EBLs høringssvar tariffering av fellesmålte anlegg og anleggsbidrag

Norges vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 25.06.09 Hans Olav Ween/ Trond Svartsund EBLs høringssvar tariffering av fellesmålte anlegg og anleggsbidrag NVE har sendt ut forslag til endring av kontrollforskriften. NVE foreslår endringer i bestemmelsene som omhandler tariffering av fellesmålte anlegg og anleggsbidrag. EBL er positiv til NVEs forslag om å endre dagens regelverk for tariffering av fellesmålte anlegg. EBL mener at NVEs forslag til endring i kontrollforskriften vil bidra til å rydde opp i grensesnittet mot kunden og klargjøre og styrke kundenes rettigheter. Forslaget vil også styrke nettselskapenes rettigheter/plikter og bidra til å fjerne de fleste av dagens ulemper for nettselskapene Vi mener imidlertid at NVE bør starte omleggingen med husholdnings og fritidsboligkundene. Etter en evaluering av erfaringene fra denne prosessen kan en vurdere å gå videre med andre kundegrupper. EBL støtter NVEs begrunnelse for å introdusere virkemidler for å sikre en god ressursallokering og kostnadsfordeling ved utvikling av nettet. Dette er etter vårt syn en naturlig følge av kravet om tilknytnings og investeringsplikt for nettselskapene. Utvidet bruk av anleggsbidrag kan i denne sammenheng være et egnet virkemiddel. Vi oppfatter imidlertid NVEs forslag for begrensende ift. formålet med selve forskriftsendringen og konsekvensene av tilknytnings og investeringsplikten. Utvidet bruk av anleggsbidrag vil kunne føre til at de energipolitiske mål om økt andel av fornybar kraftproduksjon ikke nås. Dette er en problemstilling som bør adresseres i denne sammenheng. Alternative virkemidler som både sikrer god ressursallokering, akseptabel kostnadsfordeling og samtidig legger til rette for å nå de politiske ambisjoner innen fornybar kraftproduksjon, bør utredes nærmere. Tariffering av fellesmålte kunder EBL har i brev av 15.12.2006 og 3.3.2008 tatt opp overfor NVE de uheldige effektene som muligheten for fellesmålte anlegg har både for kunder og nettselskap. EBL har sett flere uheldige sider ved tariffering av fellesmålte anlegg/etablering av private nett i henhold til dagens regelverk. Disse er: Områdekonsesjonærene får færre kunder å dele de faste kostnadene på

2 Uheldig tarifftilpasning for områdekonsesjonærene Redusert bruk av anleggsbidrag Innelåsning av kunder bak det uregulerte nettets tilknytning Bidra til bygging og drift av uregulerte nett som faller dyrere i etablering og drift, men som likevel blir lønnsomme p.g.a. tilpasning til en bestemt tariffkategori Mangelfull kompetanse og manglende dokumentasjon av anleggene hos eier av uregulerte nett fører til kostnader på sikt ved vedlikehold feilretting etc. Kan også føre til uklare grensesnitt mellom slike nett Etablering av uregulerte nett med mange sluttbrukere i områdekonsesjonærens nett reduserer antall kunder og påvirker NVEs effektivitetsmålinger Mangelfull individuell kompensasjon ved svært lange avbrudd for sluttbrukere bak et fellesmålt punkt Kan føre til uklarheter om leveringskvalitet EBL mener at NVEs forslag til endring i kontrollforskriften vil bidra til å rydde opp i grensesnittet mot kunden og klargjøre og styrke kundenes rettigheter. Forslaget vil også styrke nettselskapenes rettigheter/plikter og bidra til å fjerne de fleste av dagens ulemper for nettselskapene. NVEs forslag vil også bidra til å rydde opp i eksisterende forhold knyttet til fellesmåling. Det er positivt at denne endringen sees i forhold til den foreslåtte forskriftsendringen knyttet til AMS. EBL mener at NVE går noe for langt i sitt forslag når det gjelder hvem som skal få individuell måling, der det blant annet foreslås at hver enkelt boenhet, fritidsbolig eller hvert enkelt foretak skal måles og avregnes hver for seg. Dette gjelder for eksempel foretak i industriparker, butikklokaler i kjøpesenter, kontorfellesskap, hybler i hybelhus, en samling naust. Når det gjelder disse, vil etablering av individuell måling være lite hensiktmessig. For eksempel mener EBL at kostnadene for å måle og avregne hybelhusene med mange små hybler, kan bli svært høy. Man bør heller stimulere studentsamskipnadene til å drive energieffektivisering. NVEs direkte kobling til matrikkelen blir uheldig og EBL mener at det må lages unntak. Unntaksbestemmelsen i 143, bør i tillegg til en generell unntaksbestemmelse for tilfeller der kostnadene er urimelig høye, inneholde en definert unntaksmulighet for hybler i hybelbygg, studentboliger som er bygd som bofellesskap og boenheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede. Vi stiller spørsmål ved hvordan annet forbruk enn boenheter, eksempelvis veglys, signaliseringsanlegg o.l er planlagt håndtert. NVE har ikke omtalt slikt forbruk som i dag er fellesmålt. Vi ber om at NVE presiserer hva de har tenkt om måling og avregning av denne type forbruk. NVE bør starte denne overgangen til individuell måling med de ordinære husholdningskundene og fritidsboligkundene. Etter en evaluering av denne prosessen kan en vurdere å gå videre. Ved overgang til fellesmåling må en legge til rette for at kravet til nøytralitet sikres.

3 Vi vil også anbefale at det settes krav om tilrettelegging for individuell måling i forbindelse med planlegging av elektriske installasjoner i nybygg. Praktisering av en unntaksbestemmelse som NVE foreslår vil bero på skjønn. Fra kundens side kan det føles som forskjellsbehandling dersom en kunde, fordi eksisterende installasjon anses å være for kostbar å bygge om for å få til individuell måling, slipper unna med en lavere tariff. Vi mener det er viktig at NVE i sitt regelverk forsøker å presisere at nettselskapet i tilfelle hvor man tillater fellesmåling i henhold til foreslåtte 143 også kan kreve en tariff fra kunden som står i forhold til den kostnaden/tariffen som andre sammenlignbare kunder med individuell måling blir avkrevd. For nettselskapene vil det kunne oppstå utfordringer knyttet til den utvidede plikten en nå får til å måle forbruk i uregulerte nettanlegg, og særlig når dette skjer med tilbakevirkende kraft. Vi mener at det kan være problematisk rent juridisk å innføre en forskriftsendring med tilbakevirkende kraft, siden dagens fellesmålte anlegg er lovlig etablerte. Når måling ikke skjer i eiergrensesnitt, men inne i andres anlegg forutsettes en samarbeidsvillig kunde. Vi ber NVE om å bidra til en best mulig avklaring på dette punktet. Det er nødvendig at sluttbruker deltar aktivt i overgangen fra fellesmåling til separat måling for at et pålegg om individuell måling og avregning skal la seg gjennomføre. Sluttbruker må legge til rette for installasjon av målere og underskrive på nettleieavtalen som er det juridiske grunnlag for levering av tjenesten med tilhørende fakturering. I og med at overgangen betyr økte kostnader for sluttkunden har han i utgangspunktet svake insentiv til frivillig å legge til rette for en overgang fra fellesmåling til individuell måling. Det vil derfor være nødvendig at myndighetskravet om separat måling og avregning også setter krav til sluttkunden vedrørende gjennomføring av endringen. Vi vil anmode NVE om å vurdere hvilke plikter og virkemidler nettselskapet har for å få gjennomført forskriftsendringen for eksisterende installasjoner og hva NVE kan bidra med i den prosessen. Vi ser faren med at nettselskapet kan få en forskriftmessig forpliktelse, som vanskelig kan gjennomføres på grunn av at virkemidlene mangler. Anleggsbidrag generelle kommentarer EBL støtter bruken av anleggsbidrag. Vi vil imidlertid bemerke at økt adgang til å ta anleggsbidrag vil kunne bremse utbyggingen av ny fornybar energi. Politiske ambisjoner om økt utbygging av fornybar energi er et nasjonalt løft. Rask implementering av politisk bestemte forpliktelser forutsetter at nødvendige virkemidler etableres. Utstrakt bruk av anleggsbidrag vil innebære høyere kostnader for innfasing av ny fornybar energiproduksjon og kan bli en ekstra bremsekloss ift. å nå de energipolitiske ambisjoner. I regioner der flere prosjekter er avhengig av samme nettutbygging, og der prosjektene konkurrerer om statlig finansieringsstøtte, kan anleggsbidrag føre til at enkeltprosjekter, som er en del av grunnlaget for gjennomføring av nettutbygging, faller bort. Det er i dag ingen fullgod kobling mellom investeringsstøtte for ny produksjon og kostnader ift. nødvendige nettinvesteringer. Slik sett er det en sammenheng mellom introduksjon av økt bruk av anleggsbidrag og behovet for økte støttebeløp for fornybar kraftproduksjon. Dette er en problemstilling som må sees i sammenheng ift. de løsninger som velges. Vi kan ikke se at NVE berører denne problemstillingen i sitt høringsdokument. Utvidet bruk av anleggsbidrag sikrer ikke nødvendigvis nettselskapene en rimelig avkastning på investert kapital. Dette skyldes virkningen av den effektivitetsmodellen NVE legger til grunn i dagens økonomiske regulering. Investeringer som finansieres via

4 anleggsbidrag vil således skape usikkerhet ift. fremtidig avkastning og økt økonomisk risiko for selskapene. Vi oppfordrer derfor NVE til å vurdere alternative måter å løse de ovennevnte problemstillingene på. Alternative ordninger som sikrer incentiver for ny fornybar energiproduksjon og finansiering av nett bør utredes. I denne sammenheng er det viktig å ta høyde for løsninger som sikrer nettselskapenes behov for likviditet og lønnsomhet og en akseptabel kostnadsfordeling mellom brukerne av nettet. NVE beskriver formålet ved forskriftendringen på følgende måte: Anleggsbidrag skal gi nettkundene et prissignal som synliggjør kostnader ved å knytte seg til ulike steder i nettet og kostnader ved nettilknytning i forhold til investering i andre energiløsninger. Anleggsbidraget fordeler kostnadene for tilknytning mellom nettkunden og selskapets øvrige kunder, slik at den som er årsak til kostnaden også betaler for den. En utvidelse av nettselskapenes rettighet til å kreve anleggsbidrag vil bidra til mer korrekte prissignal, slik at kunden som skal tilknyttes møter flere av kostnadene han er årsak til, uten at selskapets øvrige uttakskunder betaler utbyggingen. NVE begrunner behovet for utvidet bruk av anleggsbidrag med behovet for å gi riktige prissignaler til de som forårsaker investeringer og ønske om å fordele kostnader deretter. EBL deler OEDs og NVEs syn om at forventninger om fremtidig kraftpris og nettkostnader, herunder anleggsbidrag, har betydning for hvorvidt nytilknytninger foretas og hvor ny kraftproduksjon og nytt forbruk lokaliseres. Samfunnsøkonomisk optimale investeringer får man først når kraftprodusentene eller forbrukere, som etterspør nettilknytning, får korrekte signaler om de merkostnadene som tilknytningen medfører. De politiske ønsker om tariffutjevning og næringsutvikling, beskrevet i Ot.prp.nr.62, virker imidlertid i motsatt retning. Dette skaper uklarhet ift. hvilken retning myndighetene egentlig ønsker å gå og hvor viktig prissignaler oppfattes å være ift. andre politiske målsettinger. I Ot.prp.nr. 62 argumenterer departementet med følgende: Produsenter og forbrukere får også prissignaler som kostnader fra nettinvesteringer som skyldes tilknytning ved at det avkreves anleggsbidrag. Kostnader knyttet til nettanlegg, der hovedfunksjonen er å betjene en enkelt produsent eller forbruker (radial), skal belastes den som utløser behovet for investeringen. Det øvrige nettets struktur er i stor grad masket eller radielt fellesanlegg. Dette gjør det krevende å henføre kostnaden ved enkelte nettinvesteringer til den produsent eller forbruker som utløser behovet og har nytten av investeringen. Det kan imidlertid være rimelig at en forholdsmessig andel av kostnadene ved investeringer i disse nettanleggene henføres den som utløser behovet. Vi oppfatter ikke NVEs forslag å være i tråd med departementets underliggende føringer ift. foreslåtte endringer i energiloven, Ot.prp.nr.62. Departementet legger så langt vi kan se, til rette for en mer utstrakt bruk av anleggsbidrag enn det NVE gjør i sitt høringsutkast. NVE avgrenser denne muligheten betraktelig med følgende formulering; NVE har bevisst utformet regelverket slik at bruk av anleggsbidrag i maskete nett begrenses slik at det i all hovedsak ikke kreves anleggsbidrag i masket nett. En slik praktisering av regelverket står så langt vi ser ikke i forhold til departementets oppfatning av at; Samfunnsmessig riktige investeringer får man først når kraftprodusentene eller forbrukerne som etterspør nettilknytningen får korrekte signaler om de merkostnadene som tilknytningen medfører.

5 Den begrensede utvidelsen NVE legger opp til står etter vår oppfatning ikke i forhold til konsekvensene av en utvidet tilknytnings og investeringsplikt. En direkte konsekvens av dette er at kostnadene ved å utvikle et nett for å nå nasjonale klimaambisjoner og forpliktelser ift. fornybar kraftproduksjon, samt lokal og regional næringsutvikling, belastes eksisterende lokale kunder av nettet. Slik forskriften og spesielt forarbeidene er formulert, kan NVEs forslag og senere praktisering være til hinder for å nå de mål som er satt ift. finansiering av nye pålagte tilknytninger av forbruk og produksjon. Konkrete kommentarer til de enkelte paragrafer I 175 fjerde ledd Ved investeringer i maskete nett kan anleggsbidrag kun fastsettes når én eller flere tilknytninger entydig utløser investeringen. I maskete nett kan anleggsbidrag ikke fastsettes på grunnlag av normal forbruksutvikling. NVE begrenser muligheten til å kreve anleggsbidrag ved å innføre en egen begrensning for deler av nettet det maskete nett og knytte dette til et krav om entydighet i forholdet mellom investeringen og kunden(e), som utløser hele eller deler av investeringen. Begrepet maskete nett er ikke entydig definert og brukes ulikt i ulike sammenhenger. Eksempelvis fremgår det ikke hvorvidt det er den fysiske strukturen eller de normale driftskoblinger som avgjør hvorvidt NVE vil oppfatte nettet som radielt eller masket. I den grad NVE definerer et masket nett som drives radielt som masket, vil betydelige deler av dagens distribusjonsnett kunne falle utenfor eller begrenses ift. muligheten til å ta anleggsbidrag. Flere tilknytninger kan samlet sett nødvendiggjøre nettforsterkninger. I en slik sammenheng kan begrepet entydig etter EBLs oppfatning bli for begrensende. Anleggsbidrag, også i masket nett, bør kunne hentes inn dersom kostnadene med rimelig grad kan henføres kunden, jfr. Ot.prp.nr. 62. Investeringenes henførbarhet ift. ulike kunder som nødvendiggjør nettforsterkninger er derfor etter vår oppfatning et mer egnet begrep, uavhengig av om nettet ansees som masket eller ei. Etter EBLs vurdering bør NVE vurdere å fjerne 175 fjerde ledd hvor muligheten til å ta anleggsbidrag i maskete nett begrenses. I den grad kostnader kan henføres kunder av nettet, bør det være anledning til å kreve anleggsbidrag. Alternativt bør begrepet defineres nærmere og klargjøres. Konkrete kommentarer til forarbeidene Kan bestemmelse vs. skal bestemmelse Muligheten til å ta anleggsbidrag er utformet som en kan bestemmelse og det er fortsatt opp til nettselskapene selv om de ønsker å praktisere en ordning med innkreving av anleggsbidrag. EBL støtter dette utgangspunktet. I høringsforslaget påpeker NVE at anlegg som inngår i en fellesnettsordning må ha felles praksis, uavhengig av eierforhold. Vi er kjent med at NVE utreder sentralnettets utstrekning og hvorvidt alt av dagens regionalnett skal inkluderes i en fellesnettsordning et utvidet sentralnett. Dette vil slik vi tolker NVEs forskriftsutkast vedr. anleggsbidrag, innebære at alle dagens regionalnettseiere vil måtte praktisere de samme anleggsbidragsregler som gjelder for sentralnettet. Anleggseiernes mulighet til selv å avgjøre anleggsbidragspraksis, kan bestemmelsen, vil således bli en skal

6 bestemmelse for alle regionalnettseiere. Det er ikke avklart hvem som evt. vil fastsette anleggsbidragsreglene i et evt. utvidet sentralnett eller hvordan de ulike netteiernes medbestemmelse ift. Egne anlegg skal ivaretas. En harmonisering av praksis vedr. anleggsbidrag og tariffering vil for mange av dagens regionale nettanlegg være mer naturlig og formålstjenlig ift. underliggende distribusjonsnett. Etter EBLs oppfatning er det derfor nødvendig å se disse forholdene i sammenheng. I Ot.prp.62 skriver OED at; Kostnader knyttet til nettanlegg, der hovedfunksjonen er å betjene en enkelt produsent eller forbruker (radial), skal belastes den som utløser behovet for investeringen. Privatkunder er vanligvis enebrukere av sin egen stikkledning og måler. Ot.prp. 62 kan tolkes i retning av at det skal kreves anleggsbidrag for slike anlegg. NVEs forslag om en kan bestemmelse står således ikke i forhold til den føringen Ot.prp. 62 gir på området. Dette skaper usikkerhet ift. hvordan Ot.prp. 62 skal leses og det er uklart hvorvidt disse føringene overstyrer NVEs bestemmelser eller motsatt. I den grad Ot.prp.62 er styrende for NVEs forskriftsutforming på dette området skaper dette usikkerhet ift. om nettselskapene har anledning til å gi et bunnfradrag for slike anlegg. Dette bør avklares nærmere. Investeringer i overliggende nett Når en eller flere tilknytninger utløser en investering i overliggende nett, legger NVE opp til at kostnader ved denne kan tas med i beregning av anleggsbidraget såfremt årsakssammenhengen er entydig og det ikke dreier seg om generell forbruksutvikling. At det åpnes for en slik mulighet, oppfatter EBL som positivt. Imidlertid fremgår det ikke av NVEs forslag hvordan anleggsbidrag mellom nettnivåer skal praktiseres og hvorvidt regionale netteiere eller distribusjonsnetteiere er å betrakte som kunde av overliggende nett, som kan ilegges et anleggsbidrag. Dette bør avklares nærmere. I hvilke tilfeller kan anleggsbidrag kreves i maskete nett? I forarbeidene har NVE lagt føringer som begrenser bruk av anleggsbidrag i maskete nett; Normal forbruksutvikling kan ikke avkreves anleggsbidrag for investeringer i maskete nett. Dette gjelder også når forbruket er tilknyttet underliggende radielt nett. Med normal forbruksutvikling menes en økning i etterspørsel etter overføringskapasitet forårsaket av fritidsboliger, husholdninger eller mindre næring. NVE unntar bla. mindre næring fra anleggsbidrag i masket nett. Det er uklart hvorvidt begrepet mindre næring er sammenliknbart med begrepet brukt i NVEs økonomiske rapportering eller om begrepet vil defineres fra sak til sak i NVEs klagebehandling. For de selskapene som skal praktisere reglene, vil det være formålstjenlig om dette avklares nærmere av NVE. Ved etablering av eksempelvis industriområder, vil summen av et fåtall nye mindre næringsuttak kunne tilsvare uttaket av en stor næringskunde. Forskjellsbehandling mellom disse gruppene vil være diskriminerende både overfor de ulike næringsbedriftene og ift. de øvrige kundene av nettet, som må dekke kostnadene som ikke kan tas inn via anleggsbidrag. På generelt grunnlag mener EBL at det bør kunne kreves anleggsbidrag, uavhengig av hvorvidt nettet defineres som masket eller ei, så lenge kostnadene er henførbare til de

7 kunder som nødvendiggjør investeringene. Reglene for innkreving av anleggsbidrag for uttak og innmating bør være like. Effekt og volum av innmating og uttak vil for nettet kunne ha samme innvirkning ift. investeringsbehov. Ved å avkreve anleggsbidrag for investeringer i et masket nett forårsaket av en produksjonstilknytning, men ikke tilsvarende fra en mindre næringsbedrift/næringspark, som krever de samme investeringer i nett, vil etter vårt syn være klart diskriminerende. Fordeling av anleggsbidrag over tid Nettselskapet vil med utgangspunkt i tilknytnings og investeringsplikten ha forskuttert merkostnadene for fremtidige tilknytninger. Disse merkostnadene kan nettselskapet så fastsette andelsvis i form av et anleggsbidrag overfor de kunder som etter hvert blir tilknyttet nettet, men senest innen 10 år etter ferdigstillelse av anlegget. Vi oppfatter det som uheldig å introdusere en tidsavgrensning ift. når anleggsbidrag kan innkreves. Investeringer i ny kraftproduksjon har lang ledetid og tilgjengelig nettkapasitet vil være en avgjørende faktor for hvorvidt en slik investering vil finne sted eller ikke. Dette vil kunne åpne for et uheldig spill hvor behovet for nett overdrives og tilknytninger bevisst utsettes for å komme over 10 års grensen fastsatt av NVE. Dette vil spesielt være aktuelt når nødvendige tillatelser for tilknytning av nye produksjon gis tett opp til utløpet av 10 års fristen. Implementering av anleggsbidrag uten en klar tidsavgrensning som gjengitt over, bør etter vårt skjønn kunne praktiseres på en hensiktsmessig måte samtidig som det fjerne grunnlaget for spill fra aktørene med tilhørende uheldige kostnadsfordelingsvirkninger. Gjennom muligheten for klagebehandling av anleggsbidrag, vil NVE ha anledning til å avgrense bruken av anleggsbidrag for nytilknytninger som skjer lenge etter en eventuell nettinvestering dersom de finner at kostnadene ikke lenger er henførbare. Vi utdyper gjerne vårt syn nærmere. Med vennlig hilsen Energibedriftenes Landsforening Einar Westre Direktør nett og marked Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver