Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Like dokumenter
Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Kolmule i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet

Makrell i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Havtemperatur (C)

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Hva skjer med våre sjøfugler?

Næringssalter i Skagerrak

Status for sjøfuglene i Norge

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Bunndyr i Barentshavet

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Tilstanden for norske sjøfugler

Resultater i store trekk

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Bunntråling i Barentshavet

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

SEAPOP. De ti første årene

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007

SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

Nytt klima for sjøfugl?

Utdrag fra Lærerplanen for naturfag vg1. Kompetansemål som undervisningsopplegget dekker er uthevet med rødt.

Miljøverdi og sjøfugl

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Vil våre sjøfugler overleve?

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Hvordan er utviklingen i de norske ternebestandene?

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Den lange veien til kunnskap

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

Det nasjonale overvåkingsprogrammet. sjøfugl. Resultater fra NINA Norsk institutt for naturforskning. Svein-Håkon Lorentsen

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999

Lomvi, vår neste geirfugl?

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Vedtak om endring av tillatelse til boring av letebrønn 7324/9-1 Mercury etter klage

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Forvaltningsplaner for norske havområder

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Faglig strategi

Transkript:

Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten. Lomvi. Foto: Svein Håkon Lorentsen, NINA Side 2 / 5

FAKTA Fakta om lomvi Lomvi (Uria aalge) hekker i Norge fra Rogaland til Finnmark. Mesteparten (90 prosent) av bestanden holder til i Nord-Norge. Lomvi lever av fisk, blant annet lodde og tobis (sil), samt unge årsklasser av torskefisk. Lomvien kan dykke etter byttedyr på dyp som er større enn 150 meter. Totalt teller hekkebestanden langs den norske fastlandskysten omtrent 15 000 par. På Svalbard hekker rundt 100 000 par. Lomvi bygger ikke reir, så egget legges direkte på ei fjellhylle eller på bakken i slutten av mai eller begynnelse av juni. Hvis egget går tapt, kan lomvien legger et nytt egg. Lomvien overvintrer i Nord-Atlanteren, fra Barentshavet til Skagerrak. Arten er klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter 2010. Kartet viser observasjoner av lomvi sommer og vinter. Klikk og dra i kartet for å se flere observasjoner. STATUS OG TREND Status og trend for lomvi i Norskehavet I de fleste koloniene langs norskekysten er det registrert en dramatisk tilbakegang i hekkebestanden siden begynnelsen av 1980- årene. Størst har nedgangen vært i de nordnorske koloniene. På Runde ble det registrert rekordlave hekkebestander i perioden etter 2008. Tellingene tyder på en nedgang i bestanden på over 99 prosent de siste 30 årene. Den årlige nedgangen har vært mer enn dobbelt så kraftig de siste 10 årene enn de siste 30 årene sett under ett. Bestandsutvikling for lomvi i Norskehavet Indeks Runde Sklinna Kilde: Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Hekkebestanden på Sklinna har hatt en usedvanlig kraftig økning de siste 30 årene. De siste 10 årene har bestanden flatet noe ut, med en årlig vekst på litt under 1 prosent. Side 3 / 5

Hvorfor Sklinna kolonien skiller seg såpass sterkt fra de andre lomvikoloniene er ukjent. En faktor er åpenbart at lomviene her hekker i skjul slik at de er utsatt for mindre predasjon. I tillegg foregår det en viss innvandring utenfra. Funn av flere skotskmerkede hekkefugler bidrar til å underbygge dette. Utvikling i hekkebestanden av lomvi i Norskehavet Område Tidsperiode Antall år med data Antall kolonier/prøvefelt Endringer pr år (%) Trend Signifikansnivå Runde 1980/2013 2004/2013 28 9 1/22-12,9-25,9 - - Sklinna 1983/2013 2004/2013 30 10 1/6 18,8 0,5 + 0(+) n.s. I tabellen er tidsperiode for tellingene angitt, antall år med tellinger i perioden, antall prøvefelt innenfor kolonien, bestandsendring pr. år (%), trend (+/0/ ) og signifikansnivå for den estimerte trenden beregnet vha. Monte Carlosimuleringer. = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder med tilstrekkelige datamengder er også trenden for de siste 10 årene (2004 2013) vist. Kilde: NINA/S H. Lorentsen ÅRSAKER Årsaker til trendene Lomvibestandene påvirkes både av tilgang til mat, forekomst av rovfugler og menneskelige aktiviteter som fiske og forurensning. I noen områder, der arten kan hekke i skjul for havørna, er bestandene enten stabile eller økende. Dette gjelder for eksempel på Sklinna. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? Tilstanden for den nordnorske bestanden av lomvi er svært alvorlig, og det kan være et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten. Det bør umiddelbart settes i gang undersøkelser for å avdekke årsakene til de negative bestandstrendene for arten. Den årlige tilbakegangen i hekkebestanden av lomvi på Runde har vært mer enn dobbelt så høy de siste 10 årene som de siste 30 årene sett under ett. Det samme mønsteret ser vi hos flere sjøfuglarter. Dette er alarmerende og forskningen for å belyse årsakene til dette bør intensiveres. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av lomvi i Norskehavet Side 4 / 5

Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt forurensning. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. Side 5 / 5