Tiltaksplan for Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder

Tiltaksplan for Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder ne Os, Tolga, Tynset i Hedmark og Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu og Røros i Sør-Trøndelag. 2007/2008

1 BAKGRUNN Forollhogna nasjonalpark og tilgrensende landskapsvernområder ble opprettet i 2001. Det foreligger godkjente forvaltningsplaner for både Forollhogna nasjonalpark og de fleste tilhørende landskapsvernområdene. Der er både bakgrunn og formål for vernet beskrevet, og de tiltakene som ved utarbeidelsen av forvaltningsplanene var aktuelle å ta med. Etter hvert som vernet har trådt i kraft har behovene endret seg, og listen over aktuelle tiltak blitt lengre. Forsøket med lokal forvaltning ble trådt i kraft 1. mai 2003, og er oppbygd etter bløtkakemodellen. Det betyr at verneområdene i praksis skal forvaltes av den enkelte kommune. Målet med forvaltningsmodellen er å forvalte hele området som en helhet, der hver kommune er deltakende i forvaltningen. Det er opprettet et rådgivende utvalg og et fagutvalg. Rådgivende utvalg består av 8 representanter, én fra hver kommune, og én ekstra for Midtre Gauldal. Fagutvalget består av de fagansatte i hver kommune. Verken fagutvalg eller rådgivende utvalg har noe mandat i vedtakssammenheng. Behovet for en felles tiltaksplan har meldt seg, og rådgivende utvalg påpekte også dette behovet i sitt møte den 28.11.2005 i forbindelse med behandling av bestillingsdialogen til Statens naturoppsyn (SNO). Før utarbeidelsen startet skrev Fagutvalget følgende: En felles tiltaksplan for verneområdene i Forollhogna må inneholde en status over igangsatte og planlagte tiltak samt nye, aktuelle tiltak som gjelder for både den enkelte kommune og hele området. Noen av tiltakene er igangsatt, andre ikke, og etter hvert har forvaltningen sett behov for tiltak som ikke er beskrevet. Når tiltakene skal prioriteres i forhold til både økonomi og gjennomføring er det et særlig behov for å kunne vurdere tiltakene samlet i hele området. Dette kan framstå som vanskelig når tidligere prosesser med forvaltningsplaner og midler fordeles kommunevis. Statsbudsjettet skiller mellom tiltak som skal utføres i nasjonalparker, Post 30; Tiltak i nasjonalparkane og tiltak som skal utføres i landskapsvernområdene og tilskudd til landskapsvernområdene, Post 31; Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområde. Disse postene er de tilskuddspostene som det gis midler fra, over budsjettet til Statens naturoppsyn (SNO) til tiltak i nasjonalparken og landskapsvernområdene, bestillingsdialogen. I oversikten er det følgende punkter som er kommet frem i planprosessen til en felles tiltaksplan, og listen er ikke uttømmende. Det vil stadig være behov for å legge til nye tiltak etter hvert som behovet for disse vokser frem. 2

2 INNHOLD Tiltaksplan for Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder 1 BAKGRUNN... 2 2 INNHOLD... 3 3 VERNEOMRÅDET... 4 3.1 BESKRIVELSE... 4 3.2 VERNEVERDIER OG -FORMÅL... 6 3.3 UTFORDRINGER... 7 4 TILTAK... 8 4.1 INFORMASJON OG TILRETTELEGGING... 8 4.2 KULTURLANDSKAP/KULTURMINNER... 13 4.3 LANDBRUK... 17 4.4 MOTORFERDSEL I UTMARK... 18 4.5 OPPSYN... 19 4.6 OVERVÅKNING... 19 4.7 REISELIV/FRILUFTSLIV... 21 4.8 VEGETASJON OG SKJØTSEL... 23 4.9 VEGER, KJØRESPOR OG MASSETAK... 25 5 TILTAK FORDELT PÅ KOMMUNER... 27 5.1 HOLTÅLEN... 27 5.2 MIDTRE GAULDAL... 27 5.3 RENNEBU... 28 5.4 RØROS... 28 5.5 OS... 28 5.6 TOLGA... 29 5.7 TYNSET... 30 6 GJENNOMFØRTE TILTAK... 30 3

3 VERNEOMRÅDET 3.1 Beskrivelse Forollhogna nasjonalpark med 8 tilgrensende landskapsvernområder ble opprettet 21. desember 2001 som den 19. i Norge. Urørte naturområder har en egenverdi og er en del av vår nasjonale arv. Dessuten er urørt natur viktig å ta vare på for ettertiden for: å sikre et representativt utvalg av naturområder med et naturlig økosystem å sikre et representativt utvalg av naturområder med naturlig biologisk mangfold å sikre leveområder for truede, sårbare og sjeldne plante- og dyrearter, spesielt de som har store arealkrav å sikre verdifulle kulturminner i områder uten store tekniske inngrep å gi grunnlag for rekreasjon og naturopplevelse å sikre områder for forskning, naturovervåking og undervisning å sikre referanseområder å gi kommende generasjoner anledning til å prioritere arealbruk ut fra eget ønske Dette arbeidet må betraktes som en del av vår innsats og våre forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner om å ta vare på biologisk mangfold. Forollhogna nasjonalpark er 1 061,76 km 2. I tillegg kommer de åtte landskapsvern områdene som til sammen utgjør 452 km 2. ne for Forollhogna, strekker seg over to fylker, Hedmark og Sør-Trøndelag og sju kommuner. Tabell 1: Oversikt over nasjonalparken fordelt på kommuner og eierforhold KOMMUNE AREAL i km 2 Privat grunn Statsgrunn Os 156,03 156,0 - Tolga 109,76 109,8 - Tynset 205,88 122,5 83,3 Holtålen 200,08 5,9 194,2 Midtre Gauldal 342,46 33,6 308,9 Rennebu 47,55 11,2 36,3 Totalareal i km 2 1061,76 439,0 622,8 Det er utarbeidet egne verneforskrifter for både nasjonalparken og de åtte landskapsvernområdene (). Videre er det er utarbeidet eller under utarbeidelse egne forvaltningsplaner for de samme områdene. Forvaltningsplanene er mer detaljrik i forhold til beskrivelse, status, utfordringer og fremtidig forvaltning. For mer informasjon om det enkelte eller nasjonalparken, benytt disse. Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, Os kommune Området utgjør 125,9 km 2. Dette er to seterdaler med aktiv seterdrift og landbruksvirksomhet. Rundt 100 setrer er registrert innenfor verneområdet. Det er rundt 30 setrer som leverer mjølk og har buskapen på utmarksbeite. I tillegg er mange andre setervoller i drift med slått og/eller beite. Det slippes ca. 7000 dyr (sau, kyr og ungdyr) på beite i utmarka (pr. 2005). 4

Rennebu kommune ns verneareal ligger i nasjonalparken. Det vernete området utgjør 47,55 km 2. Det er ingen store utfartsveier inn i området, kun én som går nesten til grensen, og en som går inn til grensen. Øyungen landskapsvernområde, Holtålen kommune Området innholder kvaliteter som er knyttet både til natur og kulturlandskapet. Landskapsvernområdet utgjør 72 km 2 og selve sjøen Øyungen er på 6,3 km 2 og følgelig et svært fremtredende landskapselement. Innen landskapsvernområdet er det anslagsvis 50 setrer. Kun to setrer er i tradisjonell drift, men mange av setervollene blir fremdeles slått eller utnyttet til beite. Berggrunnen er kalkrik og gir grunnlag for en rik og variert flora. Ledalen landskapsvernområde, Holtålen kommune Landskapsvernområdet er på 26 km 2 og er fra gammelt av en aktiv seterdal hvor det i dag ikke foregår noen tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon. I alt var det 20 setrer som var i drift. Det er funnet en rekke spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til år 300 f.kr. Flere steder finnes slagghauger etter myrmalmsmelting. Ledalen er lite berørt av tekniske inngrep og er relativt lite brukt i friluftssammenheng. Dette har sammenheng med at området ligger i god avstand fra veg. Londalen - Ørvilldalen landskapsvernområde, Tolga kommune dekker et totalareal på 49,7 km 2. Området er ikke sterkt preget av seterdrift i samme omfang som Vangrøftdalen, men har 6 setrer i drift med melkeproduksjon og 1 seter i drift med dyr på beite. Magnilldalen - Busjødalen landskapsvernområde, Tolga og Tynset kommuner Landskapsvernområdet dekker et totalareal på 77,8 km 2. Det er 5 registrerte setrer, hvorav 3 setrer er i drift. Landskapsvernområdet strekker seg over to kommuner. Midtre Gauldal kommune Endalen, Budalen og Fordalen landskapsvernområder utgjør henholdsvis 35,6 km 2, 33,6 km 2 og 30,9 km 2. Landskapsvernområdene er preget av natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Landskapsvernområdene er fordelt i tre seterdaler, der Budalen fremstår som den viktigste innfallsporten fra nord mht. besøkende i nasjonalparken. 5

Bilde 1 : Kart over verneområdene i Forollhogna 3.2 Verneverdier og -formål et med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er: å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme, å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. et med opprettelsen av landskapsvernområdene er veldig like, men med noen små nyanser i formuleringene. En sammenfattet formulering som dekker alle formålene med opprettelsen av landskapsvernområdene er: å ta vare på særpregede og vakker natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. 6

3.3 Utfordringer Den største utfordringen for forvaltningen er å forvalte området som ett verneområde; se ut over egne kommunegrenser, og fatte vedtak som ikke fører til bit for bit forvaltning av området som helhet. Nasjonalparken skal bestå som relativt urørt, mens landskapsvernområdene skal være et bilde på aktiv forvaltning, der dagens aktivitet skal foregå uten å forringe naturkvalitetene slik de var på vernetidspunktet. Opprettholdelse av særegne plantesamfunn, skapt gjennom setring og beitebruk. Opprettholde den lysåpne beiteskogen med åpne elvesletter. av områder for aktiv skjøtsel. Skal vi greie å opprettholde noe av verdiene som kjennetegner seterlandskapet med lysåpen beiteskog, åpne elvesletter og ta vare på arter som er avhengige av påvirkning fra beitedyr må vi prioritere noen områder. For å ha et grunnlag for lokale drøftinger rundt prioriteringer og skjøtselsarbeid er det nødvendig å få området vegetasjonskartlagt. Stimulering av fortsatt seterdrift og dyr på utmarksbeite. Å se forvaltning av landskap, vegetasjon, bygninger og aktiv jordbruksdrift i sammenheng. Å tilpasse alle tiltak slik at de glir naturlig inn i terrenget, enten det gjelder plassering og utseende på bygninger, massetak, vegføringer eller lignende. Registrering og prioritering av kulturminner, setervoller og bygningsmiljøer innenfor det store landskapsvernområdet. Opprettholde naturtilstanden for ettertiden uten store tekniske inngrep. Ta vare på barskogen i Ledalen landskapsvernområde, med bakgrunn i at plantefredningsparagrafen i naturvernloven ( 13) har kommet til anvendelse i Ledalen. Å nå flere brukere med informasjon når de er på vei inn mot verneområdet. Vangrøftdalen er i likhet med Synnerdalen i Budalen en av hovedinnfallsportene til Forollhogna nasjonalpark og turer på toppen av Forollhogna. Trafikken her har økt betraktelig etter vernevedtaket. Det fører til behov for tiltak for å forhindre unødig slitasje og uønskede problemstillinger. Utviklingen i seterdalene og randsonene rundt nasjonalparken vil ha stor betydning for utviklingen i selve nasjonalparken mht. villrein og forstyrrelser, spesielt gjelder dette utviklingen knytta til ferdsel generelt, både med og uten motor. Et større fokus på verneverdiene og opplevelsesmulighetene i seterdalene, vil kunne avdempe presset på mer sentrale villreinområder. Vinterstid bør motorisert ferdsel inn seterdalene begrenses. Dette gjelder både bruk av snøscooter, brøyting av seterveier og tilrettelegging i form av løypekjøring. Dette blir større utfordringer fremover i forhold til satsing på næringsutvikling lokalt (utleie av seterhus) og press på hyttebygging. Økt trafikk inn i områdene krever bedre skilting og tilrettelegging for å kunne ta imot et stadig økende antall turister. Legge opp til en forvaltning som ivaretar naturkvalitetene, og eventuelt forbedrer disse, samtidig som området fortsatt kan benyttes til jakt, fiske, friluftsliv og tradisjonell landbruksvirksomhet innenfor rammene av verneformålet. 7

4 TILTAK I Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark, er det satt opp mange tiltak som er av generell karakter, og gjelder for alle kommuner. Disse er tatt med i tiltaksplanen. I tillegg har den enkelte kommune egne tiltak som er lagt inn i utarbeidelsen av tiltaksplanen. Tiltakene er delt inn i tema som de naturlig tilhører. Antall tema er redusert fra tidligere utkast, da det synes mer naturlig å samle tiltakene i mer omfangsrike grupperinger. Gjennomførte tiltak er gruppert til slutt i planen. 4.1 Informasjon og tilrettelegging Informasjonstavler er satt ut rundt hele nasjonalparken og i de fleste innfallsporter til landskapsvernområdene. Det er satt ut store tavler med nasjonalpark informasjon og små tavler med landskapsvern informasjon. Disse er plassert på innfallsporter, parkeringsplasser og andre naturlige informasjonsplasser. I henhold til planene for den enkelte kommune, skal informasjonstavlene være med å dekke grunnleggende informasjonsbehov ute i felten. I tillegg er det avholdt informasjonsmøter og det er gitt informasjon gjennom aviser og direkte hjem til alle husstander rundt verneområdene. Nasjonalparkinformasjonen er av generell karakter, fordi det gjelder hele nasjonalparken. Informasjonen om landskapsvernområdene er spesiell for det enkelte landskapsvernområdet, og går i større grad i dybden. Det er et stort behov for informasjon, både i form av fysisk tilrettelegging og informasjon i form av brosjyrer, kart og veiledere. I Os kommune er det laget en egen planskisse for hvordan informasjon og skilting i felt skal prioriteres. Hovedinformasjonen skal fysisk plasseres på eller i nærheten av bomtavlene på innfallsportene til seterdalene. Det er også lagt vekt på at det her kommer opp kart over området som synliggjør muligheter for opplevelser og alternative turer som ikke kommer i konflikt med verneformål eller seterdrift. På P-plasser ved utgangspunkt for turer, er det et ønske om å få opp kart over det konkrete området med forslag til turer og info om lokal kulturhistorie, næringsbruk, verneverdier mv. Utfordringer Minske konflikter mellom seterdrift, beitedyr og turister/friluftsliv Styre trafikken i seterdalene og spre den, slik at ulempene ikke blir for store for seterbruket, begrense trafikk i områder der det skaper ulempe Trygg trafikk i møte mellom tankbiler, busser, biler mv Hindre forsøpling Trafikken i Vangrøftdalen har økt betydelig etter vernet. De fleste kjører inn til Såttåhaugen eller over til Synnerdalen for å ta turen på toppen av fjellet Forollhogna. Dette skaper problemer i forhold til parkering, og at turgåere slipper hunder løs der det går dyr på beite 8

Tiltak Tiltak 1 Tiltaksplan for Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Opparbeiding av P-plass på Fjellveien Nasjonalparken Utbedre veien for å unngå ytterligere, uønsket erosjon. Må søkes oppføring av forbudsskilt for videre kjøring fra P-plass, for å øke informasjonen til brukerne av området, samtidig som det må avklares med grunneier. Forvaltningsmyndighet 2007 Forvaltningsmidler for Forollhogna Tiltaksmidler for Forollhogna Os kommune Tiltak 2 Få på plass endelig informasjon for Fjellveien Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområde Informere brukere av området om vernereglene, slik at ulovlig kjøring på veien blir avverget. Forvaltningsmyndighet Os kommune Tiltak 3 Tilrettelegge for en hovedparkeringsplass i Såttåhaugen ved Mosengvollen Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Bedre parkeringsmulighetene og avlaste trykket på kjøring gjennom setertunet på Spellmovollen. Parkering for inntil 40 biler, infotavle, sittegruppe og do. P-plass er ferdig planlagt av FESTE landskapsarkitekter. Må lages skriftlig avtale med grunneier, avklare ettersyn med SNO. Forvaltningsmyndighet 400 000,- Kap. 1426, post 30 i statsbudsjettet, Tiltak i nasjonalparkane. Os kommune Høy Tiltak 4 Bru/klopp over Russu Nasjonalparken Bedre mulighetene for å krysse elva Russu inn i området. Det er til tider svært vanskelig å krysse elva. Den er stri ved parkeringsplassen, og lengre inne er det ingen naturlige krysningspunkt. Brua/kloppa vil gjøre det lettere for både beitedyr og folk å krysse. Ikke påbegynt. Grunneier (Kvikne fjellstyre) Kr 40 000,- Tiltaksmidler for Forollhogna Kulturlandskapsmidler Egne midler Tynset kommune 9

Tiltaksplan for Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Tiltak 5 Opparbeiding av rasteplass ved bommen opp til Storhøa i Nåverdalen Nasjonalparken Det vil være naturlig å yte informasjon til de som må parkere her for å komme seg videre inn mot verneområdet. I forbindelse med dette, vil det også være naturlig å legge til rette for en parkeringsplass med tilhørende rasteplass og informasjonstavle. På denne måten vil det være mulig å informere flere naturbrukere før de går inn i verneområdet. Ved bommen opp til Storhøa, er det ingen opparbeidet rasteplass eller snuplass. Bommen er stengt hele året foruten under villreinjakta, 20. august til og med 20. september. Grunneier og rettighetshaver i samarbeid med Rennebu kommune 30 000,- Tiltaksmidler Forollhogna Rennebu kommune Tiltak 6 Opparbeide og tilrettelegge på rasteplasser samt rydding av utsiktspunkter Magnilldalen Busjødalen og Londalen Ørvilldalen landskapsvernområder Det er flere steder som kan være egnede parkeringsplasser mht utfartsområder i landskapsvernområdet og inn i nasjonalparken. Noen steder er det egnede plasser som trenger oppjustering, mens andre steder må det opparbeides nye. Dette vil gi brukerne av området lettere tilgang til området samtidig som det vil minske konflikter mellom landbruksnæring og reiseliv. Konkret dreier seg om blant annet: P-plass/ rasteplass Magnillsjøan og ved Gjera/Gjerbua Rydding av utsiktspunkter Simasvollen - informasjonspunkt Utvidelse av bomtavler Nygjelten og Trøan Bruke eksisterende områder som utgangspunkt, men også se på nye områder som tar høyde for økt trafikk. Tolga kommune i samarbeid med Vingelen Utmarkslag og prosjektet for næringsutvikling i randsonene til Forollhogna nasjonalpark Ca 70 000 inklusive bord og benker Forvaltningsmidler for Forollhogna Tiltaksmidler for Forollhogna Egne midler fra Vingelen Utmarkslag Magnillsjøan setersameie Tolga kommune Tiltak 7 Ferdigstille rasteplassene i Synnerdalen, Endalen og Vangrøftdalen Endalen, Budalen og Vangrøftdalen landskapsvernområder Ferdigstille rasteplassene med de fasiliteter som er ansett som nødvendige. I Budalen lvo avsluttes tiltaket i 2007, Endalen lvo er arbeidet oppstartet. Forvaltningsmyndighet og SNO Vinter 2006/2007 Midtre Gauldal kommune: kr 110 000,-. Os kommune: kr? Forvaltningsmidler for Forollhogna Tiltaksmidler for Forollhogna Midtre Gauldal og Os kommuner Høy Tiltak 8 Ferdigstille små-skilting i landskapsvernområdene og inn mot 10

nasjonalparken etter felles skiltmal Forollhogna nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder Få satt opp skilter som er godkjent av det offentlige, f.eks. forbudsskilt, og skape gjenkjenning gjennom lik mal. Forvaltningsmyndighet og SNO 2006/2007 Forvaltningsmidler kommunene Midtre Gauldal Tiltak 9 Fullføre vedtatte tilretteleggingstiltak (LNT-164/05) Landskapsvernområdene i Midtre Gauldal Sommer 2007 Midtre Gauldal kommune Tiltak 10 Utføre nødvendig skilting av stier, parkering og liknende i landskapsvernområdene Alle landskapsvernområdene () Bedre tilrettelegging for brukerne av området. Forvaltningsmyndighet Sommer 2007 Forvaltningsmidler fra SNO Tiltak 11 Utarbeide nytt kart over nasjonalparken og villreinområdet med grensepunktene for parken og nyttig jaktinformasjon inntegnet Hele Forollhognaområdet, uavhengig av verneområdene Utarbeide et kart som viser grensene for verneområdet, men som også er nyttig for andre brukere av området. Baksiden av kartet benyttes til å gi informasjon til brukerne. Arbeidet er påbegynt Forvaltningsmyndighet i samarbeid med Forollhogna Villreinutvalg 2006-2007 100 000,- Tiltaksmidler fra SNO Viltfondsmidler Høy Tiltak 12 Utarbeide og sette ut informasjonskilt for landskapsvernområdene Budalen, Endalen og Fordalen Budalen, Endalen og Fordalen landskapsvernområder Ferdigstille informasjonen om landskapsvernområdene, tilpasset info om nasjonalparken. Forvaltningsmyndigheten har forespurt SNO om bistand i forhold til den praktiske 11

gjennomføringen. Forvaltningsmyndighet i samarbeid med SNO 2007 45 000 tiltaksmidler for Forollhogna Midtre Gauldal Høy Tiltak 13 Fullføre infotavler for landskapsvernområdene Landskapsvernområdene i Tolga og Os (for Midtre Gauldal, tiltak nr 12) Informere brukerne om verneområdene og annen nyttig informasjon som er ønskelig fra forvaltningsmyndighet. Ikke avsluttet Forvaltningsmyndighet og SNO Ferdigstilles 2007. Tiltaksmidler for Forollhogna Høy Tiltak 14 Sette opp endelig informasjon for Fjellveien, både ved Kløftåsen og ved inngangen til veien. Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder. Ferdigstille all informasjonsskilting som skal settes opp ved innfallsporten ved Fjellveien. Ikke avsluttet. Plassering etter avtale med rettighetshaverne Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmyndighet i samarbeid med rettighetshavere og SNO Tiltaksmidler fra SNO Os kommune Høy Tiltak 15 Oppsetting av informasjonstavle langs veien fra Berkåksetrene inn mot Skamferhaugsetra Nasjonalparken Det er én av de to innfallsportene i Rennebu kommune som går inn i området som får informasjonstavle. På den måten når en flere brukere fra denne kommunen. Ved veien innover mot Skamferhaugsetrene er det i dag ingen informasjon om verneområdene. Grunneier og rettighetshaver i samarbeid med Rennebu kommune og SNO 2 500,- Tiltaksmidler Forollhogna Rennebu kommune Tiltak 16 Fysiske informasjonsanlegg Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Opprette fysiske steder som skal være informasjonsportaler for verneområdene. Det er ett nasjonalparksenter med informasjonsansvar i forbindelse med Forollhogna nasjonalpark, øvrig informasjon ytes gjennom turistinformasjonene rundt verneområdene og Gaula natursenter. ne 12

Stedstilpasset plakatinformasjon skal settes opp ved de viktigste Tiltak 17 innfallsportene til verneområdene Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Ferdigstille all informasjonsskilting som skal settes opp rundt verneområdene. Øke informasjonsmengden ut til publikum for å øke forståelsen for vernet og kunnskapen om verneformål og regelverk, samt gi informasjon om turmuligheter, kulturminner i området etc. Ønske om å utarbeide informasjonene på flere språk. Det er flere av informasjonstavlene i området som skal byttes ut, og nye settes opp. En brosjyre er laget. Os: Arbeidet er igangsatt. Forvaltningsmyndighet og SNO 2007 Tiltaksmidler for Forollhogna Forvaltningsmidler for Forollhogna Høy Utarbeide informasjonsfolder om regelverk i forhold til aktuelle tema Tiltak 18 som motorferdsel, grusuttak og veier, ferdsel, bygninger, inngjerdinger og nydyrking Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Unngå konflikter Forvaltningsmyndigheten 2007 Tiltaksmidler SNO Høy Tiltak 19 Utvikle internettsidene som informasjonsportal for hver kommune og området som helhet Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Gi brukerne mulighet til å finne informasjon som omhandler alle verneområdene for alle kommunene på en internettadresse. Forvaltningsmyndigheten 4.2 Kulturlandskap/kulturminner Innenfor landskapsvernområdene er det et betydelig antall bygninger. I hovedsak er dette seterfjøs og seterstuer, uthus, masstu, avkjølinger, buer, løer og naust. Pr. i dag har vi ikke eksakte tall for hvor mange bygninger det er innenfor det totale verneområdet. Det er foretatt SEFRAK-registreringer i noen områder, men materialet er ikke systematisert og 13

dermed vanskelig tilgjengelig. Materialet krever også oppdatering, da registreringene er noe foreldet. For forvaltningen av området bør det foretas ei grundig registrering, vurdering og prioritering av bebyggelsen. For tildeling av eventuelle tilskuddsmidler til restaurering og vedlikehold bør det foretas en prioritering av verdifulle seteranlegg og spesielt verdifulle enkeltanlegg. Byggeaktivitet i området, både mht. nybygg, ombygging og restaurering forekommer jevnlig. Mange av bygningene er verneverdige og viktige å ta vare på. Det er derfor særlig viktig å støtte opp om vedlikehold og restaureringsarbeid, slik at bygningsmassen blir tatt vare på. Alle seterhusvær i statsallmenningene skal registreres, og legges inn i et felles register hos Statskog. Dette arbeidet er delvis ferdigstilt. Musea i Nord-Østerdalen har foretatt registreringer i seterområdene tidligere, og sommeren 2006 ble dette arbeidet oppdatert på mange av bygningene i Os. Det haster med registreringen, da det er mange verdifulle bygg som er i forfall. Seterdalene er vernet som verdifullt kulturlandskap der sammenhengen bygninger, landskap, vegetasjon, kulturminner og aktiv bruk er viktig. Utfordringene og strategier som trengs for å nå målsetningene må ikke gå på bekostning av verneformålet, men ivareta det etter beste evne. Strategier Å tilpasse nye bygninger i tråd med gammel byggeskikk. Bygningsmassen vil best kunne tas vare på og videreutvikles gjennom videreføring av gamle byggetradisjoner både når det gjelder reparasjon, vedlikehold og når vi bygger nytt. Det bør derfor være et mål å oppmuntre eiere til å utnytte det eksisterende bygningsmiljøet. Dette kan bli særlig vanskelig og ressurskrevende der hvor brukere eier 3-4 setervoller. Det er særlig viktig å komme inn så tidlige som mulig i planleggingsfasen, for å komme med råd og veiledning. Prioritere beiteområder for særskilt skjøtsel av vegetasjon, der det er mulig å følge opp med aktiv beiting. Ei ny seterform som bør oppmuntres i områder uten tradisjonell melkeproduksjon på setrene er å holde kubuskap (ammeku, sinku ) på beite i utmarka på dagtid, for å ta de inn på vollen om natten. Dette er med på å opprettholde beitemønsteret i utmarka. Dette må styres unna områder med tradisjonell seterdrift. Aktiv kontakt til sentrale myndigheter i forhold til støtteordninger som er med på å stimulere seterdrift, dyr på utmarksbeite og istandsetting av verdifulle bygninger og bygningsmiljø. Utfordringer Aktiv melkeproduksjon på setrene med bruk av bygninger, setervoll og dyr på utmarksbeite. Høsting og/eller beite av setervoller på setrer ute av tradisjonell drift. Bruk og vedlikehold av bygninger også på setrer som ikke er i tradisjonell drift. Generelt beiting i utmarka med flere dyreslag (ku, sau, geit) og rydding/tynning av skog i området rundt setervollene. Generell ta vare på det mangfold av bygninger som finnes i område. Opprettholde beitebruk med utgangspunkt fra setra, slik at nærområdene rundt setrene holdes åpne. 14

Det byr på utfordringer i forvaltningen i Os kommune at rettighetshaverne ikke er organisert i en felles organisasjon. Det er svært mange parter å forholde seg til i området, særlig i de tilfeller der grunneiendomsretten ikke er avklart. Daglig bruk og ivaretakelse etter aldres bruks påvirkning av området som helhet, og særlige lokaliteter spesielt. Seterlandskapet representerer mange forskjellige vegetasjonstyper som i tillegg kan være tilholdssted for sjeldne og truete plante- og dyrearter. Bevaring av seterlandskapet bidrar derfor til vern av det biologiske mangfold spesielt på artsnivå og økosystemnivå. Vern og skjøtsel av et utvalg av områder i seterlandskapet vil være viktig for å studere de endringer som foregår i kulturpregete økosystemer. Dette vil være viktig kunnskap for forvaltningen av slike områder. Seterlandskapets utforming er speilbilde av tidligere og nåværende driftsformer i landbruket, og må derfor betraktes som et kulturhistorisk kildemateriale. Seterdrift er en driftsform i landbruket som er på kraftig retur i mange deler av landet. På sikt vil dette innebære at kulturlandskapet gradvis endres i retning av et naturlandskap på grunn av gjengroing. Derfor er det sterkt ønskelig å verne om områder der helheten i seterlandskapet fremdeles er tilstede slik tilfellet er der seterdriften ikke er nedlagt. Tiltak Tiltak 20 Bygningsregistrering Alle landskapsvernområdene () Få oversikt over eksisterende bebyggelse i verneområdene, samt tilstandsvurdering. for allerede utførte registreringer som seterregisteret til fjellstyrene og SEFRAK registrering. Ivareta bygningsskikk i setermiljøene. Trykking av formingsveileder, alternativt veileder under utarbeiding av fylkeskommunen. Midtre Gauldal og Os kommuner har utarbeidet egne byggeskikksveiledere, statsallmenningene v/fjellstyrene har påbegynt seterregistrering jf. Statskogs registreringssystem. Igangsatt arbeid i Vangrøftdalen og Kjurrudalen lvo i samarbeid med Nordøsterdalsmuseet. Forvaltningsmyndighet Tiltaksmidler for Forollhogna SMIL midler Grunneierne Tiltak 21 Tiltak 22 Registrere fangstanlegg/-fangstgraver for falk, villrein/elg Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Registrere rester av kulturminner, slik at kunnskapen om historien og kulturen ikke tapes for alltid. Fangsgraver: Påbegynt i 2005, men ikke ferdigstilt. Fylkeskommunene og SNO Registrere samiske kulturminner 15

Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Registrere rester av kulturminner, slik at kunnskapen om historien og kulturen ikke tapes for alltid. Sametinget i samarbeid med SNO Tiltak 23 Tiltak 24 Tiltak 25 Vegetasjonskartlegging Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Opparbeide status for vegetasjonsbildet i de mest verdifulle områdene, botanisk sett. Dette må være med og danne basis for eventuelle skjøtselsplaner og tiltak. Det meste av området er vegetasjonskartlagt fra satellitt, men ikke ned på artsnivå Forvaltningsmyndighet Tiltaksmidler for Forollhogna Forvaltningsmidler for Forollhogna Kulturlandskapsmidler Kartlegging av spesielle beitelandskap Alle landskapsvernområdene () Bidra til å holde i hevd landskapsbildet og områdets verdi som beiteland og verdifullt kulturlandskap. Forvaltningsmyndighet i samarbeid med aktuelle aktører. Forvaltningsmidler for Forollhogna Tiltaksmidler for Forollhogna Kulturlandskapsmidler Innsamling og systematisering av eksisterende kunnskap om kulturminner i området. Supplerende registreringer og oppdatering med bruk av GPS Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Bidra til å holde i hevd landskapsbildet og områdets verdi som verdifullt kulturlandskap. Mye finnes, men krever systematisering Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmidler Forollhogna Tiltaksmidler Forollhogna Kulturlandskapsmidler 16

Tiltak 26 Utarbeide skjøtselsplaner Alle landskapsvernområdene () Skal gi grunnlag for det videre arbeidet med skjøtsel Tiltak 27 Skjøtselsplan er utarbeidet for områdene Blåola og nybuslettet i Midtre Gauldal Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmidler Forollhogna Tiltaksmidler Forollhogna Kulturlandskapsmidler unntatt Rennebu og Røros kommuner Videreutvikle området rundt Fosskleiva/Fossgruva Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Benytte seg at tidligere tiltak som er igangsatt, og videreutvikle området som helhet. Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmidler for Forollhogna Os kommune 4.3 Landbruk Det er gjennom tradisjonell jordbruksdrift at vi kan ha muligheter til å ivareta verneverdiene i landskapsvernområdene. Derfor blir det særlig viktig å finne fram til tiltak og aktiviteter som både styrker jordbruksnæringa i området og seterdrifta innenfor rammene av vernet. I seterdalene er det derfor mulighet til å søke om oppføring av nye bygninger som trengs i drifta, og ombygging og bruksendring av eksisterende bygninger. med tiltaket, utforming og plassering blir da særlig viktig. Det kan også gis tillatelse til nydyrking i begrenset omfang og inngjerding av utmarksarealer til beite dersom dette ikke kommer i konflikt med verneformålet. Det er særlig viktig å stimulere til ivaretakelse av eksisterende bygningsmasse, aktiv seterdrift og dyr på utmarksbeite. Strategier Stimulere til fortsatt seterdrift. Stimulere til fortsatt beiting. Sikre et tilstrekkelig antall buer og løer i området for å dokumentere noe av omfanget dette har hatt i tidligere tiders driftsform. Sikre grusuttak uten å forringe verneverdiene. Dialog med grunneiere og bruksberettigede i området. Utfordringer Tradisjonell landbruksdrift er trolig i tilbakegang, da landbruket står ovenfor store endringer i driftsmåte. Denne endringen vil også virke inn på bruken av utmarksressursene i form av beite. 17

Tradisjonelt utmarksbeite møter store utfordringer i form av rovviltproblematikk og samdrift mellom flere gårdbrukere. Dagens beitebruk kan få strukturelle endringer som vil påvirke brukernes behov. Minske konflikter mellom seterdrift, beitedyr og turister/friluftsliv. Styre trafikken i seterdalene og spre den, slik at ulempene ikke blir for store for seterbruket, begrense trafikk i områder der det skaper ulempe. Trygg trafikk i møte mellom tankbiler, biler mv. Hindre forsøpling. Sikre et tilstrekkelig antall buer og løer i området for å dokumentere noe av omfanget dette har hatt i tidligere tiders driftsform. De som ønsker å drive tradisjonell seterdrift gis rammevilkår som gjør det mulig å opprettholde en bærekraftig drift som er basert på driftsformer og hjelpemidler som ikke forringer de verneverdige kvalitetene i området. 4.4 Motorferdsel i utmark Det er ulik forvaltningspraksis med hensyn til dispensasjoner i de 7 kommunene rundt verneområdene. Noen er veldig restriktive i antall dispensasjoner, mens andre kommuner har en mer liberal praksis. Det varierer også på utfordringer i forhold til motorferdsel vinterstid og sommerstid i de ulike kommunene. Dette kommer tydeligst frem i de kommuner som har stor seteraktivitet, sett opp mot de som nesten ikke har noen form for aktivitet. Utfordringer Nasjonalparkgrensa i Os kommune går midt inne på Fjellveien i fjellet. Begrenset/manglende informasjon i området, gjør det vanskelig å håndheve motorferdselforbudet. Dette har hatt sammenheng med at rettighetshaverne ikke har blitt enige om hvor de vil ha informasjon i form av skilt, parkering mv. Vanskelig å få aksept lokalt for begrensning i rettighetshavernes bruk av Fjellveien i forhold til tidligere. Uklart skille mellom veg og utmark flere steder, fører til konflikter og behov for avklaring. Stenging av veier som før vernet var åpen for allmenn ferdsel. Interkommunal samordning av praksis. Tiltak Tiltak 28 Lage informasjon/veiledning i forbindelse med tillatt barmarkskjøring hvordan kjøre skånsomt, anbefalte farkoster etc. Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder. Yte informasjon til alle husstander i området for å forhindre uønsket motorferdsel i området. Forvaltningsmyndighet 2007 Forvaltningsmidler for Forollhogna 18

4.5 Oppsyn Med vernevedtaket oppstår det behov for å føre kontroll med at verneforskriftene og dispensasjonsvedtak overholdes. Et effektivt og faglig dyktig naturoppsyn er viktig for å kunne følge med i utviklingen i verneområdene, både når det gjelder naturtilstanden og bruken av området. Enkeltområder har siden 1970 tallet ført oppsyn. Både private og offentlige naturoppsyn utfører det praktiske oppsynet. To stillinger er knyttet til Statens naturoppsyn (SNO), og de ble etablert i området i februar 2005. SNO har ansvaret for oppsynet med verneområdene og samarbeider med fjellstyrene og private oppsynsordninger om oppgaveutførelsen, blant annet gjennom tjenestekjøp. De privat ansatte oppsynene er knyttet til privateiendommer og/eller statsallmenning, men alle oppsyn med begrenset politimyndighet (BP), utfører oppsyn underlagt politimestrene i Sør-Trøndelag og Hedmark, og har oppsynsmyndighet innenfor lovverk bemyndiget av politiet. SNO driver oppsyn med hjemmel i Naturoppsynsloven. I henhold til lovverk og Forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark, er hovedoppgavene i et framtidig oppsyn i Forollhogna-området gitt. Forventning til SNO fra forvaltningsmyndigheten Forvaltningsmyndigheten har forventninger til det arbeidet SNO skal utføre i verneområdene. Deler av arbeidsoppgavene er gitt gjennom vedtatte planer og lovverk. I tillegg er det nasjonale føringer for aktiviteter som utføres av SNO og deres tjenesteytere. Forvaltningen har følgende konkrete forventninger til SNO: Håndtering av forsøpling i verneområdene Vedlikehold av skilting og informasjonsplakater Deltakelse på informasjonsmøter i regi av forvaltningsmyndigheten Rapportering av vedlikeholdsbehov på tilretteleggingstiltak som benker, bord, do etc. Nærmere bestemte oppdrag i henhold til årlig bestillingsdialog. Tiltak Tiltak 29 2007 Informasjon Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Bedre informasjonsflyten mellom oppsyn /nasjonale registreringer og forvaltningen. Forvaltningsmyndighet og oppsyn, SNO og registreringspersonell 4.6 Overvåkning Hele Forollhognaområdet har vært overvåket med hensyn på villrein siden opprettelsen av Forelhogna Villreinområde i 1956. Det har vært gjennomført jevnlige beitetakseringer, vegetasjonskartlegging fra satellitt, tellinger av villreinbestanden, og det er nå igangsatt gjennomgang av gamle data for å se på villreinens arealbruk over tid. I tillegg har deler av området deltatt på rypeprosjekt, der bonitering av rypebiotoper, taksering av rypebestander og virkningen av jakt var noen av de tingene som ble sett på. 19

I forhold til utvikling av inngrep, har det ikke vært gjort noen form for jevnlig overvåkning, bort sett fra den nasjonale oversikten over villmarksområder; inngrepsfrie soner mer enn fem km fra vei eller annen utbygging. Overvåkning av verneverdier vil avdekke behov som trenger mer oppmerksomhet enn det til nå har vært vist. Endringer i driftsformer innenfor blant annet landbruk, reiseliv, friluftsliv vil påvirke verneområdet og verneverdiene. Endret bruk av området vil frembringe nye behov for overvåkning. Strategier I utgangspunktet vil det være den tilstanden som området befinner seg i på tidspunktet for vernevedtaket som skal danne grunnlaget for vurderingen av de eventuelle inngrep eller skjøtselstiltak som ønskes utført. Tilbakeføringstiltak som eksisterte før vernevedtaket kan tillates. Tiltak Tiltak 30 Tiltak 31 Tiltak 32 Utarbeide en oversikt over vann der det tidligere har vært satt ut fisk og hvor dette fortsatt kan være aktuelt Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Få oversikt over de kultiveringstiltak som er gjort, og oppdatere kunnskapen om tilstanden, og behovene for vannene. Forvaltningsmyndighet, Fylkesmannen i Hedmark og rettighetshavere. Forvaltningsmidler for Forollhogna Holde løpende oversikt over status for verdiene som ligger til grunn for vernet, herunder bruk av oppsynspersonell for overvåking av bestandssituasjonen for truede arter, spesielt verdifulle delområder etc. Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Opparbeide en statuskunnskap om områdene ved vernetidspunktet, slik at eventuelle endringer kan måles, og registreres. Dette gjelder hekkelokaliteter for enkeltarter av fugl, hilokaliteter av rødrev, fjellrev og jerv, arealbruk til villreinen etc. SNO Forvaltningsmidler for Forollhogna Flyfotografere området Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Fremskaffe bedre oversikt gjennom flyfoto. Dette kan brukes i forbindelse med kartlegging av veier og bebyggelse. Stadfeste vegetasjonstyper og bedre arealbeskrivningen i nasjonalparken. Dette gjelder spesielt Trøndelagsdelen. Viktig å bygge på eksisterende bildemateriell fra Ortofotos Norge i bilder. 20

Norge i bilder finnes over deler av området. Forvaltningsmyndighet og SNO Forvaltningsmidler for Forollhogna Tiltak 33 Utarbeide kartoversikter over villreinens arealbruk, herunder spesielt viktige områder Hele Forollhognaområdet, uavhengig av verneområdene Få bedre oversikt over de områder som villreinen over tid har brukt og bruker. Dette er data som må legges til grunn i spørsmål vedrørende arealplansaker. Påbegynt i 2006 Rettighetshaverne gjennom villreinutvalget og SNO 2006-2008 Viltfondsmidler Tiltaksmidler for Forollhogna Høy Tiltak 34 Utarbeide og gjennomføre et opplegg for overvåking av utviklingen av ulike ferdselsaktiviteter Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Skaffe tilveie bedre oversikt over tidligere ferdselsmønster for om mulig å kunne måle endringer i ferdselsmengde og -mønster. Påbegynt 2006 SNO 2006- Tiltak 35 Utarbeide retningslinjer for ferdsel i forbindelse med villreinen Nasjonalparken Unngå problemstilling som påvirker villreinens arealbruk og eventuelle konflikter mellom brukerne av fjellområdene og villreinen. Villreinutvalget gir uttalelser i saker av denne karakter i dag. Det er ikke alle kommuner som ber om uttalelse fra villreinutvalget pr i dag. 4.7 Reiseliv/friluftsliv Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder har ikke reiseliv og friluftsliv som satsingsfelt. Reiselivssatsingen i området har vært liten frem til 2004, da det nye prosjektet Verdiskapning og næringsutvikling i randsona til Forollhogna nasjonalpark i Os og Tolga kommuner startet opp. Prosjektet har satt søkelys på reiseliv og lokale ressurser. Prosjektet skal være en aktiv pådriver for generell næringsutvikling 21

knyttet til landbrukets ressurser og andre naturressurser i dette området. En skal utnytte potensialet som ligger i utmarksressursene, verdiene i den tradisjonelle bruken av området gjennom aktiv jordbruksdrift, seterbruk og beitebruk, kulturlandskap og byggeskikk, samt de unike naturverdiene området har. Prosjektet skal fokusere på nyskaping, optimisme og grendeutvikling. Etablering og videreutvikling av virksomheter og aktiviteter knyttet opp mot reiselivet er essensielt. I kjølvannet av prosjektet er det flere setereiere som har forsøkt med åpen seter gjennom sommermånedene i 2005 og 2006. I tillegg har det blitt etablert lokalt initierte firma som tar sikte på å utvikle reiselivsprodukter for et smalere utvalg publikum. Området er i beskjeden grad brukt til friluftsliv i dag med unntak av jakt på villrein og småvilt. Som innfallsport mot nasjonalparken er det ønskelig å øke bruken av området som et ledd i reiselivssatsingen. Gjennom etablering av enkle natur- og kulturstier kan en tilrettelegge for flere besøkende, og gi økt kunnskap om området. Ferdselsøkning i forbindelse med opprettelse av nasjonalparken er påregnet lokalt. Hvor stor økningen vil være og hvor trykket etter hvert setter seg, er enda uklart. Det som så langt ser ut til å være tendensen, er en økning i toppturer til Forollhogna toppen. Ut fra registreringer innover i Vangrøftdalen og i Synnerdalen, er det så langt disse to seterdalene som har fått en mest markant økning i ferdselen. Ferdsel i verneområdene har tidligere dreid seg om lokalbefolkning som har brukt fjellet i all tid. Bruken har vært i form av fjellturer, bærplukking, utmarksbeite til husdyra, jakt og fiske, etc. Utviklingen av ferdselen er ukjent, og tiltakene tar høyde for å være med å registrere og verne om de periodene og de områdene som er mest utsatt mht ferdsel. Utfordringer Reiselivsnæring er ikke sterkt fundamentert i den delen av regionen, og det er store omstillinger for enkelte å satse på denne nye næringen. Nasjonalparken har ikke reiseliv som et satsingsfelt, men det er her en ser at det kan være muligheter ut fra de naturgitte forutsetningene. Tiltak Tiltak 36 Tiltak 37 Merke sti og bidra til å styre trafikk som går til toppen av Forollhogna Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Kanalisere ferdselen til en merket sti for å avlaste de andre stiene som en ikke ønsker en utvidelse og større slitasje på. Trafikken i området har økt betraktelig og skjøtselstiltak er nødvendig. Tiltaket må avklares i henhold til vernebestemmelsene for nasjonalparken. Forvaltningsmyndighet Tiltaksmidler for Forollhogna Midtre Gauldal og Os kommuner Restaurering av setermeieri Evensmoen - Magnillsjøan Magnilldalen Busjødalen landskapsvernområde Attraksjon for turisme og for å bevare et kulturminne. Kan åpnes for besøkende, men dårlig stand i dag 22

Tiltaksplan for Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Vingelen utmarkslag Forvaltningsmidler for Forollhogna Tiltaksmidler for Forollhogna Magnillsjøan setersameie Lokale kulturlandskapsmidler Tolga kommune Tiltak 38 Opparbeide bildearkiv over nasjonalparken Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Skaffe tilveie god fotodokumentasjon på området, både over veier, traseer, bygninger etc. Flyfoto vil være dekkende for flere av temaene. Deler av området er flyfotografert i 2001. Forvaltningsmyndighet Fortløpende 4.8 Vegetasjon og skjøtsel Noen av seterdalene har områder som er særdeles hensynskrevende, og har et spesielt behov for oppfølging gjennom skjøtselsplaner og -tiltak. Mesteparten av arealet i nasjonalparken ligger over skoggrensen. Fjellvegetasjon vil derfor være den mest framtredende vegetasjonstypen. Fordelingen av plantesamfunnene vil i hovedsak være bestemt av snødekkets tykkelse og næringsforholdene. Avhengig av snødekkets tykkelse kan vi skille mellom plantesamfunn på rabber, i lesider og i snøleier. Næringsrike, kalkholdige bergarter som forvitrer lett, gir ofte opphav til stor artsrikdom og av og til innslag av til dels sjeldne arter. I store deler av nasjonalparken finner en relativt fattige vegetasjonstyper. De fleste rabbene er dekket av forskjellige lyng- og lavarter, i første rekke krekling, rypebær, greplyng og gulskinn. I lesidene, der det er noe tykkere snødekke om vinteren, dominerer arealer med einer og dvergbjørk. Berggrunnen er kalkrik og gir grunnlag for en rik og variert vegetasjon. Lang tids bruk av landskapsvernområdene til slått og beite har utviklet en egenartet og mangfoldig flora, der flere arter og plantesamfunn er avhengig av aktiv setring og beitebruk for å opprettholdes. Strategier Restaurere eller tilbakeføre enkelte elementer i seterlandskapet til en tilstand som eksisterte før vernevedtaket. Gjenopptakelse av utmarksslått og økt beitetrykk vil være aktuell for å stoppe gjengroingen som finner sted i dag. Restaurering av verneverdige enkelbygninger eller hele bygningskompleks. Arbeidet må tuftes på lokale interesser, og foruten samarbeid med den enkelte bruker kan også skoler, museumslag og kommunal kulturforvaltning være sentrale medspillere. Enkelte kvaliteter ved seterlandskapet bør for ettertiden bevares slik de er i dag. Dette for å ta vare på lokaliteter for sjeldne og truete plantearter eller vegetasjonstyper. Slik konservering er aktuell strategi for små arealer eller enkeltobjekter. 23

Tiltak Skogbruksplanen bør revideres i tråd med retningslinjene for de Tiltak 39 enkelte landskapsvernområdene Alle landskapsvernområdene () Styringsverktøy som må oppdateres og avstemmes opp mot hverandre. Skogbruksplaner med MIS-registreringer i Midtre Gauldal nye planer 2007. Grunneier og kommunene Skogbruksmidler (?) Tiltak 40 Tiltak 41 Tiltak 42 Skjøtselsplan for spesielt verdifulle områder Alle landskapsvernområdene () Gi et innblikk i tidligere tiders måte å utnytte utmarksressursene på, bidra til videreføring av skjøtselsmetoder og kunnskap om sammenhenger. ne må gjøre et utvalg av hvilke områder som er aktuelle. Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmidler for Forollhogna Tilskudd til skjøtselstiltak SMIL midler Høy Foreta registreringer i nasjonalparken for å undersøke om det er verdifulle områder for biologisk mangfold som krever skjøtsel Nasjonalparken Innhente opplysninger som er med på å gi utfyllende kunnskaper for å avdekke eventuelle skjøtselsbehov. Forvaltningsmyndighet, grunneiere og SNO Vegetasjonskartlegging Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder Opparbeide status for vegetasjonsbildet i de mest verdifulle områdene, botanisk sett. Dette må være med og danne basis for eventuelle skjøtselsplaner og tiltak. Det meste av området er vegetasjonskartlagt fra satellitt, men ikke ned på artsnivå Forvaltningsmyndighet Tiltaksmidler for Forollhogna Forvaltningsmidler for Forollhogna Kulturlandskapsmidler 24

4.9 Veger, kjørespor og massetak For å få en helhetlig oversikt og kartlegging ut fra lokale behov og erfaringsmessig slitasje, er det et ønske om å få en bedre oversikt på vedlikeholdsbehovene og planene for utvikling. Likeledes er det noen veger som ikke har klarlagt status mht traktorvei eller bilvei. Dette vil være av behov for den enkelte grunneier og rettighetshaver å ha oversikten på, slik at en unngår tilfeller av brudd på lovverket. I tillegg er det viktig informasjon for den enkelte saksbehandler å kunne inneha en oppdatert oversikt over veier og kjøretraseer. Utfordringer Det må avklares hvem som er ansvarlig for de enkelte eksisterende massetakene. Det er uklare eiendomsforhold i tilknytning til forekomst nr. 6 og 5 G i Vangrøftdalen, Os kommune. Restaurering og istandsetting av tidligere massetak og massetak som skal nedlegges skal utføres i henhold til en tiltaksplan som forvaltningsmyndigheten tar initiativ til. Dette arbeidet krever ressurser. Det må utarbeides planer for eksisterende massetak som fortsatt skal drives. Det må avklares hvilken plantype som kan kreves (ikke anledning til å regulere områder innenfor landskapsvern ) og hvem som formelt står for arbeidet. Avklare hva slags vegarbeid som regnes som vedlikehold, og hvilke type tiltak som regnes som meldepliktige eller søknadspliktige etter verneforskriften (og andre lovverk). Sørge for tilstrekkelig og nødvendig informasjon, veiledning og rutiner for slike saker. Spesielt for Os kommune: Uttak av løsmasser til vegvedlikehold er tillatt fra steder som er spesielt avsatt til formålet. (Verneforskriftens 3.2).Følgende masseuttak er gjennom forvaltningsplanen godkjente for uttak i Vangrøftdalen: Forekomst nr. 6 Vest Tverrelva (nr. 2 i geo-ressursplan). Forekomst nr. 4 i Skarvdalen kan brukes lokalt i Skarvdalen. Alle øvrige masseuttak skal i følge forvaltningsplanen istandsettes og tilbakeføres. Ut fra verneformålet er det ønskelig å styre bruk og utnytting av massetakene. Det er også ønskelig å satse på et fåtall gode forekomster jfr. forvaltningsplan. Strategier Sikre grusuttak uten å forringe verneverdiene Dialog med grunneiere og bruksberettigede i området. Tiltak Tiltak 43 Utarbeidelse av uttaksplan for massetak innenfor landskapsvernområdene Alle landskapsvernområdene () Finne egnete masseuttak og få uttak i ordnede former. Målet er å skape en mer planrettet uttak av grus i landskapsvernområdene. I landskapsvernområdet er det flere små og større grusuttak. Noen er som grusuttak å regne, andre mer som uttak av ei skuffe her og der. Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmidler Forollhogna 25