen kan bosette raskere og i gode, tilpassede omsorgstilbud. Det forutsettes at kommunens kjøp av tjenester har skjedd etter konkurranse i henhold til lov om offentlige anskaffelser. 7. Utgifter som kan / ikke kan dekkes av statsrefusjonen Statsrefusjonen dekker: lønn til leder og miljøpersonalet i kommunale botiltak lønn i forbindelse med etablering av nytt botiltak, dvs, før den første enslige mindreårige flytter inn i botiltaket. I denne forberedelsesfasen dekkes lønnsutgifter inntil tre måneder for leder og én måned for ansatte løpende driftsutgifter til botiltaket som telefoni, strøm og TV-lisens veiledning av fosterforeldre utgifter til livsopphold andre nødvendige tiltak for støtte og oppfølging begrunnet i den enkelte enslige mindreåriges særskilte behov husleie for bolig som ikke eies av kommunen renter på huslån for bolig kommunen eier løpende driftsutgifter til botiltakets bil, som bensin, årsavgift og forsikring innkjøp av bil for tiltak hvis innkjøpsutgifter fordeles over flere år gjennom avskriving eller leasingutgift for bil. Kommunens nettoutgifter dekkes. Til fradrag kommer andre tilskudd som for eksempel barnetrygd, bidragsforskudd og refusjoner fra NAV for ansatte i botiltak. Statsrefusjonen dekker ikke: administrative utgifter og stillinger kjøp av bolig eller tilpasning av bolig møbler eller annet inventar og utstyr til boligen kjøp av bil som engangsutgift andre investeringsutgifter Side 3
utgifter i forbindelse med skole/utdanning (med unntak av leksehjelp) helsetjenester reiser til hjemlandet eller andre land lønn til verge og tilsynsfører for fosterhjem tolk utgifter til reise/opphold for besøkende til barnet ekstrautgifter iht ansvars- og betalingsrundskrivet Q-06-2007 kurs og veiledning for ansatte i barneverntjenesten eller botiltaket. Dersom barnet trenger tiltak fra det statlige barnevernet, skal kommunen ta kontakt med Bufetats fagteam for å drøfte og avklare valg av tiltak før vedtak fattes. Søknader om tiltak for enslige mindreårige behandles på lik linje som søknader for andre barn. 8. Oppfølging og kontroll Kommunerevisor skal bekrefte at refusjonskravet er revidert og funnet i orden. Revisors bekreftelse gir Bufetat en forsikring om at refusjonskravet kun inneholder utgifter som omfattes av refusjonsordningen. Revisor vurderer hva som er tilstrekkelig kontrollgrunnlag. Generelle krav til revisorattestasjon er veiledende for revisors vurdering. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har tilgang til å sette i verk kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene for refusjonsordningen, jf. bevilgningsreglementet 10. 9. Innsending av refusjonskrav Etter fullmakt fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er det Bufetat som utbetaler refusjon til kommunene. Det skal søkes om refusjon for det enkelte barn. Kravet om refusjon må framsettes senest innen 12. måneder etter at utgiftene er påløpt. Blanketter for refusjonskrav kan lastes ned fra Bufetats hjemmeside: www.bufetat.no. Kommunens krav bør fremsettes innen 1. mars og 1. september. Blankett Q-0306 benyttes for krav som gjelder barn som ikke bor i bofellesskap. Blankett Q-0316 B benyttes for barn som bor i bofellesskap. Kommunen fordeler utgiftene på den enkelte enslige mindreårige og beregner refusjonen ut fra en døgnpris. Kravene sendes til Bufetat i den regionen kommunen tilhører. Spørsmål om ordningen bes rettet til Bufetat i den regionen kommunen tilhører. 10. Andre statlige finansieringsordninger I tillegg til ordningen med statsrefusjon for utgifter til kommunale barneverntiltak, gir staten tilskudd til kommunene til dekning av utgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Disse forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Husbanken og Utdanningsdirektoratet. Side 4
Kommunen kan ikke kreve statsrefusjon for den perioden den enslige mindreårige er plassert på barneverninstitusjon. Kommunene betaler imidlertid halv egenandel ved omsorgsovertakelse av enslige mindreårige asylsøkere, jf. rundskriv Q-06/2010 punkt 14 a. Beløpet fastsettes årlig i BLDs årlige brev om satser for kommunenes betaling i statlige barneverntiltak. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil tidlig i 2011 utgi en håndbok til kommunene om arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som bl.a. vil gi informasjon om ulike andre økonomiske virkemidler i arbeidet med enslige mindreårige. Til orientering har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nylig sendt ut rundskriv Q-06/2010 om Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner. Med hilsen Oddbjørn Hauge (e.f.) Eli Grut Kopi: Justis- og politidepartementet Utlendingsdirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Utdanningsdirektoratet KS Side 5