Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige.

Like dokumenter
Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for mottakerne, og språket må derfor være klart og tilpasset målgruppa.

Fem gode grunner til å arbeide for klarspråk i det offentlige: Hva er klarspråk? Hvorfor klarspråk? Klarspråk lønner seg. Korrekt + klart = godt

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for alle. Då er det særleg viktig at språket er klårt og tilpassa brukarane.

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for mottakarane, og difor må språket vera klart og tilpassa målgruppa.

Fem gode grunnar til å arbeida for klårspråk i det offentlege: Kva er klårspråk? Kvifor klårspråk? Klårspråk løner seg. Korrekt + klårt = godt

Klart språk i Lunner kommune

Klart plan- og byggespråk

Laget for. Språkrådet

Klart språk i staten. Hvordan lage gode offentlige nettsider? Anniken Willumsen, Direktoratet for forvaltning og IKT. Trondheim, 12.

Arbeidet med veileder i godt regelspråk. Anna Senje seniorrådgiver, Språkrådet 4. juni 2019

Språkprosjektet hos Finans Norge. Bjørg Nesje Nybø, Forsikringsforeningen 19. september 2016

Nynorsk i staten. Reglar og råd

UiO, Margrethe Kvarenes og Torunn Reksten

Slik skriver vi i Oslo kommune

Laget for. Språkrådet

Språksjekken. En hjelp til bedre språk i staten. Norsk språkråd Statens informasjonstjeneste

Klarspråk og faguttrykk Anna Senje seniorrådgiver, Språkrådet 12. juni 2013

Riktig nok? Anna Senje. Frokostseminar 3. desember 2014

En titt inn i strategiprosessen i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, amv@sprakradet.no Nettverk for økonomistyring, DFØ, Oslo, 29.

Høring forslag til ny straffeprosesslov høringsuttalelse fra Språkrådet

Kan og bør - man måle effekter av klarspråksarbeid? Anniken Willumsen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Språk i embets medfør/språk på jobben

Den gylne pennen en gyllen mulighet til å forbedre offentlige tjenester

Klarspråk i landbruksforvaltningen. 23. oktober 2013 Louise With

Håndbok i kjøp av oversettingstjenester

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

UiO, Margrethe Kvarenes

B SPRÅKPROFIL H L F L H U F F

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

B SPRÅKPROFIL H L F L H U F F

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Kommunikasjon i Gran kommune

Vurderingskriterier Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

Atlanten ungdomsskole. Prosessorientert skriving i norsk hovedmål og sidemål 9. trinn Våren 2018

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Språkprofil Versjon

Håndbok. i kjøp av oversettingstjenester

Språkprofil. for Fylkesmannen i Østfold. Vår egen språkveileder

Brukertest av utkast til ny adopsjonslov Lovspråkskonferansen - Regelspråk i endring

Oi, på nynorsk! når virksomheten trenger å styrke nynorskopplæringen. Aksel Torsnes Mehlum fra Språkrådet og Åste R. Ruud fra Domstoladministrasjonen

Språkprofil Vedtatt av rådmannen

besøk og unike brukere (august 2013) HELFO sender 3,2 millioner brev årlig

Saksframlegg i et klart språk. ved Åse Toril Krågsrud, alias Frøken Språk

Språkprofil for Plan- og bygningsetaten

Internasjonale trender

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11

Utviklingen i frivillig sektor

Internasjonale FoU-trender

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVEM SKRIVER VI SAKER FOR? Seminar 31. mai 2017

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18

Vi velger klart språk

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Norsk Grammatikk Oppgaver

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

I mål? Innleiing på frukostseminar 3. desember 2014 Kjetil Aasen

De nasjonale språksamlingene løsningsforslag og konsekvenser

Morten Nilsen & Ingrid Trømborg Klarere språk i Fredrikstad og Sarpsborg

Deltakelse i PISA 2003

Eksamen i engelsk 10.klasse:

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Vertical Lift Module BOX. Kardex VLM BOX. Et komplett boks system: Mer fleksibilitet Bedre lagringskapasitet Enklere håndtering

Norsk 7. klasse,

Retningslinjer for gode e-poster i Strålevernet. G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn

Lære å skrive kort og brev å bruke e-post. Lære å bruke biblioteket forskjellen på skjønnlitteratur

Klart språk og brukerinvolvering. Frokostseminar DIFI Oslo 12. juni 2014

Språkprofil for Høgskolen i Ålesund

Smittevern og kamelsvelging Om godt språk i digitale tjenester og annen pasientinformasjon. Margrethe Winge Kvarenes 3. mai 2017

Språkprofil for Lunner kommune

Statistisk sentralbyrås språkprofil

Årsplan i norsk 2017/2018

Folketrygden i internasjonalt perspektiv

Språkprofil for Lunner kommune

Kan lovspråk temmes? Sissel C. Motzfeldt, seniorrådgiver, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hvordan skape motivasjon og engasjement for språkarbeid?

Samarbeid INPUT PROSESS OUTPUT...å være samlet om felles oppgaver og/eller å nå et mål sammen

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn. Utforsking av språk og tekst

Fra fire vanskelige lover til en klar

Læreplan i norsk - kompetansemål

Brukerveiledning for Lingdys 3.5

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Vedlegg. Tallgrunnlag. Fullstendige tabeller til «Den gode kundereisen» E-handelsrapporten 2014

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Språkprofil Oktober 2013

Halvårsplan, 6. trinn. Norsk, vår 19

Uke Tema Språkboka Leseboka Læringsmål Kompetansemål 34

Smittevern og kamelsvelging Om godt språk i digitale tjenester og annen pasientinformasjon. Margrethe Winge Kvarenes 3. mai 2017

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Språkprofil. Den foretrukne maritime administrasjonen. Sjøfart så klart oppdatert_siste_trykk.indd :50:23. Foto: Steinar Haugberg

Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19

Ny bokmålsrettskrivning fra 2005

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Statens kommunikasjonspolitikk. Jeg er. Om Difi. og sosiale medier i forvaltningen

Transkript:

Klarspråk BOKMÅL

Hva er klarspråk? Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. Hvorfor klarspråk? Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for alle. Da er det spesielt viktig at språket er klart og brukertilpasset. Det er ikke alltid mulig å uttrykke seg krystallklart. Myndighetene må ofte håndtere komplekse saker, og det kan være mange grunner til at de må ta forbehold og bruke omtrentlige uttrykksmåter. Men i de aller fleste tilfeller har myndighetene alt å vinne på å uttrykke seg klart og begripelig. Klarspråk hjelper budskapet fram. Ikke forenkling for enhver pris Å uttrykke seg klart betyr ikke å forenkle språket for enhver pris. Forenkling skal ikke føre til fattig og unyansert språk. Ikke alle tekster kan være enkle, og ikke alle tekster kan være fri for fagspråk. Det viktige er at teksten er tilpasset mottakeren. Korrekt + klart = godt

Fem gode grunner til å arbeide for klarspråk i det offentlige: 1 Klarspråk fremmer demokratiet og rettssikkerheten Myndighetene gir informasjon om blant annet rettigheter og plikter. Derfor bør forvaltningsspråket være klart og lettfattelig. Tungt og uklart språk i tekster fra det offentlige kan føre til at mange mister muligheten til å delta i saker som angår dem. 2 Klarspråk skaper tillit Tungt og uklart språk kan skape avstand mellom avsenderen og mottakeren. En mottaker som får et uforståelig brev, kan lett begynne å tro at avsenderen skjuler noe. Klarspråk minsker avstanden og skaper tillit til myndighetene. 3 Klarspråk sparer tid og penger Et klart og brukertilpasset språk reduserer faren for misforståelser. Færre spørsmål fra mottakerne gir kortere saksbehandlingstid. Myndighetene sparer med andre ord tid og penger hvis de skriver klart og begripelig. 4 Klarspråk fremmer kommunikasjonen Tungt og uklart språk forstyrrer kommunikasjonen. Klarspråk bidrar til at mottakeren lettere oppfatter avsenderens budskap. 5 Det offentlige skal være et forbilde Myndighetene skal gå foran med et godt eksempel, også språklig. Skrivefeil skjemmer teksten og gir et dårlig inntrykk av skribenten. Oppstyltet og ullent språk kan få folk til å tro at skribenten har noe å skjule. Klarspråk bør derfor være et ideal for offentlig språkbruk. Klarspråk lønner seg

Hvordan skrive klart? Sjekkliste for skribenter Tenk på mottakeren Målgruppe og formål Hvem skriver du for? Fagfolk, kolleger eller «alle andre»? Hva slags budskap skal du formidle? Er det et pålegg, et avslag eller en hyggelig nyhet? Hva vil du at mottakeren skal vite eller gjøre etter å ha lest teksten din? Innhold Ta med det som er relevant, og stryk det som mottakeren ikke trenger å vite. Kom raskt til saken. Skriv det viktigste først. Skriv kort. Da sparer du plass, og mottakeren sparer tid. Avsnitt Lag en tydelig struktur og del teksten inn i avsnitt. Lag overskrifter som er i samsvar med innholdet i avsnittene. Pass på at setningene i hvert avsnitt henger sammen, slik at avsnittet utgjør en meningshelhet.

Setninger Begrens bruken av passiv. Fortell hvem som gjør hva! Unngå substantivtunge formuleringer. Skriv heller «endre» enn «foreta endringer». Unngå kompliserte setninger med mange innskudd. Del opp lange setninger. Hvis du har flere ting på hjertet, bør du si én ting om gangen. Pass på at setningsledd som hører sammen, står i nærheten av hverandre. Hvis du bruker henvisningsord som den, denne, det, dette, de, disse, må du gjøre det klart for mottakeren hva eller hvem du viser til. Ordvalg Bruk heller korte ord enn lange. Forklar ord som du ikke kan regne med at mottakeren kjenner, eller lag en ordliste som er lett tilgjengelig. Unngå vage og upresise ord. Tegnsetting og rettskrivning Pass på tegnsettingen. Et tegn fra eller til kan endre meningen. Ikke stol på stavekontrollen. Les korrektur eller be en kollega om å gjøre det. Bruk ordbøker! I nettversjonen av sjekklisten finner du eksempler og utfyllende informasjon. www.sprakradet.no www.språkrådet.no

Klarspråksarbeid i Norge Tanken om klarspråk er ikke ny i Norge. Siden 1950 har det vært satt i verk flere enkelttiltak for å få til et enklere og mer forståelig forvaltningsspråk, men noe systematisk arbeid har det ikke vært. Språktjenesten for statsorganer, som er en del av Språkrådet, har fått et særlig ansvar for å drive klarspråksarbeid i staten. Hvis du er statsansatt og trenger hjelp til språklig oppklaring, kan du ta kontakt med språktjenesten for statsorganer. Kontaktinformasjon finner du på siste side. Gode råd og språkverktøy finner du på Språkrådets nettsider. Klarspråksarbeid i andre land I andre nordiske land, spesielt i Sverige, har klarspråksarbeidet pågått i lang tid. Også EU arbeider systematisk med å forbedre og forenkle språket i blant annet rettsakter. Blant andre land som driver med klarspråksarbeid, kan vi nevne Australia, Belgia, Canada, Frankrike, Italia, New Zealand, Spania, Storbritannia, Sør-Afrika, Tyskland og USA. På Språkrådets nettsider finner du lenker til informasjon om klarspråksarbeid i Sverige og andre land.

Hjelpemidler Generelle skriveregler Finn-Erik Vinje: Skriveregler. Aschehoug 2009 Ordbøker og ordlister Tanums store rettskrivningsordbok. Kunnskapsforlaget 2005 Bokmålsordboka. Kunnskapsforlaget 2005 Nynorskordboka. Det Norske Samlaget 2006 Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nettet: www.sprakradet.no. Klikk på «Søk i ordbøker». Nynorskhjelp Magne Rommetveit: Med andre ord. Den store synonymordboka med omsetjingar til nynorsk. Det Norske Samlaget 2007 Publikasjoner fra Språkrådet Statsspråk bladet for godt språk i staten Språknytt Rettskrivning i bokmål (brosjyre) Kansellisten (ordliste i brosjyreform)

Språktjenesten for statsorganer Språktjenesten for statsorganer er en del av Språkrådet. Tjenesten består av fem rådgivere i full stilling. Våre to hovedoppgaver er å arbeide for klarere og bedre språk i staten (både bokmål og nynorsk) arbeide for jevnere fordeling mellom nynorsk og bokmål i statlige tekster Statsansatte kan ta kontakt med oss på stat@sprakradet.no. Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 OSLO Telefon: 22 54 19 50 E-post: post@sprakradet.no www.sprakradet.no www.språkrådet.no www.klarsprak.no www.klarspråk.no Forsidebilde: Peter Frank / Veer / Scanpix Utforming: Tank Design Trykk: RK Grafisk Opplag: 2000 (2009)