Valg av ny avfallsløsning

Valg av ny avfallsløsning

Innhold 1. Bakgrunn for utarbeidelsen av dokumentet...3 2. Klargjøring av viktige begreper:...3 3. Europeiske, nasjonale og regionale føringer og regelverk...4 3.1 Europeiske føringer...4 3.2 Gjeldende EU/EØS-mål...4 3.3 Nasjonale føringer...5 3.4 Gjeldende nasjonalt regelverk...5 3.5 Regionale mål/føringer...5 4. Dagens løsninger...6 4.1 Dagens løsninger nasjonalt og regionalt...6 4.2 Dagens løsning i Rakkestad...8 5. Viktige momenter ved valg av ny avfallsløsning...9 5.1 Henteordning kontra bringeordning...9 5.2 Sammensetningen av husholdningsavfall størrelsen på de ulike fraksjonene... 10 5.3 Klima- og energihensyn... 10 5.4 Pris på de ulike fraksjonene... 11 5.5 Innbyggerundersøkelsen 2015... 11 5.6 Utfordringer knyttet til dagens renovasjonsløsning... 12 6. Vurderinger som ligger til grunn for valg av de alternative løsningene... 12 6.1 Innføring av dunkesystem... 12 6.2 Innføring av utvidet henteordning... 13 6.3 Samarbeid på renovasjonsområdet... 13 7. Alternative løsninger... 14 7.1 Samarbeid med Sarpsborg kommune om innsamling og behandling av husholdningsavfall... 15 7.2 Selvstendig renovasjonsløsning... 17 7.3 Indre Østfold renovasjon IKS (Ikke et alternativ i denne omgang)... 19 8. Valg av avfallsløsning... 19 8.1 Valg av avfallsløsning for fremtiden... 19 8.2 Valg av avfallsløsning for neste kontraktsperiode... 20 Kilder... 22 2

1. Bakgrunn for utarbeidelsen av dokumentet I dette dokumentet er ulike alternativer til ny avfallsløsning beskrevet, samt hvilke føringer og hvilket lovverk som gjelder for avfall og gjenvinning. Det er kun ny løsning for innsamling og behandling av husholdningsavfall som hentes hjemme hos abonnentene som vurderes her. Dagens kontrakter for innsamling og behandling av husholdningsavfall løper ut 01.06.2018, og i den forbindelse er det naturlig å ta en vurdering av hva slags renovasjonsløsning kommunen bør satse på i årene framover. Uansett alternativ vil Kopla renovasjonsplass administreres og driftes av Rakkestad kommune. I nær framtid vil det også være behov for oppgraderinger på Kopla, men dette må ses på separat og danne grunnlag for et nytt saksframlegg senere. Fram til nå har innsamling og behandling av husholdningsavfall vært lagt ut på anbud med femårs kontrakter med mulig opsjon på ett pluss ett (1 + 1) år. Gjeldende kontrakter holdes av Rakkestad Containerservice AS på innsamling av husholdningsavfall, mens Østfold Energis forbrenningsanlegg i Rakkestad har forbrenningen av avfallet. Degernes håndballgruppe står for innsamling av papp, papir og drikkekartong. I alternativene til ny innsamlingsløsning beskrevet nedenfor, omfatter ett av alternativene samarbeid med en nabokommune, mens det andre alternativet innebærer at Rakkestad kommune går ut på eget anbud på innsamling og behandling av husholdningsavfall. 2. Klargjøring av viktige begreper: I dette dokumentet vil betegnelsen «papir» bli brukt som en fellesbetegnelse for fraksjonene papp, papir og drikkekartong. Energigjenvinning: Når energien i avfallet utnyttes gjennom forbrenning e.l. (f.eks. til fjernvarme). Materialgjenvinning: Når avfallet omdannes til råstoff for tilsvarende produkter eller andre typer produkter. Gjenvinning: Fellesbetegnelse som omfatter både energigjenvinning og materialgjenvinning. Innen avfallsområdet skilles det mellom to typer løsninger for innsamling av husholdningsavfall; Henteordning og bringeordning. Henteordning: Avfallet hentes ved husstanden. Husstanden har en dunk/sekk for oppsamling av ulike avfallsfraksjoner, og renovatøren henter avfallet til fastsatte tidspunkt. Bringeordning: Avfallet bringes til et returpunkt eller en miljøstasjon. Returpunktet/miljøstasjonen kan ha ulike beholdere for innsamling av ulike typer avfall. Kildesortering: Ulike avfallsfraksjoner samles i ulike beholdere enten hjemme hos abonnenten eller ved returpunkt. Avfallet hentes separat og fraktes til egnet behandling. Sentralsortering: Flere avfallsfraksjoner samles i felles beholder (matavfall i fargede poser). Avfallet fraktes til et sentralsorteringsanlegg der avfallet skilles fra hverandre ved hjelp av ulike sensorer. Avfallet fraktes deretter videre til egnet behandling. 3

3. Europeiske, nasjonale og regionale føringer og regelverk 3.1 Europeiske føringer Sirkulær økonomi EU 2020 er EUs vekststrategi for å skape smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Den sirkulære økonomien står sentralt i strategien. I en sirkulær økonomi er avfall først og fremst råstoff for ny produksjon. Dette medfører en betydelig reduksjon i mengden jomfruelige ressurser som brukes, mer effektiv utnyttelse, økt gjenbruk og reparasjon, og gjenvinning av det som fortsatt blir avfall. På lang sikt medfører en sirkulær økonomi at det i utgangspunktet ikke oppstår avfall. Veien dit er imidlertid lang. Gjenvinning av avfall vil derfor spille en sentral rolle i den sirkulære økonomien i lang tid fremover. I desember 2015 kom Europakommisjonen med en fornyet sirkulær økonomi-pakke med lovforslag som blant annet setter ambisiøse krav til materialgjenvinning og forbud mot deponering av visse typer avfall (Fjeldheim 2015, Kolberg 2016). I handlingsplanen, som beskriver hvordan målet om sirkulær økonomi skal oppnås, presenteres mål om 60 % materialgjenvinning av kommunalt avfall innen 2025, og 65 % innen 2030. I tillegg settes materialgjenvinningsmålet for emballasjeavfall til 75 % innen 2030. Målene skal nås basert på menge kilo avfall som går inn i den endelige gjenvinningsprosessen etter sortering, lagt sammen med hvor mye som blir gjenbrukt. Kommisjonen varsler også at de vil vedta en plaststrategi. I den sammenheng varsles et mer ambisiøst mål for materialgjenvinning av plastemballasje. Dette skyldes både at plast flere steder fortsatt havner på avfallsfyllinger, i tillegg er plast i havet en stor utfordring. I forhold til avfallsinnsamling understreker kommisjonen at best praksis i Europa viser at det er mulig både å innføre og få best resultater gjennom kildesortering og separat innsamling. Imidlertid mener kommisjonen at direktivet åpner opp for at man kan blande ulike avfallstyper før sentralsortering gitt at man kan oppnå samme resultat med hensyn på mengde og kvalitet som ved kildesortering og separat innsamling. 3.2 Gjeldende EU/EØS-mål Dagens rammedirektiv for avfall (direktiv 2008/98/EF) setter krav til medlemslandene om å materialgjenvinne eller forberede til ombruk minst 50 % av husholdningsavfallet og minst 70 % av bygg- og anleggsavfallet ("construction and demolition waste") innen 2020. I gjennomføringsnotatet på regjeringen.no står det følgende: «Det oppfordres til kildesortering, og det settes krav om at det skal være separat innsamling av minimum papir, metall, plast og glass innen 2015. Det settes også krav om at minst 50 vektprosent av de samme fraksjonene, samlet inn fra husholdninger og eventuelle kilder med tilsvarende avfall som husholdninger, skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 2020.» (Miljøverndepartementet, 2013). 4

3.3 Nasjonale føringer I desember 2015 ba stortinget regjeringen om å «legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien». Klima- og miljødepartementet har varslet at de tar sikte på å legge fram en slik stortingsmelding innen sommeren 2017. Stortinget mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken i lys av de utfordringene man har med avfallseksport, økte materialgjenvinningskrav og de forpliktelsene man vil møte med en mer offensiv politikk fra EU. I tillegg har regjeringen bedt Miljødirektoratet å utrede et forslag om påbud om å utsortere våtorganisk avfall og plastavfall fra husholdningene, næringsavfall og i offentlig sektor. Svaret fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet ble publisert 25.01.2017. Miljødirektoratet (Miljødirektoratet, 2017) foreslår følgende: «Vi anbefaler at det så raskt som mulig utarbeides et nytt regelverk med krav til utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall og plastavfall». «Kravene bør innrettes til å gjelde alle kommuner som innsamlere av husholdningsavfall og alle virksomheter som genererer og håndterer næringsavfall som likner husholdningsavfall.» Det understrekes at de foreslåtte virkemidlene bør innføres raskt dersom man skal nå vedtatte EØS-mål for husholdningsavfall innen 2020. Ifølge svaret fra Miljødirektoratet, forventes EUs reviderte rammedirektiv vedtatt første halvår 2018. 3.4 Gjeldende nasjonalt regelverk Nasjonal avfallsstrategi "Fra avfall til ressurs" ble lagt frem i 2013. Strategien fremhever blant annet økt satsing på ombruk av tekstiler, materialgjenvinning av plast, reduksjon av matsvinn og stimulering til materialgjenvinning av bygningsavfall som viktige satsingsområder fremover. Nasjonal avfallsstrategi angir følgende nasjonale mål: Avfallsveksten skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten Mengde avfall til gjenvinning skal være 80 % Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020, sammenlignet med 2005-nivå. 3.5 Regionale mål/føringer Kommunestyret i Rakkestad kommune vedtok 28.04.2011 «Klima og energiplan 2011-2020 for kommunene i Indre Østfold». (Regionrådet Indre Østfold, 2011). Planen ble vedtatt som kommunedelplan. Planen har to hovedmål: 1. Klimagassutslippene skal innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007-nivå. 2. Det totale energiforbruket skal i løpet av 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007- nivå. Seks delmål er i tillegg tilknyttet hovedmål 2, hvor delmål 4 lyder som følger: Andelen materialgjenvinning i regionen økes til 60 % innen 2020 Det er angitt at planen skal være underlag for alle beslutninger som involverer energibruk og klimaspørsmål. 5

I samfunnsdelen i kommuneplanen til Rakkestad kommune (2011-2022) er det også lagt inn et delmål som omhandler avfallshåndtering. Delmålet lyder som følger: «Rakkestad kommune skal sikre befolkningen, næringslivet og lokalsamfunnet som helhet godt og nok vann og oppfylle samfunnets forventninger og krav til avløps- og avfallhåndtering.» I kommuneplanen står det også: «Rakkestad kommune skal ta lokalt ansvar som bidrag til å løse regionale og nasjonale målsettinger på miljøområdet.» Som tidligere beskrevet, har dagens nasjonale avfallsstrategi mål om at avfall til gjenvinning skal være 80 %. Begrepet gjenvinning som benyttes her, omfatter både energiutnyttelse (utnyttelse av energien i avfallet gjennom forbrenning e.l.) og materialgjenvinning (avfallet omdannes til råstoff for tilsvarende eller andre typer produkter). Dersom de foreslåtte målene i EUs sirkulære økonomipakke blir vedtatt, vil målet derimot være 60 % materialgjenvinning innen 2025 og 65 % innen 2030. Gjennom klimaplanen for Indre Østfold har Rakkestad kommune forpliktet seg til å jobbe mot et mål om 60 % materialgjenvinning innen 2020. Dette får konsekvenser for hvilke innsamlingsløsninger Rakkestad kommune kan og bør satse på. 4. Dagens løsninger 4.1 Dagens løsninger nasjonalt og regionalt I kommunene i Østfold er det stor variasjon i innsamlingsløsninger. De fleste kommunene har en kombinasjon med henteordning for enkelte fraksjoner og bringeordning for andre. Av de 18 kommunene i Østfold er 12 av kommunene tilknyttet et interkommunalt avfallsselskap. Askim, Trøgstad, Eidsberg, Marker, Hobøl, Spydeberg og Skiptvedt er tilknyttet Indre Østfold Renovasjon (IØR) IKS. Rygge, Råde, Moss og Våler er tilknyttet MOVAR, mens Rømskog er tilknyttet Romerike avfallsforedling IKS (ROAF). I tillegg samarbeider Aremark kommune med Halden kommune på avfallsområdet. Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler i tillegg til Rakkestad - har sine egne avfallsløsninger. Rakkestad kommune er den eneste kommunen i Østfold som fortsatt benytter sekkerenovasjon. De andre kommunene benytter dunkesystem, med unntak av Hvaler kommune, hvor alt avfall leveres til returpunkter. Tabell 4.1.1, nedenfor, gir en oversikt over de ulike avfallsfraksjonene som samles inn ved hjelp av henteordninger og bringeordninger i de ulike kommunene i Østfold. Informasjonen er hentet fra kommunenes/avfallsselskapenes hjemmesider. Avfall som ikke er oppgitt i tabellen kan kun leveres til miljøstasjoner, ikke til kommunale returpunkter. Dette gjelder bl.a. farlig avfall og EE-avfall i flere kommuner. Renovasjonsgebyret i de ulike kommunene er vist i Tabell 4.1.2. Informasjon om priser og avfallsløsninger er hentet fra kommunenes/avfallsselskapenes hjemmesider. 6

Tabell 4.1.1: Oversikt over de ulike avfallsfraksjonene som samles inn ved hjelp av henteordninger og bringeordninger i de ulike kommunene i Østfold. Kommune Henteordning Bringeordning Annet MOVAR (Moss, Våler, Hjemmekompostering Råde, Rygge) IØR (Askim, Spydeberg, Trøgstad, Marker, Eidsberg, Skiptvedt, Hobøl) ROAF (Rømskog) Halden Aremark Fredrikstad Sarpsborg Hvaler Rakkestad Plast Papir Glass- og metallemballasje Restavfall Plast Papir Glass- og metallemballasje Matavfall Restavfall Plast Papir Matavfall Restavfall Matavfall Restavfall (Grøftekantinnsamling av plast, papir og glass- og metallemballasje hver 4. uke) Matavfall Restavfall Plast Papir Restavfall Farlig avfall Plast Papir Restavfall Hageavfall (sommerhalvåret, ekstra kostnad) Restavfall (Grøftekantinnsamling av papir) Kilde: Kommunenes/avfallsselskapenes hjemmesider Farlig avfall (Miljøbil kjører til annonserte stoppesteder) Farlig avfall (Miljøbil kjører til annonserte stoppesteder) Farlig avfall (Miljøbil kjører til annonserte stoppesteder) Glass- og metallemballasje Plast Papir Glass- og metallemballasje Plast Papir Glass- og metallemballasje Glass- og metallemballasje Glass- og metallemballasje Papir Glass- og metallemballasje Restavfall Papir Glass- og metallemballasje Farlig avfall Hjemmekompostering Hjemmekompostering Hjemmekompostering Hjemmekompostering Hjemmekompostering Hjemmekompostering 7

Tabell 4.1.2: Oversikt over avfallsgebyr i de ulike kommunene i Østfold. Alle priser er fra 2017 og er inkl. mva. Kommune Renovasjonsavgift Moss 3.100,- Våler 3.108,- Rygge 2.686,- Råde 2.434,- Askim 2.699,- Spydeberg 2.231,- Trøgstad 2.588,- Marker 2.200,- Eidsberg 2.360,- Skiptvedt 2.243,- Hobøl 2.954,- Rømskog 3.630,- Halden 2.839,- Aremark 2.312,50 (2016) Fredrikstad 2.421 Sarpsborg 2.004,40 Hvaler 2 940 Rakkestad 3114 Kilde: Kommunenes/avfallsselskapenes hjemmesider På landsbasis hadde 87 % av Norges befolkning tilbud om innsamling av plastemballasje i 2012. Dette kommer fram av veilederen til Grønt Punkt Norge om plastemballasje fra husholdninger (Grønt Punkt Norge, 2012). I rapporten «Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030» (Syversen, Bratland og Skogesal, 2015) utarbeidet av Mepex Consult AS på oppdrag fra Avfall Norge er det beregnet at 68 % av innbyggerne i Norge hadde tilbud om kildesortering av matavfall i 2013. Det er også antatt at alle innbyggere har et tilbud om kildesortering av papir minimum levering til miljøstasjon. Det samme må antas å være tilfellet for glass- og metallemballasje. 4.2 Dagens løsning i Rakkestad Rakkestad kommune har siden innføringen av tvungen renovasjonsløsning i 1993, hatt både innsamling og behandling av husholdningsavfallet ute på to forskjellige anbudskontrakter. Kontrakten på forbrenning omfatter forbrenning av husholdningsavfallet, mens innsamlingskontrakten omfatter både innsamling og transport til forbrenningsanlegget, samt eventuell omlastning av avfallet i forkant av transporten. Ny ordning må for Rakkestad kommune være på plass innen 01.06.2018. På dette tidspunktet løper dagens kontrakter ut. Rakkestad kommune har sekkerenovasjon. Det er påbudt med sekkestativ i tettbebyggelse, men ikke i spredt bebyggelse. Sekkestativene kjøpes og eies av abonnentene. En oversikt over de ulike fraksjonene innenfor dagens avfallshåndtering er angitt i Tabell 4.2.1, nedenfor. 8

Fraksjon Sammensetning Innsamling Kommentar Restavfall Restavfall, matavfall, plast, øvrig Henteordning Sekkerenovasjon. Går til forbrenning med energigjenvinning Matavfall Matavfall Hjemmekompostering Kan inngå avtale om hjemmekompostering i kompostbeholder Papp, papir og drikkekartong Papp, papir og drikkekartong Henteordning Lokalt idrettslag står for innsamlingen. Hentes 10 ganger per år Glass- og metallemballasje Glass- og metallemballasje Bringeordning 3 returpunkter i tillegg til miljøstasjon Farlig avfall Farlig avfall Bringeordning 2 returpunkter i tillegg til miljøstasjon Plastemballasje Plastemballasje Ingen Ingen mulighet for å levere plastemballasje til materialgjenvinning i Rakkestad Kommunen har i dag henteordning for restavfall (og papir). Restavfallet består av plast, matavfall og øvrig restavfall, og samles inn av ekstern renovatør. Dette avfallet transporteres til det forbrenningsanlegget som til enhver tid sitter på den gjeldende kontrakten for behandling av restavfallet. Papir samles inn av et lokalt idrettslag 10 ganger i året. Abonnentene i Rakkestad kommune har mulighet til å inngå kompostavtale med kommunen. Avtalen forutsetter at matavfall komposteres i godkjent kompostbeholder. Det er angitt i kommunens gebyrregulativ at kompostavtale med kommunen gir rett på 20 % reduksjon i renovasjonsabonnementet. Det er også mulig å inngå samarbeidsavtale hvor to abonnenter har et felles renovasjonsstativ. Inngåelse av samarbeidsavtale gir også rett til 20 % reduksjon i renovasjonsabonnementet per abonnent. Ved inngåelse av både kompostavtale og samarbeidsavtale får abonnentene redusert gebyret med 40 %. Glass- og metallemballasje må bringes til returpunkt. Det finnes tre returpunkter for glass- og metallemballasje i kommunen - i tillegg til at fraksjonen kan leveres på Kopla. Farlig avfall kan leveres på to ulike returpunkt, i tillegg til på Kopla. Det finnes per i dag ingen muligheter for utsortering av plastemballasje til materialgjenvinning i Rakkestad. 5. Viktige momenter ved valg av ny avfallsløsning 5.1 Henteordning kontra bringeordning Det er kjent innen avfallsbransjen at mengden er større og kvaliteten bedre på det utsorterte materialet dersom man benytter en henteordning kontra en bringeordning. For eksempel er andelen plastemballasje som sorteres ut fra det øvrige husholdningsavfallet større dersom innbyggerne har en egen dunk/sekk for plast som hentes regelmessig ved husstanden, enn dersom de selv må bringe plasten de har sortert ut til et returpunkt. En henteordning for de fraksjonene som utgjør den største delen av husholdningsavfallet bør derfor vurderes for å oppnå størst mulig materialgjenvinningsgrad. 9

5.2 Sammensetningen av husholdningsavfall størrelsen på de ulike fraksjonene En undersøkelse gjort av statistisk sentralbyrå i perioden 2002 2006 (SSB, 2010) av sammensetningen av norsk husholdningsavfall i 2004, viser at matavfall og papir den gang utgjorde de klart største prosentvise andelene. Andelen papir i undersøkelsen ble funnet å være 25 % (vektprosent), mens andelen matavfall ble funnet å være 23,5 %. Trolig er andelen papir noe lavere i dag som følge av økt digitalisering spesielt er forbruk av papiraviser mindre. Andelen matavfall antas derimot å ligge på omtrent samme nivå som i 2004. Selv om denne undersøkelsen ble gjort for en del år siden, er det rimelig å anta at papir og matavfall fortsatt utgjør de to største prosentvise andelene av husholdningsavfallet. Ifølge «Vurdering av virkemidler for økt utsortering av våtorganisk avfall og plastemballasje» (Raadal, Stensgård, Lyng & Hanssen, 2016), ble det generert 18,1 kg plastavfall per innbygger på landsbasis i 2015. «Avfall frå hushalda 2015» (SSB, 2016) viser at mengden husholdningsavfall per innbygger i 2015 var 439 kg. Dette tilsvarer at andelen plastemballasje utgjør ca. 4,1 % av husholdningsavfallet. Den prosentvise andelen av plastemballasje i norsk husholdningsavfall er derfor relativt lav sammenlignet med matavfall og papir på vektbasis. Imidlertid har plastemballasje relativt stort volum - dermed utgjør også denne fraksjonen en stor andel av avfallet man finner i renovasjonssekken. Som følge av dette vil det være hensiktsmessig å se på muligheten for utsortering av de tre overnevnte fraksjonene til materialgjenvinning med tanke på å høyne materialgjenvinningsgraden, slik kommunen har forpliktet seg til gjennom klimaplanen til Indre Østfold, og ut fra kravene til materialgjenvinning presentert i EUs økonomipakke. 5.3 Klima- og energihensyn Plastemballasje I rapporten «Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastmateriale» publisert av Østfoldforskning, (Lyng og Modahl 2011), er miljøpåvirkningen fra kildesortering av plastemballasje som sendes til materialgjenvinning i Tyskland sammenlignet med miljøpåvirkningen ved å sende plasten til forbrenning med energiutnyttelse i Norge. Studien viser at materialgjenvinning er det beste alternativet uavhengig av hva som erstattes i forbrenningsalternativet. Det oppnås en netto klimagevinst på 2,7/1,9 kg CO2-ekvivalenter/kg gjenvunnet plastemballasje avhengig av om det er norsk fjernvarmemiks eller varmeproduksjon basert på 75 % olje og 25 % elektrisitet som erstattes. Det oppnås også en netto besparelse på 12/7 kwh/kg ved materialgjenvinning av plastemballasje sammenlignet med forbrenning med energigjenvinning. Det slås også fast at transport gir et relativt lite bidrag til miljøpåvirkningen fra kildesortert materiale, selve materialgjenvinningsprosessen og mengde svinn i verdikjeden har langt større påvirkning. I en annen studie, også denne fra Østfoldforskning, (Raadal, Stensgård, Lyng og Hanssen, 2016), henvises det til at all norsk forskning på området har funnet at best klimanytte oppnås ved materialgjenvinning av plastemballasje fremfor forbrenning med energiutnyttelse. Fra et miljøperspektiv er det derfor helt klart at plastemballasje bør gå til materialgjenvinning fremfor forbrenning. 10

Matavfall Ifølge rapporten «Vurdering av virkemidler for økt utsortering av våtorganisk avfall og plastemballasje» publisert av Østfoldforskning (Raadal, Stensgård, Lyng og Hanssen, 2016), har analyser vist at det oppnås klart størst klima- og energiutbytte ved å utnytte matavfallet til produksjon av biogass der bioresten benyttes til gjødsling og jordforedling, sammenlignet med forbrenning med energigjenvinning. Biogass som benyttes som drivstoff for tyngre kjøretøy bidrar til å bedre luftkvaliteten i byer, og ved å benytte bioresten til gjødsel unngår man at organisk materiale og viktige næringsstoffer som nitrogen og fosfor går tapt. Matavfall bidrar for øvrig dårlig til forbrenningsprosesser ettersom matavfall har relativt dårlig brennverdi. Glass- og metallemballasje Ifølge tall hentet fra hjemmesiden til retursamarbeidet LOOP, sparer man 2,5 kg CO2 for hver kilo aluminiumsemballasje som materialgjenvinnes, og prosessen ved materialgjenvinning krever kun 5 % av energien som trengs for å utvinne aluminium fra bauxitt. For hver kilo jern- og stålemballasje som materialgjenvinnes, sparer man 1 kg CO2, og prosessen krever kun 25 % energien sammenlignet med å utvinne stål fra malm. Ved materialgjenvinning av glassemballasje sparer man 0,2 kg CO2-ekvivalenter og 20 % energi. Papp, papir og drikkekartong Tall hentet fra retursamarbeidet LOOP viser også at miljøgevinsten ved å gjenvinne drikkekartong er 0,4 kg CO2 ekv. per kilo drikkekartong, og energiforbruket kuttes med ca. 75 %. For bølgepapp spares det 1 kg CO2 per kilo som blir gjenvunnet. 5.4 Pris på de ulike fraksjonene Markedsprisen for returpapir har for tiden (Høsten 2016) en svak økning ifølge EUWIDindeksen som er en internasjonal indeks som angir spotpris for returpapir (Kolberg, 2016). Bølgepapp har for tiden en markedspris på ca. 760 kroner pr. tonn og blandet papir har for tiden en markedspris på ca. 1100 kroner pr. tonn. Den høye prisen på avsetning av papp- og papiravfall tilsier at man bør iverksette effektive tiltak for å få samlet inn disse avfallstypene. Avfall Norge har fremforhandlet felles avtaler for emballasjeavfall; Kommunene får 475 kroner pr. tonn glass- og metallemballasje og 1250 kroner pr. tonn for plastemballasje. Avtalen som omfatter vederlag på plastemballasje er under revidering, men er forventet å ligge på omtrent samme nivå når ny avtale er på plass. Prisen for energigjenvinning av avfall har vært meget lav i lang tid, men er for tiden stigende. Den stigende prisen for energigjenvinning tilsier at man bør iverksette effektive tiltak for å redusere restavfallet til et minimum. 5.5 Innbyggerundersøkelsen 2015 Resultatene fra innbyggerundersøkelsen 2015 viser at «muligheten for sortering av avfall til gjenvinning» får den gjennomsnittlige poengskåren 3,5 i Rakkestad, mens 11

landsgjennomsnittet ligger på 4,7 (skala 1-6). Dette er ett av seks områder hvor Rakkestad skårer godt under landsgjennomsnittet. Blant tilbakemeldingene under fanen «På hvilket område har kommunen IKKE lyktes de siste to årene?» presiseres det i syv av tilbakemeldingene at det er ønskelig med bedre tilrettelegging for kildesortering av ulike typer avfall. Det poengteres i flere av kommentarene at det er ønskelig med flere beholdere ved hver husstand til utsortering av ulike fraksjoner her nevnes plast og papir konkret. Dagens løsning hvor papiret hentes 10 ganger i året er ifølge tilbakemeldingene for sjeldent det blir vanskelig å huske hvilke dager papiret skal settes fram. 5.6 Utfordringer knyttet til dagens renovasjonsløsning Sekkestativet som benyttes i tettbebyggelse i dag, er lite mobilt. Rakkestad kommune har en gjeldende avfallsforskrift: «Forskrift for innsamling av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyr, Rakkestad kommune, Østfold.» I 5c første ledd står det følgende: «Oppsamlingsenhetene skal generelt plasseres på egen eiendom, lett tilgjengelig og maksimum 10 meter målt fra senter offentlig/kjørbar vei (jf. 5 e). Ved bruk av stativ skal den plasseres på plant og fast underlag. Hvis oppsamlingsenheten plasseres annet sted, skal den bringes frem til offentlig/kjørbar vei før kl. 06.00 på tømmedagen, ettersom tømming kan foretas fra dette tidspunkt.» Rakkestad kommune har mange smale veier uten snumuligheter. En del boliger eier derfor ikke grunn som ligger innenfor den fastsatte grensen på 10 meter målt fra det som i forskriften defineres som offentlig/kjørbar veg. Ettersom sekkestativet er for tungt til å flyttes frem tømmedagen, oppstår det flere tilfeller der renovatøren enten må bære sekken lenger enn den fastsatte grensen på 10 meter, eller at eieren må få en spesialavtale om å sette stativet på annen manns grunn. I spredt bebyggelse er det ikke krav om sekkestativ. I spredt bebyggelse er kravet at renovasjonssekken skal bringes fram til offentlig/kjørbar veg innen kl. 06.00 tømmedagen. I spredt bebyggelse hender det derfor at dyr drar søppelet utover etter at sekken er satt frem for henting. Ved bruk av renovasjonssekker deles sekkene ut til husstandene en gang årlig. Ved salg av eiendom er det et problem at renovasjonssekkene forsvinner i flytteprosessen og at renovasjonssekker for resten av året derfor ikke tilfaller ny eier. Ny eier får i disse tilfellene nye sekker på servicekontoret tilsvarende beregnet forbruk for resten av inneværende år. Dette fører til at forbruket av renovasjonssekker er større enn nødvendig. 6. Vurderinger som ligger til grunn for valg av de alternative løsningene 6.1 Innføring av dunkesystem For å imøtekomme flere av utfordringene beskrevet under avsnitt 5.6 ovenfor, om utfordringer knyttet til dagens avfallsløsning, bør det innføres dunkesystem. Avfallsdunker kan de fleste steder trilles fram til vei hentedagen, utfordringene med at dyr drar søppel 12

utover unngås og utfordringer knyttet til overforbruk av sekker vil være vesentlig lavere. Innføring av dunkesystem minimerer også renovatørens eksponering for avfallet, og hindrer farene for belastningsskader som følge av mange tunge løft. En ulempe med innføring av dunkesystem er at tømmingen av hver dunk vil ta noe lenger tid i forhold til bruk av sekk men dette anses som underordnet fordelene med innføringen av systemet. 6.2 Innføring av utvidet henteordning Materialgjenvinningsgraden ved dagens renovasjonsløsning i Rakkestad ligger på ca. 29 %. Dette tilsvarer ca. halvparten av målet på 60 % for 2020 vedtatt i «Klimaplanen for kommunene i Indre Østfold». Innbyggerundersøkelsen 2015 viser at to av seks punkter der innbyggerne mener kommunen ligger på minussiden i forhold til landsgjennomsnittet er på områdene: - Muligheten for sortering av avfall for gjenvinning - Kommunens innsats for å møte klimautfordringene På bakgrunn av dette, og momentene beskrevet i kapittel 5, bør man som et minimum innføre en hyppigere henteordning for papir, samt henteordning for plastemballasje. Henteordning for papir Dagens innsamlingsløsning for papir koster kommunen ca. 200 000 kroner per år. Ved innføring av en henteordning av papir ved husstandene kan kommunen isteden forvente en inntekt på ca. 200 000 kroner i året. Dette skyldes at man må forvente at både mengden og renheten på innsamlet papir vil øke når husstanden har en egen dunk til dette. Dermed kan kommunen få en bedre pris på papiret enn i dag. Henteordning for plastemballasje Innsamling og materialgjenvinning av plastemballasje gir, som beskrevet i kapittel 5.3, en klimagevinst på 2,7/1,9 CO2 ekvivalenter per tonn gjenvunnet emballasje, sammenlignet med forbrenning med energigjenvinning. Kommunen tjener også godt på hvert tonn innsamlet plastemballasje ved inngåelse av avtale med Grønt Punkt Norge. Dette tilsier at utgiftene ved innføring av en henteordning for plastemballasje gir en stor miljøgevinst, samtidig som den innsamlede plasten er forventet å gi en inntekt på ca. 60 000 kroner årlig. Til plastemballasje vil det benyttes gjennomsiktig plastsekk ettersom dette trolig vil føre til bedre rengjøring av emballasjen hos husstanden, og fordi det vil være lettere å inspisere posene for urenheter. Ved å benytte gjennomsiktig plastsekk spares også kostnadene til innkjøp av en ekstra dunk til hver husstand og oppstillingsplass for en ekstra dunk per husstand. 6.3 Samarbeid på renovasjonsområdet Som følge av at Rakkestad kommune har relativt små avfallsmengder og relativt få ansatte på avfallsområdet, har muligheten for samarbeid med nabokommuner blitt undersøkt. På avfallsområdet har forventninger og krav til utsortering vokst de senere årene, i tillegg er det i dag flere avfallsfraksjoner som kan gi relativt gode inntekter. For å få til gunstige avtaler er det derfor en fordel med større avfallsmengder slik at driftskostnadene relativt sett blir 13

lavere. Blant nabokommunene til Rakkestad finnes det tre forskjellige avfallsløsninger. Sarpsborg kommune drifter egen renovasjonsløsning, Halden kommune drifter egen renovasjonsløsning, mens de resterende nabokommunene inngår i det interkommunale renovasjonsselskapet Indre Østfold Renovasjon (IØR) IKS. Rakkestad kommune har vært i dialog med alle disse tre vedrørende samarbeid på avfallsområdet. 7. Alternative løsninger I forbindelse med kommunereformen og mulig kommunesammenslåing ble dialogen med IØR og Sarpsborg kommune intensivert. Begge har vært interessert i å samarbeide med Rakkestad kommune på renovasjonsområdet. I samtalene med IØR har det vært snakk om kjøp av tjeneste fra IKS-et. Eventuelt fullt eierskap er en lenger prosess som vil omfatte inngåelse av en selskapsavtale som må godkjennes både av Rakkestad kommune og de eksisterende eierne. Inngåelse av fullt eierskap vil derfor ikke være aktuelt ved valg av løsning for den forestående kontraktsperioden som vurderes i dette dokumentet. Etter å ha vært i kontakt med Sarpsborg kommune og IØR om mulig samarbeid, har Rakkestad kommune undersøkt de juridiske aspektene ved kjøp av tjeneste fra IØR og samarbeid med Sarpsborg kommune på renovasjonsområdet. For å kunne kjøpe tjenester fra et IKS, må vilkårene for utvidet egenregi være oppfylt, eventuelt at kommunen innenfor anskaffelsesreglene kan tildele IØR enerett til å utføre tjenestene. Ifølge uttalelsen fra Advokatfirmaet Hjort, vil vilkårene for utvidet egenregi ikke være oppfylt uten at Rakkestad kommune har en eierandel i IKS-et. Videre krever tildeling av enerett at kommunen begrunner hvorfor tildelingen av enerett er nødvendig for at kommunen skal kunne oppfylle sine forpliktelser knyttet til håndtering av husholdningsavfallet. Rakkestad kommune kan ikke se at en slik begrunnelse foreligger. Kjøp av tjeneste sammen med Sarpsborg kommune anses derimot ikke å være i strid med anskaffelsesregelverket dersom begge kommunene er angitt i kunngjøringen og i konkurransedokumentene. På bakgrunn av overstående, er samarbeid med Indre Østfold renovasjon ikke aktuelt i denne runden. Dette utelukker ikke at det kan være aktuelt å vurdere inngåelse av fullstendig eierskap før kommunen skal ut på ny anbudskonkurranse om 5-8 år avhengig av kontrakt- og opsjonstid på neste renovasjonskontrakt. En kort beskrivelse av IØR og deres avfallshåndtering er derfor gitt i avsnitt 7.3 nedenfor. Ettersom samarbeid med IØR har vist seg ikke å være aktuelt i denne omgang, er det to alternativer til ny avfallsløsning som er aktuelle for den forestående kontraktsperioden. Det ene alternativet involverer samarbeid med Sarpsborg kommune, mens det andre alternativet innebærer at Rakkestad kommune går ut på eget anbud om innsamling og behandling av husholdningsavfall. De to alternativene er beskrevet i avsnitt 7.1 og 7.2, henholdsvis. Konsulentselskapet COWI har foretatt en kostnadsberegning på hva det er sannsynlig at en ny selvstendig ordning med økt grad av utsortering vil kunne koste. Uansett hvilket alternativ som velges vil utsortering av papir og plastemballasje inngå. Dette innebærer at dagens avtale med Degernes håndballgruppe om innsamling av papir og drikkekartong vil måtte avvikles - uavhengig av hvilken løsning som velges. Som beskrevet i innledningen omfatter 14

begge alternativene kun innsamling av husholdningsavfall ved husstanden, ikke avfall som blir levert på Kopla renovasjonsplass. Prisene som er oppgitt, er beregnet ved å trekke fra de totale utgiftene for dagens innsamling og behandling av fraksjonene papir og restavfall, og legge til estimert utgift for den totale innsamlings- og behandlingskostnaden for de ulike fraksjonene beskrevet i hvert av alternativene nedenfor. Prisene er estimert for 2017-nivå. 7.1 Samarbeid med Sarpsborg kommune om innsamling og behandling av husholdningsavfall I forbindelse med vurderingen av ny kommunestruktur, var Rakkestad kommune i kontakt med renovasjonsavdelingen i Sarpsborg kommune for å se på mulighetene for samarbeid på avfallsområdet. Sarpsborg kommune skulle sommeren 2016 ut med nytt anbud på innsamling og behandling av husholdningsavfall med kontraktoppstart i oktober 2017. Dette resulterte i at Rakkestad og Sarpsborg i samarbeid utarbeidet et forslag til anbudskonkurranse. Da Kommunestyret i Rakkestad 15. juni 2016 valgte at Rakkestad kommune skulle stå som egen kommune, ble innsamling i Rakkestad lagt inn som en opsjon i anbudet til Sarpsborg. Dette ble gjort for å sikre at muligheten for samarbeid fortsatt var tilstede. Hvorvidt fylkesmannen ville innstille på sammenslåing av Rakkestad og Sarpsborg kommune var samtidig uavklart da anbudet ble lagt ut. Opsjonen som ble lagt inn i anbudet kan utløses ved politisk vedtak om samarbeid med Sarpsborg kommune om innsamling og behandling av husholdningsavfall. Følgende formulering ble tatt med i anbudet: «Det tas forbehold om at opsjonen kun kan utløses med bakgrunn i politisk vedtak i Rakkestad kommune. Vedtak som vil utløse opsjon kan enten være Sarpsborg kommune som vertskommune eller som kjøp av tjeneste i en felles kontrakt med Sarpsborg kommune.» Ved inngåelse av samarbeid med Sarpsborg kommune vil tre fraksjoner samles inn ved husstanden: Plast, papir og restavfall. Restavfall hentes hver uke, mens plast og papir hentes hver fjerde uke. Papir og restavfall samles i plastdunker, plast samles i gjennomsiktig plastsekk. Sarpsborg har også en frivillig henteordning av hageavfall, hos abonnenter som bor i tettbebyggelse og ønsker dette, mot en pris på ca. 500,- per år. Abonnenter som er med på denne ordningen har en 360L beholder til dette avfallet. Beholderen tømmes annenhver uke mellom påske og slutten av oktober. Det er også mulig å kjøpe ekstrasekk for restavfall hvor innsamling og behandling av avfallet er inkludert i prisen. Ved samarbeid med Sarpsborg kommune vil hver husstand ha to plastdunker en til restavfall og en til papir, i tillegg til plastsekker til innsamling av plastemballasje. I Sarpsborg eier kommunen avfallsdunkene. Abonnentene kan velge mellom tre ulike beholderstørrelser, og gebyrene reguleres ut fra størrelsen på beholderne. Det finnes også to alternative størrelser på fellesbeholdere. Ved samarbeid med Sarpsborg kommune på innsamling og behandling av husholdningsavfall er det forutsatt at Rakkestad kommune går til innkjøp av tilsvarende beholderstørrelser. Rakkestad kommune forplikter seg ved inngåelse av denne avtalen til å følge renovasjonsforskriften til Sarpsborg kommune. Rakkestad kommune skal fortsatt fakturere innbyggerne sine, og stå for informasjon til innbyggerne angående overgangen til ny renovasjonsordning og renovasjonsordningen generelt. 15

Sarpsborg kommune tilbyr, i likhet med Rakkestad, hjemmekompostering. Eksisterende kompostavtaler kan derfor videreføres som i dag bortsett fra at størrelsen på reduksjonen på gebyret muligens vil måtte endres for å samsvare i de to kommunene. Denne løsningen innebærer også at Rakkestad kommune inngår en kommuneavtale for innsamling og behandling av plastemballasje med Grønt Punkt Norge. En forpliktelse om kontrollmedlemskap inngår i avtalen. Returpunktene for glass- og metallemballasje opprettholdes på Kiwi Bergenhus, Coop Degernes og Kopla. Det ses på muligheter for å opprette et returpunkt i tilknytning til containeren som benyttes til hytterenovasjon ved Rolfseidet og i tilknytning til nye Rema 1000. Mulig samarbeid om sentralsorteringsanlegg Sarpsborg kommune har høsten 2016 sammen med Moss, Våler, Rygge, Råde og Vestby gjennom MOVAR, Halden og Fredrikstad utredet samarbeid om etablering av et ettersorteringsanlegg basert på NIR teknologi - tilsvarende anlegget som ROAF har bygget. Hensikten er å øke miljøprestasjonene for kommunene gjennom bedre sortering og materialgjenvinning av husholdningsavfallet, og å møte nye krav om materialgjenvinning fra EU og staten. Det forventes at kommunestyrene i de respektive kommunene skal ta stilling til etablering av et slikt anlegg i løpet av 2017. Ny renovasjonsordning vil da i tilfelle bli: beholder for papir, beholder for restavfall hvor også kildesortert matavfall legges i, i fargede poser. I tillegg kan det bli aktuelt å sette ut en egen beholder for glass- og metallemballasje, fordi glasset ikke kan tas ut i ettersorteringsanlegget, og vil føre til økt slitasje og høyere driftskostnader for anlegget. På ettersorteringsanlegget skilles matavfallsposene ut før restavfallet blir siktet og sortert i forskjellige fraksjoner som papir, diverse plasttyper, magnetisk metall og ikke-magnetisk metall. Renovasjonskontrakten som er inngått i Sarpsborg med oppstart i oktober 2017 har en varighet på 5 år med opsjon (1+1) år. Det antas at en løsning med sentralsorteringsanlegg derfor først vil være aktuell i Sarpsborg tidligst i 2022, dersom anlegget blir en realitet. Juridisk Rakkestad kommune har innhentet en uttalelse fra advokatfirmaet Hjort vedrørende det juridiske rundt et eventuelt samarbeid om innsamling og behandling av husholdningsavfall med en nabokommune. I mottatt notat står det følgende: For anskaffelser over EØS-terskelverdien (NOK 1,75 mill. for tjenester) følger det av anskaffelsesforskriften 29-1 (1) at «Flere oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser i fellesskap». Departementet har i sin veileder til de nye anskaffelsesreglene lagt til grunn at det samme gjelder ved anskaffelser under EØS-terskelverdien. Rakkestad kommune kan følgelig inngå et innkjøpssamarbeid med en nabokommune om innsamling og behandling av husholdningsavfall. Forutsetningen er at anskaffelsen gjennomføres i begge oppdragsgivernes navn. Det vil si at dersom det kunngjøres en felles konkurranse for Rakkestad kommune og nabokommunen om kjøp av de aktuelle avfallstjenestene, må begge kommunene være angitt som oppdragsgivere i kunngjøringen og konkurransedokumentene. 16

Rakkestad kommune mener at dette er ivaretatt i anbudspapirene som ble utarbeidet i fellesskap med Sarpsborg kommune. Rakkestad kommune var også til stede på tilbudskonferansen som ble arrangert i forbindelse med utlysningen. Dette alternativet forutsetter som beskrevet over at renovasjonsforskriften til Sarpsborg kommune benyttes. I tillegg må avtalen med Degernes håndballgruppe om innsamling av papir og drikkekartong avvikles Miljø Ved denne løsningen er det beregnet at den prosentvise andelen av innsamlet avfall som går til energigjenvinning vil være 49 %, mens andelen til materialgjenvinning vil være 40 %. Økonomi Et samarbeid med Sarpsborg kommune er estimert å gi en renovasjonsavgift på 2247,- ekskl. mva. per innbygger. Inkl. mva. blir prisen 2809,-. I dette prisanslaget er innkjøp og utkjøring av dunker, samt innsamling og behandling av avfallet inkludert. 7.2 Selvstendig renovasjonsløsning Rakkestad kommune har fått utarbeidet et prisestimat for hva innsamling og behandling av de fire fraksjonene matavfall, plast, papir og restavfall vil koste dersom Rakkestad kommune skal hente inn pristilbud fra eksterne aktører på dette (Hagen, 2016). I den beregnede prisen inngår det at de fire fraksjonene samles inn ved husstanden. Hver husstand vil ha en egen renovasjonsdunk til oppsamling av matavfall, papir og restavfall totalt 3 dunker per husstand. I tillegg vil det benyttes gjennomsiktig plastsekk til innsamling av plastemballasje. I beregningen er det lagt inn at matavfall og restavfall hentes hver 14. dag (annenhver uke), mens plast og papir hentes hver fjerde uke. Det vil være mulig å kjøpe ekstrasekk for restavfall. Det er tatt utgangspunkt i at Rakkestad kommune går til innkjøp av dunkene, og eier disse. Dunkene vil bli byttet uten kostnad ved uforskyldt skade/slitasje. Ved selvforskyldt skade må abonnenten selv betale for ny dunk. Stativene som abonnentene eier per i dag, kan benyttes til oppbevaring av plastsekken som skal brukes til innsamling av plast. Det er tatt utgangspunkt i at det bestilles to ulike størrelser på dunkene en 140L (standard størrelse for ordinære abonnenter) og en 360L (For bruk i borettslag o.l.). Plastdunkene skal plasseres ved offentlig/kjørbar vei. Plasseres dunkene annet sted, må de trilles fram til offentlig/kjørbar vei hentedagen. Plastsekken må også settes fram/tas ut av stativet innen hentetidspunktet på tømmedagen. Samarbeidsavtalene kan videreføres som i dag, men kompostavtalene vil i dette tilfellet ikke lenger gi redusert pris på gebyret. Det vil være behov for å utarbeide en ny renovasjonsforskrift som også omfatter endringene ved den nye renovasjonsordningen. Denne løsningen innebærer også at Rakkestad kommune inngår en kommuneavtale for innsamling og behandling av plastemballasje med Grønt Punkt Norge. En forpliktelse om kontrollmedlemskap inngår i avtalen. 17

Behandlingsløsninger for materialgjenvinning av papir, gjenvinning av matavfall og energigjenvinning av restavfallet må også på plass. I tillegg må kommunen kjøpe inn renovasjonsdunker til husstandene og sørge for utkjøring av disse. Returpunktene for glass- og metallemballasje opprettholdes på Kiwi Bergenhus, Coop Degernes og Kopla. Det ses på muligheter for å opprette et returpunkt i tilknytning til containeren som benyttes til hytterenovasjon ved Rolfseidet og i tilknytning til nye Rema 1000. Juridisk Forutsetter at Rakkestad kommune utarbeider anbud på innsamling og behandling av overnevnte fraksjoner, samt innkjøp og utkjøring av renovasjonsdunker. Ved utarbeidelse av et eget anbud vil det legges opp til at innsamler overtar avfallet ved innsamling. Både innsamling og behandling av husholdningsavfallet vil med andre ord inngå i et felles anbud. Ny renovasjonsforskrift må utarbeides og vedtas. Kompostavtalene vil utgå som følge av endret forskrift. Dagens avtale med Degernes håndballgruppe om innsamling av papir og drikkekartong må avvikles. Miljø Ved denne løsningen er det beregnet at den prosentvise andelen til energigjenvinning vil være 37 %, mens andelen til materialgjenvinning vil være 51 %. Økonomi I prisestimatet for overnevnte løsning er det tatt utgangspunkt i innkjøp av to komprimatorbiler. Tabell 7.3.1 viser hvilke beregninger som er lagt til grunn i prisestimatet. Renovasjonsgebyret er i dette tilfellet beregnet å bli 2550,- ekskl. mva. Inkludert moms blir prisen 3188,-. Driftskostnad Kostnad Lønnskostnad 4 x 550 000 2 200 000 Driftskostnad biler 200 000 Drivstoff 200 000 Avskrivning biler 8 år kalkylerente på 4 %, 15% 390 000 12 år kalkylerente 375 595 Kapitalkostnad beholder 4 %, 11 % Sekkekostnad, plast 50 664 Behandlingskostnad rest 573 213 Inntekt plast 64 376 Behandlingskostnad mat inkl. transport 402 350 Posekostnad mat 279 396 Inntekt papir 221 293 Kostnad 4 385 550 18

7.3 Indre Østfold Renovasjon IKS (Ikke et alternativ i denne omgang) Indre Østfold Renovasjon (IØR) IKS ble startet i 1975, og eies i dag av syv kommuner beliggende i indre Østfold. Disse syv kommunene er Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Trøgstad, Eidsberg og Marker. IØR har separat innsamling av matavfall, papir, glass- og metallemballasje, plastemballasje og restavfall ved husstanden (henteordning). I tillegg har de en miljøbil som samler inn småelektronikk og farlig avfall vår og høst. Røde bokser deles ut på forespørsel og hentes på steder som blir annonsert på forhånd. IØR benytter anbud for å oppnå best mulig pris, og eksisterende avtale om innsamling og transport av husholdningsavfallet holdes av RenoNorden. Matavfall hentes hver uke, restavfall og papir annen hver uke og glass- og metallemballasje og plastemballasje hver fjerde uke. Ved inngåelse av eierskap i IØR ville hver husstand hatt fire dunker til innsamling av restavfall, papir, matavfall og glass- og metallemballasje. Samarbeid som omfatter deling av enkelte av dunkene er mulig. Dunkene ville blitt kjøpt inn og kjørt ut til husstanden av IØR. I likhet med alternativene beskrevet ovenfor samles plastemballasjen i gjennomsiktig plastsekk. Kjøp av ekstrasekk hvor innsamling og behandling av avfallet er inkludert er også mulig. Ved inngåelse i IØR, ville IØR behandlet alle henvendelser vedrørende innsamling og behandling av husholdningsavfallet, samt veiledning og informasjon til husstandene angående sortering av de ulike fraksjonene. De fleste oppgavene tilknyttet renovasjonsområdet ville ved dette alternativet blitt utført av IØR. Kommunens oppgaver ville vært en begrenset andel administrasjon, samt eventuelt fakturering av renovasjonsgebyret. Dersom Rakkestad kommune på sikt får en eierandel i IØR, vil det være naturlig at også driften av Kopla renovasjonsplass overtas og driftes av IØR. Samarbeid med IØR er som beskrevet over ikke aktuelt i denne omgang ettersom kjøp av tjeneste fra IKS-et ikke kan gjennomføres uten å handle i strid med anskaffelsesregelverket. Samarbeid med IØR kan derimot vurderes i forkant av utlysning av neste renovasjonskontrakt om 5-8 år. I så fall er det fullstendig eierskap som må vurderes. 8. Valg av avfallsløsning 8.1 Valg av avfallsløsning for fremtiden Som beskrevet i kapittel 6.3, har det de siste årene vært en dreining innen avfallsområdet mot at flere fraksjoner anses som ressurser for ny produksjon. Dette gjør at store kvanta kan øke inntektene kommunen får for de ulike fraksjonene. Dette, i kombinasjon med økt kunnskap om miljøpåvirkning ved ulik behandling av forskjellige avfallsfraksjoner, har ført til at mange fraksjoner i dag samles inn separat. Det må forventes at flere og flere avfallsfraksjoner vil anses som ressurser i framtiden. I forbindelse med dette må det også forventes at kravene til innsamling og behandling vil øke, at det blir større konkurranse om de ulike fraksjonene, og at mulighetene for store inntekter på disse fraksjonene vil være gode. I Østfold er det allerede etablert to interkommunale selskaper som betjener over halvparten av kommunene (IØR og MOVAR). IØR består som tidligere beskrevet av syv av kommunene i Indre Østfold. De samler med andre ord inn avfall fra mer enn en tredjedel av kommunene i fylket. Åtte av de andre kommunene i Østfold skal i løpet av 2017 ta stilling til etablering av et felles sentralsorteringsanlegg. Dersom dette anlegget blir en realitet, vil det håndtere avfallet fra de fire største byene i Østfold, samt ytterligere fire kommuner. Som tidligere 19

beskrevet er Rømskog kommune blitt en del av ROAF som allerede har etablert et sentralsorteringsanlegg. Dersom sentralsorteringsanlegget blir en realitet er det fire kommuner i Østfold som vil stå utenfor et større samarbeid på avfallsområdet; Aremark, Hvaler og Rakkestad. På bakgrunn av ulike momenter beskrevet tidligere i dokumentet anses det som lite gunstig å stå utenfor et samarbeid på avfallsområdet i fremtiden. Dersom Rakkestad kommune skal inngå et samarbeid på avfallsområdet, er det på nåværende tidspunkt i utgangspunktet to alternative løsninger i Østfold. Enten å inngå forhandlinger om fullstendig eierskap i IØR, eller å undersøke mulighetene for å inngå i samarbeidet om etablering av et sentralsorteringsanlegg i Fredrikstad. I svaret miljødirektoratet sendte klima- og miljødepartementet angående et eventuelt påbud om utsortering av plast og matavfall, står det at dersom det foreslåtte kravet om 65 % materialgjenvinning innen 2030 vedtas i EU, vil det trolig være nødvendig å satse på sentralsortering i årene fremover. Kildesortering anses i dette tilfellet ikke å generere tilstrekkelig utsortering av de ulike avfallsfraksjonene. En ordning der avfallet sendes til sentralsortering vil for øvrig også redusere behovet for antall avfallsdunker ved hver husstand ettersom plast, matavfall og restavfall i dette tilfellet som regel samles i samme avfallsdunk (mat i egne poser). Ved etablering av et sentralsorteringsanlegg, er det kun utsortering av de ulike avfallsfraksjonene som håndteres i anlegget. Kontrakter som omfatter både innsamling og behandling av avfallet må fortsatt inngås separat. Administrasjonen anbefaler på det sterkeste at Rakkestad kommune, uavhengig av valg av avfallsløsning beskrevet i avsnitt 7.1 og 7.2, innleder samtaler for å prøve å bli en del av den pågående utredningen om fremtidig felles sentralsorteringsanlegg i Fredrikstad. 8.2 Valg av avfallsløsning for neste kontraktsperiode Ved valg av en av de to avfallsløsningene beskrevet i kapittel 7, vil valget kun være gjeldende i den forestående kontraktsperioden. Dette betyr at uavhengig av om en selvstendig avfallsløsning eller samarbeid med Sarpsborg kommune blir utfallet, vil kommunen ved neste anbudsrunde stå fritt til å velge å fortsette et eventuelt samarbeid, opprette et nytt samarbeid med en annen kommune/interkommunalt selskap eller velge å drifte selvstendig. I Tabell 8.2.1 nedenfor, vises en oversikt og sammenligning over viktige nøkkelpunkter for de ulike løsningene. Antall fraksjoner til materialgjenvinning som hentes ved husstanden Dagens løsning (1) (papir) 7.1 Samarbeid med Sarpsborg kommune 2 (plastemballasje, papir) 7.2 Selvstendig avfallsløsning 3 (plastemballasje, papir, matavfall) Antall dunker per husstand Sekkestativ 2 3 Teoretisk beregnet 29 % 40 % 51 % materialgjenvinningsgrad Teoretisk beregnet 60 % 49 % 37 % energigjenvinningsgrad Tilfredsstiller foreslått krav om Nei Ja Ja utsortering av plastemballasje Tilfredsstiller foreslått krav om Nei Nei Ja utsortering våtorganisk avfall Pris (ekskl. mva.) 2491,- 2247,- 2550,- 20