Registreringsrapport

S.nr.12/13629 6.januar 2014 Registreringsrapport Med funn av tre automatisk fredete kulturminner. Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum Kommune Linda Arnestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

1 Områdeplan Ask sentrum

Innhold Innledning... 4 Landskap og kulturmiljø... 5 Faste funn/ løsfunn... 11 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 11 Metode... 13 Funn... 13 Vedlegg:... 23 2

Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan for Ask sentrum. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Linda Arnestad og Kristin Orvik i perioden 2.oktober til 19.november 2013. Det ble registrert tre automatisk fredete kulturminner. Det ble gjennomført to radiologiske dateringer og to treartsanalyser. Det ble benyttet 165 timer i felt og 22,5 timer til for- og etterarbeid, til sammen 187,5 timer. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i 160 timer. Maskinfører var Arne Martin Hushagen for Nordby Maskin AS. Det gjøres oppmerksom på at ID172668, ID172670 og ID172671 er automatisk fredet. ID172668, ID172670 og ID172671 er undersøkt av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering C14 Gbnr./navn Merknad ID172668 Kokegroplokalitet Aut.fredet, fjernet En kokegrop Eldre jernalder 1630 +/- 30 BP 42/128 Gravd ut av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. ID172670 Kokegroplokalitet Aut.fredet, fjernet En kokegrop Eldre jernalder 42/128 Gravd ut av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. ID172671 Kokegroplokalitet Aut.fredet, fjernet To kokegroper Yngre jernalder 1470 +/- 30BP 42/102 Gravd ut av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. 4

Landskap og kulturmiljø Kart 1: Oversiktskart med planområdet, kulturminnene i nærheten og registrerte funn avmerket, i målestokk 1:4500. 5

Berørte gårder ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CQ049-5-4 37/ Braadal 3/ Nordhagen m.fl. CQ048-5-2 CQ049-5-4 39/ Hønsi østre 2/ Hønsi Østre m.fl. CQ048-5-2 CQ049-5-4 41/ Ask østre 3/Ask Østre m.fl. CQ049-5-4 42/ Ask vestre 1/ Ask Vestre m.fl. CQ048-5-2 CQ049-5-4 74/- 1/- CQ049-5-4 75/- 1/- m.fl. CQ049-5-4 CQ048-5-2 86/- 1/- Topografi, kvartærgeologi (jordsmonn) og vegetasjon Gjerdrum kommune har et totalareal på ca 83 km². Landskapet er åpent og bølgende, og er preget av jordbruk, skogbruk og fedrift. Mot vest ligger Romeriksåsen som dekker nesten en tredjedel av kommunens areal. Utenom sandjordsområdet i nord består omtrent all dyrkingsjord i bygda av leire. Morenejorden utgjør bare en liten del av jordlaget. De eldste gårdene ligger nord for Gjermåa på den lettdrevne sandholdige jorden ved Heni-Tori i vest og Torshov-Sandum i øst 1. Planområdet ligger mellom 165 og 180 moh. i og rundt Ask sentrum. Planområdet går dels over bolig- og forretningseiendommer, dels i skog, og dels i dyrket mark. Skogsområdene består hovedsakelig av bratte ravinedaler som er bevokst med spredte blandingstrær og gress. Deler av planområdet ble registrert i 2002. Det har vært bakkeplanert over store deler av planområdet sentralt, og også noe helt i nord og i øst. Undergrunnen består for det meste av lysgrå leire. 1 Kulturnett Akershus 2013 6

Foto 1: Bildet viser planområdet sentralt, sett mot øst. Foto 2: Bildet viser planområdet helt i nord, sett mot vest/sørvest. 7

Kart 2: Detaljkart med planområdet, registrerte funn, sjakter og kulturminner i nærområdet markert, i målestokk 1:3000. 8

Kulturmiljø I Gjerdrum er det registrert i overkant av 50 kulturminner, i tillegg til en rekke løsfunn. Mange av løsfunnene skriver seg fra steinalder, men det er også funn fra jernalder. Kommunen kan dessuten vise til en av de flotteste bronseøksene fra bronsealder som er funnet i Akershus. Bronseøksen er funnet på Åmot. Til sammen er det rundt 20 steder med gravminner fra bronsealder og fram til jernalder 2. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gården Braadal er første gang nevnt i skriftlige kilder i et diplom fra 1330. Navnet er en sammensetning av brù og dal. Ifølge bygdeboka for Gjerdrum ble gården ryddet i vikingtid og delt i to gårder i gammelnorsk tid, Vestigarn og Østigarn. Etter svartedauden ble gårdene samlet til ett bruk, og var udelt frem til 1645 hvor gården igjen ble delt, denne gang under navnene Nordgarn og Søgarn 3. Gården Hønsi er første gang nevnt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok (Røde bok) fra 1398. I gammelnorsk tid ble gårdsnavnet skrevet Heinsin. Navnet er trolig en sammensetning av ordene Heins- og vin. Sisteleddet -vin betyr naturlig eng eller beitemark, men det er ikke kjent hvilken betydning Heins- har 4. Gårder med vin endelsen ble trolig ryddet en gang i løpet av de første 800 årene av vår tidsregning 5. I følge bygdeboka for Gjerdrum ble Hønsi ryddet i eldre jernalder og er derfor, etter gården Ask, den eldste gården sør og vest for Gjermoa. Hønsi ble delt i to bruk i gammelnorsk tid, østre og vestre, som begge var i hevd etter svartedauden 6. Gården Ask er også første gang nevnt i Røde bok, og navnet er dannet av trenavnet ask. Navnet er et usammensatt naturnavn i ubestemt form, og som hovedregel regnes natur- eller kulturnavn i ubestemt form for å være eldre enn de i bestemt form 7. 2 Kulturnett Akershus 2013 3 Kirkeby 1963 4 Kirkeby 1961;Rygh 1898a 5 Harsson 2002;Sandnes og Stemshaug 1997 6 Kirkeby 1961 7 Sandnes og Stemshaug 1997 9

Ask antas å være den eldste gården i dette området, og ble trolig ryddet i eldre jernalder og deretter delt i Østre, Vestre (samlet kalt Store Ask) og vesle-ask i løpet av gammelnorsk tid. I perioden fra eldre jernalder til middelalder ble det dessuten skilt ut en rekke gårder fra Ask, blant disse den overnevnte Hønsi 8. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s.299 37. Braadal. Udt. brå:1da. -- i Bruardale DN. III 147, 1330 i Broardale RB. 405. i Bruardalum RB. 410. i Kroardale (!; vestre) RB. 218. Braadall 1520. Bradal NRJ. I 11. Braadal St. 92 b. Braadall 1578. Brodall 1594.1/2. 1617. Braadal 1666. 1723. Brúardalr, Brodalen, hvori 1ste Led er Gen. af brú, med sædvanlig Overgang af úa til aa. b.2, s.300 39. 40. Hønsi østre og vestre. Udt. hø2nnsi. -- i Hæinsini RB. 418. Hensene 1520. Henssen NRJ. I 4. Hønssøn, Hønssen NRJ. I 11. Hønsenn 1578. Hønßen 1594.1/1, 1/1. Hønsi 1666. (2 Gaarde) 1723. Heinsin, se Sørum GN. 66. b.2, s.300 41-43. Ask østre, vestre og lille. Udt. assk. -- af Ask RB. 273. i Aske (øvre) RB. 291 s. i Aske (øvre) RB. 418. 430. DN. V 557, 1450 Ask NRJ. I 11. St. 93 b. Aske 1557. 1578. Ask 1594.1/1, 1/1, 1/2. Asch 1666. (3 Gaarde) 1723. Askr m., Trænavnet Ask. 8 Kirkeby 1963 10

Faste funn/ løsfunn Det er ikke gjort funn innenfor planområdet tidligere. Det nærmeste automatisk fredete kulturminnet til planområdet ligger 350 meter mot øst, og er et veianlegg som består av en hulvei fra førreformatorisk tid (ID20880). Tidligere lå det også en gravhaug ca. 1,5 km mot nord (ID31987), og en gravhaug ca. 2,5 km mot øst/sørøst (ID51708), men disse gravhaugene er nå fjernet. Øst for planområdet er det videre registrert en rekke løsfunn, blant annet to pilspisser av jern (ID41989) og en stridsøks av jern (ID70567). Begge disse funnene er datert til yngre jernalder. Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke gjort funn av oldsaker innenfor planområdet tidligere, men det er gjort funn på en av de berørte matrikkelgårdene. På gården Hønsi østre er det funnet en spydspiss av jern og et jernbeslag (C23335/ID22122), samt et tveegget jernsverd (C3983). Samtlige funn er datert til vikingtid. 11

Cnr./ ID nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering Illustrasjon C23357 ID2212 2 Funn fra vikingetiden fra Hønsi (gnr. 39-41), Heni s., Gjerdrum pgd., Akershus. a). Liten spydspiss av jern av form omtrent som R. 527, men meget mindre og uten fasetter på bladet. Falen meget skadet i den nedre ende. Lengde 21,5 cm. b). Et tynt ganske flatt jernbeslag avsmalnende mot den ene ende og avbrutt i den annen. Ganske smalt. Ubestemmelig. Lengde 16,5 cm. Største bredde 1,9 cm. F. i den såkalte "Jensehaug". Jensehaugen er en langstrakt åsformet rabbe på gården som alltid har vært ansett for en gravhaug. For 15 à 20 år siden fant gårdens eier Jakob Hønsen under pløining de ovenfor omtalte saker. Samtidig fant han et rustent jernstykke som ble antatt for å væreen øks og noen små tynne jernringer som var så forrustet at de falt fra hverandre da man forsøkte å fjerne rusten. Ingen av de sist nevnte saker ble tatt i forvaring. 39/Hønsi Østre 40/Hønsi vestre Vikingtid C3983 8. Tveegget Sværd af Jern, ufuldstændigt (yngre Jernalder). Fundet i en rund Gravhaug paa Gaarden Hønsi i Gjerdrum Pgd. paa Romerike. Laa omtrent midt i Haugen, noget høiere end den omgivende Jordflade, tilligemed en hel Del andre af Rust fortærede Jernsager. Intet Gravkammer 3983 39/Hønsi Østre 40/Hønsi vestre Vikingtid Kulturhistorisk museum, Oslo. 12

Metode Området ble undersøkt ved overflateregistrering og maskinell sjakting. Ved overflateregistrering befares området etter kulturminner som er synlige over bakken. Eksempler på slike kulturminner er gravhauger, kullgroper, kullmiler, tjæremiler, ødeåkre, røyser, tufter og veifar. Kulturminnene avtegner seg som fordypninger, forhøyninger eller steinansamlinger i marka. Overflateregistreringen avdekket ingen kulturminner. Maskinell sjakting innebærer at det øverste matjordlaget fjernes med gravemaskin mens undergrunnen finrenses fortløpende med krafse, slik at eventuelle strukturer avdekkes. Strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Eksempler på slike strukturer er kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor og gravanlegg. Det ble gravd en rekke sjakter på gbnr. 42/127, 42/102, 42/118, 39/2, 41/3 og 42/1. Funn Det ble gjort funn av tre nye kokegropslokaliteter, ID172668, ID172670 og ID172671. Lokalitet ID172668 ble datert til eldre jernalder (folkevandringstid) og lokalitet ID172671 ble datert til yngre jernalder (merovingertid). Lokalitet ID172670 ble ikke datert, men er svært lik ID172668 i utseende og beliggenhet, det er derfor sannsynlig at også ID172670 kan dateres til samme periode i eldre jernalder. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ID172668 1630±30BP ID172671 1470±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD 800CalAD Calibrated date 13

ID172668 Kokegroplokalitet fra eldre jernalder på gbnr. 42/127 Lokaliteten består av en kokegrop. Lokaliteten ligger sør på eiendommen 42/127, sørvest for Ask sentrum. Lokaliteten ligger ca. 80 meter sørvest for ID172670, på en flate hvor det nå er dyrket mark. Foto 3: Bildet viser ID172668, sett mot vest/sørvest. 14

F1 Kokegrop Mål: 71 x 85 cm. Maksimal dybde: 7 cm. Datering: 380 530 e.kr. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ID172668 F1 1630±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD Calibrated date Kokegropen er klart markert og avgrenset mot undergrunn av lysgrå leire. Oval i formen. Fyllmassen består av blåsvart, kullholdig leire som inneholder kullbiter og noe skjørbrent stein. Det går et plogspor igjennom søndre del av kokegropen. Det ble tatt ut ca. 2 liter skjørbrent stein fra den utgravde delen. Foto 4: Bildet viser F1 i plan, sett mot nord. Foto 5: Bildet viser F1 i profil, sett mot nord. 15

ID172670 Kokegroplokalitet fra eldre jernalder på gbnr. 42/127 Lokaliteten består av en kokegrop. Lokaliteten ligger sentralt mot sør på eiendommen 42/127, sørvest for Ask sentrum. Lokaliteten ligger ca. 80 meter nordøst for ID172668, på en flate hvor det nå er dyrket mark. Foto 6: Bildet viser ID172670, sett mot øst. 16

F1 Kokegrop Mål: 75 x 50 cm. Maksimal dybde: 6 cm. Kokegropen er klart markert og avgrenset mot undergrunn av lysgrå leire. Oval i formen. Fyllmassen består av gråsvart, kullholdig leire som inneholder kullbiter og noe skjørbrent stein. Det er et omriss av kull i nord, sør/sørvest og delvis i sørøst. Det ble tatt ut ca. 3 liter skjørbrent stein fra den utgravde delen. Foto 7: Bildet viser F1 i plan, sett mot vest. Foto 8: Bildet viser F1 i profil, sett mot vest. 17

Kart 3: Kartutsnitt med planområdet, ID172668 og ID172670 samt sjakter avmerket, i målestokk 1:350. 18

ID172671 Kokegroplokalitet fra yngre jernalder på gbnr. 42/102 Lokaliteten består av to kokegroper. Lokaliteten ligger sørøst på eiendommen 42/102, nordøst i Ask sentrum. Lokaliteten ligger på en flate hvor det nå er dyrket mark. Foto 9: Bildet viser ID172671, sett mot vest/nordvest. 19

F1 Kokegrop Mål: 115 x 110 cm. Maksimal dybde: 18 cm. Datering: 540-650 e.kr. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ID172671 F1 1470±30BP 200CalAD 300CalAD 400CalAD 500CalAD 600CalAD 700CalAD 800CalAD Calibrated date Kokegropen er klart markert og avgrenset mot undergrunn av lysgrå leire. Sirkulær i formen. Fyllmassen består av mørkgrå, kullholdig leire som inneholder kullbiter og noe skjørbrent stein. Det kommer et plogspor inn fra sør som forsvinner lenger mot nord. Det ble tatt ut ca. 15 liter skjørbrent stein fra den utgravde delen. F1 ligger ca. 70 cm SSV for F2. Foto 10: Bildet viser F1 i plan, sett mot vest/sørvest. Foto 11: Bildet viser F1 i profil, sett mot vest/sørvest. 20

F2 Kokegrop Mål: 107 x 90 cm. Maksimal dybde: 11 cm. Klart markert og avgrenset mot undergrunn av lysgrå leire. Tilnærmet sirkulær i formen. Fyllmassen består av mørkgrå, kullholdig leire som inneholder kullbiter og noe skjørbrent stein. Det ble tatt ut ca. 8 liter skjørbrent stein fra den utgravde delen. F2 ligger ca. 70 cm NNØ for F1. Foto 12: Bildet viser F2 i plan, sett mot vest/sørvest. Foto 13: Bildet viser F2 i profil, sett mot vest/sørvest. 21

Kart 4: Kartutsnitt med planområdet, ID172671 samt sjakter avmerket, i målestokk 1:150. 22

Vedlegg: Fotoliste Kartliste Litteraturliste Plan- og profiltegninger Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 23

Fotoliste Foto 1: Bildet viser planområdet sentralt, sett mot øst.... 7 Foto 2: Bildet viser planområdet helt i nord, sett mot vest/sørvest.... 7 Foto 3: Bildet viser ID172668, sett mot vest/sørvest.... 14 Foto 4: Bildet viser F1 i plan, sett mot nord.... 15 Foto 5: Bildet viser F1 i profil, sett mot nord.... 15 Foto 6: Bildet viser ID172670, sett mot øst.... 16 Foto 7: Bildet viser F1 i plan, sett mot vest.... 17 Foto 8: Bildet viser F1 i profil, sett mot vest.... 17 Foto 9: Bildet viser ID172671, sett mot vest/nordvest.... 19 Foto 10: Bildet viser F1 i plan, sett mot vest/sørvest.... 20 Foto 11: Bildet viser F1 i profil, sett mot vest/sørvest.... 20 Foto 12: Bildet viser F2 i plan, sett mot vest/sørvest.... 21 Foto 13: Bildet viser F2 i profil, sett mot vest/sørvest.... 21 Kartliste Kart 1: Oversiktskart med planområdet, kulturminnene i nærheten og registrerte funn avmerket, i målestokk 1:7500.... 5 Kart 2: Detaljkart med planområdet, registrerte funn, sjakter og kulturminner i nærområdet markert, i målestokk 1:3000.... 8 Kart 3: Kartutsnitt med planområdet, ID172668 og ID172670 samt sjakter avmerket, i målestokk 1:350.... 18 Kart 4: Kartutsnitt med planområdet, ID172671 samt sjakter avmerket, i målestokk 1:150.... 22 Litteraturliste Rygh, O. 1898a Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Forord og indledning. Kristiania. 1898b Gaardnavne i Akershus Amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Bind 2. Kristiania Kirkeby, B. 1961 Gjerdrum Bygdebok. Gardshistorie I. Gjerdrum. Flisa Boktrykkeri. 1963 Gjerdrum Bygdebok. Gardshistorie II. Gjerdrum. Flisa Boktrykkeri. Sandnes, J. og O. Stemshaug red. 1997 Norsk Stadnamleksikon. Oslo: Det norske samlaget. Harsson, M. 2002 Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria, I: Knut Sprauten (red.), Å kallast med sitt rette namn. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. Sandnes, J. og O. Stemshaug red. 1997 Norsk Stadnamleksikon. Oslo: Det norske samlaget. Kulturnett Akershus. 2013 Kulturminner i Gjerdrum. Hentet 26.11.13. http://akershus.kulturnett.no/historieartikkel/kulturminner-i-gjerdrum 24

Plan- og profiltegninger 25

Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 29

Dateringer fra Beta Analytic inc 30

Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 33