Sosial ferdighetstrening Holmenkollen dagsenter og boliger avd. Øvreseter Helene Nakken Aleksander Moen Kveum Elin Guntvedt Agenda Aggression Replacement Training(ART) Tilpasset program Presentasjon av tjenestemottaker Hvorfor sosial ferdighetstrening? Tilpasning og tilrettelegging av gruppetimene Gjennomføring av gruppetimene Evaluering Langsiktig mål 1
Aggression Replacement Training (ART) Et strukturert pedagogisk program for trening av sosial kompetanse med mål om å forebygge og erstatte aggressiv atferd med bruk av sosialt akseptabel atferd. 3 Komponenter Sosial ferdighetstrening (SFT) Sinnekontrolltrening (SKT) Moralsk resonneringstrening (MRT) Sosial ferdighetstrening Atferdskomponent. Lærer deltakere hva de bør gjøre. Gir deltakere reelle handlingsalternativer. Sinnekontrolltrening Emosjonellkomponent Lærer deltakerne alternativer til hva de ikke bør gjøre. Gir deltakerne reelle alternative emosjonelle responser. Moralsk resonneringstrening Verdikomponent Lærer deltakerne kulturelle verdier. Gir deltakerne innføring i ulike moralske og etiske perspektiver. Utfordrer og imøtegår tankefeil. 2
Et standard grunnkurs i ART går over 10 uker og består av: 10 timer SFT 10 timer SKT 10 timer MRT Et ART-kurs krever at alle 3 komponentene trenes parallelt under varigheten av kurset. Programmet benyttes i: Barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og barnevernsinstitusjoner. Også med små justeringer til mennesker med autismespekterforstyrrelser. Treningen foregår i grupper på 5-8 deltakere. 3
Sosial læringsteori 4
Modellæring Sosial læringsteori Oppmerksomhet mange elementer for å fange og holde deltakernes oppmerksomhet. Retensjon deltakerne beskriver hva de har sett. Reproduksjon deltakerne gjentar og utfører ferdigheten i form av rollespill. Motivasjon høy hyppighet av avlevering av forsterkere(belønning) og fokus på feilfri læring. Behovet for ferdigheten blir etablert i samtale tidlig i timen. Vikarierende forsterkere: Deltakeren ser modeller som får attraktive belønninger for å utføre/delta/følge regler etc. Dette fører til at deltakeren ønsker å utføre lignende atferd for å oppnå samme belønning. Forsterkere (belønning): Nonverbal ros: nikk, smil, tommel opp, klappe, etc. Verbal ros: til enkeltpersoner, til hele gruppen. Atferdsspesifikk ros: «Du var flink til å..» Diplomer, klistremerker, materielle goder, spiselige goder etc. 5
Referanser: Goldstein, A. P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998) Aggression replacement training. A comprehensive intervention for aggressive youth. Gundersen, K., Olsen, T. M., & Finne, J. (2009) ART en metode for trening av sosial kompetanse. Sosial ferdighetstrening. Fokus på etablering. Tilpasset program Fokus på å gjøre Arbeidsgruppe attraktivt. Skreddersydd for en deltaker. Avklarte roller for de som deltar. Lengre tidsperspektiv. Dele opp en ferdighet over flere timer. Valg av fokus for hver time. Generalisering. Rose brukeren ved bruk av ferdigheten i miljøet. Bolig og mor. 6
Ytrestruktur Lage gruppe-rop Lage regler for gruppemøte. Indrestruktur Hvilken ferdighet Definere ferdighet Demonstrasjoner av ferdighet Behov for ferdigheten Velg hovedaktør og medaktør Planlegg treningen Gjennomfør treningen Tilbakemeldingsrunde Repeter punkter 5-8 Ytrestruktur fortsetter Oppdrag Gruppe-lek Tilbakeblikk fra møte Orientering om neste time Avslutning Diplomer Gruppe-rop Presentasjon av tjenestemottaker 22 år, bor i bolig og dagsenter siden januar 2016 På dagsenteret fremstår han i dag som en sosial og kontaktsøkende mann som liker å utføre ulike praktiske arbeidsoppgaver. Sprer mye glede og humør på dagsenteret. Generalisert epilepsi; inntil 4000 absenser i døgnet GTK anfall Moderat utviklingshemming med betydelige atferdsvansker. Svært sprikende profil; et veldig varierende funksjonsnivå. 7
Engstelig og redd for GTK anfall. Varierende dagsform. Lett distraherbar og dårlig arbeidsminne. Svært var for å ikke mestre og gjøre feil. Lager seg rutiner og ritualer. Et godt ekspressivt språk, med betydelig dårligere impressivt. Passivitet, nekteatferd og isolasjonsproblematikk. Fokus ved oppstart på dagsenter Etablering av et styringsverktøy som fungerer; personalstyrt dagsplan med filofaks, tiltak ved nekting, samhandlings- og miljøregler. Mål: positiv samhandling med personalet og aktiv deltakelse i ulike arbeidspregede aktiviteter. Målsetting oppnådd; deltar aktivt og har en positiv samhandling med personalet. Bolig og mor viktig i denne prosessen. Dette har dannet grunnlaget for å kunne starte sosial ferdighetstrening. 8
Hvorfor sosial ferdighetstrening? Bestilling fra mor og bolig til dagsenter og spesialist helsetjenesten. Utredninger viser til at hans største utfordring er sosial samhandling og adaptive ferdigheter. Er sosial og viser tydelig at han ønsker å være i samhandling med andre. - Ønsker å være med personalet. - Atferd mistolkes som utfordrende atferd. Hermer, noe voldsom fysisk kontakt, sier hei mange ganger. Viktig å lære mer akseptable handlingsalternativer. God effekt av å snakke om ønsket atferd utenfor situasjoner; møter med daglig leder og arbeidsgruppemøter. Evne til modell læring. Sosial ferdighetstrening i form av gruppemøter er en måte å strukturere den målrettede jobbingen. 9
Forarbeid Introduksjon av gruppetimene. Hva kan vi spille på for å skape et ønske om å delta? Spesielt utvalgt. Tjene seg opp til sjokolade og turer/aktiviteter. Forsterkerkartlegging. Tokens for aktiv deltakelse og for deltakelse i rollespill og utført gruppeoppgave. To parallelle systemer. Utvelgelse av ferdigheter. Samarbeid med bolig og mor. 10
Tilrettelegging og tilpasning av timene Gode tilbakemeldinger på workshop og utv.arbeidsdag gjorde at vi kunne tilpasse timene i detalj. Målsetting med timene i oppstartsperioden Justering av timene etter dagsform og epileptisk aktivitet Nøye utvalgte gruppedeltakere Manus for å sikre fokus på ønskede elementer i timen Attraktivt møterom Ikke konkurrerende aktiviteter på tidspunkt for møtene Bevisst prioritering av ledelsen 11
Gjennomføring av gruppetimene 3 timer med samme ferdighet for å sikre mestring TIME 1 Går grundig igjennom ferdigheten trinn for trinn. Å gi et kompliment : 1. Bestem hva du vil gi den andre personen et kompliment for 2. Bestem deg for hva du vil si og hvordan du vil si det 3. Velg rett tid og sted 4. Gi et kompliment og fortell hvorfor du gir komplimentet Definisjon av ferdigheten Å gi et kompliment = Når vi sier noe fint til en annen. Snakker om situasjoner der ferdigheten blir brukt ; til hvem, hvor, hvordan, når passer det. EW gruppemøte.mp4 Trener og medtrener viser 2 rollespill der ferdigheten blir brukt. Boblesnakk EW rollespill.mp4 Filmklipper Gruppedeltakerne rollespiller hver sin gang, øver i samme rom. 12
Regler for gruppemøtene: - Å lytte når andre prater - Ikke forstyrre hverandre når man jobber - Snakke hyggelig til hverandre - Si ifra hvis man blir sint 13
TIME 2 Repeterer kort ferdigheten, gjennomgang av det som ble skrevet ned i time 1. Fokus på rollespill alle gruppedeltakerne rollespiller hver sin gang Bruker imponerer med rollespill andre time gruppemøtene blir gjennomført TIME 3 Repetisjon av ferdigheten og rollespill Lek, konkurranser, musikk Gruppeoppgave øve på ferdigheten til neste time 14
Måle effekt Registrering av antall forsterkere oppnådd. Sier noe om brukers deltakelse. Antall forsterkere oppnådd avhenger av fokuset for timen. Evaluering Viktig å imøtekomme behov hos personal for å jobbe med den utfordrende atferden som vi ellers ignorerer. Effekt i forhold til bruk av ressurser. Effekt av timene sammen med effekt av å strukturere det miljøterapeutiske miljøet. Et strukturert tiltak som gjør personalet bevisst på hva man skal se etter i det miljøterapeutiske miljøet. Større fokus på nettopp dette når grunnstrukturen er etablert. 15
Generalisering Langsiktig mål Ønskelig at brukeren skal benytte seg av lærte ferdigheter i andre miljøer enn på dagsenteret. Bolig og mor. Nærme oss bestillingen. Gå gjennom ferdigheter som kan erstatte den utfordrende atferden brukeren fremviser. Sinnekontrolltrening lære reelle handlingsalternativer til aggressiv atferd. Sette ord på og lære brukeren å gjenkjenne utløsere for utfordrende atferd. 16