Krav til ledelse og kvalitet - ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland 11 mai 2017
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift 1. januar 2017 Forskriften erstatter internkontrollforskriften, men viderefører de fleste kravene i den tidligere forskriften Tydeligere på øverste leders ansvar Tydeligere på hvilke oppgaver plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere omfatter Utdyper kravet til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientog brukersikkerhet
Forskriftens oppbygging Formål og virkeområde Ansvaret for og definisjon av styringssystem Omfang og dokumentasjon Planlegge Gjennomføre Evaluere Korrigere
Veilederens oppbygging Organisert etter forskriftsparagrafene Kort innføring til forskriftens krav og en forklaring på av hva dette innebærer i praksis De fleste paragrafene er delt inn i tre underfaner, begrunnelse, praktisk og referanser: Begrunnelse: gir en beskrivelse av videreføring og endring i tidligere krav. I tillegg gis en utdypning av forskriftstekstens innhold og en henvisning til andre relevante bestemmelser Praktisk: gir noen praktiske eksempler på hvordan ulike oppgaver kan løses Referanser: kilder og linker til relevant dokumentasjon
Bakgrunnen for ny forskrift FRA HØRINGSNOTAT om forskriften Virksomhetene har utfordringer knyttet til oppfyllelse av alle deler av tidligere forskrift. Funn som går igjen er: Mangler og uklarhet knyttet til ansvarsplassering, ledelsesforankring og organisering Problemer oppstår i grenseflater og overganger med mangelfull samhandling og informasjonsflyt som noen av utslagene For lite systematisk arbeid med å sikre at medarbeidere har nødvendige fagkunnskaper og kunnskap om virksomhetens arbeidsmåter og rutiner Lite systematisk og dårlig ledelsesforankret arbeid med kontinuerlig forbedring gjennom innhenting og vurdering av informasjon om risiko, sårbarhet, uønskede hendelser og andre mangler. Manglende iverksetting av korrigerende tiltak og manglende oppfølging av tiltakenes effekt Svak evne til å gjennomføre planlagte tiltak. Mye blir planlagt, mens utfordringene med iverksettelse ofte undervurderes. Helsetilsynet melder at manglende kvalitetsstyring og kontroll påvirker pasientsikkerheten. Det er behov for å utvikle systemer og kulturer for å lære av feil. Det er også behov for mer kunnskap om kvaliteten på tjenesten. Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester særlig var den delen av kvalitetsstyringen som dreier seg om å evaluere og korrigere virksomheten på en systematisk måte dårlig utviklet, og ikke tilstrekkelig tatt i bruk." Landsomfattende tilsyn i 2007 i akuttmottak Mens vi venter... tilsynserfaringer viser også at de ansvarlige for virksomheten har for lite kunnskap om resultatene av sine tjenester, det vil si resultater om kvalitet og pasient- og brukersikkerhet. Høringsnotat til forskrift om ledelse og styring i helse- og omsorgstjenesten
Formål Faglig forsvarlige tjenester Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Etterleve øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen
Virkeområde Ikke endret fra tidligere forskrift, men utdypet Et omfattende virkeområde Gjelder virksomheter på ulike nivå: de kommunale helse- og omsorgstjenestene spesialisthelsetjenesten og private virksomheter som tilbyr helse- og omsorgstjenester
Ansvaret for styringssystemet Den overordnede ansvarlige for virksomheten, har ansvaret for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter etter bestemmelsene i forskriften Hvem er overordnet ansvarlig? Spesialisthelsetjenesten: daglig leder for det enkelte regionale helseforetak og helseforetak Kommunen: administrasjonssjefen (rådmannen)
Videre om ansvaret Oppgaver kan delegeres, men ikke det overordnede ansvaret Ansvars- og oppgavefordeling må være tydelig Hvem kan ta beslutninger Alle må kjenne sine oppgaver Oppgavefordelingen må være forsvarlig «rett kompetanse på rett sted» jf. helsepersonelloven 16
Definisjon av begrepet styringssystem Definert i forskriften som: «..den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.» Et rammeverk rundt virksomhetens mål, prosesser og metoder
Omfang og dokumentasjon Kravet både til omfang og innhold i selve styringssystemet, og kravet til dokumentasjon, er forholdsmessig Forskriftens krav er minimumskrav som er felles for alle styringssystem Opp til øverste leder å avgjøre hvordan styringssystemet skal etableres, hvordan tjenestene skal leveres og dokumenteres innenfor virksomheten Det er et krav at dokumentasjonen til enhver tid skal være oppdatert og tilgjengelig
De fire fasene Planlegge Korrigere Gjennomføre OK IKKE OK Evaluere
Planlegge forskriften 6 Det er et lederansvar å planlegge virksomhetens aktiviteter sette mål for virksomheten definere oppgaver og ansvar for å nå målene Forutsetninger for å planlegge (bl.a) informasjon og kunnskap om egen virksomhet oversikt over risiko mv.
Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver: Ha oversikt over og beskrive mål, oppgaver og organisering, og hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt Beskrive hvordan det skal arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Innhente informasjon og kunnskap til å kunne planlegge og gjennomføre oppgavene Ha oversikt over regelverk, retningslinjer og veiledere Ha oversikt over områder med risiko for svikt og behov for vesentlig forbedring m.m Planlegge hvordan risiko kan minimaliseres - obs samhandling Ha oversikt over kompetanse og behov for opplæring Ha oversikt over avvik, klager, statistikk m.m og forbedringsarbeid
Gjennomføre forskriften 7 Yte helse- og omsorgstjenester Realisere planer for videreutvikling og forbedring Lære opp medarbeidere Iverksette prosedyrer Sikre medvirkning
Plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver: Sørge for at virksomhetens oppgaver, organisering og planer er kjent i virksomheten og gjennomføres Sørge for nødvendig kunnskap og kompetanse hos medarbeiderne Utvikle og iverksette tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge svikt Sørge for medvirkning fra medarbeidere Sørge for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende
Evaluere forskriften 8 To trinn: Følge med på om planer og tiltak gjennomføres Følge med på om det som gjennomføres er i tråd med loven
Plikten til å evaluere virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver: Kontrollere at oppgaver, tiltak, planer og mål gjennomføres Vurdere effekt av gjennomføring Evaluere iverksatte tiltak Vurdere virksomheten på bakgrunn av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende Gjennomgå avvik og uønskede hendelser Systematisk gjennomgå styringssystemet minst 1 gang årlig
Korrigere forskriften 9 Dersom det avdekkes mangler, svikt i rutiner eller andre svakheter Behov for korrigering etter: Enkelthendelser som plutselig inntreffer eller oppdages Planlagte gjennomganger, som for eksempel ledelsens gjennomgang Systematisk og regelmessig vurdering av styringsinformasjon gjennom året
Plikten til å korrigere virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver: Rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold Sørge for korrigerende tiltak som bidrar til etterlevelse av helse- og omsorgslovgivningen og gjennomføring av forbedringsarbeid Forbedre nødvendige rutiner og prosedyrer m.m
Forbedringsmodellen bygg kunnskap 1. Hva ønsker vi å oppnå? Mål 2. Når er en endring en forbedring? Målinger 3. Hvilke endringer kan iverksettes for å skape forbedring? Forbedringstiltak/ideer Act Study Plan Do Test av ideer i liten skala før implementering
Praktisk eksempel på forbedringsarbeid/pasientsikkerhetsarbeid https://www.youtube.com/embed/v6rketysv 8c?autoplay=72&end=293&rel=0" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>
Veien videre Endring i regelverk er alene ikke nok, i tillegg kreves: Kultur Åpenhet Evne til læring av feil Forbedringskompetanse