Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011

Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011 Innholdsfortegnelse Kapittel I Forord, sammendrag og byrådets forslag til vedtak 1. Forord... s. 3 2. Sammendrag... s. 5 3. Byrådets forslag til vedtak... s. 10 Kapittel II Oversikt over kommunens eierskap i aksjeselskap og kommunale foretak... s. 12 Kapittel III Prinsipielle sider ved offentlig eierskap 1. Norske kommuners verdier... s. 14 2. God forvaltning av kommunens realverdier som alternativ til kutt i driften... s. 15 3. Behov for en eierstrategi for kommunale eiere... s. 16 4. Eiers formål som bakgrunn for en kategorisering av eierskapet... s. 18 5. Etablering av eierstrategi for de ulike selskap... s. 20 6. Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier?... s. 21 Kapittel IV Krav til et godt eierskap 1. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse... s. 23 2. Bergen kommunes prinsipper for godt eierskap... s. 24 3. Eierstyring og eiers krav til virksomhetene... s. 24 3.1 Formål og vedtekter... s. 24 3.2 Selskapskapital og utbytte... s. 24 3.3 Eier/Generalforsamlingens rolle... s. 27 3.4 Styrets sammensetning og uavhengighet... s. 28 3.5 Styrets roller og oppgave... s. 30 3.6 Selskapskontroll... s. 32 3.7 Godtgjørelse til styret og ledende ansatte... s. 33 3.8 Informasjon og kommunikasjon... s. 34 1

Kapittel V Alternative organisasjonsformer for kommunal virksomhet 1. Innledning... s. 36 2. Kommunale foretak (KF)... s. 36 3. Interkommunalt selskap (IKS)... s. 37 4. Interkommunalt samarbeid... s. 38 5. Aksjeselskap (AS)... s. 38 Kapittel VI Gjennomgang av kommunens eierinteresser 1. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK)... s. 40 2. BIR AS... s. 44 3. Bergen tomteselskap AS... s. 47 4. Bergen Kino AS... s. 49 5. Fløibanen AS... s. 52 6. Arbeidsmarkedsbedriftene... s. 54 7. Øvrige aksjeselskaper - økonomiske nøkkeltall... s. 57 8. Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) s. 58 9. Bergen Parkering KF (endret organisasjonsform fra 01.01.2011)... s. 59 10. Bergen Parkering AS (fra 01.01.2011)... s. 60 11. Bergen Vann KF... s. 60 12. Bergen hjemmetjenester KF... s. 62 13. Bergen og Omland Havnevesen (BOH)... s. 64 Kapittel VII Mal - styreinstruks for aksjeselskap og kommunale foretak i Bergen kommune 1. Styreinstruks for aksjeselskap... s. 67 2. Styreinstruks for kommunale foretak... s. 74 Definisjoner... s. 81 2

KAPITTEL I FORORD, SAMMENDRAG OG BYRÅDETS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Forord Den første eierskapsmeldingen i Bergen kommune ble utarbeidet i 2003. Den kom imidlertid ikke til politisk behandling i bystyret på grunn av byrådsskifte. Dette var den første eierskapsmeldingen fra kommunalt hold i landet, og den har siden vært mal for andre kommuner. Arbeidet ble så tatt opp igjen i 2005. Da var imidlertid uenigheten om håndtering av eierskapet for stor blant de politiske partiene til at den ble vedtatt. Den eierskapsmelding Bergen kommune nå har, ble vedtatt av bystyret i 2007. Det er besluttet at den skal rullere hvert 4. år. Hvorfor eierskapsmelding Med eierskapsmeldingen ønsker byrådet å være en tydelig eier ved bl.a. å fremme eierkrav til selskapene basert på nærmere definert formål og mål med eierskapet i det enkelte selskap. Dette gir også større forutsigbarhet for selskapene med hensyn til hva som forventes av dem fra eier. I tillegg ønskes å klargjøre rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier, styre og daglig ledelse gjennom prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Hva er oppnådd med meldingen: Det er blitt en større bevissthet rundt kommunens eierskap. Kommunen er blitt en tydeligere eier. Eierskapsmeldingen legger også føringer for en mer aktiv oppfølging og kontroll av selskapene. På bakgrunn av formålsdefinisjonen av selskapene, er det også stilt opp konkrete målekriterier for hvert enkelt selskap. Disse følges opp ved at selskapene rapporterer inn måloppnåelse hvert år til bystyret. Med bakgrunn i meldingen er det blitt satt fokus på selskapenes strategivalg vedrørende satsingsområder. Det er også satt tydelige utbyttekrav til selskapene som har finansielt formål. Det er kommet en større fleksibilitet i håndteringen av eierskapet gjennom at byrådet har fått delegert myndighet til å foreta kjøp og salg av aksjer innenfor gitte rammer, samt foreta mindre vedtektsendringer. Valgrutinene til styrene i aksjeselskapene er endret ved at bystyrepolitikere ikke kan sitte i styrene i aksjeselskaper kommunen har eierandeler i, dog med unntak avarbeidsmarkedsbedriftene. Byrådet har også fått delegert myndighet til å foreta valg av styremedlemmer i aksjeselskaper som kommunen har eierinteresser i. Endringer i selskapsporteføljen Siden forrige eierskapsmelding fra 2007 har det skjedd følgende endringer i porteføljen: Følgende selskaper er solgt: Tide ASA, Blima AS. Følgende selskaper er avviklet: Grieg 07 AS, Mic Innovation AS, Mic Media AS, Hauge-Tveitt jubileet 2008 AS, Klostergarasjen AS, Askøybrua AS, Driftselskapet Torget AS. Disse selskapene er etablert: Arnatunnelen AS, Bergenstriennalen AS, Buzz AS, Fuzz AS, Business Region Bergen AS, Nordhordlandspakken AS, Sambandet Vest AS. 3

Det er gjennomført følgende omorganiseringer i perioden: Bydrift Bergen KF er omdannet til aksjeselskap pr. 01.01.2009 under navnet Bergen Bydrift AS. Gullstølen Kjøkken, Bergen KF er nedlagt og overført til etat ved Byrådsavdeling for helse og inkludering pr. 01.01.2010. Med virkning fra 01.01.2011 er den konkurranseutsatte virksomheten i Bergen Parkering KF omdannet til Bergen Parkering AS, herunder drift av parkeringsanleggene. Den delen av foretaket som bl.a. omfattet parkeringsovervåking på kommunens grunn er overført til egen etat under Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel. BIR AS: Det er her etablert et tydeligere organisatorisk skille mellom den konkurranseutsatte del av virksomheten og monopolvirksomheten. Prosesser som er på gang BOH: Bergen kommune arbeider sammen med de øvrige medlemskommunene om en ny organisatorisk løsning av den fremtidige havnevirksomheten. Det er her satt i gang arbeidsprosesser som vurderer alternative selskapsformer for nåværende virksomhet. Bystyret mener at den forvaltningsmessige myndighetsutøvelsen i havnedistriktet best ivaretas av et interkommunalt selskap (IKS) i samarbeid med dagens medlemskommuner. Den øvrige virksomheten knyttet til driften og eiendommene kan organiseres i ett eller flere aksjeselskaper. Vedrørende Bergen Kino AS er arbeid igangsatt for å se på mulighetene for et salg av inntil 49 % av kommunens aksjer i selskapet. Tilsvarende salgsprosess pågår i relasjon til kommunens aksjer i Bro- og Tunnelselskapet AS. I tilknytning til BKK AS pågår en prosess der de kommunale eierne fører en dialog med Statkraft SF mht. selskapets eventuelle uttreden fra BKK AS. I Fløibanen AS er forhandlingene rundt overdragelse av tomtegrunn nærmest avsluttet, og det legges til grunn at saken i nær fremtid vil komme til endelig politisk behandling. Relevante lovendringer siden forrige eierskapsmelding fra 2007 1. Lov om endring i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlige heleide selskaper) Stortinget har skjerpet inn reglene for habilitet. Forvaltningslovens 6 fastslår at ingen kommunalt ansatt eller folkevalgt skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem der selskapene er fullt ut offentlig eide. Regelverket vil tre i kraft fra 1. november 2011. Dette innebærer at ledere og styremedlemmer i selskaper ikke kan delta når kommunestyret behandler saker hvor selskapet de er involvert i er part. Lovgiver har sett dette som et bidrag til at forvaltningens avgjørelser blir truffet av personer som har en fri og ubundet innstilling til partene i sakene som behandles. 2. Valgbarhet til styret i kommunale foretak - kommuneloven 65 nr.2 Med virkning fra 1. januar 2010 ble det innført valgbarhetsbegrensninger til styrene i kommunale foretak. Kommunelovens 65 nr. 2 lyder som følger: "Daglig leder, medlem av kommuneråd, medlem av fylkesråd eller administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, kan ikke være medlem av styret." For Bergen kommune, som en parlamentarisk styrt kommune, innebærer dette at medlemmer av byrådet ikke kan velges inn i styrene i kommunens kommunale foretak. 4

2. Sammendrag Byrådet legger med dette frem en ny eierskapsmelding. Meldingen skal på strategisk og prinsipielt nivå danne grunnlaget for kommunens eierskapspolitikk. Norske kommuner har generelt blitt beskyldt for å ha et passivt forhold til forvaltning av sine verdier. Dette gjelder særlig eierinteresser i ulike selskap. Byrådet ønsker med denne meldingen å invitere bystyret til en debatt om eierskapet, både hva angår form og innhold. Når meldingen er vedtatt vil Bergen kommune ha en konkretisert strategi for sitt eierskap. Selskapene vil gjennom meldingen få klarere styringssignaler fra eier, og meldingen vil dermed bidra til nærmere avklaringer og større forutsigbarhet for selskapene. Meldingen vil samlet sett gi et mer konkret budskap fra eier i forhold til hva man forventer seg av det enkelte selskap. Dette kan dreie seg om fokus på avkastning i de selskaper der eierskapet karakteriseres som finansielt, eller fokus på ivaretakelse av viktige samfunnshensyn der selskaper er opprettet for å understøtte prioriterte politikkområder. Byrådet har delt meldingene inn i syv kapitler. I kapittel I gis et sammendrag av meldingens hovedinnhold. Dette kapittelet inneholder også byrådets forslag til vedtak. I kapittel II gis en samlet oversikt over kommunens eierskap. I kapittel III drøftes prinsipielle sider ved offentlig eierskap. Noen av problemstillingene som drøftes er; god forvaltning av verdiene som et inntekstpotensial for kommunene, gruppering av eierskapet etter ulike formål, krav til avkastning på den ene siden og ivaretakelse av politiske og samfunnsmessige målsetninger på den andre siden, samt offentlige eieres kompetanse og forutsetninger for å eie. Kapittel IV tar for seg krav til et godt eierskap. Her omtales Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, og Bergen kommunes prinsipper for godt eierskap. Eierstyring og eiers krav til virksomhetene er viet god plass, herunder er det satt fokus på styret og dets roller og oppgaver. Her gis generelle retningslinjer og prinsipper for samspillet mellom Bergen kommune som eier og det enkelte selskap. Særlig styrets rolle, kompetanse og fullmakter, både i forhold til daglig leder og til overordnet myndighet, som for eksempel generalforsamlingen, drøftes. Spørsmål om avkastnings- og utbyttepolitikk drøftes generelt. Prinsippene som her er nedfelt skal legges til grunn for styrets arbeid i det enkelte selskap. I kapittel V omtales de ulike organisasjons- og selskapsformer som kommunen kan benytte ved organisering av sin virksomhet. I kapittel VI foretas det en gjennomgang av virksomheter av en viss størrelse og som kommunen har vesentlige eierinteresser i. I denne gjennomgangen beskrives virksomhetene og deres formål nærmere, samt hvordan kommunen rent politisk vurderer eierskapet i det enkelte selskap. Kommunens signaler bør danne grunnlag for strategiprosesser i styrene som oppfølging av meldingen. I kapittel VII er det satt opp en mal for styreinstruks for aksjeselskap og kommunale foretak. Selskapenes strategiske mål har så langt i stor grad vært utformet av bedriftene selv. Byrådet mener det er viktig at kommunen som eier definerer selskapenes hovedmålsetninger. Styrenes oppgave blir å videreutvikle strategien og arbeide for å realisere selskapenes formål. Klare eierforventinger, uttrykt for eksempel gjennom avkastningskrav, gir selskapene forutsigbarhet og bidrar til å konkretisere de krav styrene må stille til virksomhetene på vegne av eieren. 5

Formålsbestemt inndeling av eierskapet Byrådet mener den beste måten å gruppere eierskapet på baserer seg på en formålsbestemt inndeling. I den vedtatte eierskapsmeldingen av 2007 er formålet med eierskapet inndelt i to kategorier; finansielt eierskap og politisk eierskap. Byrådet legger denne gangen til grunn en tredeling av formålet med eierskapet. Det politiske formål er erstattet med samfunnsmessig formål. I tillegg innfører byrådet et tredje formål som er politisk formål. Dette formålet henspeiler på bedrifter som kommunen er engasjert i utelukkende av politiske årsaker, og der en realisering av selskapenes formål vanskelig kan gjennomføres uten politiske prioriteringer og engasjement. Finansiell avkastning på kommunens investeringer i denne type selskaper har således ikke noe selvstendig fokus. Gruppeinndelingens hovedkriterium er knyttet til hva som er kommunens primære formål med å være eier i virksomhetene. Det gjøres her oppmerksom på at eierskapets formål ikke er statisk, men kan endre seg over tid. Dersom kommunens hovedmålsetning med eierskapet er å oppnå markedsmessig avkastning på egenkapitalen, defineres eierskapet som finansielt. Selskaper med finansielt formål kan likevel ha virksomhet på områder av stor politisk betydning, men da ivaretas behovet for politisk styring gjennom ulike former for myndighetsutøvelse, bl.a. gjennom konsesjoner, og ikke gjennom eierskapet som sådan. Dersom et selskap betraktes som et gjennomføringsorgan for samfunnsmessige oppgaver, og kommunen som eier ikke sikter mot en markedsmessig egenkapitalavkastning, defineres eierskapet som samfunnsmessig. Det vil imidlertid også her bli stilt krav fra eier og være forventninger om en effektiv drift med god utnyttelse av selskapets ressurser. Et eksempel her er arbeidsmarkedsbedriftene. Etter lovverket betaler ikke disse bedriftene skatt, og det er ikke adgang til å ta utbytte fra selskapene eller på annen måte tildele eier økonomiske verdier. Selskapenes formål er utelukkende å realisere politiske målsetninger om yrkesdeltagelse for grupper som ikke på ordinære vilkår kan ta del i arbeidslivet. En utfordring får en i de tilfeller der eierskapet er definert som samfunnsmessig og bedriften samtidig er i en konkurransesituasjon. Et slikt tilfelle har vi i Bergen hjemmetjenester KF. Dette foretaket driver i konkurranse med private aktører, og skal tilby innbyggerne de husholdningstjenester de har krav på. Effektivitetskravene til et slikt selskap må være like store som overfor et selskap der eierskapet er definert som finansielt. Her vil utbyttepolitikken reflektere at foretaket har et samfunnsmessig formål, men kravene til effektiv drift vil være like store som til et selskap som er definert som finansiell. Innenfor politisk formål defineres de bedrifter som kommunen er engasjert i utelukkende av politiske årsaker, og der en realisering av selskapenes formål vanskelig kan gjennomføres uten politiske prioriteringer og engasjement. Finansiell avkastning på kommunens investeringer i denne type selskaper har således ikke noe selvstendig fokus. De tre formålene er inndelt i to hovedkategorier. Finansielt formål er plassert i kategori I. I kategori II ligger selskapene med samfunnmessig formål og politisk formål. Grunnen til at disse er plassert i samme kategori, er at disse selskapenes formål skiller seg klart fra det finansielle formålet ved at det i disse selskapene ikke er hovedfokus på avkastning på kapital, men på andre viktige samfunnsoppgaver og utviklingsoppgaver. Samtidig er de to formålene i kategori II forskjellige ved at selskapene med samfunnsmessig formål skal ivareta oppgaver knyttet til helsesektoren, samferdselssektoren og annen kritisk infrastruktur. Selskapene med politisk formål skal fremme priorterte politikkområder og være en motor i utviklingen på bestemte satsingsområder, som bl.a. kulturfeltet. 6

Med bakgrunn i den gjennomgangen som er foretatt av de selskaper som kommunen har eierinteresser i er følgende kategorisering av selskapene blitt foretatt mht. ovennevnte formålsinndeling: KATEGORI I Finansielt formål BKK AS BIR Bedrift AS m.fl. (konkurranse) Bergen tomteselskap AS Fløibanen AS Bergen Bydrift AS Bergen Parkering AS Bro- og tunnelselskapet AS Novel Diagnostics ASA Nordiag ASA KATEGORI II A) Politisk formål Bergen Sentrum AS Bergenstriennalen AS Bergen Vitensenter AS Biblioteksentralen AL Business Region Bergen AS Buzz AS Carte Blanche AS Den Nationale Scene AS Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Fuzz AS Grieghallen AS Medilab AS Vestnorsk Filmsenter AS B) Samfunnsmessig formål A2G AS Arnatunnelen AS Bergen Kino AS Bergen og Omland Fiskerihavn AS Bergen-Os Bompengeselskap AS BIR Privat AS Grønneviken AS Bjørkhaug arbeidsfellesskap AS Hardangerbrua AS Midtun Verksted AS Nordhordlandspakken AS Nordnes Versteder AS Osterøy Bruselskap AS Rehabiliteringssenterte AiR AS Sambandet Sotra/Øygarden - Bergen AS Sambandet Vest AS Senter for arbeidslivsforberedelser ALF AS Spekter Pluss AS Sunnhordland Bru- og Tunnelselskap AS Vikafjellsvegen AL Bergen Bolig og Byfornyelse KF Bergen Vann KF Bergen hjemmetjenester KF Bergen og Omland Havnevesen 7

Selskaper med samferdselsformål er kommunen engasjert i av samferdselspolitiske hensyn. Når selskapenes formål er realisert er det således viktig å vurdere selskapenes fortsatte eksistens. Utbyttepolitikk For å ivareta de primære oppgavene kommunen har vil det bli lagt opp til en streng utbyttepolitikk overfor de selskaper som er definert som finansielle i denne meldingen. Byrådet ønsker å være en tydelig eier overfor selskapene på dette området. Målet med utbyttepolitikken i kommunens finansielle plasseringer er å maksimere eiernes verdier. Det legges opp til et utbyttekrav på minimum 50 % dersom ikke særlige forhold ved virksomheten skulle tilsi noe annet. Selskapenes finansiering skal være tilpasset virksomhetenes formål og omfang Byrådet vil jevnlig få gjennomgått selskapenes kapitalstruktur for å vurdere hvorvidt den er hensiktsmessig ut fra selskapenes formål og omfang. Bergensk "uværsfond" (eng. rainy day fund ) med handlingsregel Byrådet har en ambisjon om å arbeide for at det bygges opp fondskapital gjennom å sette av utbytter i fond i stedet for å benytte pengene direkte til ulike løpende driftsformål. Formålet er todelt. For det første vil et slikt fond gi en finansiell buffer til Bergen kommune ved plutselige, kortvarige endringer i kommunens løpende inntekter og/eller utgifter. Det må opprettes et strengt og gjennomsiktig regelverk som gjør det krystallklart når kommunen vil ha tillatelse til å bruke av fondet. For det andre handler dette om å sette av midler til kommende generasjoner bergensere. Utgiftene til kommunens lovpålagte oppgaver vil vokse sterkt i fremtiden, og vi trenger å være føre var. Aksjeselskapene med finansielt formål må derfor forvente å få markedsmessige utbyttekrav fremover. Det vil bli arbeidet videre med modeller for å realisere et slikt fond. Dette er en langsiktig målsetning hvor det først må utredes modeller og finne frem til et regelverk for bruken av et slikt fond. Profesjonalisering av styrene Byrådet mener også det er nødvendig med en profesjonalisering av styrene i de virksomheter kommunen har eierinteresser i. Byrådet ønsker at selskapenes styre skal ha en styreinstruks som et ledd i å profesjonalisere styrene, og at det skal foretas en årlig styreevaluering. Åpen dialog/årlig samling av styremedlemmene Byrådet ønsker å være en aktiv og tydelig eier. Byrådet ønsker i den forbindelse en nærmere dialog og kontakt med de styremedlemmene kommunen har oppnevnt. Det vil bli lagt opp til en årlig samling med alle styremedlemmene i et felles møte for å presentere de krav og tanker eier har til sine styremedlemmer, samtidig som det er ønskelig å få innspill fra styremedlemmene og dialog rundt de utfordringer styremedlemmene opplever. Styrets ansvar vedrørende lønnsavtaler Byrådet vil understreke styrets ansvar når det gjelder fastsettelse av ledernes lønns- og pensjonsavtaler og eventuelle tilleggsgoder. Det forventes at styret her utviser et nøkternt skjønn og finner frem til en balansert løsning på nivået der en ser hen til både privat og offentlig sektor. Lederne skal ha konkurransedyktige vilkår, men skal ikke være lønnsledende. Det skal være åpenhet om ledernes lønnsvilkår. Styret vil bli målt etter de grep som her tas og det skal også rapporteres på disse forholdene. 8

Samfunnsansvar Offentlige eiere har særlige forventninger på seg til å utøve samfunnsansvar. Byrådet mener at styret i de selskap kommunen eier bør klargjøre selskapets verdigrunnlag og i samsvar med dette utforme retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, herunder årlig rapportere om sitt arbeid i den forbindelse. Dette samfunnsansvaret forventes også at bedriftene gjenspeiler i kontraktsforhold og i avtaler med underleverandører. Kommunens eierskap gjelder enheter av stor samfunnsmessig betydning. Selskapene utfører viktige samfunnsmessige oppgaver som er viktig å dokumentere for ettertiden. Byrådet vil derfor oppfordre selskapene å dokumentere sin virksomhet gjennom å skape sine arkiver etter samme regelverk som Bergen kommune, sikre god oppbevaring og tilgjengeliggjøring av arkivene, samt avlevering til Bergen Byarkiv. Ingen folkevalgte i styrene Byrådet foreslår at for å unngå habilitets- og interessekonflikter skal kommunen ha som en retningslinje at bystyrerepresentanter, byråder og politiske sekretærer ikke velges inn på vegne av kommunen i styrene til aksjeselskaper der kommunen har eierinteresser, og dette uavhengig av kommunens eierandel. Dette skal også gjelde byråkrater som innenfor sitt saksområde har regulerende eller kontrollerende myndighet overfor selskaper, eller har til behandling saker av vesentlig betydning for selskapene. Samme regler foreslår byrådet skal gjelde for valg til selskapenes bedriftsforsamlinger. Forslaget har sitt utgangspunkt i Forvaltningslovens 6 ved at fra 01.11.2011 skal ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem hvor selskapene er fullt ut offentlig eide. Byrådet foreslår at det i denne forbindelse inntil videre fortsatt gjøres unntak for arbeidsmarkedsbedriftene. Disse bedriftene har til en viss grad idealistiske mål, og erfaringene med å ha politikere i disse styrene er gode. Dette innebærer imidlertid at disse styremedlemmene må fratre under politisk behandling av saker vedrørende det selskap de selv sitter som styremedlem i. Videre foreslår byrådet at for å sikre en større fleksibilitet når det gjelder fastsettelse av styrehonorar, fristilles de heleide kommunale aksjeselskap med, unntak av arbeidsmarkedsbedriftene, fra kommunens nåværende honorarreglement. Det foreslås at byrådet får fullmakt til å fastsette styrehonorarene for disse aksjeselskapene. Honorarets størrelse skal bl.a. reflektere selskapets størrelse og kompleksitet, samt krav til styremedlemmenes kompetanse. Her kan ulike modeller for honorarberegning legges til grunn, eksempelvis den modell som Bergen kommunale pensjonskasse har valgt med et eget honorarutvalg. Det legges samtidig opp til et nøkternt nivå på honorarene. Valgperiode og tjenestetid Byrådet anbefaler at det gjøres en løpende vurdering av styremedlemmenes tjenestetid. Dette bl.a. fordi forhold knyttet til selskapets behov kan endres. Herunder påpekes at det ved lang sammenhengende tjenestetid i styret må utvises aktsomhet når det gjelder styremedlemmenes uavhengighet i forhold til selskapets ledelse. Det anbefales også at for å sikre kontinuitet i styret skal ikke alle styremedlemmer skiftes ut samtidig. Valg av styreleder Byrådet mener at styreleder skal velges av generalforsamlingen og ikke av styret. 9

3. Byrådets forslag til vedtak Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar eierskapsmeldingen. Bystyret slutter seg til den fremtidige håndteringen av kommunens eierskap i de ulike virksomheter slik som omtalt i meldingen. 2. Bystyret deler byrådets betraktninger omkring forvaltningen av det kommunale eierskapet, og gir sin tilslutning til de prinsipper og formål som defineres for eierskapet. 3. Bystyrerepresentanter, byråder og politiske sekretærer kan ikke velges inn på vegne av kommunen i bedriftsforsamlinger eller i styrene til aksjeselskaper der kommunen har eierinteresser, og dette uavhengig av kommunens eierandel. Dette skal også gjelde byråkrater som innenfor sitt saksområde har regulerende eller kontrollerende myndighet overfor selskapet, eller har til behandling saker av vesentlig betydning for selskapet. Dette for å unngå habilitets- og interessekonflikter. 4. Aktive bystyremedlemmer kan fortsatt velges inn i styrene i de kommunale foretakene og arbeidsmarkedsbedriftene. Forretningsutvalget foreslår styrekandidater til de kommunale foretakene og arbeidsmarkedsbedriftene. 5. Byrådet velger styremedlemmene og gjør en løpende vurdering av tjenestetiden for styremedlemmene. Ved utskifting av styremedlemmer skal det påses at hele styret ikke skiftes ut samtidig, men at det sikres en viss kontinuitet i styret. Styreleder skal velges av generalforsamlingen, og ikke av styret. 6. Bergen kommune vil tilstrebe en jevnere kjønnsbalanse i styrene. Det er en målsetning å få en 50/50 representasjon. Byrådet ønsker også å få frem flere kvinnelige styreledere. Byrådet vil imidlertid ikke benytte kvoteringsregler for å oppnå denne målsetningen. 7. Det skal utarbeides styreinstruks i alle selskaper der kommunen har minst negativ kontroll, dvs. der kommunens eierandel er på 33,33 % eller mer. Dette skal også gjelde for de kommunale foretakene. Det vises i den forbindelse til vedlagte mal på styreinstruks i meldingens kapittel VII som en veileder i dette arbeidet. 8. Heleide kommunale aksjeselskap fristilles fra dagens honorarreglement, med unntak av arbeidsmarkedsbedriftene. Byrådet delegeres myndighet til å fastsette honorar for styrerepresentanter i disse aksjeselskapene. Honorarets størrelse skal bl.a. reflektere det ansvar selskapets størrelse og kompleksitet innebærer, samt krav til styremedlemmenes kompetanse. 9. Det skal settes et nøkternt nivå på lederlønninger, pensjoner, styrehonorar og annen godtgjørelse i selskapene, og det skal være stor åpenhet rundt disse forholdene. Styret skal rapportere til eier på disse forholdene. 10. Styrene skal rapportere årlig om sitt arbeid med samfunnsansvar når det gjelder de største bedriftene, tilpasset Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 21. oktober 2010. 10

11. Bergen kommune ønsker å innlede et samarbeid med relevante forskermiljø for å utrede status for kommunens selskapskontroll. 12. Selskapenes finansiering skal være tilpasset virksomhetens formål og omfang. 13. Det skal stilles et utbyttekrav på minimum 50 % til selskapene som er definert til å ha et finansielt formål, med mindre særlige forhold ved virksomheten skulle tilsi noe annet. 14. Det skal etableres et bergensk "rainy day fund" hvor det er en ambisjon at det skal bygges opp fondskapital der utbytter fra selskapene skal avsettes og benyttes etter et nærmere angitt regelverk, til å møte fremtidige utfordringer i kommunen. Det vil bli arbeidet videre med modeller for å realisere et slikt fond. 15. Bergen kommune skal tilstrebe størst mulig åpenhet vedrørende alle forhold omkring kommunens eierskap. 16. Kommunale foretak er pliktig til å følge Arkivloven med forskrifter. I andre selskaper hvor kommunen eier over 50 % oppfordres selskapene å vedta å følge arkivloven med forskrifter og avlevere sine arkiver til Bergen Byarkiv. I selskap hvor kommunen har mindre eierandel skal kommunens representanter også arbeide for at det gjøres tilsvarende vedtak. 17. Mindre selskaper der kommunen har en liten eierandel gjennomgås og vurderes avhendet i kommende bystyreperiode. Dette gjelder følgende selskaper: Medilab AS, Vikafjellsvegen AL, Bergen og Omland Fiskerihavn AS, Biblioteksentralen AL, Rehabiliteringssenteret AiR AS, Novel Diagnostics ASA og Nordiag ASA. 11

KAPITTEL II OVERSIKT OVER KOMMUNENS EIERSKAP I AKSJESELSKAP OG KOMMUNALE FORETAK Arnatunnelen AS 100,00 % Bergen Bydrift AS 100,00 % Bergen Kino AS 100,00 % Bergen Parkering AS 100,00 % Bergen tomteselskap AS 100,00 % Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS 100,00 % Bergenstriennalen AS 100,00 % Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS 100,00 % Buzz AS 100,00 % Fuzz AS 100,00 % Midtun Verksted AS 100,00 % Nordnes Verksteder AS 100,00 % Senter for Arbeidslivforberedelse ALF AS 100,00 % Spekter Pluss AS 100,00 % BIR AS 80,00 % Grønneviken AS 74,44 % Vestnorsk Filmsenter AS 50,00 % Bergen Sentrum AS 49,00 % Fløibanen AS 47,36 % Bergenshalvøens Kommunale Kraftverk AS 37,75 % Business Region Bergen AS 35,00 % Grieghallen AS 33,80 % Bro- og Tunnelselskapet AS 24,18 % Bergen Os Bompengeselskap AS 24,00 % Sambandet Sotra/Øygarden Bergen AS 22,22 % Medilab AS 20,00 % Nordhordlandspakken AS 20,00 % Vikafjellsvegen AL 20,00 % Bergen Vitensenter AS 28,00 % Den Nationale Scene AS 16,66 % A2G AS 15,50 % Carte Blanche AS 15,00 % Osterøy Bruselskap AS 14,29 % Bergen og Omland Fiskerihavn AS 13,70 % Sambandet Vest AS 10,00 % Hardangerbrua AS 6,70 % Biblioteksentralen AL 4,69 % Sunnhordland Bru- og Tunnelselskap AS 0,81 % Rehabiliteringssenteret AiR AS 0,05 % Novel Diagnostics ASA 0,00 % Nordiag ASA 0,00 % Antall selskaper registrert: 41 12

Kommunale foretak - Bergen kommune Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) Bergen Vann KF Bergen hjemmetjenester KF Samarbeidsorgan Bergen og Omland Havnevesen (BOH) Ovennevnte oversikt viser at kommunen har en del små eierposter i aksjeselskaper og hvor begrunnelsen for eierskapet ikke lenger er relevant. Følgende selskaper foreslås gjennomgått for eventuelt å bli avhendet: Medilab AS, Vikafjellsvegen AL, Bergen og Omland Fiskerihavn AS, Biblioteksentralen AL, Rehabiliteringssenteret AiR AS (tidligere Attføringssenteret i Rauland AS), Novel Diagnostics ASA og Nordiag ASA. 13

KAPITTEL III PRINSIPIELLE SIDER VED OFFENTLIG EIERSKAP 1. Norske kommuners verdier Betydelige verdier forvaltes på kommunalt nivå i Norge. En stor del av disse verdiene har kommunene valgt å legge inn i ulike selskaper. Verdiene og avkastningen fra disse selskapene har fått en stadig større betydning for kommunenes samlede økonomi. Kommunenes realverdier kan grovt sett deles inn i tre kategorier: Bygninger, eiendommer, anlegg og tomter Infrastruktur innen vann og avløp Eierskap i kraftsektoren Den første kategorien omfatter eiendommer i videste forstand. Dette omfatter skolebygg, helsebygg, kulturbygg, idrettsanlegg, administrasjonsbygg, tekniske bygg som verksteder og garasjer, utleieboliger samt tomter, landområder, skogseiendommer, parkeringsplasser og gategrunn. Infrastruktur innen vann og avløp representerer en annen gruppe av vesentlige aktiva. Gjenanskaffelsesverdien av den norske VA-infrastrukturen er beregnet til vel kr 400 mrd. Den kommunale andelen av VA-sektoren anslås å utgjøre mellom 60 65 % av det nevnte beløp. Den tredje betydelige kategorien kommunesektoren har eierskap i er kraftsektoren. Betydelige deler av norsk vannkraftproduksjon med tilhørende selskaper, som nettvirksomhet og kraftsalg, eies av kommunesektoren. Verdien av kommunenes eierskap i kraftsektoren er anslått til anslagsvis kr 170-180 mrd. 14

Sammenligning av eiendomsverdier Verdier i mrd. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Kommunale og fylkeskommunale eiendommer Statens eiendommer Olav Thon Eiendomsselskap ASA Figuren viser at det største eiendomsselskapet på Oslo Børs har en børsverdi på kr 8 mrd. Bergen kommune forvalter til sammenligning eiendommer for en verdi på anslagsvis kr 20 mrd. I dag forvaltes en betydelig del av Bergen kommunes realverdier gjennom egne selskap, eksempelvis BBB KF og BKK AS. Kommunen har også vesentlige realverdier i andre enheter som utøver virksomhet innenfor den ordinære kommunale eiendomsforvaltningen (BKB), avfall og renovasjon (BIR AS) og areal- og tomteutvikling (Bergen tomteselskap AS). Bergen kommune har de senere år etablert kommunale foretak av driftsmessig karakter, blant annet Bergen Vann KF. Disse selskapene har betydelige driftsoppgaver selv om de forvalter langt lavere verdier enn selskapene nevnt i avsnittet ovenfor. 2. God forvaltning av kommunens realverdier som alternativ til kutt i driften Utbygging av velferdsstaten har i stor grad skjedd på desentralisert nivå ved at kommunene er tillagt nye og mer omfattende oppgaver. Flertallet av de primære velferdstjenestene utføres i dag i regi av det lokale forvaltningsnivået. Desentraliseringen har funnet sted i erkjennelsen av at en stor offentlig tjenesteproduksjon vanskelig kan drives effektivt av sentraliserte, statlige myndighetsorganer. Kommunene har også ubenyttede muligheter for effektivisering. Organisatoriske hindringer og motstand mot nye driftsløsninger har vanskeliggjort effektivisering i mange kommuner. Kommunene har i tillegg et stort inntektspotensial gjennom en bedre formuesforvaltning. 15

Kommunene står på mange måter overfor et valg mellom på den ene siden å effektivisere driften og forbedre avkastningen fra sine verdier, eller å redusere velferdstilbudet til innbyggerne. En bedre eierskapspolitikk er derfor med på å sikre kommunens verdier, og derved trygge velferden for kommunens innbyggere. 3. Behov for en eierstrategi for kommunale eiere Bergen kommune forvalter, som illustrert ovenfor, betydelige verdier gjennom sine ulike selskaper. For å forvalte de store verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Dette for å sikre forutsigbarhet for selskapenes virksomhet, herunder trygghet for selskapets ansatte. Nedenfor illustreres hvordan ulike, alternative eiermålsetninger vil avgjøre hva som blir virksomhetenes målsetninger og prioriteringer. Eiermålsetninger: Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Ingen definert målsetting Virksomhetsmålsetninger: Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Ledelsens egendefinerte mål Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, og innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmålet er om kommunen fortsatt skal være eier i den aktuelle virksomhet. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapene. For det første vil selskapenes formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt formål, basert på avkastningsbetraktninger, til et samfunnsmessig formål, med fokus på samfunnsmessig måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. 16

EIER- STRATEGI (eier) Hvorfor skal vi eie virksomheten? VIRKSOMHETS- STRATEGI (styret) Målformulering Organisering Kontroll FORRETNINGS- STRATEGI (administrasjonen) Hvordan optimalisere driften av virksomheten? En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. Utøvelse av strategisk ledelse i en stor og politisk styrt organisasjon som Bergen kommune kan være vanskelig. I næringslivet vil rapporteringslinjene være klarere og mer entydige. Eksempler på utfordringer for strategisk ledelse i offentlig sektor kan illustreres gjennom følgende figur: Uklare og motstridende målsettinger Økonomiske målsettinger Politiske/ Samfunnsmessige formål Utfordringer for strategisk ledelse i offentlig sektor Uklare styringssignaler Uformelle styringssignaler Kompromissløsninger Uklare organisatoriske skiller Uformelle styringskanaler Mangelfull rapportering 17

Dersom eierstrategien konkluderer med at formålet med eierskapet er å ivareta politiske eller samfunnsmessige mål, er det viktig å synliggjøre at slike prioriteringer har en kostnad. En kostnad som oppstår på bakgrunn av politiske beslutninger og ikke som følge av rene driftsmessige konsekvenser, må synliggjøres for beslutningstakerne. Dersom slike kostnader ikke er synliggjort, innskrenker det de politiske prioriteringsmulighetene. Forenklet sagt kan man si at den samfunnsmessige nytten må være større enn den økonomiske kostnaden for at et slikt valg skal kunne la seg forsvare. Vilkår for å forsvare ikke-økonomiske mål: Samfunnsmessig nytte > økonomisk kostnad 4. Eiers formål som bakgrunn for en kategorisering av eierskapet Formålet med eierskap innenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. Dette tradisjonelle resonnementet er ikke tilstrekkelig for å beskrive formålet bak offentlig eierskap. I noen offentlig eide selskaper må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde finansiell avkastning til eierne, men også omfatte den samfunnsmessige verdiskapning selskapene kan representere. De offentlig eide selskapene befinner seg i et grenseland mellom et bedriftsøkonomisk verdiskapningsbegrep og verdiskapning målt langs andre linjer. Dette innebærer forståelse av den doble verdiskapningens logikk det kommunale formålet hvilket på den ene siden betyr at virksomhetens inntekter skal overstige kostnadene (bedriftsøkonomisk perspektiv), og på den andre siden at virksomhetens nytte skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten (samfunnsmessig perspektiv). Det er en rekke fordeler ved å spesifisere formålet nærmere gjennom en eierstrategi: Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater. Bedre kommuniserte mål gjennom en eierstrategi vil forenkle selskapenes strategiarbeid. Kommunens kapital i selskapene har en alternativ anvendelse. Presis målgivelse og etterfølgende kommunal vurdering av måloppnåelsen vil gi bedre informasjon om kostnader og gevinster med det kommunale eierskapet. En klargjøring av målene kan bidra positivt til et bedre kommunalt eierskap. I denne eierskapsmeldingen har en valgt å foreta en kategorisering av eierskapet avhengig av hvilke formål kommunen har definert for selskapene. Nedenfor følger en opplisting av kategoriseringen. Finansielt eierskap Dersom hovedformålet med eierskapet primært er å oppnå høy økonomisk avkastning, defineres eierskapet som finansielt. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap eller at eier ønsker å selge aksjene i selskapet. Finansielt formål er naturlig for selskaper som er forretningsmessig orientert og hvor bedriftsøkonomiske 18

lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapenes arbeid. Avkastningsmålene for hvert enkelt selskap bør fastsettes ut fra selskapsspesifikke forhold. Et finansielt eierskap kan videre grupperes i to underkategorier. Selv om formålet er å oppnå høyest mulig avkastning kan to ulike strategier legges til grunn. Eier kan ha en utviklings- og vekststrategi for selskapet. I denne situasjonen kan eier være innstilt på å holde tilbake overskudd i selskapet for på sikt å oppnå en samlet sett bedre økonomisk avkastning. En annen finansiell strategi kan være en høstningsstrategi. Dersom selskapet er ferdig med vekstfasen og kapitalbehovet fremover er mindre, vil det være naturlig at eier tar ut en større del av de årlige overskuddene som løpende utbytte. Samfunnsmessig eierskap Dersom formålet med eierskapet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver under politisk ansvar, defineres eierskapet som samfunnsmessig. Eksempler på slik virksomhet som i dag er skilt ut som egne selskaper er å finne innen sosial boligforsyning, renovasjon og sysselsetting av personer som ikke på ordinære vilkår kan ta del i arbeidslivet. Det understrekes at selv om eierskapet er definert til å ha samfunnsmessig formål, vil det likevel være et krav om å drive effektivt. Politisk eierskap Innenfor politisk formål defineres de bedrifter som kommunen er engasjert i utelukkende av politiske årsaker, og der en realisering av selskapenes formål vanskelig kan gjennomføres uten politiske prioriteringer og engasjement. Finansiell avkastning på kommunens investeringer i denne type selskaper har således ikke noe selvstendig fokus. 19

5. Etablering av eierstrategi for de ulike selskap En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren nedenfor. Finansielt 1. Høste 2. Utvikle Maksimalt utbytte, kapitalnedsettelse (1) Tilføre kompetanse (1 og 2) Tilbakeholde overskudd, kapitalinnskudd (2) Fortsatt eie Mål for eierskapet Samfunnsøkomomisk Optimalisere den samfunnsmessige nytten Eierstrategi Avhende Mål for avhendelse Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidig eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. 20

6. Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier? Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av de politiske forhold i kommunen. Behovet for slike løpende evalueringer kan illustreres ved følgende figur: Kontinuerlig endring av verdiene Selskapene utgjør betydelige verdier for kommunen Behovet for alternativ anvendelse endres over tid Evaluering skaper bevisstgjøring på verdier Bakgrunn for å evaluere kommunens eierskap i de ulike selskap Selskapenes rammebetingelser er i kontinuerlig forandring Kommersielle og andre vilkår i stadig endring Endring i skatte- og avgiftsnivå Marginer, lønnsomhet og andre krav i kontinuerlig endring Kommunens oppgaver og rammebetingelser Lovendringer og statlige pålegg Egne endringer i prioriteringer Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene, illustrert i figuren ovenfor, kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Den deregulering som de senere år har funnet sted, for eksempel innen kraftsektoren, renovasjon og VA-området, gjør det naturlig å stille spørsmål om kommunen også i fremtiden bør være engasjert innenfor disse bransjene. Det må i så fall begrunnes hvorfor det er av betydning å fortsatt være eier. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og 21

kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. Det er ofte slik at et selskap med offentlig eier får dårligere vilkår enn selskap eiet av private i samme bransje. Kommunen har ikke tilstrekkelig kompetanse eller oppfølgingsmulighet og heller ikke evne til å gå inn med ny kapital. Et særtrekk ved offentlig eierskap er den dobbeltrolle som kan oppstå ved at det offentlige er eier og samtidig myndighetsorgan. Problemstillingen er særlig aktuell på statlig nivå. Staten har myndighetsoppgaver på de fleste områder, samtidig som staten er en stor eier i en rekke næringsvirksomheter. Staten er for eksempel stor eier i olje- og gassindustrien. I tillegg til oppgaven med å være eier er staten myndighetsorgan. Konsesjoner og lisenser, utslipps- og forurensningskrav, skatte- og avgiftsspørsmål og en rekke andre forhold bestemmes og kontrolleres av den samme staten. Denne særlige rollen som staten har stiller store krav til staten både som eier og som myndighetsorgan. Det er viktig at disse to rollene skilles klart slik at det ikke kan stilles spørsmål om favorisering, særbehandling eller lignende. Den departementale organiseringen skaper i de fleste tilfeller et skille av eierrollen på den ene siden og myndighetsrollen på den andre siden. To ulike departementer representerer normalt hver sin rolle i forhold til selskapet. Som oftest er Nærings- og handelsdepartementet eier og de ulike fagdepartement er myndighetsorgan. Utskillelsen av frie og sterke statlige tilsyn bidrar også til et ryddigere skille mellom eierrollen og rollen som regulator og kontrollør. Disse prinsipielle problemstillingene gjør seg også gjeldene på lokalt nivå. Bergen kommune har i dag konsesjonsmyndighet i henhold til Film- og videogramloven når det gjelder å godkjenne fremvisning og omsetning av film eller video i næring. Dette innebærer at Bergen kommune skal godkjenne søknader fra private aktører som ønsker å drive kinovirksomhet, samtidig med at en selv eier et slikt kinoselskap, og ut i fra et eierståsted kan være interessert i færrest mulig konkurrenter. Parallelle problemstillinger har en til en viss grad også når det gjelder bl.a. BIR AS. 22

KAPITTEL IV KRAV TIL ET GODT EIERSKAP 1. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har utarbeidet Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, siste utgave er pr. 21.10.2010. Hensikten med en slik anbefaling er at selskapene skal ha en eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledelingen mellom aksjeeier, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Anbefalingen går primært mot selskapenes styrer, som bør behandle den og ta stilling til hvordan selskapet skal følge opp hvert enkelt punkt i anbefalingen. Etterlevelsen av anbefalingen skjer på bakgrunn av et "følg eller forklar"-prinsipp. Dette innebærer at selskapene må redegjøre for hvordan de har innrettet seg i forhold til anbefalingens enkelte punkter, og eventuelt forklare hvorfor og hvordan selskapet har innrettet seg på annen måte. Anbefalingen retter seg i første rekke mot selskaper som er notert på Oslo Børs i det regulerte aksjemarkedet i Norge. De selskaper Bergen kommune har eierinteresser i omsettes ikke i det regulerte aksjemarkedet, og er derfor ikke pliktig til å følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra NUES. Prinsippene i anbefalingen er i hovedsak allmengyldige og de tankene og prinsippene som er lagt til grunn, blir regnet som den beste rettesnor for god eierstyring og selskapsledelse. Det anbefales derfor at Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse legges til grunn i det enkelte selskap kommunen har eierinteresser i, så langt dette er relevant, som et ledd i å oppnå god eierstyring og selskapsledelse i selskapet. Det kan nevnes at BKK AS følger denne anbefalingen i dag, med enkelte tilpasninger. Norsk anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse knytter seg til følgende områder: 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2. Virksomhet 3. Selskapskapital og utbytte 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående 5. Fri omsettelighet 6. Generalforsamling 7. Valgkomité 8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet 9. Styrets arbeid 10. Risikostyring og intern kontroll 11. Godtgjørelse til styret 12. Godtgjørelse til ledende ansatte 13. Informasjon og kommunikasjon 14. Selskapsovertakelse 15. Revisor Relevante punkter fra NUES er tatt inn i den videre saksfremstilling. NUES har følgende medlemmer: Aksjonærforeningen i Norge, Den norske Revisorforening, Eierforum, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Norske Finansanalytikeres Forening, Pensjonskasseforeningen, NHO, Oslo Børs, Verdipapirfondens Forening. Hele anbefalingen finnes på www.nues.no. 23

2. Bergen kommunes prinsipper for godt eierskap Bergen kommune ønsker å ha følgende prinsipper nedfelt for sitt eierskap: 1. Aksjonærer skal likebehandles. 2. Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap i selskapene. 3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen. 4. Kommunen vil sette opp resultatmål for selskapene. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. 6. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart. 7. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapene og fremstår som rimelige. 8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. 9. Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres. 10. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. 3. Eierstyring og eiers krav til virksomhetene 3.1 Formål og vedtekter Selskapets virksomhet og formål bør tydeliggjøres i vedtektene. Innenfor rammen av vedtektene bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet.vedtektene skal danne rammen for selskapets virksomhet. Disse bør derfor være tilstrekkelige klare til at virksomheten ledes i den retning eierne ønsker. Dersom vedtektene er for generelle kan dette føre til for stort handlingsrom når det gjelder ledelse av selskapet, og selskapet kan bli styrt i en retning som ikke er ønsket fra eiernes side. Det ligger til generalforsamlingen å foreta en avveining mellom hensyn til styrets og den daglige ledelses handlingsrom og eiernes ønske om å begrense dette. Virksomheten formuleres i mange tilfeller forholdsvis generelt i vedtektene. 3.2 Selskapskapital og utbytte Kapitalstrukturen skal være tilpasset formålet med eierskapet og virksomhetens situasjon Kapitaliseringen av et selskap, vurdert etter forholdet mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital, er et vesentlig eierspørsmål. For mye og for lite egenkapital kan medføre 24