Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor blir ikke alle flasker og bokser pantet, og hva må gjøres for at flere flasker og bokser skal pantes? Forskere: 6.trinn ved Hårberg skole (Ørland, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
Forord Vi leste i Aftenposten jr at i Norge er det tusenvis av flasker og bokser som ikke pantes. Det var forskjellige forklaringer på hvorfor det er slik. Vi vil forsøke å finne ut mer om hvorfor folk ikke panter og hva som må til for at de skal pante mer? Kanskje vi kan finne ut hvor flaskene og boksene som ikke pantes blir av? Veiledere Oddleif Dypveit Sandra Grenne Tone Oftedal Deltagere Adrian H., Alexander K., Andre N., Annbjørg S., Eline S., Emil A., Erica H., Gabriel S., Hedda B., Ida Karin G., Imre F., Ingalill S., Johan K., Jonatan R., Kamilla D., Kasper S., Lasse V., Maia H., Maike B., Maja B., Markus H., Mathea S., Mia H., Nikolai A., Paula Margrethe M., Rachel E., Sebastian W., Stian M., Tobias W., Tuva S., Vito Q. Side 2 av 28
Innhold Dette lurer jeg på - Hvorfor blir ikke alle flasker og bokser pantet? - Dette vil vi også finne ut mer om - Hvorfor holder vi på med dette prosektet? Hvorfor er det slik - Dette tror vi er svarene - Hvordan vi kom fram til hypotesene Legg en plan - Spørreundersøkelse - Pant - Sketsj om panteautomaten Ut å hente opplysninger - Fra nordsjøolje til brusflasker - Oljeplattformer - starten på plast - Pantemaskinen - Slik virker en panteautomat - Hvordan vi lagde skjemaet - Spørreskjemaet - Vi intervjuer - Forskjellig fra ung til gammel - Vi registrerer og regner, og oppdager en tabbe Dette har jeg funnet ut - Barn, ungdom og voksne svarer - Oppsummering av svarene - Spørreskjema med svarprosent - Tegninger om det vi har lært - - - - - - - - Fortell til andre - Hvordan kan vi fortelle til andre? Vedlegg Side 3 av 28
Trinn 1 - Dette lurer jeg på Hvorfor blir ikke alle flasker og bokser pantet? Vi valgte dette spørsmålet fordi vi har hatt om det på skolen. Så ville prøve å finne ut hvorfor folk kaster flasker og bokser i naturen, og om de ikke vet hva som kan skje. Vi lurer på hva som skal til for å få flere til å pante flasker og bokser, og ikke kaste flasker i søppelkassen eller i naturen. Vi lurer på om folk er for late og ikke bryr seg nok til å pante, eller om de synes det er for lite pant. Kanskje det hjelper hvis folk blir mer motivert? Kanskje flere folk vil pante hvis søppelbilen tok med seg panteflaskene samtidig som de hentet søpla. Vi lurer på hvem som panter og hvem som ikke panter der vi bor. Vi vil prøve å finne ut hva som skal til for at de skal pante. Når vi skal spørre om panting er det naturlig å ha med både flasker og bokser siden de pantes samme sted. For at oppgaven ikke skal bli for stor, undersøker vi bare hva folk vet om plastflasker og ikke om bokser. Vi finner også ut om hvor plast kommer fra og hva som skjer med plast i naturen. Dette vil vi også finne ut mer om Hva er plast laget av? Hva skjer med flaskene når de er inni panteautomaten? Hvordan fungerer en panteautomat? Hva skjer med plastflaskene som ikke blir pantet? Hva skjer med flaskene i naturen? Hvorfor holder vi på med dette prosektet? Vi holder på med dette prosjektet fordi vi vil at flere skal pante og ikke forurense verden/naturen/sjøen. Vi vil at alle skal slutte å kaste søppel i naturen. Vi tror at de fleste som ikke panter kanskje er late, at de synes det er for lite pant, eller at de ikke tenker på hva som skjer med plasten i naturen. Side 4 av 28
Det er mange strender der vi bor, og mange fugler som finner mat i fjæra. Av og til er det så mye søppel i fjæra som på denne tegningen. Særlig om våren etter mange vinterstormer. Side 5 av 28
Trinn 2 - Hvorfor er det slik? Dette tror vi er svarene Hypotesene våre er: 1. Folk vet ikke hvor farlig plastflasker og bokser er for naturen. 2. Flere vil pante hvis de får mer penger når de panter. 1 krone i pant er ikke nok. Hvis vi hadde fått 5 eller 10 kroner i pant, hadde folk pantet mere. 3. Folk er late og gidder ikke å pante. Flere ville pantet hvis det var straff for å ikke pante. Side 6 av 28
- "Hei, den flaska må jeg plukke opp!!" Folk må slutte å kaste flasker i grøftekanten når de kjører bil! Side 7 av 28
Hvordan vi kom fram til hypotesene Vi leste en del av en artikkel i Aftenposten jr utgave 31, 2.-8.august 2016 om panting (hele artikkelen er i vedlegget). Der stod det om forskjellige grunner til at folk ikke panter. Etter å ha lest artikkelen og diskutert det vi hadde lest, fikk vi i oppgave å skrive hva vi trodde var grunnene til at ikke alle bokser og flasker blir pantet. Mange tenkte nesten det samme. Læreren vår så på alt vi hadde skrevet og samlet det til de tre hypotesene. Side 8 av 28
Trinn 3 - Legg en plan Spørreundersøkelse Vi kan lage et spørreskjema og gå ut på gata og spørre folk om de panter og hvorfor de panter eller ikke panter. Vi kan også spørre om andre ting vi lurer på. Alle i klassen kan komme med forslag til spørsmål, og så bruker vi de beste spørsmålene. Det er sikkert mange som foreslår de samme spørsmålene. Det er ikke så veldig mange folk ute i gata her på Brekstad, så vi kan dra på kjøpesenteret og i butikker for å finne folk vi kan spørre. Vi kan spørre de hjemme også. Vi kan spørre andre barn på skolen. Pant Vi kan finne ut hvem som bestemmer hva panten er og spørre om de kan heve verdien på panten. Vi tror det er lurt å spørre Infinitum. Vi kan lære mer om hva plastflasker er laget av. Noen i klassen visste at plast lages av olje. Da sa en av guttene at pappaen hans jobber på oljeplattform, og at han kanskje kunne fortelle oss om det. Vi skal spørre pappaen om han kan holde foredrag for oss. På skolen så vi en sketsj på youtube om hva som skjer når vi putter en boks inn i en panteautomat. Det var en mann som stod og slo boksene flate. Vi vet at det ikke er sånn. Det hadde vært artig å se på ordentlig hvordan en panteautomat virker. Sketsj om panteautomaten https://www.youtube.com/watch?v=yawvekwld6e Dette er sketsjen vi så. Den er med Trond Kirkvaag og heter "Hvorfor panteautomaten ikke virker". Den er 35 sekunder lang, og ganske artig. Side 9 av 28
Trinn 4 - Hent opplysninger Pappaen til en gutt i klassen jobber på oljeplatform. Pappaen, som heter Tore, og gutten laget en powerpoint om olje og plast. Tore kom på skolen og hadde foredrag. Det neste vi gjorde var å dra i to butikker og lære mer om panting og panteautomater. Mammaen til ei jente og pappaen til ei anna jente er sjefer på to matbutikker i nabokommunen. De to jentene skrev søknad til rektor om vi kunne få penger til å ta buss og dra i de butikkene. Det fikk vi. Like ved butikkene vi besøkte er det en stor innendørs skøytebane, så da fikk vi lov av rektor til å dra på skøyter også. Det ble en fin dag. Etter at vi hadde lært om panteautomatene, jobbet vi med å lage spørreskjemaer, intervjue, telle svarene og regne ut svarprosentene. Det var mye jobb. Vi fikk ikke gjort alt vi hadde tenkt. Blant annet fikk vi ikke snakket med Infinitum. Fra nordsjøolje til brusflasker Når vi hadde besøk fikk vi vite at plast var laget av olje. Vi fikk vite at oljen ble hentet fra oljeplatformene på Nordsjøen via en båt eller gjennom et langt rør. Vi fikk også se noen bilder om hvor farlig det er om det lekker olje fra oljeplattformene. Vi lærte at gjenvunnet plast kan bli til klær, veibommer, leker, støvsugere, kafetrakter, bildeler og mye mer. Vi fikk se noen bilder om hvor farlig det er for dyrene i verden at vi kaster plast i naturen. Vi hørte en trist historie om tretten spermhvaler som sultet ihjel fordi de spiste plast som fylte magene deres. Oljeplattformer - starten på plast Side 10 av 28
Side 11 av 28
Pantemaskinen Vi tok buss til Bjugn og dro på Rema 1000 og Coop Extra for å lære mere om panting. Vi var delt i to grupper. Gruppene dro til hver sin butikk, og byttet butikk etterpå. På Coop gikk vi på lageret der pantemaskinen står. Yorick, som er sjefen, viste oss hvordan man skal pante og hva automaten gjør. Når man skal pante står det at man skal tømme flasken for innhold, det er fordi flaskene skal moses. Yorik tok noen flasker og pantet dem, det var noen metallbokser og noen plastflasker. Flaskene gikk gjennom en sensor som kunne "se" flasken og det den hadde i seg. Maskinen hadde også en kodeleser. Når flasken går gjennom automaten blir den klemt flat og sluppet ned i en kasse. Plastflasker og bokser blir sendt til forskjellige kasser. Hvis flaskene ikke er tomme kan panteautomaten se det, så da blir den sendt samme sted som glassflaskene. Det er på en måte tvers gjennom maskinen, og så må noen som jobber i butikken ta og ordne opp. Flasker som ikke er tomme vil lage søl i eskene hvis de blir klemt flate, det er derfor de bare blir sendt tvers igjennom. De flaskene og boksene som blir klemt flate, slippes ned i store kasser med plassekker i, sånn som det er søppelposer i en søppeldunk. De plastsekkene må byttes ca to ganger om dagen. På Rema 1000 er det Janne som er sjefen. Hun viste oss lageret og snakket om hvorfor det er viktig å pante. Hun sa at hvis man panter gjør man miljøet bedre, og vi slipper at det er mye plast rundt. Hun sier at hun vasker maskinen hver månded. Hvis maskinen blir ødelagt må hun kjøpe ny maskin. Det koster 10 000 kr. Hun sier hun vil ha den samme maskinen i vært fall i 5 år til. En lurte på om det gikk an å lure pantemaskinen, sånn at man knyttet en snor rundt flasken og dro den tilbake etter at den var registrert, og så kunne man pante den samme flasken mange ganger. Yorik på Coop Ekstra sa at da stopper maskinene umiddelbart fordi sensoren vet at noe er mistenkelig og ikke riktig. Vi fikk vite at det snart blir slutt på glassflasker. Glassflasker tar stor plass når man skal frakte de tomme flaskene vekk fra butikken. Det blir lettere for de som jobber i butikken når de ikke trenger å ordne med glassflaskene. Etterpå hadde alle i oppgave å skrive om det de hadde lært om panting. Side 12 av 28
Side 13 av 28
Side 14 av 28
Slik virker en panteautomat Hvordan vi lagde skjemaet Vi lage intervjuskjemaet ved å lage mange spørsmål som elevene ville ha med. Så tok læreren å skrev inn noen av spørsmålene på en data. Etter det valgte elevene svaralternativene. Vi jobbet to og to, så gikk vi i grupper. Det var ganske greit å lage alternativene. Etter det ble klassen enige om hvilke svaralternativer som skulle være til hvilket spørsmål. Det ble tre svaralternativer til hvert spørsmål. Alt ble skrevet på pc, så ble ark kopiert opp og skrevet ut for at alle elevene skulle få et ark hver når de gikk ut og intervjuet folk. Når vi intervjuet synes jeg alternativene passet veldig godt til spørsmålene. Spørreskjemaet Jeg/vi går i 6.klasse på Hårberg skole og vi forsker på hvorfor det er slik at ikke alle flasker og bokser blir pantet. Kan jeg/vi få stille deg noen spørsmål om panting? Spørsmål Svar A Svar B Svar C 1. Omtrent hvor mange flasker og bokser drikker du i uka? 0-4 5-10 Mer enn 11 2. Hva synes du om at man kan pante flasker og bokser? Bra at man kan pante Brysomt å pante krevende Dumt, bryr meg ikke 3. Hvor kan man pante flasker og bokser? Alle steder de selger brus Side 15 av 28 Søppelstasjonen Vet ikke
4. Hvorfor skal man pante? (Her er det lov å krysse både a og b) Miljøvennlig, resirkulering Får penger Vet ikke 5. 6. Panter du flasker og bokser du har kjøpt? Kaster du flasker/bokser i søpla? Ja Nei Noen ganger Ja Nei Noen ganger 7. Når pantet du sist en flaske eller boks? Noen dager siden Noen måneder siden Panter aldri 8. 9. Hvis du ikke hadde fått penger for å pante, ville du levert tilbake flaskene/boksene? Synes du panten på 1,-kr og 2,50 kr er passe? Ja Nei Vet ikke Ja, passe Nei, for lite Nei, for mye 10. Tror du flere vil pante hvis panten øker? Ja Nei Vet ikke 11. Hva er viktigst for at enda flere flasker/bokser skal pantes? Høyere pant Mer kunnskap om skadene ved forurensing Bot for å ikke pante 12. Hva gjør du når du ser en flaske eller en boks i veikanten? Plukker den opp Går forbi Sparker til den 13. Hvis du er på stranda eller på tur og drikker brus, hva gjør du med flasken/boksen etterpå? Tar flasken med og panter den Lar flasken ligge igjen Kaster flasken i nærmeste søppeldunk 14. Hva skjer med flaskene/boksene etter at De blir gravd de er pantet? ned i bakken De blir nye ting, resirkuleres De blir brent opp 15. Hva er plast laget av? Olje Sand Smeltet gummi 16. Hva skjer når plast brennes? Den blir borte, forsvinner Giftig gass, forurenser Den blir til olje 17. 18. Hvor lang tid tar det før en plastflaske brytes ned i naturen? Folk kaster flasker/ bokser i naturen? Hva tror du er årsaken? (her kan man sette flere kryss) Ca 50 år Ca 200 år Ca 400 år Fordi de er late De vet ikke hvor mye skade det gjør De synes panten er for lav Side 16 av 28
Vi intervjuer Vi hadde i lekse å intervjue to personer, det kunne være søsken, foreldre eller naboen. En dag dro hele klassen til kommunesenteret Brekstad og intervjuet folk. Alle måtte intervjue minst en person. Jeg opplevde at når vi spurte den første var jeg nervøs, men hun var hyggelig. Når vi skulle spørre den neste var jeg ikke nervøs for det var moren min. Den neste var heller ikke noe problem, men han var tunghørt, så han fikk skjemaet og krysset av selv. Vi brukte ikke så lang tid siden det var ingen som var travel, men det ble litt vanskelig å finne noen som ikke var spurt. Vi har vært ute og intervjuet folk om panting. Det var litt skummelt, men noen i gruppa tok over snakkingen for meg fordi jeg ikke turte å snakke med fremmede. Det var gøy også, og resultatene varierte. Jeg var syk den dagen da vi intervjuet. Men jeg har hørt at de gikk rundt på et kjøpesenter og intervjuet folk. Jeg fikk intervjuet mamma da. Jeg synes det var gangske spennende og morsomt å se hva mamma svarte. Jeg skulle ønske at jeg ikke var syk den dagen. Det hørtes veldig spennende ut å gå rundt og intervjue folk. Tipper de fleste leste opp spørsmålet først og så svaralternativene. Men det var veldig morsomt å intervjue mamma da. Jeg synes det var morsomt å intervjue folk. Det var mange meninger fra forskjellige folk, og det var interessant å høre så mange forskjellige meninger. Forskjellig fra ung til gammel Jeg tror resultatet på spørreundersøkelsen blir veldig forskjellig fra unge voksne til eldre voksne. Når vi spurte en ung dame var hun veldig usikker og visste ikke helt hva hun skulle svare. Hun svarte f.eks. at hun kaster flasker i søppelen og at hun ikke visste så mye om plast. Men når vi spurte en eldre dame visste hun svaret med en gang, og var ikke så usikker. Hun svarte at hun aldri kaster flasker i søppla og at hun tar opp flasker fra veikanten. Jeg tror grunnen til at det er så stor forskjell er at eldre vet mer om panting og har mere kunnskap om panting. Resultatet fra folk til folk varierte, noen brydde seg mest om pengene, noen brydde seg om miljøet og noen brydde seg om begge deler. Side 17 av 28
Vi registrerer og regner, og oppdager en tabbe Vi har registrert svarene fra 73 spørreskjemaer til et felles ark. Vi registrerte guttene på et ark og jentene på et annet ark. Det var mye arbeid. Læreren vår så at det ble veldig mange tall å jobbe videre med, så tallene til guttene og jentene ble lagt sammen, og så regnet vi videre med dem. Vi måtte regne prosent for å kunne sammenligne de forskjellige aldersgruppene. Da oppdaget vi at vi hadde gjort en tabbe! På noen spørsmål var det 12 svar, på andre spørsmål 13 svar eller 11 svar. Sånn var det både på svarene til barn, ungdom og voksne. Vi vet ikke hvordan det har skjedd. Det kan være at den som intervjuet har krysset av feil, eller at den som svarte ikke ville svare på et spørsmål. Det kan også være at de som telte opp svarene gikk i surr. Vi bestemte i hvert fall at vi skulle regne med det antallet det var mest av. Siden vi ikke hadde intervjuet like mange i hver aldersgruppe måtte vi regne prosent for å sammenligne dem. Vi brukte kalkulator. Alle ble veldig gode til å regne prosent og å runde av svaret til hele tall. Side 18 av 28
Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut Barn, ungdom og voksne svarer Dette er svarene vi får. Tallene viser hvilket spørsmål det er snakk om. 1. Ungdom drikker mer brus i løpet av uka enn barn og voksne. 28 prosent av ungdommene drikker 5-10 flasker og bokser i uka. 17 prosent av barna og 19 prosent av de voksne drikker så mye. 2. Undersøkelsen viser at mange synes det er bra å pante. 3. Alle barn vet hvor man kan pante flasker og bokser, mens det er 12 prosent av ungdommene som ikke vet det og 4 prosent av de voksne. Vi synes det er rart, og vi lurer på om de svarer ærlig eller bare tuller med oss. 4. Alle mener at det er miljøvennlig, og at det er bra at man får penger når flaskene leveres tilbake. 6. Undersøkelsen viser at flest ungdom kaster flasker og bokser i søpla. Halvparten av ungdommene kaster flasker og bokser i søpla. 21 prosent gjør det av og til. 29 prosent av ungdommene svarer at de ikke kaster flasker og bokser i søpla. Barna fordeler seg jevnt på de tre svaralternativene. Det er ingen voksen som kaster flasker og bokser i søpla. På de første spørsmålene spør vi folk om synspunkter og hva de til vanlig gjør med flasker og bokser. I tabellen er tallene vi håper at folk skal svare størst. Det betyr at de fleste oppfører seg miljøvennlig. Det er mange barn som ikke panter flasker og bokser de har kjøpt. Vi tror at det er fordi foreldrene deres panter for dem. 9 og 10. Mellom 70 prosent og 90 prosent synes panten er passe. Ca 20 prosent av ungdom og voksne synes panten burde vært høyere. Bare 8 prosent av barna synes panten burde vært høyere. Men undersøkelsen viser at barna tror mest at folk panter mer hvis panten øker. Vi tror årsaken er at pantepengene er mer verdt for barn enn for voksne. 12. 33 prosent av barna sparker til en flaske som ligger i veikanten. Vi tror at de ser på det som et leketøy. Det blir færre og færre etterhvert som de blir eldre. 57 prosent av ungdommene går forbi flaska i veikanten. De fleste ungdommene og voksne går bare forbi flaskene, men noen av dem plukker den opp. 15. Litt over halvparten av barna tror at hvis det blir høyere pant vil flere pante. De fleste ungdommene tror at flere vil pante hvis de får mer kunnskap om skadene ved forurensning. De fleste voksne tror at flere vil pante hvis de får mer kunnskap om skadene ved forurensing. 16. Vi spurte hva som skjer når plast brennes. Det var tre svaralternativ: A.Den blir borte og forsvinner B. Det blir giftig gass som forurenser C. Plasten blir til olje. Det er B som er rett. Det er flest voksne som svarer riktig, men det er også flest voksne, 12 prosent, som svarer at plasten blir til olje. Det er rart at ikke alle voksne vet hva som skjer med plast når den blir brent. 17. Vi ser at ungdommen kan mest om hvor lang tid det tar før plastflasker brytes ned i naturen. Vi tror årsaken er at det ikke er så lenge siden de har lært det. Voksne har kanskje glemt det, eller de er ikke så interessert i miljøet. Side 19 av 28
Oppsummering av svarene Når vi ser på svarene uten å dele i aldersgrupper finner vi ut at de fleste har en bra holdning til å pante og vet hvorfor man skal pante. Det er litt skuffende at 23 prosent sier at de noen ganger kaster flasker i søpla. Søpla blir jo brent, og da brennes flaskene i stedet for at de blir resirkulert. 76 prosent synes at panten vi har i dag er passe, men 67 prosent tror at flere vil pante hvis panten blir høyere. Når vi spør om hva som er viktigst for at flere flasker og bokser skal pantes er det 38 prosent som svarer at det må være høyere pant, mens 60 prosent sier at folk må få mer kunnskap om skadene ved forurensing. Selv om mange tror det er viktig med mer pant, tror de at kunnskap er enda viktigere. Det betyr at det ikke er å få tilbake penger som er det viktigste med panting. Når folk er på stranda eller på tur er det nesten ingen som lar flasker eller bokser bli liggende igjen. Men det er 18 prosent som sier at de kaster flaskene og boksene i nærmeste søppeldunk. Da blir jo flaskene og boksene søppel i stedet for å bli resirkulert. Mange steder er det egne søppeldunker for flasker og bokser. Det hadde vært lurt å ha enda flere søppelsunker for flasker og bokser. Vi hadde flere spørsmål for å finne ut hva folk vet om plast, spørmål 14-18. De aller fleste vet at flasker og bokser blir resirkulert etter at de er pantet. Det er litt rart at bare 63 prosent vet at plast blir laget av olje, og at 10 prosent tror at når plast blir brent blir den til olje. Nesten halvparten tror at det tar ca 200 år for en plastflaske å brytes ned i naturen. Resten av svarene fordeler seg nesten likt på ca 50 år og ca 400 år. Det er ca 400 år som er riktig. Det siste spørsmålet er om hva folk tror er årsaken til at flasker og bokser kastes i naturen. 77 prosent mener at folk er late, og 67 prosent svarer at det er fordi de ikke vet hvor mye skade det gjør. På dette spørsmålet var det lov å sette flere kryss. Bare 7 prosent svarte at det er fordi panten er for lav. Vi mener at det er viktig at folk får mye mer kunnskap om skadene flasker, bokser og annet søppel gjør i naturen, for da vil de bli mer motivert for å pante og å ikke forurense. Vi tror også at det vil hjelpe med høyere pant. Mer pant er en måte å fortelle de som kjøper flasker og bokser hvor viktig det er å levere dem tilbake igjen. Spørreskjema med svarprosent Jeg/vi går i 6.klasse på Hårberg skole og vi forsker på hvorfor det er slik at ikke alle flasker og bokser blir pantet. Kan jeg/vi få stille deg noen spørsmål om panting? SVAR I PROSENT AV ALLE SPURTE Spørsmål Svar A Svar B Svar C 1. Omtrent hvor mange flasker og bokser drikker du i uka? 0-4 74% 5-10 21% Mer enn 11 5% 2. Hva synes du om at man kan pante flasker og bokser? Bra at man kan pante 98% Brysomt å pante Krevende 1% Dumt, bryr meg ikke 0% Alle steder de Side 20 av 28 Søppelstasjonen Vet ikke
3. Hvor kan man pante flasker og bokser? Alle steder de selger brus Søppelstasjonen Vet ikke 90% 4% 5% 4. Hvorfor skal man pante? (Her er det lov å krysse både a og b) Miljøvennlig, resirkulering 90% Får penger 30% Vet ikke 0% 5. Panter du flasker og bokser du har kjøpt? Ja 80% Nei 7% Noen ganger 17% 6. Kaster du flasker/bokser i søpla? Ja 11% Nei 67% Noen ganger 23% 7. Når pantet du sist en flaske eller boks? Noen dager siden Noen måneder siden Panter aldri 67% 32% 3% 8. Hvis du ikke hadde fått penger for å pante, ville du levert tilbake flaskene/boksene da? Ja 53% Nei 22% Vet ikke 26% 9. Synes du panten på 1,-kr og 2,50 kr er passe? Ja, passe 76% Nei, for lite 17% Nei, for mye 3% 10. Tror du flere vil pante hvis panten øker? Ja 67% Nei 15% Vet ikke 15% 11. Hva er viktigst for at enda flere flasker/bokser skal pantes? Høyere pant Mer kunnskap om skadene ved forurensing Bot for å ikke pante 38% 60% 4% 12. Hva gjør du når du ser en flaske eller en boks i veikanten? Plukker den opp 39% Går forbi 52% Sparker til den 7% 13. Hvis du er på stranda eller på tur og drikker brus, hva gjør du med flasken/boksen etterpå? Tar flasken med og panter den 82% Lar flasken ligge igjen 1% Kaster flasken i nærmeste søppeldunk 18% 14. De blir gravd Hva skjer med flaskene/boksene etter at ned i bakken de er pantet? 3% De blir nye ting, resirkuleres 93% De blir brent opp 4% Hva er plast laget av? Olje Sand Smeltet gummi Side 21 av 28
15. Hva er plast laget av? Olje 63% Sand 8% Smeltet gummi 27% 16. Hva skjer når plast brennes? Den blir borte, forsvinner Giftig gass, forurenser Den blir til olje 3% 86% 10% 17. Hvor lang tid tar det før en plastflaske brytes ned i naturen? Ca 50 år 22% Ca 200 år 48% Ca 400 år 26% 18. Folk kaster flasker/ bokser i naturen? Hva tror du er årsaken? (her kan man sette flere kryss) Fordi de er late 77% De vet ikke hvor mye skade det gjør 67% De synes panten er for lav 7% Tegninger om det vi har lært Sånn vil vi ikke ha det! Bokser skal pantes og ikke ligge å flyte i sjøen. Side 22 av 28
Side 23 av 28
Side 24 av 28
Side 25 av 28
Side 26 av 28
Trinn 6 - Fortell til andre Hvordan kan vi fortelle til andre? Alle i klassen hadde idemyldring om hvordan vi kan fortelle til andre om det vi har gjort og funnet ut. Det kom veldig mange gode forslag, og noen forslag som var litt vanskelig å få til. Til slutt ble det bestemt at vi skulle gjøre flere ting. Noen ville skrive innlegg til lokalavisen vår, Fosna-Folket, og noen ville lage plakter som vi kan henge opp i biblioteket på kultursenteret. Noen ville at vi skulle holde foredrag, og de laget sider i powerpoint. Tre stykker hadde lyst til å lage film. De brukte ipad og laget en film om at flasker ikke må pantes, men kastes i søpla. Det var mange som mente at vi må bruke sosiale medier. Det ble til at vi laget tekst og valgte bilder fra rapporten. Det legges ut på kommunens Facebook-side, og så ber vi alle foreldrene som er på Facebook om å like og dele det som blir lagt ut. Da er det mange som får vite om hvor viktig det er å pante. Avisartikkelen og bilder av plakatene er vedlegg til rapporten. Side 27 av 28
Vedlegg Vedleggnummer Vedlegg 1 Aftenposten jr, s.4.pdf 2 Aftenposten jr, s.5.pdf 3 Spørreundersøkelse.docx 4 SVAR PROSENT på spørreund om panting.docx 5 plakat 1.jpg 6 plakat 2.JPG 7 plakat 3.JPG 8 plakat 4.JPG 9 plakat 5.JPG 10 plakat 6.JPG 11 Nysgjerrigper F-F.docx Side 28 av 28