SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

Like dokumenter
SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet

Elgen og klimaet. Innhald

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Klimaendringer i din bakgård Rapport fra forskningsprosjektet

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Framtidige klimaendringer

Vender Golfstrømmen?

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen

Mette Skern-Mauritzen

Time 3. Biodiversitet og innvandring

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Klimaendringer spor i museets samlinger

Spredning av miljøgifter i et endret miljø

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Effekter av sauebeiting på vegetasjon og plantearter i fjellet. Gunnar Austrheim NTNU Vitenskapsmuseet

Klimaendringer og fjellsport

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta

Klimaendringer i polare områder

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande

Svart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer

Hvor står vi hvor går vi?

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier

Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Bærekraftig skogplanteforedling

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:

Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Hva står vi overfor?

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Vegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Forvaltningens behov for kunnskap

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Variasjon i norske terrestre systemer I

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Klimautfordringen globalt og lokalt

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Vær, klima og klimaendringer

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

«Marine ressurser i 2049»

Arealregnskap for utmark, Finnmark

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Norsk Polarforskning en kort kommentar

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Samtidig som høsteforholda blir våtere har forstudier utført av NIBIO / NLR i vist at vi med dagens innhøstingsmetoder ofte taper mye frø.

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

Sårbar natur og klimaendringer

WP 5 Økologisk fokus

Om økosystemer og økosystemtjenester

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Karplanter har overlevd i Norge under siste istid

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy

Transkript:

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer Vigdis Vandvik, UIB Postdoc Kari Klanderud, PhD Eric Meineri, PhD Joachim Spindelböck, MSc Tessa Bargmann, MSc Astrid Berge, MSc Christine Pötsch, MSc Serge Farinas Olav Skarpås (NINA), Øyvind Nordli (met.no), Matt I. Daws (RBG Kew, UK), Zuzana Munzbergova (Charles Univ, CZ), Deborah Goldberg (Univ. of Michigan, USA) Knut Rydgren (HISF), Mikael Ohlsson (UMB) NFR NORDKLIMA 2008-2012

15-27% av alle arter vil utryddes innen 2050! Sitert 1200 ganger i den vitenskaplige litteraturen Nature 427, 145-148 (8 January 2004)

15-27% av alle arter vil utryddes innen 2050! Eriphorum scheuchzeri, snøull Trinn 1: Dagens geografiske utbredelse klimatisk nisje Trinn 2: Nytt klima nytt utbredelsesområde Trinn 3: Tap av areal tap av arter

15-27% av alle arter vil utryddes innen 2050! Science 326, 806-807 (6 November 2009) Andre modellvalg: 3 10% Klimatiske gjemmesteder i landskapene Nature 427, 145-148 (8 January 2004)

Modeller er sårbare vi trenger (også) data på effekter av klimaendringer Whittaker et al. Diversity and Distributions 2005

Når verden endrer seg trenger vi data: lange tidsserier 276 terrestre og limniske tidsserier. (and counting).

Når verden endrer seg trenger vi data: re-analyser av historiske data Antall arter Skandinavia Grønland Alpene Nord Amerika artsdiversiteten i fjellet har økt Hva med fjellplantene kan de overleve sammen med nykommerne? Grabherr et al. NATURE 1994

+1.5-2 C +1.5-2 C Open top chambers (OTCs)

Effect size Shrubs Forbs Graminoids Evergreen shrubs Sedges Deciduous shrubs Walker et al. PNAS 2005 Relativized Raw Down-weighted Litter Shrubs Deciduous shrubs Graminoids Evergreen shrubs Sedges Forbs Sphagnum Lichens Bryophytes Pielou Shannon Richness Klimaendringer gir økt vekst, endret artssammensetning, og redusert diversitet 1.0 Canopy height Ordination scores Cover Diversity indices 0-1.0

De store spørsmålene Vi vet en del om hvordan arter flytter seg nordover og oppover, men hva skjer i bakkant av utbredelsesområdet? hvor mange arter vil gå tapt, og når? hva er effektene av nye naboer? Hva er prosessene bak mønstrene: hvor i livssyklusen slår klimaeffektene inn? betydningen av spredning til vs. overlevelse i nye områder? temperatur og nedbør per se vs. interaksjoner mellom arter? Hvor forsinket er dagens mønstre i forhold til klimaet? Hvordan vil effekter av klimaendringer interagere med effekter av andre globale endringer?

SEEDCLIM: eksperimenter i et naturlig klimalaboratorium

SEEDCLIM: eksperimenter i et naturlig klimalaboratorium temperatur nedbør

SEEDCLIM: eksperimenter i et naturlig klimalaboratorium Rekruttering fra frø er nøkkelfaktor i planters livshistorie; spredning - overlevelse - evolusjonsrate

Metode: Felteksperimenter!

Resultater!

(i) Populasjonsskala: Regionale modeller fjellfiol myrfiol Utbredelse påvirkes av temperatur og nedbør Eric Meineri, PhD

Eric Meineri, PhD (i) Individskala: blomstring og frøproduksjon fjellveronika legeveronika fjellfiol Økt temperatur: + Økt nedbør: +

(ii) Populasjonsskala - frøplanterekruttering myrfiol myrfiol fjellfiol Temperatur Nedbør Nedbør Økt temperatur: Økt nedbør: + Eric Meineri, PhD

Eric Meineri, PhD (iii) Populasjonsskala: Regionale modeller Hva bestemmer utbredelse nå og i fremtiden?

(iii) Samfunnsskala: rekruttering, spredning Astrid Berge, MSc

Number Germinated Rekruttering fra frø (i vegetasjon) Treatment Control 50 40 Very Low Low Intermediate High Høyest i kaldt eller tørt klima 30 20 2050: varmere, våtere 27% 10 spredning, kolonisering blir vanskeligere 0 6 7 8 9 10 Tetraterm temperature Astrid Berge, MSc

Number Germinated Rekruttering fra frø (på bar jord) Treatment Gap 200 150 100 Very Low Low Intermediate High Høyest i varmt og tørt klima 2050: varmere, våtere +51% 50 0 i forstyrrelser blir spredning, kolonisering lettere 6 7 8 9 10 Tetraterm temperature Astrid Berge, MSc

Oppsummering av resultater så langt

(i) individskala - temperatur og nedbør påvirker vekst og allokering av ressurser, men med variasjon mellom arter og mellom livshistoriestadier -- arter vil ikke flytte seg i samla flokk (ii) populasjonsskala - nedre grense av alpine arters utbredelse er påvirket av klima, man også av interaksjoner med konkurrerende lavlandsarter -- alpine arter kan bli mer negativt påvirket enn deres egne klimaresponser skulle tilsi

(iii) samfunnsskala - Klima pårvirker frøplanterekruttering, men temperatureffekten varierer mellom vegetasjon (-) og bar jord (+) -- effekter av klimaendring vil være avhengig av forstyrrelsesregime [beitedyr, bruk] - Frøbanker i jorda spiller viktig rolle, spesielt i kalde og tørre klima -- mindre spredning i tid og lokal overlevelse, men potensielt raskere respons til endringer, inkl. evolusjon.

Veien videre? Resultater fra eksperimentene årsakssammenhenger, prosesser, dynamikk! Nye prosjekter inn i feltene; UvB, (trofiske) interaksjoner (konkurranse, pollinering, mychorriza) Inkorporere metoden i SFF-initiativ på klimafeedbacks, kunnskapsbasert forvaltning av arktiske økosystemer vigdis.vandvik@bio.uib.no