BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedtatt av bystyret 30.8.2007 Endret av bystyret 13.12.2007. Bestemmelse om antall hytter for Flekkeråsen lagt inn. Mål for arealbruken Framtidig bystruktur skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvennlige transportmåter som sykkel/gange og kollektivtrafikk. (jf. Fylkesdelplan for infrastruktur) Arealdelen til kommuneplanen viser kommunens langsiktige bruk av arealer og forvaltning av naturressurser. De formelle, juridisk bindende plandokumentene er: Arealdelen med utfyllende bestemmelser Kommunedelplan Skien sentrum, vedtatt 07.03.1996 Vedlegg 1: Liste m/kart over reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde Plandokumenter som ikke er juridisk bindende: Retningslinjer til arealdelen Vedlegg 2: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Vedlegg 3: Planprogram for Landmannstorget Vedlegg 4: Kulturminnevernplan for Skien Vedlegg 5: Differensiert forvaltningsplan for Herrevassdraget, prosjektdok. Nr. 2 Vedlegg 6: Stamnett for kollektivtrafikken Vedlegg 7: Prinsipper for tilrettelegging for syklister (Kart 1: Sentrumssonen. Kart 2: Utenfor sentrumssonen) Temakart 1: Samlekart for grønnstruktur Temakart 2: Jordbruksarealer og viktige kulturlandskap Temakart 3: Viktige naturområder i Skien Temakart 4: Rekreasjon, lek, idrett og friluftsliv i Skien Temakart 5: Viktige kulturminner Temakart 6: Viktige friluftsområder Juridisk bindende bestemmelser er rammet inn. Øvrig tekst er å betrakte som retningslinjer. 1 GENERELT Gjeldende arealplaner (jfr. Pbl. 20-6, 3. ledd) Tidligere godkjente regulerings- og bebyggelsesplaner gjelder slik det framgår av vedlegg 1. Kommunedelplan for Skien sentrum, vedtatt 07.03.96, gjelder. Universell utforming Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak, skal det sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Kf. Tilgjengelighetskriteriene i Teknisk forskrift og Vegnormalen. 1
Kulturminner Det skal foretas kulturminneregistrering før utbygging innenfor nye utbyggingsområder, og det må sendes melding til fylkeskommunen ved dispensasjonssaker. Landskap og byggeskikk Bebyggelsen skal tilpasses landskap/terrengform, eksisterende tomte- og bebyggelsesstruktur og vegetasjon. Bebyggelsen skal utformes i samsvar med sin funksjon og ta hensyn til tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering, utnyttingsgrad, volum, takform, materialog fargevalg. Avvik eller brudd med tilgrensende bebyggelse kan vurderes i tilfeller hvor disse tilfører området nye og helhetlige arkitektoniske kvaliteter. Transport Miljøperspektivet skal være førende i transportplanleggingen. Gjennom arealplanlegging skal det sikres at forurensning til luft som følge av transport skal reduseres mest mulig. 2 BYGGEOMRÅDER 2.1 Generelt Plankrav (jf. Pbl 20-4, bokstav a). For områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 86a og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. I eksisterende byggeområder kan arbeid og tiltak etter 86a og 93 tillates igangsatt uten reguleringsplan dersom disse ikke inneholder mer enn: 1 bolig (m. maks. 1 sekundærleilighet) 500 m², for andre formål Rekkefølgekrav (jf. Pbl 20-4, bokstav b). Utbygging skal ikke settes i gang før tekniske anlegg og samfunnstjenester er tilstrekkelig etablert. Dette gjelder kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, kollektiv transport, vann og avløp, energiforsyning, helse- og sosialtjeneste, herunder skole, barnehage, annen offentlig service. Ved utbygging av framtidige boligområder langs Luksefjellvegen mellom Sommerfryd plass og Tufte skal det samtidig bygges g/s-veg som sikrer trygg skoleveg. Nye boliger i områdene nr. 1 3 og 6 11 kan ikke tas i bruk før ny barneskole i Klyve skolekrets står ferdig. Før framtidig industriområde øst for Hulkavegen kan tas i bruk, må det gjøres tiltak på Bjørntvedtvegen, Hulkavegen og Klyvevegen som forhindrer at trafikk til og fra industriområdet gir en merbelastning for skolen og boligområdene langs disse veiene. Planlegging av framtidig boligfelt på Skogplassene 1, omr. 76 og Skogplassene 2, omr. 78, kan ikke starte opp før det er avklart om det skal bygges en vei/tunnel fra Kjørbekk til Moflata, jf. Kommunedelplan for Kjørbekk. Ved utbygging av framtidige boligområder langs Venstøphøgda, sør for Venstøp skole, skal det samtidig iverksettes trafikksikkerhetstiltak på strekningen Petersborgvegen Katteberget. Type tiltak må bestemmes i reguleringsplanleggingen. Ved utbygging av 44 Hoppestadvegen, skal det samtidig etableres g/s-veg/fortau fram til Venstøp skole. 2
Ved utbygging av nye boligområder mellom Strømdaljordet og Hynivegen og langs Hynivegen skal det samtidig anlegges ny veg fra Strømdaljordet slik arealplanen viser med trase over Falkumelva ved Århus. Tiltak i 50-metersbeltet langs vassdrag (jf. Pbl. 20-4, 2.ledd bokstav f) Det tillates ikke tiltak etter pbl. 86A og 93 nærmere vassdrag enn 50 m. Områdene langs Skiensvassdraget fra Porsgrunns grense til og med Løveid tettsted, samt Rognsbru tettsted, er unntatt dette forbudet. *50-meters belte: Områder langs ferskvann som er vist på hovedkartet, inntil 50 m fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Tiltak i 20-metersbeltet langs Skienselva Det tillates ikke tiltak etter pbl. 86A og 93 nærmere Skienselva, dvs. på strekningen Porsgrunn grense - Hjellevannet, enn 20 m. Flom og ras Ved planlegging og byggetiltak i flomutsatte områder langs vassdrag og fjordområdene skal sikkerhetsnivået for nye bygninger legges tilsvarende høyder for 200-årsflom, som vist på plankartet og jf. NVEs retningslinje 1/2007. På de beregnede høydene skal det legges en sikkerhetsmargin på 0,5 m. Spesielt viktig infrastruktur og bygg som skal fungere i beredskapssituasjoner skal ha en sikkerhet tilsvarende 1000-årsflom. Ved planlegging og byggetiltak innenfor kvikkleiresoner, vist i NGI-rapport 20001008-20, må det foretas supplerende geotekniske undersøkelser for å vurdere lokalitet og områdestabilitet, både i byggefasen og permanent. I områder som er under marin grense, kf. Kvartærgeologisk kart, må eventuell forekomst av kvikkleire og rasfare vurderes av geotekniker, jf. NVEs retningslinje nr. 1/2007. Dersom undersøkelsene viser at det er behov for sikringstiltak, må disse være gjennomført før byggingen kan starte opp. Høyspenningsanlegg I planlagte byggeområder ved høyspentanlegg skal arealdisponeringen være slik at avstanden fra senterlinja til bygg for varig opphold og tilhørende uteareal og lekeplasser er minst 50 m. Arealer for varig opphold skal ikke få magnetfelt med verdi over 0,4 µt. Dagligvareforretning I byggeområder for boliger kan det plasseres dagligvareforretning på inntil 800 m² bruksareal. Det skal dokumenteres at etableringen ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste senterområde. Lokaliseringen må være inntil hovedvei og ha trafikksikker adkomst for gående og syklende. Det skal være gangavstand til kollektivnett. Parkering (jf. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav d) Parkeringskravene er uavhengig av avstand mellom boliger. Minstekrav til antall parkeringsplasser pr. boenhet: 3
Boligtype Lokal-/nær-/ Sone 2* Sone 3* grendesenter Enebolig 2,0 3,0 4,0 1-roms leilighet 0,5 1,0 1,0 2 roms leilighet 0,75 1,0 1,5 3-roms og større leilighet 1,0 1,5 2,0 *: Avgrensning av soner: jfr. Plankartet Hver boenhet skal også ha 0,25 biloppstillingsplass i fellesanlegg (gjelder ikke enebolig og 1-roms leilighet). I sone 3 skal det for frittliggende enebolig avsettes plass til dobbeltgarasje, for 3-roms og større avsettes plass til enkeltgarasje, på egen tomt. I sone 2 skal det for tilsvarende boligtyper avsettes plass til enkeltgarasje. Enkelt- og dobbeltgarasjer kan erstattes av felles parkeringskjeller. Minstekrav til parkeringsplasser for andre formål: Virksomhet Enhet Lokal-/nær-/ grendesenter Antall Antall bilpl. sykkelpl. Antall bilpl. Øvrige områder Antall sykkelpl. Industri/lager 100 m2 0,5 1,0 1,0 1,0 Forretning 100 m2 1,0 2,0 4,0 2,0 Kontor 100 m2 0,5 1,0 2,0 1,0 Hotell 10 rom 2,0 2,0 7,0 1,0 Forsamlingslokaler sitteplass 0,2 0,1 0,2 0,1 Skoler, undervisningslokaler Idrettsanlegg Sykehus ansatt elev<18år elev>18år tilskuere ansatte senger ansatte 0,5 0,5 0,8 0,1 0,8 0,2 0,2 0,5 0,5 0,8 0,5 0,5 0,5 0,5 0,8 0,1 0,8 0,2 0,2 0,5 0,5 0,8 0,5 0,5 For området som dekkes av Kommunedelplan for sentrum gjelder egne bestemmelser. Landskapsplan For tiltak nevnt i plan- og bygningslovens 84, 86 a og 93 skal det ved innsending av søknad vedlegges en landskapsplan (plan for den ubebygde delen av tomta). Planen skal vise avkjørsel, adkomst for gående og syklende, sykkelparkering, terrenginngrep inkl. snitt, kotehøyder, bruken av utearealene, beplantning, renovasjon, utelagring, skilt og annet som er nødvendig for å vurdere prosjektets innhold og miljøeffekter. Planen skal redegjøre for håndtering av overflatevann. Radon Nye boliger, institusjoner og innendørs arbeidsplasser skal sikres mot radon. 4
Energi Ved planlegging og utbygging av bygninger skal miljøvennlige alternative energikilder/løsninger utredes. Vannfronten Ved planlegging og utvikling av arealer langs vannfronten til bolig, næring eller friområder/møteplasser skal det legges stor vekt på sikring og tilrettelegging av offentlig tilgjengelighet til vannet. Områdenes utforming skal synliggjøre og utvikle stedets særtrekk i landskap og historie. Naturlig vegetasjon skal i størst mulig grad bevares, og ved nyetablering skal stedsegen vegetasjon benyttes. Offentlige arealer skal utføres med robust standard og tilrettelegges for fleksibel bruk. Hovedturvegtraseen skal fortrinnsvis sikres med en bredde og utforming som gang- /sykkelvei med vekt på universell utforming. I naturområder bør turvegen opparbeides med gruset dekke. I byggeområder kan turvegen visuelt integreres eller tilpasses den helhetlige utformingen. Ved kompliserte terrengforhold bør alternative traseer til hovedturveg etableres for å sikre god kontakt med vannet. De alternative traseene skal gis en stedstilpasset utforming. Barnehager Ved regulering av nye boligområder skal behovet for barnehage vurderes etter følgende kriterier: Det skal være en geografisk spredning som medfører at bomiljøer har en barnehage i sitt nærmiljø innen en gangavstand på 1500 m, primært i nærheten av skole ellers senter. Det bør ikke være vesentlig overlapping mellom barnehagers dekningsområde (gangavstand på 1500 m) Lokaliseringen skal gi muligheter for variert lek, trafikksikker adkomst for gående og syklende og ikke belaste boligmiljøet med trafikk Veger og parkering. Boligveger skal utformes med tanke på blandet trafikk og slik at barns sikkerhet blir ivaretatt. Veger skal utformes i samsvar med kravene i kommunens boligretningslinjer. Veger og parkering skal opparbeides samtidig med bebyggelsen. Minstekrav til antall parkeringsplasser framgår av bestemmelsene. Bevaringsverdig bebyggelse (jf. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav b) Ny bebyggelse skal lokaliseres og utformes slik at hus i kategori A og B i kulturminnevernplanen for Skien kan bevares. Disse skal som hovedregel reguleres til spesialområde bevaring. Næringsetableringer (omfatter formålene: Erverv, Bysenter, Lokalsenter, Kombinert formål Bolig/Kontor) Ny næring i Skien og Porsgrunn bør etableres der det er mest hensiktsmessig med hensyn til omkringliggende næringer, infrastruktur og geografi uavhengig av kommunegrensene. Det forutsettes at de enkelte kommunene i samråd gir en vurdering av hvilke næringer som ønskes i de ulike næringsområdene Etableringen av nye arealer for kunnskaps-/kontorbedrifter skal skje gjennom fortetting i eller nær sentraene, inntil stamlinjene for kollektivtrafikken Statlige og regionale virksomheter skal lokaliseres til bysentre og nær kollektive transportknutepunkt 5
Varehandel skal lokaliseres til bysentrum/lokalsentra Lokalsentrene skal ha de fleste nødvendige dagligfunksjoner mens bysentrene i tillegg skal ivareta spesialfunksjoner Storhandel som retter seg mot en mer regional kundegruppe kan ligge nær hovedtransportområder som rv 354 og E18 under forutsetning av at en beliggenhet i bysenteret er vurdert 2.2 Tettbebyggelse/tettsted Rognsbru (Forvaltningsklasse 1, jf. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag) Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftslivsverdier, herunder fiske og framkommelighet i og langs vannstrengen, eller opplevelsesverdier, bør unngås. Områdene kan utvikles med virksomheter som styrker tettstedene, som for eksempel boliger, fritidsbebyggelse, aktuelle næringsanlegg, infrastruktur-, idretts- og andre fellesanlegg av offentlig karakter forutsatt at det tas hensyn til pedagogiske, friluftslivs- og opplevelsesverdier. I strandvernbeltet (veiledende minimumsbredde: 30 m i klasse 1) i disse områdene, skal det tas vesentlig hensyn til allmennhetens interesser for fiske- og badeplasser, turstier, rasteplasser, utleggsplasser for kano og annen relevant friluftslivsaktivitet. Tilgang til strandvernbeltet og vannspeil må søkes sikret som ubebygde korridorer fra/til nærliggende naturlige, praktiske atkomster enten de er fra vann eller fra land 2.3 Boliger Uteoppholdsareal (jf. pbl. 20-4, 2. ledd bokstav d) Arealet kan legges som fellesareal For hver ny boenhet skal det avsettes: For eneboliger: For tett småhusbebyggelse og sammenbygde småhus: For blokk: min. 100 m² uteoppholdsareal min. 80 m² uteoppholdsareal min 30 m² uteoppholdsareal Lekeareal (jf. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav d) Areal til sandlekeplass, nærlekeplass og grendelekeplass kommer i tillegg til uteoppholdsarealet Minstenormer for etablering av lekeplasser: Type Max. avstand Max ant. boliger Min. areal* Grendelekeplass 500 m 500 5,0 daa Nærlekeplass 150 m 150 1,5 daa Sandlekeplass 50 m 30 0,25 daa *: Areal brattere enn 1:3 (unntatt for akebakker) og skjermbelter medregnes ikke. 6
2.4 Senterområder Generelt Bysentrene skal ivareta spesialfunksjoner mens lokalsentrene/nærsentrene/grendesentrene skal ha de fleste nødvendige dagligfunksjoner. Storhandel som retter seg mot en regional kundegruppe skal fortrinnsvis ligge i bysentrene, evt. ligge i tilknytning til viktige transportårer i utkanten av bysentrene. Beliggenheten skal ikke føre til utarming av bysentrene og lokalsentrene. Varehandel skal etableres i forbindelse med bysentrene og lokalsentrene for å forsterke den handelsfunksjonen som sentrene skal ha. Det må være lagt til rette for gode kollektiv forbindelser, g/s veg og parkering i tilknytning til handelsområdet. Innenfor bysentrene og fortrinnsvis i lokalsentrene/nærsentrene/grendesentrene skal det være næring i 1. etg. Lokalsenter/Grendesenter/Nærsenter Bruksareal Antall innbyggere innenfor senterstrukturplanens soneinndeling avgjør maks tillatt bruksareal pr. person for handel innenfor senteret: Lokalsenter: 1 m² BRA pr. person Nærsenter: 0,75 m² BRA pr.person. Maksimalt BRA: 1500 m². Grendesenter: Maksimalt BRA 1000 m². Uteoppholdsareal For hver ny boenhet skal det avsettes: Min. 25 m2 til felles leke- og rekreasjonsareal. Inntil 10 m2 av disse kan godkjennes i offentlig friområde eller offentlig trafikkområde torg. Min. 6 m2 uteoppholdsareal på balkong, evt. 5 m2 uteoppholdsareal i fellesområde på bakken eller på felles terrasse. Felles uteoppholdsareal skal være universelt utformet. Min. 30 % av arealene skal være opparbeidet som sammenhengende grøntareal. Bygninger Virksomheter som etablerer seg på bakkeplan (1. etasje) skal kun være publikumsrettede. Minimum gesimshøyde er 6,5 m. Generelt Når det skal startes opp planarbeid eller igangsettes andre tiltak innenfor et lokalsenterområde/grendesenter/nærsenter, skal prosjektet oppfylle kommunens overordnede målsettinger for senteret. Senteret skal være klart definert og ha en klar områdeavgrensning. Arealene skal være effektivt utnyttet. Universell utforming skal legges til grunn for utforming og opparbeidelse. Senteret skal tilrettelegges for virksomheter som vil bidra til å fremme målsettingene for lokalsentrene i kommunen. Dette betyr at funksjoner som dagligvareforretning, kafé, post, banktjenester, ungdomsklubb, kultur- og fritidstilbud, helsestasjon, legesenter, boliger skal søkes plassert i lokalsenteret. Næringsvirksomhet som ikke først og fremst betjener nærområdet, som for eksempel bilforretning, engroshandel og lignende skal ikke legges innenfor senteret. Reguleringsbestemmelsene skal nærmere spesifisere tillatte funksjoner innenfor hvert lokalsenter. 7
Varelevering Vareleveranse skal legges til den side av bygning som gir optimal trafikal løsning. Atkomst til varelevering skal løses på en slik måte at den ikke kommer i konflikt med myke trafikkanter og parkering i området. Atkomst Atkomster skal legges slik at beboerne i området inviteres inn og forbikjørende synes det er naturlig å stoppe her. (Fremmer bruken av senteret). Atkomst for varelevering skal løses slik at all leveranse skjer via én veg, og til ett sted. Senteret skal ha gode og trygge atkomster for myke trafikanter i nærmiljøet. Veg Interne veger skal legges slik at de opptar minst mulig areal (arealeffektivt). Kjøreareal og gangareal skal separeres slik at utearealene oppleves som trygge for gående og syklende. Parkering Parkering skal anlegges på en arealeffektiv måte. Det vil si fortrinnsvis i parkeringskjellere, på parkeringstak eller som parkeringshus i flere etasjer. Det skal vurderes alternativ bruk av parkeringsplassene på tidspunkt hvor senteret har liten aktivitet, for eksempel på kveldstid og helligdager. Parkeringsareal skal utformes på en slik måte at de kan brukes til annen aktivitet, med materialer av høy kvalitet som gir området et positivt estetisk uttrykk. Det vises til krav til ant. P.plasser i bestemmelsene. Bygninger Bygningers størrelse, form og lokalisering skal bl.a. ha som mål å bidra til å skape gode uterom, torvplasser osv. som gir intimitet og trygghet. Bygningene skal ha fasader, innganger med mer som bevisst henvender seg til de uteområder butikkene skal samspille med. Lokalsenteret skal ikke framstå med klare baksider, men invitere til bruk uansett fra hvilken retning man kommer. Vareleveranse skal legges til den del av bygningen som gir en optimal trafikal løsning. Bygningene skal utformes og plasseres på en slik måte at det styrker opplevelsen av at de hører sammen og er en del av lokalsenteret. Det vises til krav til uteoppholdsareal i bestemmelsene. Park/lek/torg/grønt Uteareal skal utformes slik at de stimulerer til opphold og fungerer som gode møteplasser til bruk for alle mennesker. Arealene skal legge til rette for både aktiviteter og rekreasjon. Utearealene skal ha gode kvaliteter med hensyn på materialvalg. Det skal settes av plass til informasjonstavle innenfor disse områdene. Skilt/lys Det skal utarbeides plan for skilting og lyssetting. Denne skal vise plassering og utforming. 8
2.5 Erverv Utforming Ved utvikling av nye områder for erverv skal det legges til rette for et helhetlig fysisk miljø. Det må i landskapsplanen redegjøres for hvordan grøntområder, gode uteoppholdsarealer, parkeringsområder, lagerplasser og varelevering er tenkt løst. 2.6 Annet byggeområde Nåværende travbane (Klosterskogen) skal ikke nyttes til varehus, dagligvareforretning eller tyngre industri 2.7 Fritidsbebyggelse For byggeområder utenfor planområdet for Differensiert forvatningsplan for Herrevassdraget: Fritidsboliger tillates innen en øvre ramme på 100 m² BYA. Enkeltbygg kan være maksimalt 70 m² BYA. I fremtidige byggeområder og ved utvidelse av nåværende kan arbeid og tiltak med båthavner som nevnt i 86a, og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Mønehøyde maks. 6 m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Hytteområdet på Svanstul Innenfor området kan det maksimalt etableres 200 enkelthytter Utforming Bebyggelsen skal gis en dempet og harmonisk material- og fargebruk. Reflekterende takmateriale tillates ikke. Eksisterende terreng og stedlig vegetasjon skal i størst mulig grad bevares For byggeområder innenfor planområdet for Differensiert forvatningsplan for Herrevassdraget: Fritidsboliger tillates innen en øvre ramme på 80 m² BYA. Enkeltbygg kan være maksimalt 70 m² BYA. Mønehøyde maks. 6 m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Utforming Bebyggelsen skal gis en dempet og harmonisk material- og fargebruk. Reflekterende takmateriale tillates ikke. Eksisterende terreng og stedlig vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. 9
Vassdragsforvaltning innenfor byggeområder for fritidsbebyggelse (Forvaltningsklasse 2B, jf. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag) Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse. Vannkvalitet og eksisterende vannivå må søkes opprettholdt. 2.8 Friområder Turveier Det skal sikres gode tverrforbindelser/ grønnkorridorer med tilstrekkelig bredde og opparbeidelse mellom de store grøntdragene med, min bredde 20 m og maks gangavstand mellom grønnkorridorene 1 km. For turforbindelser fra sentrum og ut i bymarka skal det sikres gode møteplasser. Grøntområder Det skal sikres grøntområder og rekreasjonsområder i tilknytning til alle skolene/ oppvekstsentrene og i tilknytning til hvert lokalsenter. 3. LANDBRUK- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Tiltak i 100-metersbeltet langs vassdrag (jf. pbl. 20-4, 2.ledd bokstav f) I 100-metersbeltet* tillates ikke tiltak etter pbl. 86a og 93 (byggetillatelse). * 100-metersbeltet: Områder langs ferskvann som er vist på hovedkartet, inntil 100 m fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, eller til naturlig avgrensing av strandarealet i terrenget (veg, skrent el.) hvis denne ligger nærmere strandlinja enn 100 m. Krav til lokalisering (jf. pbl. 20-4, 2.ledd bokstav c) I LNF-områder hvor spredt boligbebyggelse, næring og fritidsbebyggelse kan tillates, må det dokumenteres at tiltakene: kan få tilfredsstillende vanntilførsel og avløpsløsning kan få tilfredsstillende adkomst/avkjørsel ikke er flom- og rasutsatt ikke er utsatt for vesentlig støy- el. annen forurensing ikke kommer i konflikt med: landbruksarealer med høy bonitet eller dyrka mark ikke får en dominerende plassering eller utforming i forhold til landskap og tilgrensende bebyggelse kulturminner og kulturmiljø verdifulle områder for flora/fauna viktige friluftsområder 10
Bruksendring av landbruksbygning LNF-område sone A Bruksendring av eksisterende landbruksbygning til erverv tillates. Bygningen kan utvides med inntil 5% av opprinnelig grunnflate for å tilpasse til ny bruk. Vedlagt søknaden skal det følge prosjektbeskrivelse som begrunner den næringsmessige effekten av tiltaket. Eksisterende boliger i LNF-område sone A Mindre byggetiltak og gjenoppbygging etter brann tillates for eksisterende boliger Retningslinjer for hytter/skogshusvære på Løvenskiolds eiendommer Eksisterende hytter/skogshusvære på Løvenskiolds eiendommer i Luksefjellområdet tillates flyttet. Disse kan plasseres i områder langs ferskvann som er vist på planen, inntil 50 m fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, eller til naturlig avgrensning av strandarealet i terrenget (veg, skrent el.l.) når denne ligger nærmere strandlinja enn 50 m. Ny plassering skal innordne seg terreng og landskap og ta hensyn til friluftsinteressene. Salg av jordbrukseiendommer som tilleggsjord Når jordbrukseiendommer blir solgt som tilleggsjord, kan bebyggelsen fradeles som boligeiendom. Retningslinjer for vern og pleie av kulturlandskapet i LNF-områder med høy kulturlandskapsverdi: Vegetasjon og kulturminner: Skogsbryn og kantsoner langs vassdrag og jordveger søkes opprettholdt både i form og artsrikdom. Ved hogst bør det fortrinnsvis drives plukkhogst. Alleer skal søkes opprettholdt og skjøttet. Det bør stimuleres til planting av nye alleer. Biologiske kulturminner (f.eks. slåtteenger, hagemark, felter av høstingsskog o.a.) skal søkes opprettholdt og skjøttet slik at de bevarer sitt preg. Når biologiske kulturminner er forfalt pga. gjengroing eller ny produksjon, bør en søke å tilbakeføre deler av eller hele slike felter. Fornminner og nyere tids kulturminner skal ha sikringssoner rundt seg der det ikke tillates nye inngrep som kan forringe kulturminnets landskapsestetiske betydning i kulturlandskapet. For å hindre gjengroing og for å bedre muligheten for ferdsel og tilgang til fornminner og kulturminner bør det tynnes i vegetasjon rundt og langs slike. Bekkelukking, bakkeplanering og andre inngrep som håndteres etter sektorlover bør unngåsog forvaltes særlig restriktivt innenfor kulturlandskapsområdene. Bygg og tekniske anlegg for øvrig: Ved utforming av nye bygninger, ombygging av eksisterende bygg og andre bygningsmessige tiltak skal det i kulturlandskapsområdene vises særskilt aktsomhet i forhold til landskaps- og byggeskikktilpasning. Bebyggelse som er knyttet til stedbunden næring skal utformes med et bevisst forhold til den type landskap med den lokale byggeskikk det ligger i. Det skal tilstrebes god sammenheng mellom landskapet, eksisterende byggelinjer, bygningsvolum og form, møneretning, takvinkel, materialer og farger. Veganlegg bør i dimensjon, linjeføring, kurvatur, høydeplassering, materialvalg og vegetasjonsbehandling utformes i samsvar med lokale landskaps- og byggeskikkskvaliteter. 11
Retningslinjer for naturområder av stor interesse: Innenfor naturområder av stor interesse vist på plankartet bør tiltak som kan skade dokumenterte naturverdiene, unngås. For områder utenfor planområdet for Differensiert forvatningsplan for Herrevassdraget: Spredt boligbygging (jf. pbl. 20-4, 2. ledd bokstav c) I LNF-område sone B, kan det innenfor hvert delområde det tillates nye boliger i hht. fordelingen som går fram av tabellen nedenfor. Hver bolig kan bestå av 1 familieleilighet og evt. 1 sekundærleilighet. Ved søknad om mer enn 2 boliger, kreves det bebyggelsesplan. Følgende antall nye boliger er tillatt pr. delområde: B1 B2 B3 12 boliger 5 boliger 4 boliger Spredt fritidsbebyggelse (jf. pbl. 20-4, 2. ledd bokstav c) I LNF-område sone C, kan det innenfor hvert delområde tillates nye fritidsboliger i hht. fordelingen som går fram av tabellen nedenfor. Bygningens areal kan være på maks. 100 m² BYA. Enkeltbygg kan være maksimalt 70 m² BYA. Mønehøyde maks. 6m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Ved søknad om mer enn 2 fritidsboliger, kreves det bebyggelsesplan. Følgende antall nye fritidsboliger er tillatt pr. delområde: C1 C2 C3 C4 C5 C6 C7 5 hytter 10 hytter 5 hytter 5 hytter 5 hytter 5 hytter 10 hytter Videreutvikling av eksisterende hyttebebyggelse I LNF-område sone A kan eksisterende hytte utvides med separat mindre bygning/anneks. Anneks skal ikke plasseres nærmere vann enn eksisterende hytte. Hytter utenfor 100-metersbeltet tillates inntil 100 m² BYA, anneks inkl. Enkeltbygg kan være maksimalt 70 m² BYA. Maksimal hyttestørrelse innenfor 100-metersbeltet er som situasjonen pr. 01.07.07 eller inntil 65 m² BYA. Mønehøyde maks. 6m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. For områder innenfor planområdet for Differensiert forvatningsplan for Herrevassdraget: Spredt boligbygging (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav c) I LNF-område sone D, kan det innenfor hvert delområde tillates nye boliger i hht. fordelingen som går fram av tabellen nedenfor. Hver bolig kan bestå av 1 familieleilighet og evt. 1 sekundærleilighet. Ved søknad om mer enn 2 boliger, kreves det bebyggelsesplan. Følgende antall nye boliger er tillatt pr. delområde: 12
D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7 D8 D9 12 8 3 2 8 3 2 4 2 boliger boliger boliger boliger boliger boliger boliger boliger boliger Spredt fritidsbebyggelse (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav c) I LNF-område sone D, kan det innenfor hvert delområde tillates nye fritidsboliger i hht. fordelingen som går fram av tabellen nedenfor. Bygningens areal kan være på maks. 80 m² BYA. Enkeltbygg kan være maksimalt 70 m² BYA. Mønehøyde maks. 6m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Ved søknad om mer enn 2 fritidsboliger, kreves det bebyggelsesplan. Følgende antall nye fritidsboliger er tillatt pr. delområde: D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7 D8 D9 10 hytter 7 hytter 1 hytte 1 hytte 4 hytter 2 hytter 1 hytte 2 hytter 1 hytte Spredt næring (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav c) I LNF-område sone D tillates: oppført 1 bygg for ervervsvirksomhet på maks. 150m² BYA innenfor gårdstun. oppført 1 bygg for ervervsvirksomhet på maks. 80m² BYA utenfor gårdstun bruksendring av eksisterende bygning til ervervsvirksomhet oppført inntil 4 bygg, hver på maks. 35 m² BYA, med enkel standard for overnatting, knyttet til gårds- og/eller opplevelsesturisme Setervoller, gamle boplasser og skogshusvære I LNF-område sone A, på setervoller, gamle boplasser, ved skogshusvære og fløtningsstuer med ekisterende bebyggelse, utenfor 100-metersbeltet, tillates: bruksendring av eksisterende bygning oppført inntil 2 bygg, hver på maks. 35m BYA, med enkel standard for overnatting. tiltak knyttet til opplevelser og virksomheter relatert til kunnskapsformidling om området. Tiltakene bør være tilgjengelig for allmennheten. Disse kan være: informasjonstiltak; tavler, merking, fysiske tiltak forøvrig; gapahuker, bålplasser, leirplasser, benker, ilandstigningsplasser for kajakk, kano, vegetasjonsrydding, istandsetting av fløtningsanlegg mv. Mønehøyde maks. 6m, gesimshøyde maks. 3,5m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Det er en forutsetning at det eksisterer bebyggelse fra før på disse eiendommene for å kunne få ført opp nye enheter, og tiltakene skal være knyttet til gårds/ eller opplevelsesturisme. Videreutvikling av eksisterende hyttebebyggelse I LNF-område sone A kan eksisterende hytte utvides med separat mindre bygning/anneks. Anneks skal ikke plasseres nærmere vann enn eksisterende hytte. Hytter utenfor 100-metersbeltet tillates utvidet inntil 80 m² BYA, anneks inkl. Enkeltbygg kan være maksimalt 70 m² BYA. Maksimal hyttestørrelse innenfor 100-metersbeltet er som 13
situasjonen pr. 01.07.07 eller inntil 65 m² BYA. Mønehøyde maks. 6m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Tiltak i tilknytning til fløtningsanlegg både i og utenfor 100-metersbeltet. I LNF-område sone A tillates tiltak knyttet til opplevelser og virksomheter relatert til kunnskapsformidling om området. Disse kan være: Informasjonstiltak; tavler, merking Fysiske tiltak forøvrig; gapahuker, bålplasser, leirplasser, benker, ilandstigningsplasser for kajakk, kano, vegetasjonsrydding, istandsetting av fløtningsanlegg mv. Tiltakene bør være tilgjengelige for allmennheten Vassdragsforvaltning i LNF-område sone D (Forvaltningsklasse 2A, jf. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag) Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse. Vannkvalitet og eksisterende vannivå må søkes opprettholdt 4. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Hovedlinjenettet for kollektivtrafikken, buss og bane, og gang- og sykkelveier, vist på vedlegg 6, skal legges til grunn for planlegging og saksbehandling. Veinettet skal bygges ut og utbedres i tråd med intensjonene i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-2011 ( Nullvisjonen ). Dette innebærer at veger og krysninger får en form som hindrer alvorlige ulykker og reduserer skadene i de ulykker som likevel skjer. For planlegging og gjennomføring av riksveger, fylkesveger og kommunale hoved/ samleveger skal RPR for samordnet areal- og transportplanlegging legges til grunn. 5. UTREDNINGER For å følge opp de kommunale mål og strategier både i fellesprosjektet med Skien og for Porsgrunn spesielt, og for å bedre grunnlaget for neste rullering av arealdelen skal følgende utredninger gjennomføres: Samordning og rullering av Grønnstrukturplan/ Grønn plakat for hhv Skien og Porsgrunn, med spesiell vekt på å definere byggegrense mot LNF-områdene i Skien og Porsgrunn Handlingsplan for kollektivtrafikken og gang- og sykkelvegnettet i Skien og Porsgrunn Handlingsplan for utbygging av boliger og næring i Skien og Porsgrunn Kommunedelplan for Skien sentrum Retningslinjer for støy med utgangspunkt i kartlegging 14