Besøk av seniorveiledere fra Furuset og Haugerud seniorsenter, Aina Westby og Tranh Nguyen

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 2/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelssalen, Trygve Lies plass, inngang A, 2. et. Møtetid: mandag 08. april 2013 kl. 14.00 Sekretariat: 23 47 99 64 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Godkjenning av protokoll fra møte 11.02.2013 Besøk av seniorveiledere fra Furuset og Haugerud seniorsenter, Aina Westby og Tranh Nguyen Saker til behandling Sak 10/13 Lokal folkehelseplan 2013-2016...1 Sak 11/13 Forslag til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset - offentlig ettersyn...3 Sak 12/13 Årsrapport Tilsynutvalget Alna nord...23 Protokoller/Orienteringer Protokoll fra bydelsutvalgets møte 07.03.2013 Bruk av trivselsmidler 2013 Brev vedr. møteplikt. Sendes elektronisk. Referat fra møte i det sentrale eldreråd 12.03.2013 Årsmelding 2012 fra Helse-, sosial- og eldreombudet. Sendes elektronisk. Eventuelt Bydel Alna, 03.04.2013 Kari Fagernæs Pedersen/s/ leder

Sak 10/13 Lokal folkehelseplan 2013-2016 Arkivsak: 201200748 Arkivkode: 202 Saksbehandler: Marte Bulie Saksgang Møtedato Saknr Eldrerådet 08.04.13 10/13 Råd for funksjonshemmede 08.04.13 8/13 Alna Ungdomsråd 08.04.13 Miljø- og byutviklingskomiteen 09.04.13 8/13 Oppvekst- og kulturkomiteen 09.04.13 3/13 Alna internasjonale råd 10.04.13 3/13 Helse- og sosialkomiteen 10.04.13 9/13 Bydelsutvalget 25.04.13 16/13 LOKAL FOLKEHELSEPLAN 2013-2016 Sammendrag: Ny lokal folkehelseplan for Bydel Alna 2013-2016 med reviderte satsningsområder og strategier gjeldende fra 2013, legges frem for politisk godkjenning i Bydelsutvalget. Planen skal rulleres høsten 2016. Vedlegg 1; Handlingsplan for folkehelsearbeid i Bydel Alna, perioden 2013-2016 vil oppdateres årlig. Saksframstilling: Bydel Alna har hatt to lokale folkehelseplaner siden 2007. Den foregående planen; Lokal folkehelseplan for Bydel Alna 2009-2012 ble vedtatt i Bydelsutvalget 18.11.2010. I høst/vinter har Alna folkehelseforum arbeidet med rullering av planen og folkehelsekoordinator har hatt ansvar for å sammenstille Lokal folkehelseplan for Bydel Alna 2013-2016. Planen bygger på Oslo kommunes folkehelseplan 2013-2016 og hovedstrategiene som ble vedtatt i bystyret 30.01.2013, sak 8 12/01775-2 Byrådssak 158 av 04.10.2012. Målgruppen for folkehelsearbeidet i Bydel Alna er de samme som i Oslo kommunes folkehelseplan. Tiltakene retter seg derfor mot hele befolkningen, men med et spesielt fokus barn og unge, samt utsatte grupper i hele befolkningen med risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Fokuset i Lokal folkehelseplan for Bydel Alna 2013-2016 er å støtte opp under og løfte frem det helsefremmende og forebyggende arbeidet som allerede skjer i bydelen. Planen skal være et verktøy for implementering og videreutvikling av gode folkehelsetiltak. Den skal sikre at samhandling og koordinering på tvers av sektorer og tjenester bidrar til at bydelen etablerer en god og bærekraftig struktur for folkehelsearbeidet. 1

Bydelsdirektørens forslag til vedtak Lokal folkehelseplan for Bydel Alna for 2013-2016 godkjennes. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Elisabeth Sem Christensen avdelingsdirektør Vedlegg: Lokal folkehelseplan for Bydel Alna 2013 2016 (strategidokument) Vedlegg 1: Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Bydel Alna, perioden 2013-2016 Vedlegg 2: Figur over organiseringen av folkehelsearbeidet 2

Sak 11/13 Forslag til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset - offentlig ettersyn Arkivsak: 201000720 Arkivkode: 512.1 Saksbehandler: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Saknr Eldrerådet 08.04.13 11/13 Råd for funksjonshemmede 08.04.13 9/13 Alna Ungdomsråd 08.04.13 Miljø- og byutviklingskomiteen 09.04.13 7/13 Alna internasjonale råd 10.04.13 4/13 Bydelsutvalget 25.04.13 12/13 FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING FOR KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET - OFFENTLIG ETTERSYN Sammendrag: Bydelen har i oversendelse av 21.02.2013 fra Plan- og bygningsetaten mottatt ovennevnte planforslag til høring. Høringsfristen er satt til 15.04.2013. Forslag til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset er utarbeidet på bakgrunn av Planprogram for klimaeffektiv byutvikling på Furuset fastsatt 10.08.2011. Planforslaget er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten. Planarbeidet har hatt til hensikt å svare på flere ulike problemstillinger: - Furuset er Bydel Alnas område for helhetlig områdeløft innenfor Groruddalssatsingen, programområde 3; Bolig-, by-, og stedsutvikling. Bydelen ser at området har behov for en revisjon av plangrunnlaget for å sikre god, langsiktig steds- og byutvikling. - Furuset er utpekt som Oslo kommunes satsningsprosjekt innenfor FutureBuilt-programmet. Målsettingen i FutureBuilt er å utvikle klimaeffektive byområder og redusere klimagassutslipp. - Flere planer og byggeprosjekter er under utarbeidelse på Furuset, og det er behov for en helhetlig plan for området for å oppnå en god samordning av enkeltprosjektene. - Planarbeidet på Furuset følger opp overordnede planer og målsetninger, herunder økt boligbygging og arbeidsplassutvikling (Kommuneplan 2008), gjenåpning av bekker (Byøkologisk program, forslag til Kommunedelplan for Alna miljøpark, forslag til Kommunedelplan for den blågrønne strukturen), lokk over E6 (Kommuneplan 2008, Oslopakke 3) og utvikling av kollektivnettet (blant annet Ruters strategiske plan 2012). Målsettingene for planarbeidet er fastsatt i planprogrammet: - Å utvikle Furuset til et forbildeområde innen miljøvennlig og klimaeffektiv byutvikling. - Å legge grunnlag for markant redusert klimagassutslipp i fremtiden (FutureBuilts mål om 50 % reduksjon innen 2020 ligger til grunn). - Fra senter til sentrum å skape og utvikle Furusets offentlige rom og møteplasser. - Å styrke den blågrønne strukturen. - Å etablere et robust trafikksystem med fokus på de myke trafikanter og kollektivtransport. 3

- Å forsterke knutepunktet gjennom boligfortetting (1000-2000 boliger) større boligvariasjon og arbeidsplassutvikling (1400-2800 arbeidsplasser). - Å videreutvikle den offentlige infrastrukturen. Parallelt med planarbeidet er det utarbeidet et kvalitetsprogram. Konsekvensutredningen består av konsekvensrapporter, delutredninger for ulike tema (som angitt i planprogrammet). Det foreligger også et illustrasjonshefte. Disse dokumentene følger som vedlegg til planbeskrivelsen. Planforslaget og vedleggene er tilgjengelig på Plan- og bygningsetatens nettsider og på bydelens hjemmesider under Saker og protokoller fra politiske møter 2013 Saksframstilling: Planbeskrivelsen gir følgende sammendrag av planforslaget: Overordnet plangrep Plangrepet baserer seg på vinnerforslaget til a-lab, COWI og Architectopia fra FutureBuiltkonkurransen Fra senter til sentrum - idekonkurranse om klimaeffektiv byutvikling på Furuset med etablering av to kryssende byrom som utgangspunkt for utviklingen på Furuset. En ny gateforbindelse, Bygata, utgjør byrommet i øst-vestgående retning fra Furuset idrettspark til Granstangen. Et parkdrag i nord-sørgående retning, Østmarkallmenningen, utgjør et blågrønt byrom fra Fossumbekken til Østmarka. Trygve Lies plass ligger der de to byrommene møtes og utgjør hjertet i planen. Rett ved plassen ligger Furuset T-banestasjon og ny bussterminal. Nye gang- og sykkelforbindelser knytter seg på de to byrommene. Ny byutvikling med relativt høy tetthet etableres ved kollektivknutepunktet og de nye byrommene. Planen muliggjør videre utredninger for å etablere lokk over E6. Planens hovedinnhold Hensikten med planen er å utvikle et klimaeffektivt byområde med gode byrom, møteplasser, funksjonsblanding og gode og varierte boområder. Planforslaget legger til rette for en utbygging på ca 390.000 m 2 BRA ny bebyggelse innenfor planområdet. Uten lokk over E6 vil dette kunne gi om lag 1700 nye boliger, med lokk over E6 vil det kunne bli om lag 2300 nye boliger. Kvalitet og miljøkrav til bebyggelse og anlegg sikres gjennom krav til arkitektonisk kvalitet, kvalitetskrav til boliger, leilighetsfordeling, utearealsnormer, åpen overvannshåndtering og grønn areal faktor (GAF). Kvalitetsprogrammet skal ligge til grunn for oppfølgende plan- og byggesaker. I sentrumsområdet reguleres det i hovedsak til sentrumsformål (S1-S10). Sentrumsformål gir stor fleksibilitet og robusthet for utviklingen av området og tillater forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning. Nærmere spesifisering av formål må bestemmes i detaljreguleringer. Det stilles krav om 50 % boligandel for utbyggingsfelt langs Bygata, og krav om 60% boligandel for felt langs E6 når det blir etablert lokk. Det tillates høyder som tilsvarer opptil 6-8 etasjer, mens påfølgende detaljreguleringer vil fastsette høydesprangene i bebgyggelsen. Første etasje skal benyttes til publikumsrettede funksjoner mot Bygata og Østmarkallmenningen. For senteret (S1) tillates opptil 15.000 m 2 forretning. Strukturen i de eksisterende boligområder (B1-B8) videreføres i planen, men det gis enkelte steder mulighet for boligfortetting i form av påbygg på 1-2 etasjer samt noe ny bebyggelse på borettslagenes parkeringsplasser og uteareal. I tillegg gis det fleksibilitet til etterisolering og mindre utvidelser. Det reguleres til boligformål og tjenesteyting for to felt ved Øvre Furuset borettslag (BT1-BT2), og to felt langs Granstangen (BT3-BT4). I BT-feltene tillates høyder som tilsvarer 3-6 etasjer. Karihaugveien 22 (BTN) reguleres til boliger, tjenesteyting og næring i med høyder inntil 8.etasjer. Offentlige funksjoner som skole, barnehage og sykehjem reguleres i tilknytning til større grøntområder og sentrale byrom. Økt skole- og barnehagebehov som følge av utbyggingen er sikret dekket innenfor planområdet. Nytt sykehjem med inntil 9 etasjer foreslås på felt T7 i nordenden av dagens senter. 4

Det legges opp til prioritering av gang-, sykkel og kollektivtransport. Det etableres ny holdeplass for buss vest for senteret. Det trafikkseparerte kjøresystemet opprettholdes i hovedsak, men tilgjengeligheten til sentrum bedres gjennom etablering av Bygata fra Søren Bulls vei til Granstangen og et gatetun fra Jerikoveien via Furusetveien/Furustien forbi Papyrusbygget og til Søren Bulls vei. Det vil gi et sammenhengende nytt gatenett i det mest sentrale sentrumsområdet. Omfang av eventuell åpning av flere gater vil bli vurdert gjennom offentlig ettersyn av planforslaget. Det foreslås en restriktiv parkeringsnorm for bil og det foreslås høy norm for sykkelparkeringsplasser. Planforslaget åpner for etablering av lokk over E6. Før utbygging langs E6 må det være avklart om det er aktuelt å etablere lokk. Lokk over E6 muliggjør økt boligbygging, mindre støy og det gir større friområder i direkte tilknytning til sentrumskvartalene. Plan- og bygningsetaten ser at en framtidig løsning med E6 i tunnel gjennom Ellingsrudåsen kan være en bedre løsning enn lokk over E6 fordi dette vil kunne frigjøre nye byggeområder i dagens veibane, og muligens være enklere å gjennomføre anleggsteknisk. Framtidig T-banelinje gjennom Groruddalen med påkopling på Furuset mot Ellingsrud og videre mot Ahus i Lørenskog øker Furusets knutepunktspotensial. Mulighetene for påkopling på Furuset er utredet, men valg av løsning må avklares på overordnet nivå. Planforslaget opprettholder i stor grad dagens grøntstruktur, men det foreslås å omdisponere noen friområder langs Bygata og Granstangen til byggeområder. Samtidig øker størrelsen på andre friområder, gatetun, torg og møteplasser, slik at samlet offentlige rom går fra ca 211 daa i dag til ca 213 daa i variant uten lokk. Med lokk over E6 vil framtidig samlet offentlige rom (friområder, gatetun, torg og møteplasser) bli ca 255 daa. Planforslaget legger opp til åpen overvannshåndtering og gjenåpning av fire bekker. Plankrav I foreslåtte bestemmelser stilles det krav om detaljregulering for de feltene der arealbruk endres i stor grad. Det stilles ikke krav til detaljregulering for nytt sykehjem i felt T7. For områder med eksisterende boligbebyggelse tillates ny utbygging gjennomført direkte som byggesøknad. Det stilles ikke krav til detaljregulering av samferdselsanlegg og grønnstruktur, Rekkefølgebestemmelser Områdereguleringen inneholder rekkefølgebestemmelser som blant annet sikrer opparbeidelse av sentrale byrom og gater, lokk over E6, bekkeåpning, energianlegg og barnehager. For områdene langs E6, er det stilt rekkefølgekrav slik at bolig og annen støyfølsom virksomhet ikke kan etableres uten lokk. Bydelsadministrasjonen viser for øvrig til planbeskrivelsen med vedlegg. Tidligere saksgang Planforslaget er ikke tidligere behandlet i bydelen. Tidligere innspill til planarbeidet er gitt gjennom deltakelse i medvirkningsprosesser og samarbeid med Plan- og bygningsetaten, og i bydelens uttalelse til forslag til planprogram, kfr. Bydelsutvalgets behandling av sak 32/10 i møte 16.09.2010. Bydelens uttalelse konkluderte med følgende: 1. Bydelen er svært tilfreds med at det nå foreligger et forslag til planprogram. 2. Furuset som forbildeområde er spennende og positivt, og integreringen av idékonkurransen FutureBuilt som en del av planleggingsprosessen, er sannsynligvis et klokt grep. 3. Plan- og bygningsetaten har gjort et godt arbeid. PBE s engasjement og initiativer er prisverdig, og bydelen verdsetter at PBE har vektlagt medvirkning helt fra starten av og vist stor forståelse for lokale utfordringer. Medvirkningsprosessene i planarbeidet så langt kan tjene som gode eksempler for andre. 4. Bydelen er positiv til planprogrammets formål og delmål. Planprogrammet gir relevante rammer for områderegulering for Furuset og er et godt utgangspunkt for reguleringsarbeidet. 5

Planprogrammet følger opp overordnede planer og føringer, og forholder seg også til viktige enkeltprosjekter som legger føringer for utviklingen på Furuset. Bydelen anser at bydelens områdeløft er godt ivaretatt i planprogrammet. 5. Bydelen er enig i planprogrammets forslag til videre utredninger. Tema og utredningsbehov anses relevant og tilpasset det aktuelle plannivået. 6. Bydelen tillegger at boligbehov for ulike grupper må være et tema og utredes i planarbeidet. Det er viktig at området er attraktivt for flere og opprettholder en variert befolkningssammensetning. Utvikling av boliger i samarbeid med beboere kan bidra til å redusere fraflytting. Det kan her være aktuelt å vurdere generasjonsboliger og nye familieløsninger som fyller et behov som i dag er vanskelig å tilfredsstille. 7. Bydelen viser også til at kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging bør være et tema. 8. Furuset har med sin relativt lave arealutnyttelse og gode kollektivdekning, potensial for fortetting og nye funksjoner. En betingelse for områdets attraktivitet og en drivkraft for videre vekst på sikt, er at Furuset etableres som et knutepunkt mellom Furusetbanen og ny diagonal T-bane i dalbunnen mellom Furuset og Økern, inkludert forlengelse til Ahus i Lørenskog. Bydelen mener det er viktig at disse kollektivrelasjonene etableres, ikke bare for Furusetområdet og Bydel Alna, men også regionalt. 9. Plansamarbeid om areal og transport mellom Oslo og Akershuskommunene på Romerike er vesentlig for å kunne samordne veitiltak, få til en fornuftig utbygging av kollektivnettet og lokalisering av boliger og handel, for å redusere/minimalisere transportbehovet og biltrafikken som vil følge av den forventede veksten i regionen. Det er positivt at Oslo og Akershus er pålagt regionalt plansamarbeid. Furuset ligger på grensen til Lørenskog, midt mellom Oslo og Lillestrøm, og er derfor sterkt påvirket av hva som skjer i Lørenskog og regionen for øvrig. Det er derfor viktig at planleggingen av Furusets framtid ses i sammenheng med de regionale utfordringene og likeledes at det regionalt tas hensyn til utfordringene på Furuset. 10. Det må stilles strenge krav til nybygg. Bydelen har store forventninger til at FutureBuilt (idékonkurransen) vil komme opp med forslag til spennende og innovative løsninger for den fysiske organiseringen, og at planprogrammets konkrete delmål besvares slik at delmålene kan følges opp med konkrete tiltak/prosjekter. 11. Resultatene fra planleggingsseminaret høsten 2009, de fire utviklingsalternativene, er gode innspill til planprogrammet og enkeltprosjektene. Bydelen finner det ikke riktig å ta stilling til ulike alternativer før idékonkurransen er gjennomført og planprogrammet er supplert med nærmere utredning av planprogrammets ulike tema, slik det er omtalt i planprogrammet. 12. For bydelen er det viktig at folk på Furuset trives og at planarbeidet kobles til levekårsutfordringene lokalt. Utviklings- og fortettingsstrategier må bygge på at tiltakene tilfører området noe positivt og ikke bidrar til å forringe bokvaliteter. 13. Fortetting vil kunne komme i konflikter med ivaretakelse og utvikling av blågrønnstruktur. Gode og funksjonelle uteområder, både naturområder og opparbeidete arealer (friområder, parker, vann, torg og møteplasser) gir folk en mulighet for aktiviteter, rekreasjon og opplevelse, og å være sammen med andre. Bydelen legger stor vekt på uteområdenes kvalitet og bruk. Bydelen forutsetter således at friområdene i størst mulig grad bevares, men noe utbygging i eksisterende friarealer som medfører økt kvalitet, økt opplevelses- og bruksverdi på resterende friareal, må kunne være mulig og bør være en premiss for idékonkurransen. 14. Bydelen understreker at områdene som er en del av Verdensparkens fase 1-2, må opprettholdes til parkformål (friområde). Bydelen setter dette som et absolutt krav. Fremtidig bruk av dagens arealer og bygg for Gran skole og Gran barnehage, får diskuteres/vurderes nærmere. Bydelen har med sitt forprosjekt for Verdensparken kommet med innspill til mulig bruk av disse arealene som en del av Verdensparken. Idékonkurransen kan vise andre alternativer. 15. Bydelen er positiv til utvidelse av senteret og forutsetter at planarbeidet legger til rette for dette. 16. Bydelen understreker betydningen av informasjon og medvirkning. Bydelen forutsetter at lokale innspill som har kommet i medvirkningsmøtene, og andre innspill som måtte komme i høringsperioden, tas med videre i planprosessen og gis en likeverdig vurdering og hensyntagen. 17. Bydelen vil spesielt påpeke at det er avgjørende å skape interesse hos eiendomsutviklere/ utbyggere. 6

18. Det er viktig at planprogrammet skaper åpenhet og forutsigbarhet og tydeliggjør både hva det skal planlegges for og hvordan beslutningsgrunnlaget er bygget opp. Foreliggende forslag til planprogram viser dette ganske tydelig. 19. Bydelen håper at fokuset på Furuset, planprosessen, FutureBuilt (idékonkurransen) og gjennomføring av enkeltprosjekter, vil bli en drivkraft for videre utvikling. En utvikling som bl.a. kan muliggjøre en oppgradering, kvalitetsheving av områdets utearealer. Boligfortetting og flere arbeidsplasser innebærer også flere folk som gir et bedre (økonomisk) grunnlag for flere servicetilbud og aktiviteter lokalt. Furuset som forbilde for klimaeffektiv byutvikling, gjennomført med spenst og kvalitet, øker også områdets attraktivitet og omdømme. Alt dette bidrar på sitt vis til å bedre områdets stedskvaliteter og derigjennom også levekår. 20. Bydelen understreker at det er viktig med fremdrift i planprosessen. Dette innebærer at PBE må avsette tilstrekkelig med ressurser til arbeidet. 21. Bydelen vil prioritere satsingen på Furuset og ønsker å ha en aktiv rolle i videre planarbeid og gjennomføring av enkeltprosjekter. 22. Bydelen viser for øvrig til Bomiljøprosjektets (borettslagenes) uttalelse datert 31.08.2010. Bydelsadministrasjonens vurdering av planforslaget Bydelen ga i sin uttalelse til forslag til planprogram flere innspill til det videre planarbeidet (planforslaget). Bydelsadministrasjonen konstaterer at bydelsutvalgets innspill er vurdert og kommentert (se planbeskrivelsen kap. 7), og i stor grad også synes å være hensyntatt. Bydelens forventninger til en helhetlig plan for Furuset senterområde er med dette langt på vei innfridd. Overordnet plangrep Bydelsadministrasjonen er enig i Plan- og bygningsetatens anbefalte strategier for utvikling av Furuset fra senter til sentrum, og bydelsadministrasjonen støtter planforslagets overordnede plangrep med bygate, tilgjengeligheten til grøntområder (en gjennomgående grønnstruktur) og hovedgrepet tett by. Bydelsadministrasjonen har enkelte innvendinger til forslag til transportsystem vedrørende at tillates bilkjøring på gatetun og forslag til busstopp og kjørerute for busser i sentrumsområdet. (Se forslag til uttalelse, merknader til Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.) Planens hovedinnhold Utbyggingen innebærer en vesentlig fortetting og høyere utnyttelse av området. Fortetting forutsetter at utformingen av bygninger og uteområder, bidrar til et godt bomiljø og oppvekstmiljø, og således understøtter sosial bærekraft. Dette fordrer høye krav til kvalitet i gjennomføringen av prosjektene, slik det er fastsatt i planbestemmelsene og beskrevet i kvalitetsoppfølgingsprogrammet. Som planforslaget viser, har Furuset senterområde et potensial for fortetting som kan forenes med etablering av gode byrom, møteplasser og bokvalitet. Fortettingen medfører imidlertid store endringer og kan være konfliktfylt. Bydelsadministrasjonen mener derfor at det er viktig å vise hvilke fordeler planforslaget kan gi for i den framtidige byutviklingen på Furuset. Bydelsadministrasjonen vil peke på følgende: Fortettingen skaper et bedre kundegrunnlag for et forbedret Furuset senter. Dette er en forbedring som er ønsket av alle. Fortettingen åpner for opparbeidelse av byrom og plasser med kvalitet. Det trengs en viss tetthet, et volum, for å gi lønnsomhet i prosjektene slik at utbyggere kan investere i kvalitet og (del)finansiere tekniske infrastrukturtiltak (jf. planbestemmelsene). Fortetting vil videre kunne forsvare større offentlige investeringer i området. Bydelsadministrasjonen viser til at 7

det synes helt uaktuelt å bygge lokk over E6 dersom det ikke omfatter at knutepunktet utvikles med flere boliger og arbeidsplasser enn uten lokk. Bydelen har tidligere påpekt at Furuset, sett i et lengre tidsperspektiv, må ta en del av den store, forventede veksten i Oslo. Oslo trenger arealberedskap for boliger og arbeidsplasser. Furuset er et sted med et godt kollektivt transporttilbud, som vil forsterkes ytterligere hvis det bygges en ny diagonal T-bane i dalbunnen mellom Furuset og Økern og hvis banen forlenges til Ahus i Lørenskog. Furuset er derfor et sentralt knutepunkt der det ligger til rette for en bærekraftig byutvikling i tråd med overordnede planer og føringer. Rekkefølgebestemmelser og miljøoppfølging Rekkefølgebestemmelsene som er angitt anses nødvendig for å sikre opparbeidelse av sentrale byrom og gater, lokk, hovedsykkelvei på lokk, bekkeåpning, energianlegg, parkering og barnehager. Som en del av miljøoppfølgingen er det utarbeidet et kvalitetsprogram som skal være retningsgivende for detaljreguleringer og byggesaker. Bydelsadministrasjonen mener programmet er et viktig supplement til planbestemmelsene for å sikre miljø- og kvalitetstandarder samt gode prosesser i gjennomføringen. Sosial bærekraft Bydelen har tidligere understreket at en bymessig utvikling i Furuset senterområde, må følges av/understøtte en parallell positiv utvikling av befolkningens levekår og oppvekstmiljø. En områderegulering kan ikke direkte regulere levekår, men planens arealformål og krav til bygninger og uteområder, bidrar til et godt bomiljø og oppvekstmiljø, og kan således understøtte sosial bærekraft. Dette er avgjørende for en vellykket byutvikling (slik juryen for idekonkurransen også påpekte i sin vurdering). Et variert boligtilbud, trygghet, identitet og tilhørighet, service og tjenester, et godt kollektivtilbud, attraktive og tilgjengelige grøntområder og lokk over E6 trekker i riktig retning. Gjennomføring Bydelsadministrasjonen understreker at enighet om ansvarsfordeling, samarbeid om hvordan prosjekter skal utvikles, er avgjørende for realisering av planforslaget. Kvalitetsprogrammet sier noe om gjennomføring og kvalitetsoppfølging. Rekkefølgebestemmelsene er nødvendige, men bydelsadministrasjonen påpeker at høye ambisjoner medfører også til dels betydelige kostnader både for offentlige og private grunneiere, og manglende gjennomføring av bestemmelsene vil forsinke igangsetting av prosjektene. Bydelsadministrasjonen bemerker at mye fortsatt er uavklart. Arealer er ikke avgitt/overdratt til alle formål, det er i dag liten vilje til å investere i området, prosjekter mangler finansiering, få byggeprosjekter er klare for gjennomføring, T-banetraseer er uavklart, lokk over E6 er ikke vedtatt m.m.. Dette medfører usikkerhet hva angår realisering av planen og om og hvordan målene kan nås. Bydelsadministrasjonen viser til at utbyggere er kritiske til planene på Furuset, boligprosjekter blir for dyre å gjennomføre. Bydelsadministrasjonen tror markedet vil endre seg over tid, til fordel for Furuset. Samtidig påpekes viktigheten av volum, at det bygges med en viss tetthet, for å få gjennomført byggeprosjekter og etablert infrastruktur. Kvaliteten i prosjektene avhenger også av volum, Det må tillates etablert ny bebyggelse/boliger med relativ høy tetthet ved kollektivknutepunktet, mens det utenfor det sentrale sentrumsområdet kan suppleres med 8

annen type boliger, småhusbebyggelse. Bydelsadministrasjonen foreslår at dette utredes videre og neste skritt er kanskje en boligplan. Bydelsadministrasjonen understreker at det er viktig at kvalitet ikke mistes i gjennomføring. Når den enkelte utbygger skal ta ansvar for egen oppfølging, kan det være nærliggende å redusere på kvalitet når eventuelle behov for innsparing i prosjekter melder seg. Planforslaget skisserer mulige og aktuelle utbyggingsfaser. Bydelsadministrasjonen mener en slik trinnvis utbygging er en riktig strategi. Ikke alle prosjektene er forutsetninger for gjennomføring av planforslaget, men premisser for bærekraftig utvikling på Furuset, de store tiltakene, må avklares raskt for å sikre forutsigbarhet og for at arealer ikke skal båndlegges over lengre tid. Enkelte infrastrukturer knyttet til overordnet plangrep, bør utvikles i en tidlig fase, så som Bygata og Østmarkallmenningen for å utløse videre potensial (jf. rekkefølgebestemmelsene). Oslo kommune, herunder bydelen, og eventuelt statlige etater må legge funksjoner til planområdet som en drivkraft for å realisere planen. Oslo kommune bør vurdere strategiske tomteoppkjøp for å sikre arealer til sosial infrastruktur. Det må satses på prosjekter som kan fungere som motorer i utviklingen. Nytt bibliotek er nevnt. Det er behov for en samlet kommunal innsats, for eksempel i opparbeidelse av Bygata og Østmarkalmenningen/Trygve Lies plass. Bydelen peker også på muligheten for å koble plan og utvikling av offentlige rom med Groruddalssatsingen for å samordne ressursene. Likeledes koble lokk over E6 til satsingen for på den måten sørge for at Groruddalssatsingen understøtter sosial utvikling. Offentlig forskuttering av teknisk infrastruktur må således vurderes som virkemiddel for å få i gang utviklingen. Kommunale og statlige midler kan bidra til å imøtekomme et skeptisk marked. FutureBuilt er en del plangrunnlaget og viktig bidrag for å nå klimamål. Bydelsadministrasjonen tror FutureBuilt på områdenivå kan fungere som gjennomføringsstrategi for bygging av enkeltprosjekter og være en drivkraft for utviklingen. Innovative miljøløsninger skaper interesse og signalbygg er med på øke områdets omdømme og attraktivitet. Til tross for reservasjoner for når prosjekter kan realiseres, har bydelsadministrasjonen tro på planen og resultater vil oppnås på sikt. Planen har et langsiktig perspektiv og forutsetningene vil kunne endres til fordel for utvikling på Furuset. Bydelsadministrasjonen forutsetter videre bred medvirkning fra lokalsamfunnet i detaljplanlegging og gjennomføring. Bydelsadministrasjonen ser det som formålstjenlig å fortsette samarbeidet med Plan- og bygningsetaten og kommunens øvrige etater. Merknader til enkelttema Bydelsadministrasjonen har for øvrig særskilte merknader til enkelttema (innsatsområder) i planbeskrivelsen. Det vises til forslag til uttalelse. 9

Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Miljø- og byutviklingskomiteen innstiller til bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: Bydel Alna har mottatt forslag til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset til uttalelse. Bydelen har følgende merknader til planforslaget: 1 Generelle merknader 1.1 Forhistorie og forventninger Da bydelen initierte planarbeidet som en del av Groruddalssatsingen og områdeløft Furuset, var bydelens målsetting å få utarbeidet en helhetlig plan for Furuset senterområde, en plan for å realisere områdets potensial for bymessig fortetting og bærekraftig byutvikling, på en måte som bidro til utvikling av gode bomiljø, et godt tjenestetilbud og attraktive møteplasser. Planen skulle være et grunnlag for å koordinere tiltak og innsats, og bidra til at aktørene fikk gjennomført sine prosjekter, innenfor rammen av en gjennomtenkt helhetlig utviklingsplan. Bydelen mente også at det var vesentlig å tilføre området flere mennesker, gjennom boligbygging og arbeidsplassutvikling, for å få gjennomført en kvalitetsheving og sikre grunnlaget for et levende bydelssenter. Bydelen finner det derfor tilfredsstillende å se at det nå foreligger et forslag til områderegulering for Furuset i samsvar med ovennevnte, og hvori lokalbefolkningens og bydelens innspill er vurdert og i stor grad også synes å være hensyntatt. Bydelens forventninger til en helhetlig plan for Furuset senterområde er med dette langt på vei innfridd. Furuset er utpekt som Oslo kommunes satsningsprosjekt innenfor FutureBuilt-programmet med målsetting å utvikle Furuset som et klimaeffektivt byområde og redusere klimagassutslipp. Det har vært positivt for planarbeidet at det i denne sammenheng ble gjennomført en idekonkurranse (FutureBuilt-konkurransen Fra senter til sentrum - idekonkurranse om klimaeffektiv byutvikling på Furuset ). Planarbeidet har også omfattet utarbeidelse av flere delutredninger (som angitt i planprogrammet). Planen bygger således på et grundig forarbeid. Bydelen viser igjen spesielt til samarbeids- /medvirkningsprosessene, både i forkant av utarbeidelse av planprogram, i gjennomføringen av idekonkurransen og i arbeidet med selve reguleringsplanen. Bydelen har hele veien forutsatt og påpekt at samarbeid og medvirkning er bærebjelker i planarbeidet og gjennomføring. Bred deltakelse fra beboere og fagmiljøer har vært viktig for å komme frem til hensiktsmessige plangrep og løsninger, og ikke minst er samarbeid og involvering med på å minske konfliktnivået gjennom aktørenes eierskap til planen. Bydelen støtter Plan- og bygningsetatens anbefalte strategier for utvikling av Furuset fra senter til sentrum. Bydelen må samtidig innrømme at det er krevende å få full oversikt over hva planforslaget omfatter, alle detaljer og de langsiktige konsekvenser planforslaget. 1.2 Overordnet plangrep Bydelen finner det hensiktsmessig at planen baserer seg på vinnerforslaget fra FutureBuiltkonkurransen med etablering av to kryssende byrom (Østmarkallmenningen og Bygata) som utgangspunkt for utviklingen på Furuset. Bydelen mener det er riktig at det tillates etablert ny bebyggelse/arealbruk med relativ høy tetthet ved kollektivknutepunktet. Bydelen forutsetter at 10

planen legger til rette for etablering av et lokk over E6, fortrinnsvis med E6 i tunnel på strekningen. Bydelen støtter derfor planforslagets overordnede plangrep med bygate, tilgjengeligheten til grøntområder (en gjennomgående grønnstruktur) og hovedgrepet tett by. Bydelen understreker at boligfortetting forutsetter at det sikres tilgang på utearealer for bevegelse, lek og ballspill og at det er god tilgjengelighet mellom utearealer og grønnstruktur for barn. 1.3 Planens hovedinnhold Planforslaget viser at det er mulig med en relativ stor utbygging av ny bebyggelse innenfor planområdet, der samlet områdetetthet går fra 43 %-BRA til 77 %-BRA. Det antydes muligheter for bygging av 1700 nye boliger uten lokk over E6 og 2300 nye boliger, dersom det bygges lokk over E6. Utbyggingen innebærer en vesentlig fortetting og høyere utnyttelse av området. Bydelen aksepterer en slik fortetting, forutsatt at utformingen av bygninger og uteområder, bidrar til et godt bomiljø og oppvekstmiljø, og således understøtter sosial bærekraft. Dette fordrer høye krav til kvalitet i gjennomføringen av prosjektene, slik det er fastsatt i planbestemmelsene og beskrevet i kvalitetsoppfølgingsprogrammet. Fortettingen medfører store endringer og kan være konfliktfylt. Det blir derfor viktig å vise hvilke fordeler planforslaget kan gi for i den framtidige byutviklingen på Furuset. Bydelen vil peke på følgende: Fortettingen skaper et bedre kundegrunnlag for et forbedret Furuset senter. Dette er en forbedring som er ønsket av alle. Fortettingen åpner for opparbeidelse av byrom og plasser med kvalitet. Det trengs en viss tetthet, et volum, for å gi lønnsomhet i prosjektene slik at utbyggere kan investere i kvalitet og (del)finansiere tekniske infrastrukturtiltak (jf. planbestemmelsene). Fortetting vil videre kunne forsvare større offentlige investeringer i området. Bydelen viser til at det synes helt uaktuelt å bygge lokk over E6 dersom det ikke omfatter at knutepunktet utvikles med flere boliger og arbeidsplasser enn uten lokk. Bydelen har tidligere påpekt at Furuset, sett i et lengre tidsperspektiv, må ta en del av den store, forventede veksten i Oslo. Oslo trenger arealberedskap for boliger og arbeidsplasser. Furuset er et sted med et godt kollektivt transporttilbud, som vil forsterkes ytterligere hvis det bygges en ny diagonal T-bane i dalbunnen mellom Furuset og Økern og hvis banen forlenges til Anus i Lørenskog. Furuset er derfor et sentralt knutepunkt der det ligger til rette for en bærekraftig byutvikling i tråd med overordnede planer og føringer. Bydelen mener dette er viktig, og som planforslaget viser, har Furuset senterområde et potensial for fortetting som kan forenes med etablering av gode brom, møteplasser og bokvalitet. 11

1.4 Plankrav og rekkefølgebestemmelser Planforslaget fastlegger de overordnede rammene og sentrale grepene for framtidig utvikling av Furuset. Bydelen er enig i at det er viktig at planforslaget gir en viss grad av fleksibilitet til påfølgende detaljreguleringer, og at hvert enkelt byggeprosjekt kan tilpasses sine behov. Bestemmelsene synes å ha et hensiktsmessig skille mellom felt der det stilles krav om detaljregulering og der det ikke stilles slikt krav, avhengig av om arealbruk i stor grad endres. Det anses tilstrekkelig at i områder med eksisterende boligbebyggelse tillates ny utbygging gjennomført direkte som byggesøknad. Videre er bydelen enig i at det ikke stilles krav til detaljregulering av grønnstruktur og enkle samferdselsanlegg. Det er tilstrekkelig at det stilles krav til teknisk plan og landskapsplan før tillatelse om opparbeidelse, som del av byggesaken. Rekkefølgebestemmelsene som er angitt anses nødvendig for å sikre opparbeidelse av sentrale byrom og gater, lokk, hovedsykkelvei på lokk, bekkeåpning, energianlegg, parkering og barnehager. Som en del av miljøoppfølgingen er det utarbeidet et kvalitetsprogram som skal være retningsgivende for detaljreguleringer og byggesaker. Bydelen mener programmet er et viktig supplement til planbestemmelsene for å sikre miljø- og kvalitetstandarder samt gode prosesser i gjennomføringen. Prosjekter som gjennomføres på Furuset skal stå for høy kvalitet og bidra til å nå målsetningene innen følgende fem innsatsområder: Planen har fem innsatsområder (1) Bymiljø og arkitektur, (2) Blågrønn struktur, (3) Energi, (4) Transport og (5) Materiale. Bydelen finner målene og tiltakene som presenteres for de fem innsatsområdene å være formålstjenlige. Kvalitetsprogrammet har fokus på klimagassutslipp og gjennomføring av prosjekter med høy klimaprofil. Bydelen understreker at kvalitet i opparbeidelse av bymiljø, arkitektur og blågrønn struktur er vel så viktig for Furuset som innsatsen innenfor energi, transport og materiale og må sidestilles med disse. Førstnevnte områder er av avgjørende betydning for bokvalitet og attraktivitet - for at folk skal trives. 1.5 Klimaeffektiv byutvikling Å utvikle Furuset som et klimaeffektivt byområde er en overordnet målsetting i planen, og planforslaget stiller med et høyt ambisjonsnivå: Furuset skal bli et forbildeområde innen klimavennlig byutvikling. Området skal utvikles til en klimaeffektiv bydel med gode byrom, møteplasser og boområder. Planen skal legge til rette for 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk sammenliknet med dagens praksis, med målsetning om at bydelen skal bli klimanøytral på lang sikt. Ut fra et lokalt bærekraftperspektiv og de globale klimautfordringene mener bydelen det er nødvendig at fremtidig byutvikling har høye miljøambisjoner, og at klimaeffektivet er en vesentlig del av dette. Med et slikt utgangspunkt kommer imidlertid også utfordringer og konflikter, både arealmessig og økonomisk: Kilmaeffektivitet skal oppnås gjennom blant annet knutepunktsfortetting, strenge miljøkrav til bygg, utvikling av kollektivtilbud og fornuftige transportløsninger. Utfordringen, slik bydelen ser det, er særlig knyttet til folks holdninger, økte byggekostnader, valg av transportløsninger og krav til kvalitet. Bydelen påpeker at det er en fare for at utviklingen, i alle fall på kort sikt, vil kunne hemmes av miljøkrav og andre krav til kvalitet som er strengere enn krav fastsatt i byggeforskrift og som 12

kan fordyre byggeprosessen, og som markedet mener blir for kostbart. Bydelen viser til senere tids kommentarer fra utbyggere til planforslaget. Bydelen nevner også prosjektet «Imagine Rommen» som skulle være et forbildeprosjekt med nyskapende, miljøvennlig arkitektur og nye løsninger og som skulle bidra til stedsutvikling og tilby etterspurte og fleksible boligtyper. Prosjektet ble aldri ble realisert, dels på grunn av manglende interesse. Bydelen har forutsatt at tiltak og krav utover miljøkrav, som bidrar positivt til økt livskvalitet, styrket stedsidentitet, økt attraktivitet, godt fungerende uteområder og bokvalitet, er en del av kvalitetsbegrepet. Bydelen ser en fare for at disse kravene mer eller mindre fravikes i gjennomføringen av prosjektene for å redusere kostnadene og tilfredsstille miljøkrav. Bydelen mener ikke at stedsutvikling ikke kan kombineres med at det tilrettelegges for utvikling av Furuset til et forbildeområde innen klimavennlig byutvikling, som er planens høye ambisjon. Det vil imidlertid kreve god planlegging på detaljnivå, tidspunktet må være riktig i forhold til markedet og sannsynligvis må viktige infrastrukturtiltak være på plass før utbyggingsprosjekter realiseres. Dette kan sammenfattes som premisser for bærekraftig utvikling på Furuset. Premisser for bærekraftig byutvikling på Furuset Bydelen er enig i at for å nå de mål som er satt for Furuset, må både private og offentlige aktører delta, og det må satses på de tiltakene som i større grad enn annet vil kunne påvirke klimagassutslipp (premisser for klimaeffektiv byutvikling). Kvalitetsprogramment nevner spesielt transport. Av tiltakene (premisser) som nevnes er forlengelse av T-banen til Ahus. Bydelen har vært blant pådriverne for forlengelse av T-banen, særlig for å bedre kollektivtilbudet til sykehuset. Det er viktig at T-banen også kan ta en vesentlig del av pendlertrafikken inn til Oslo og på den måten er med på å redusere biltrafikken over bygrensa. Bydelen har arbeidet for lokk (fortrinnsvis tunnel der det ligger til rette for det) over store deler av E6 gjennom bydelen. Lokk/tunnel er ingen forutsetning for områdeplanen, men anses likevel på mange måter å være avgjørende for en vellykket utvikling på Furuset. Lokket vil øke kvaliteten på uteområdene og muliggjøre etablering av støyfølsom bebyggelse langs E6 (boliger), og en tunnel vil i tillegg gi flere alternative muligheter for utnyttelse av arealene over dagens E6, eksempelvis til boliger slik det er vist i planens illustrasjoner. Bydelen er således enig i at et tunnelprosjekt bør prioriteres fremfor lokk dersom dette er teknisk og sikkerhetsmessig akseptabelt, og bydelen anmoder om at tunnelalternativet utredes videre. Et viktig mål med planen er å etablere et velfungerende kolektivknutepunkt på Furuset, med hyppige avganger og gode forbindelser til andre viktige knutepunkter. Bydelen er i prinsippet enig i dette, men bydelen påpeker samtidig at det er en stor utfordring å få til et velfungerende knutepunkt på Furuset med hensyn til plassbegrensninger og belastningen busstrafikk påfører nærliggende boliger og uteoppholdsarealer. Hyppige avganger, linjetilknytninger og kort avstand mellom buss og bane er viktig for skape et godt kollektivknutepunkt, men bydelen påpeker at det er begrenset hva senterområdet kan ta i mot og tåler av busser og avganger. (Se også bydelens merknader til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.) 1.6 Sosial bærekraft Bydelen er opptatt av at en bymessig utvikling i Furuset senterområde, må følges av/understøtte en parallell positiv utvikling av befolkningens levekår og oppvekstmiljø. En områderegulering kan ikke direkte regulere levekår, men planens arealformål og krav til bygninger og 13

uteområder, bidrar til et godt bomiljø og oppvekstmiljø, og kan således understøtte sosial bærekraft. Dette er avgjørende for en vellykket byutvikling (slik juryen for idekonkurransen også påpekte i sin vurdering). Et variert boligtilbud, trygghet, identitet og tilhørighet, service og tjenester, et godt kollektivtilbud, attraktive og tilgjengelige grøntområder og lokk over E6 trekker i riktig retning. 1.8 Gjennomføring Enighet om ansvarsfordeling, samarbeid om hvordan prosjekter skal utvikles, er avgjørende for realisering av planforslaget. Kvalitetsprogrammet angir en løsning: Det vil bli utarbeidet en gjennomføringsmodell med beskrivelse av ansvarsfordeling og det skal utarbeides kvalitetsoppfølgingsplaner ved utarbeidelse av alle detaljreguleringsplaner på Furuset. Den enkelte utbygger oppfordres til å ta ansvar for egen oppfølging for å realisere visjonen og tilfredsstille målene i kvalitetsprogrammet. Det er foreslått rekkefølgebestemmelser i tråd med planens høye ambisjoner, som skal sikre opparbeidelse av sentrale byrom og gater, lokk, hovedsykkelvei på lokk, bekkeåpning, energianlegg, parkering og barnehager. Bestemmelsene er nødvendige, men høye ambisjoner medfører også til dels betydelige kostnader både for offentlige og private grunneiere, og manglende gjennomføring av bestemmelsene vil forsinke igangsetting av prosjektene. Bydelen bemerker at mye fortsatt er uavklart. Arealer er ikke avgitt/overdratt til alle formål, det er i dag liten vilje til å investere i området, prosjekter mangler finansiering, få byggeprosjekter er klare for gjennomføring, T-banetraseer er uavklart, lokk over E6 er ikke vedtatt m.m.. Dette medfører usikkerhet hva angår realisering av planen og om og hvordan målene kan nås. Bydelen har pekt på at utbyggere er kritiske til planene på Furuset, boligprosjekter blir for dyre å gjennomføre. Utbyggerne viser til at forskjellen mellom bruktbolig- og nyboligprisen blir for stor, og leilighetene vil bli vanskelig å selge, det er for liten lønnsomhet i prosjektene. Bydelen tror markedet vil endre seg over tid, til fordel for Furuset. Bydelen har også pekt på betydning av volum for å få gjennomført byggeprosjekter og etablert infrastruktur. Det må tillates etablert ny bebyggelse/boliger med relativ høy tetthet ved kollektivknutepunktet, mens det utenfor det sentrale sentrumsområdet kan suppleres med annen type boliger, småhusbebyggelse. Dette bør utredes videre og neste skritt er kanskje en boligplan. Bydelen understreker at det er viktig at kvalitet ikke mistes i gjennomføring. Når den enkelte utbygger skal ta ansvar for egen oppfølging, kan det være nærliggende å redusere på kvalitet når eventuelle behov for innsparing i prosjekter melder seg. Planforslaget skisserer mulige og aktuelle utbyggingsfaser. Bydelen mener en slik trinnvis utbygging er en riktig strategi. Ikke alle prosjektene er forutsetninger for gjennomføring av planforslaget, men premisser for bærekraftig utvikling på Furuset, de store tiltakene, må avklares raskt for å sikre forutsigbarhet og for at arealer ikke skal båndlegges over lengre tid. Enkelte infrastrukturer knyttet til overordnet plangrep, bør utvikles i en tidlig fase, så som Bygata og Østmarkallmenningen for å utløse videre potensial (jf. rekkefølgebestemmelsene). Oslo kommune, herunder bydelen og eventuelt statlige etater må legge funksjoner til planområdet som en drivkraft for å realisere planen. Oslo kommune bør vurdere strategiske tomteoppkjøp for å sikre arealer til sosial infrastruktur. Det må satses på prosjekter som kan fungere som motorer i utviklingen. Nytt bibliotek er nevnt. Det er behov for en samlet kommunal innsats, for eksempel i opparbeidelse av Bygata og Østmarkalmenningen/Trygve Lies plass. Bydelen peker også på muligheten for å koble plan og utvikling av offentlige rom 14

med Groruddalssatsingen for å samordne ressursene. Likeledes koble lokk over E6 til satsingen for på den måten sørge for at Groruddalssatsingen understøtter sosial utvikling. Offentlig forskuttering av teknisk infrastruktur må således vurderes som virkemiddel for å få i gang utviklingen. Kommunale og statlige midler kan bidra til å imøtekomme et skeptisk marked. FutureBuilt er en del plangrunnlaget og viktig bidrag for å nå klimamål. Bydelen tror FutureBuilt på områdenivå kan fungere som gjennomføringsstrategi for bygging av enkeltprosjekter og være en drivkraft for utviklingen. Innovative miljøløsninger skaper interesse og signalbygg er med på øke områdets omdømme og attraktivitet. Det er viktig at planforslaget er realistisk, at planen kan gjennomføres. Til tross for reservasjoner for når prosjekter kan realiseres, har bydelen tro på planen og at resultater vil oppnås på sikt. Planen har et langsiktig perspektiv og forutsetningene vil kunne endres til fordel for bærekraftig byutvikling på Furuset. Bydelen forutsetter bred medvirkning fra lokalsamfunnet i detaljplanlegging og gjennomføring. Bydelen ønsker å fortsette samarbeidet med Plan- og bygningsetaten og kommunens øvrige etater. 2 Merknader til enkelttema 2.1 Bebyggelse og anlegg 2.1.1 Arkitektonisk utforming Konkret setter planforslaget krav til fasadeoppdeling, materialvalg og sprang i horisontal og vertikalretningen. Bydelen påpeker at å dele opp store volumer og gi variasjon i lange fasadeløp og ulike høyder, er av stor betydning for å unngå en ensartet, stereotyp bebyggelse. Bydelen anbefaler ikke en standardisert høyde på bebyggelsen. Tak kan etableres med ulike funksjoner, utover kun å være tak. Planen foreslår at takene skal bygges som grønne tak for vannfordrøyning med minimum 60 % grønt vegetasjonsdekke. Bydelen ser positivt på dette. Det skal også tilrettelegges for opphold ved etablering takterrasser og takhager med mulighet for dyrking. Bruk av tak som oppholdsareal, er en god løsning, og tak kan erstatte manglende oppholdsarealer på bakkenivå. Muligheten for dyrking på tak og balkonger er blitt populært. Bydelen tror slike smarte takløsninger også kan bidra til å øke byggenes attraktivitet, slik vi har sett i andre storbyer. Det er viktig at tekniske anlegg som heisoppbygg, ventilasjonsanlegg og lignende integreres i den arkitektoniske utformingen. Slike takoppbygg, bygd uten særlig tanke for helheten, fortoner seg ofte som stygge, skjemmende oppbygg. Bydelen understreker igjen betydningen av at arkitektonisk utforming må ha høy kvalitet. Det er viktig at de ulike feltene har blandete formål og ulike boligtyper. I sentrumsområdet må det ikke etableres rene boligblokker. Her må byggenes 1. etasje utformes med publikumsrettete funksjoner som gir aktivitet i byrom og gater. Bydelen presiserer at det viktig at uteområder, torg og møteplasser har tilstrekkelig med sol. Av tiltak vil bydelen også fremheve belysning og utarbeidelse av belysningsplan som et vesentlig element i kvalitetsprogrammet. 15

Bydelen påpeker at indikatorene for bymiljø og arkitektur foreslått i kvalitetsprogrammet, ikke sier noe om hva som fungerer og er positivt for sosial og teknisk infrastruktur - hva som er bra for opplevelse og trygghet, jf. innsatsområdets mål. 2.1.2 Utnyttelse og tetthet Bydelen støtter planforslagets plangrep, og bydelen finner det hensiktsmessig at det gis mulighet for størst utbygging i områdene langs E6 og ved T-banestasjonen, mens tettheten avtar i områdene lenger fra T-banestasjonen. Det er også en fornuftig løsning at eksisterende boligområder (B-områder) innenfor planområdet reguleres med mulighet for boligfortetting i form av påbygg og noe ny bebyggelse, i fall det i framtiden skulle bli aktuelt for det enkelte borettslag å fortette noe innenfor eget borettslag. Som planen påpeker, vil T-bane til Ahus og ny linje gjennom Groruddalen gi vesentlig økt frekvens i det kollektive reisetilbudet ved Furuset senter og tilsier høy arealutnyttelse rundt det nye kollektivknutepunktet. 2.1.3 Boligkvalitet Det stilles krav om at leiligheter skal være gjennomgående eller ha fasader med solinnfall mot 2 ulike himmelretninger, og alle leiligheter i felt S1-S10, BT1-BT2 skal ha tilgang på felles takterrasse i sin bygning. Bydelen tror dette, sammen med en god arkitektonisk utforming, er viktig for bokvalitet og attraktivitet. 2.1.4 Utomhusplan og uteoppholdsareal Det er avgjørende at en områdereguleing, som skal legge til rette for fortetting, stiller strenge krav til kvalitet på uteoppholdsareal. Planforslaget legger opp til krav for boliger i tråd med Plan- og bygningseteatens forslag til norm for utearealer, herunder krav til minste felles uteoppholdsareal og solforhold. Bydelen støtter seg her til etatens erfaring og vurdering om at kvaliteten på uteoppholdsarealene er ivaretatt. Bydelen forutsetter at utearealene er ferdig opparbeidet i henhold til godkjent plan før det gis midlertidig brukstillatelse for byggetomten. Utearealer på tak må inngå i samlet uteareal når det er spesifikt krav til uteareal på tak. 2.1.5 Leilighetsfordeling Planforslaget baserer seg på norm for leilighetsfordeling for indre by, noe bydelen mener gir en rimelig fordeling av leilighetsstørrelser i boligprosjekter. Leiligheter mindre enn 40 m 2 tillates ikke, men unntak kan gjøres for studentboliger med avtale med utdanningsinstitusjon. Bydelen anser dette som et viktig unntak. Det gis for øvrig en hvis fleksibilitet ved at normen fastsetter kun størrelsen på 80 % av leilighetene. Bydelen har registrert at krav til fordeling av størrelsen på leiligheter i utbyggingsprosjekter i byen diskuteres i forhold til hva markedet i etterspør. Høye boligpriser gjør det vanskelig for unge å etablere seg i boligmarkedet, og et større tilbud av mindre, rimeligere leieligheter vil kunne gjøre det lettere. Boligtilbudet på Furuset bør være variert, og bydelen ser ikke bort fra at det kan være riktig å endre normen for leilighetsfordeling med tiden iht. markedsbehovet. 2.1.6 Fortettingsstrategi Fortetting innenfor eksisterende boligfelt (B1-B8) Planforslaget legger til rette for en viss fortetting innenfor etablerte borettslag. Bydelen er enig i at det er vesentlig at eksisterende kvaliteter som de store, åpne utearealene, variasjon i 16