MELSTØV KAN GI HELSESKADER

Like dokumenter
Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet i bakerier. Sluttrapport Juni 2019

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Kornstøveksponering og helseeffekter

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

eksponering for skadelige stoffer i

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Bedriftshelsetjenesten

Godkjent bedriftshelsetjeneste

ANLEGGSDAGENE Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet

Bedriftshelsetjenesten

Allergi og Hyposensibilisering

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Roller i arbeidslivet

Årsrapport 2011 til Vestnes kommune. fra Helsehuset SALIS AS

Kvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - tunnel

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

CO 2 -konsentrasjon skal ikke overstige 1000 ppm Temperaturen anbefales å ligge mellom 20 og 22 o C

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Utfordringar i reinhaldsyrket

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Arbeidsmiljø nr Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Bedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet?

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad

Verneombudsseminar 12.juni Hvordan kan VO benytte BHT?

KRYSSREAKSJONER. Medikament. Dosering SYMPTOMER PÅ ALLERGI

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Risikovurdering for en frisørsalong

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bedriftshelsetjeneste

BILAG 1: KRAVSPESIFIKASJON BHT TJENESTER: omfang, generelle krav, oppgaveskjema

BHT s rolle i konfliktsaker

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Godkjent bedriftshelsetjeneste

KARTLEGGINGSMETODER FOR ENHETENE

Godkjent av: <ikke styrt>

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr Få orden på kjemikaliene

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Sosial Dumping og anbudspolitikk Har det noen innvirkning på vår helse?

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Krise vi mangler personregister for eksponering av farlige kjemikalier

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

RAPPORT. Personlig verneutstyr riktig bruk for bedre helse

Tilsyn - ÅS KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NEMI Forsikring ASA YRKESSKADE

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

januar 2015, Clarion Hotel Ernst

Statens arbeidsmiljøinstitutt

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien OSLO Jon Henning Oppegaard

forskriftsendringer, kartlegging

Eksponeringsregister

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon post@gran.kommune.no

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene Hva fant vi i skolene?

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des des. 2011

Isocyanater i Bilbransjen

Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren Frisk inn frisk ut

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Vernerundeskjema. Ja/Nei Tiltak Kommentar Ansvarlig Tidsfrist

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Hvordan få det til

Om HMS og litt. Henry, styreledersamling

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO

TILSYN - MALVIK KOMMUNE

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - anleggsplass (-område)

Kan vi spore forbedring?

Transkript:

MELSTØV KAN GI HELSESKADER Rapporten fra Haukeland Universitetssykehus viser at: Hver fjerde bakeriansatt har nesebetennelse på grunn av arbeidet. Hver femte bakeriansatt har symptomer som hoste, piping i brystet og/eller tung pust. Melstøv i lungene og på huden skaper ubehag og kan forårsake sviktende helse. Undersøkelser viser at mye av sykefraværet i bransjen skyldes allergi og astma utviklet av melstøv. Bransjen opplever også at bakere har måttet slutte som bakere på grunn av for store helseplager/utviklet yrkesskade. Rapporten viser også at mange bakeriansatte (30 %) avgir positiv allergitest på mel, midd eller tilsetningsstoffer som brukes i bakingen. Det betyr at de blir ekstra følsomme og lettere får plager i forbindelse med jobb i bakerier. Det viser seg også at bakere har 2-3 ganger så høy risiko for å utvikle astma enn resten av befolkningen. Hva kan arbeidsgiver/ledelsen gjøre med dette? Det er mulig å oppnå store forbedringer bare ved å legge om rutiner både ved selve produksjonen og ved bedre og riktigere renhold. I tillegg finnes det en rekke tekniske løsninger som bidrar til å fjerne så godt som alt melstøv. Men først og fremst må alle som jobber med mel være klar over farene og hvordan de kan redusere støvmengden rundt seg. Bruk denne brosjyren og ta med bedriftshelsetjenesten og alle medarbeidere i en diskusjon om hvordan dere kan gjøre noe med problemene hos dere. Den vedlagte sjekklisten kan brukes for å finne ut hvilke tiltak dere bør sette i gang med for å redusere mengden melstøv.

Fakta til denne informasjonsbrosjyren er blant annet hentet fra prosjektet: Påvisning og forebygging av luftveisallergi hos bakere. Prosjektet ble gjennomført på Haukeland Universitetssykehus med økonomisk støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond. Ønsker dere mer informasjon om tiltak mot melstøvplager kontakt: NHO Mat og Drikke v/anne Brit Slettebø, telefon: 23 08 87 09, e-post: abs@nhomd.no Noen aktuelle nettsteder for mer informasjon om arbeidsmiljø for bakeriansatte; NHO Mat og Drikke, www.nhomatogdrikke.no Baker- og Konditorbransjens Landsforening, www.bakeri.net Haukeland Universitetssykehus: http://www.helse-bergen.no/avd/onh/nyheter/hvetemeltilbesvaer.htm Forebygging av allergi og astma i bakerier, 2003. Fullversjon: http://www.helse-bergen.no/nr/rdonlyres/ensqwo3svxarrl35utl6jkdsltmr7v36ejxigxqlirqiwow5wl5b4fkvnbdnnpevjfjzzggxf6ujbh/hovedrapportbakeriendelig2.pdf Kortversjon: http://www.nho.no/files/2073 Forebygging_av_allergi_og_astma_i_bakerier_1. doc Arbeidstilsynet: http://www.arbeidstilsynet.no/c26967/artikkel/vis.html?tid=28837 Statens arbeidsmiljøinstitutt: http://www.stami.no/?nid=7929&lcid=1044

HOLD MELET I BAKERVARENE! Forebygging av helseplager - tiltak mot melstøv

HOLD MELET I BAKERVARENE! Mel er en selvsagt og nødvendig del av en hver bakers omgivelser. Selv om det både ser uskyldig ut og er en viktig del av vårt matinntak, er melet ikke ufarlig. Melstøv gir mange bakeriansatte plager både med luftveiene og med huden. Det forekommer at ansatte må slutte i yrket på grunn av slike plager. Derfor er det viktig å forebygge helseplagene ved å redusere mengden melstøv i luften. I denne brosjyren har vi samlet en del informasjon om hva arbeidsgiver og den enkelte ansatte kan gjøre for å redusere mengden av melstøv i luften. Det er mange tiltak som ikke koster noe, og dere kommer langt med enkle midler. Risikovurderinger, informasjon og opplæring er uansett et første viktig skritt på vei fra støvet. Små endringer av arbeidsoperasjoner kan gi store reduksjoner av melstøv. Når melet behandles varsomt, sprer det seg mindre. I tillegg til å ha en positiv effekt på medarbeidernes helse, vil mindre melstøv også gi enklere renhold og lengre levetid på mye av utstyret som brukes i bakeriene. Vi anbefaler at arbeidsgiver tar et initiativ i samarbeid med verneombud (tillitsvalgte), ansatte og bedriftshelsetjenesten (BHT) og går igjennom punktene på neste side og foretar de nødvendige risikovurderinger i egen bedrift. Det er viktig at de forbedringer/endringer man kommer frem til gjennomføres. Dessuten kan det nevnes at maskinleverandørene har både erfaring og kompetanse til å gi gode råd om hvilket utstyr som best passer dere. Be gjerne om tilbud fra flere leverandører. På den måten får dere et bedre grunnlag til å vurdere ulike løsninger og priser.

MINDRE MELSTØV PÅ 1, 2, 3: 1. Gode rutiner 2. og vaner Risikovurdering, informasjon og opplæring Vær forsiktig når melet blandes i eltekaret. La melet fallet så kort som mulig. Gå unna for å unngå støv som virvles opp ved blanding. Bruk lokkene på maskiner riktig. Lokkene må sitte tett på før nedtapping og blanding starter. Lokkene må sitte på til melstøvet har lagt seg etter nedtappingen. Ikke brett og romster unødig med tomme melsekker. Bland ingrediensene slik at det støver minst mulig. Kjør sakte før væsken i deigblandingen har bundet melet. Dryss/strø melet ut over bakebord og kjevemaskin ikke kast det utover! Vask hender og ansikt så fjerner du melrester. Bruk støvsuger beregnet for mel og vask med vann kost og trykkluft er ikke bra! Om du må bruke kost kost forsiktig! Ha gode rengjøringsvaner regelmessig renhold gir bedre inneklima. Sørg for godt renhold av ventilasjonssystemene. Filterskift utføres med de intervaller som anbefales av leverandør. Unngå melstøv på dine private klær hold arbeidstøyet adskilt fra eget tøy. Egne skap for arbeidstøyet anbefales. Vurder risiko for at ansatte kan utvikle helseplager med melstøv. Samarbeid med kvalifisert personell/bedriftshelsetjenesten for å utarbeide skriftlig risikovurdering. Konsentrasjonen av melstøv i luft må ikke være høyere enn 3 mg/m 3 (administrativ norm pr 2009, gjelder for innhalerbart melstøv). Ved høyere konsenstrasjoner må det settes igang tiltak. Selv om melstøvnivået er under normen kan arbeidstakere få helseplager. Det anbefales at det gjøres tiltak for å få konsentrasjonen ned så lavt som mulig. Dersom arbeidsgiver ikke på annen måte kan dokumentere at arbeidsmiljøet er forsvarlig, må det gjennomføres regelmessige målinger av melstøv for å ha kontroll med at normen ikke overskrides. Sørg for at alle medarbeidere får løpende informasjon om helsefarene ved melstøv. Kartlegg arbeidsprosessene og se etter forbedringer særlig der melstøvproblemene er størst. Sørg for at de som er mest utsatt også kjenner best til hvordan de kan unngå støvet. Sørg for at alle medarbeidere får opplæring i riktig bruk av arbeidsutstyr for å redusere støvmengdene. Gjør hverandre bevisst på arbeidsprosesser som bidrar til økte støvproblemer. Vurder om det kan brukes støvfritt mel eller olje ved utbaking. Vurder oppskriftene bedre kvalitet på melet kan f. eks. redusere behovet for tilsetning av enzymer, og bakehjelpemidler i væskeform kan gi enda mindre støvplager.

3. Utstyr - tekniske løsninger Bruk direkte og helt lukket overføring av mel fra silo til eltekar helst med direkte avsug i lokket. Sørg for at det finnes tettsluttende lokk på maskiner og utstyr. Bruk tilpasset punktavsug der melstøv kan være et problem. Bruk sentralstøvsuger ved renhold. Bruk automatisk melpåstrøing. For kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg er typen som presser melet gjennom en sikt anbefalt. Sørg for en generell bedring av ventilasjonsforholdene. Tilleggsgevinsten blir lavere varme og mindre fuktighet. Sørg for skjerming eller innelukking av ekstra støvende arbeidsoperasjoner. Bruk støvmaske (klasse P2) når du ikke kan unngå støvete arbeidsoperasjoner. Symptomer på melallergi Tett nese og neserenning Tung pust Nesekløing og nysing Hudplager og irriterte øyne Piping i brystet og hoste Hva vet din bedriftshelsetjeneste om melstøvplager? Bedriftshelsetjenester for bakeribedrifter må sette seg inn i problemstillingene rundt melstøv. Bedriften kan forvente at de skal delta i informasjonsarbeid og bidra med forslag til løsninger for utsatte medarbeidere. Ved helseundersøkelser vil det være nyttig at bedriftshelsetjenestene kjenner til følgende fakta fra en rapport fra Haukeland Universitetssykehus ( Påvisning og forebygging av luftveisallergi hos bakere 2002 ): 29 % av de undersøkte hadde yrkesutløst nesebetennelse. 30 % av de undersøkte avga positiv allergitest på ett eller flere av bakerallergenene som ble testet. 20 % var positiv på en lagermidd, 12 % på hvete. 7 % testet positivt på alfa-amylase (bakehjelpemidler). Symptomene i nese og fra hud kommer som oftest før symtomer fra nedre luftveier. Ved allergitest av bakere bør det gjøres prikktest i hud i tillegg til blodprøvetester.