FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SOSIOLOGI 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte 1. Fast ansatte Født Stilling 1955 Førsteamanuensis 1956 Førsteamanuensis 1960 Professor/Instituttleder 1949 Professor 1952 Professor 1944 Professor 1967 Førsteamanuensis 1944 Professor b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1967 Stipendiat 1971 Post doktor 1970 Stipendiat 1970 Post doktor 1946 Professor II 1958 Universitetslektor* 1981 Stipendiat * Eksternt finansiert 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a. Ordinære program Bachelorprogram i sosiologi Mastergradsprogram i sosiologi Studieretning i sosiologi, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Sosiologi Program 2007 2010 2007 2008 2009 2010 Bachelor 31 16 32 49 Master 7 8 4 10 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.
M-lektor 2 4 2 - b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden 2007 2009 følger vedlagt. c. Dr. gradsutdanning opptak og kandidater Program/grad 2007 2008 2009 2010 Antall kandidater 2007-2009 Ph.d. 4 0 0 1 0 0 2 Dr.art./dr.polit. - - - - 4 2 0 Dr.philos. - - - - 0 0 0 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Alle breddeuniversitetene har fagmiljø og studietilbud i sosiologi. I landsdelen tilbyr også Universitetet i Nordland sosiologi på alle nivå. Sosiologi er ikke spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT og HSL. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i sosiologi. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringa til studietilbud i sosiologi har vært stabil og god på BA- nivå, mens den har vært variabel og tidvis svak på mastergradsnivå. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud ved UiB og NTNU. stall - Master sosiologi 2008 2009 2010 Tromsø 8 4 10 Bergen 20 20 27 NTNU 19 31 22
Tallene indikerer at sosiologi er et fag der det på nasjonalt plan er grunnlag for relativt store kull. UiT har generelt sett et dårligere utgangspunkt for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene. b. Studiepoengproduksjon Program 2007 2008 2009 Sosiologi, bachelor 31,5 30,7 28,3 Sosiologi, master 13,8 11,4 4,9 SUM 45,3 42,1 33,2 Program 2007 2008 2009 Bachelorprogram i sosiologi 36,3 38,8 27,8 Mastergradsprogram i sosiologi 17,4 14,2 7,4 Sosiologi hovedfag 20,8 Andre program 0 1,6 1,3 SUM 74,5 54,6 36,5 Emnekode 2007 2008 2009 SOS 74,7 54,6 35,9 SUM 74,7 54,6 35,9 Antall emner 2007 2008 2009 SOS 19 19 17 All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser studiepoengproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen til UiT/HSL Den tredje tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den fjerde tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er primært på lavere grads nivå. Samlet sett er poengproduksjonen relativt lav.
I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i sosiologi oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for ISS og HSL. 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL ISS Sosiologi 60- poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger Per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 ISS 200,5 23,7 507,6 Sosiologi 35,9 8,0 269,3 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det vært et meget godt grunnlag for et studiemiljø på bachelorprogrammet i sosiologi. Også mastergradsprogrammet har (med unntak av 2009) hatt kull over minstekravet. På den integrerte lektorutdanninga er kullene i sosiologi stabilt under fem og ned mot null. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE
Programmene i sosiologi er ikke i direkte konkurranse med andre studietilbud på HSL, men det er familielikhet med flere andre samfunnsvitenskapelige fag. Samfunnsfag er også et sentralt fag i de nye grunnskolelærerutdanningene. Instituttet arbeider med å koordinere og samordne den samfunnsvitenskapelige emneporteføljen internt på ISS. Spesielle omstendigheter gjør at undervisningskapasiteten p.t. ikke er stor (frikjøp og forskningsterminer). I et normalår vil instituttet/fagmiljøet ha undervisningskapasitet som i teorien kan leies ut til andre enheter/studieprogram. Mulighetene for utleie av ansatte til ILP og samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningene bør spesielt undersøkes nærmere. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning på bachelor, master og ph.d. nivå gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til hvert program tilfredsstiller NOKUTs krav. b. Forskningsdisiplinens styrke Sosiologi ble evaluert av Norges forskningsråd i 2010. Evalueringsrapporten er kritisk til mange sider ved fagmiljøet i sosiologi ved UiT. UiT får bl.a. kritikk for å ha et fragmentert forskningsmiljø, svake eksterne nettverk og få publikasjoner.
Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden 2007 2009 er 0,670 Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden 2007 2009 er 0, 399. 75% av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden 2007 2009. 25 % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert åtte doktorgradskandidater i perioden 2007 2009. Det er tatt opp fem doktorgradsstudenter i perioden 2007 2010. c.. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter i sosiologi: Prosjektnavn Type Utløp Prosjektleder Finansiør/oppdragsgiver Ekstern bevilgning EVU-HMS U 2010 Nina Teistevoll Forsvarets studiesenter 1 020 000 Constructions of Gender in... F 2012 Anne Britt Flemmen NUFU 2 878 000 Research based development.. (HA3496)lønn-reise F 2013 Ida Hydle Forskningsstiftelsen/UiT 3 000 000 Phd kandidat lønn/drift (HA3496) F 2013 Ida Hydle Forskningsstiftelsen/UiT " Felles driftsutgifter F 2013 Ida Hydle Forskningsstiftelsen/UiT " Global future: Talentmobilisering... F 2010 Marit Aure/T. Fossland Troms Fylkeskom./NHO 98 000 Prosjektstyring STV-6320 U 2010 Anne britt Flemmen Statens vegvesen 440 000 SNN Global Future "Talentmobilisering av innvandrere F 2011 Trine Fossland/Marit Aure Sparebankens gavefond 98 000 8. KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Bachelorprogram i sosiologi - Programmet har stabil og god rekruttering - Det er godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er god - Programmet er viktig for rekruttering til høgere grads nivå. Programmet anbefales videreført ISS foretar en gjennomgang av alle sine programmer med tanke på bedre koordinering og ressursutnyttelse. ISS, ILP og fakultetet må kartlegge mulighetene for forpliktende samarbeid mellom samfunnsfagene og de nye grunnskolelærerutdanningene.
Mulighetene for utleie av ansatte til ILP og samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningene bør også undersøkes nærmere. I forbindelse med naturlig avgang i fagmiljøet de kommende årene bør det vurderes om antall faste stillinger i faget skal reduseres. Mastergradsprogram i sosiologi - Programmet/studieretningen har hatt variabel, men i hovedsak akseptabel rekruttering - Det er grunnlag for et studiemiljø - Studiepoengproduksjonen er relativt lav - Rekrutteringen til faget på lavere grads nivå gjør at det er et godt internt rekrutteringsgrunnlag til programmet på høgere grad. - Basert på evaluering fra NFR og nøkkeltall for publisering fremstår ikke faget som sterk forskningsdisiplin Programmet anbefales videreført ISS foretar en gjennomgang av alle sine programmer med tanke på bedre koordinering og ressursutnyttelse. Studieretning i sosiologi, Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Kunnskapsdepartementet har satt ned ei gruppe som skal utforme en nasjonal rammeplan for integrerte lektorutdanninger. Større revisjoner av programmet i språk og samfunnsfag må tilpasses den nye rammeplanen. Arbeidsgruppa er av den oppfatninga at programmet har for mange studieretninger i forhold til studenttallet, og for liten tilpasning til skolefagene. Studieretninga i sosiologi er en av studieretningene som bør vurderes lagt ned på grunn av dette.