Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner.

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandli, v... Page 1 of 11 RUNDSKRIV IK-1941/94 Revidert utgave 1994 Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner. Innholdsfortegnelse 1. Nødvendigheten av retningsliner for tøybehandling 2 Sammendrag 3. Behandling av urent tø 4 Ekstern tran portav urent tøm 5. Behafi -- --finnav tøy i_vaskeriet 5.1 Generelle synspunkter 5.2 Uren side/mottak av urent tø 5.3 Ren side 5.4 Handtering av tøyet 5.5.Oneras'onstekstiler 5.6Reparas'on av tøy 5.7 Renhold-av- lokaler 6. Transport av rent tøy 7. Behandling avrent tøy_ihelseinstitusjon 8. Hyg_ieneprinsiper (personalet) 9. Hygienekrav til tekstiler 10. Arbeidsinstrukser for alle som håndterer tøv 11. Internkontroll/tilsyn 12. Kontrakt mellom helseinstitus (on og vaskeri 13. Kvalitetssikring 14. Litteratur som er blitt benyttet i forbindelse med revisionen av 1994 Forord 119 72 ble det utgitt retningslinjer for å sikre en hygienisk tilfredsstillende behandling, transport og oppbevaring av rent og urent løy i helseinstitusjoner og vaskerier. Retningslinjene ble revidert i 1984, men vi har fått inntrykk av de ikke lenger er alminnelig kjent og brukt. Statens helsetilsyn (Helsedirektoratet) ba derfor i september 1993 hygienesykepleier Bente Rognlien om å revidere retningslinjene, med bistand av en referansegruppe bestående av KjellHarald Høyland, Svein Nordgaard, IngerLise Wiig og Tor Sverre Solheim. Statens helsetilsyn takker Bente Rognlien og referansegruppen for fint utført arbeid. I denne justerte utgaven er det lagt vekt på å gi retningslinjene en utforming som kan hjelpe helseinstitusjonene og vaskeriene med internkontroll og kvalitetssikring. Anne Alvik Helsedirektør 1 Nødvendigheten av retningslinjer for tøybehandling Vask av tøy fra helseinsitusjoner har av kvalitetsmessige og økonomiske grunner vært samlet i større enheter. En slik sentralisering kan medføre fordeler av hygienisk og infeksjonsforebyggende karakter, men samtidig innebære en risiko for smittespredning. 1 1970 ble det laget retningslinjer for http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav_tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av... Page 2 of 11 å sikre hygienisk tilfredsstillende behandling, transport og oppbevaring av rent og urent tøy. Retningslinjene ble revidert i forbindelse med opptrykk i 1984. Den foreliggende revisjon er foretatt for å lette helseinstitusjonene og vaskeriene i arbeidet med å etterkomme forskrift om internkontroll og krav om kvalitetssikring. Nok en grunn til revisjonen er at flere kommuner etter hvert har gått over til, eller har planlagt, å desentralisere tøyvasken. Resultatet blir en oppdeling i mindre enheter som vil være underlagt de samme hygienekrav som gjelder for sentralvaskeriet og tekstilforsyningssentraler. Muligheten for å kunne redusere kravet om en vasketemperatur på 85 grader i minst 10 minutter er vurdert, men en gjennomgang av tilgjengelig litteratur (se liste) gir ingen støtte for å kunne senke temperaturen og redusere kravet til varmedesinfeksjon av tøyet. Kjemiske desinfeksjonsmidler ønsker helsetjenesten i Norge i størst mulig grad å unngå. både av hensyn til miljøet, personalet og økonomien. Utviklingen i samfunnet og helsevesenet tilsier også at kravet til desinfeksjon av tekstiler i helsevesenet bør beholdes. Effektivisering av helsevesenet fører til at pasienter overføres raskt fra et omsorgsnivå til et annet (f.eks. fra sykehus til sykehjem). Raske forflytninger av befolkningen ellers (f.eks. i form av turisttrafikk, innvandring, flyktninger, asylsøkere) fører til at smittestoffer vi er lite kjent med, også får innpass i Norge. Resistensutvikling hos mikrober pga. antibiotikabehandling og behandlingsmetoder som gjør at stadig sykere pasienter overlever, men også er mer mottagelige for infeksjoner, fører til at mikrobefloraen i helsevesenet ikke blir lettere å kontrollere med tiden. Dette medfører at alle helseinstitusjoner i Norge bør ha krav både til behandling av rent og urent tøy og til vaske/desinfeksjonsprosessen. Gjennom internkontroll skal virksomhetene selv sikre de krav til kvalitet som fremgår av lover, forskrifter og allment aksepterte normer for faglig forsvarlig virksomhet. Tilsynsmyndigheten skal forsikre seg om at intemkontroltsystemene er etablert og fungerer. 2 Sammendrag Vaskeriene skal stille de strengeste krav til behandling av tøy fra helseinstitusjoner. For å hindre at det spres smittestoffer fra urent tøy til det ferdige, rene produktet, må all behandling av urent tøy være adskilt fra behandling av rent tøy. Urent tøy skal legges i rene sekker (smittetøy emballert i plast) ved brukerstedet, sekkene snøres igjen og transporteres bort snarest mulig. Urent tøy er alle typer brukt tøy uavhengig av forurensingsgrad (både pasient og personaltøy og sengetekstiler). Alt urent/brukt tøy skal vaskes/desinfiseres etter bruk, i likhet med annet flergangsutstyr. Biler, transporttraller og emballasje skal rengjøres og desinfiseres etter å ha vært brukt til frakt av urent tøy før de kan brukes til transport av rent tøy. Urent og rent tøy i samme bil eller på samme transporttralle bør ikke forekomme. Transport av urent tøy inn i vaskeriet må være adskilt fra uttransport av rent tøy. Tøy som skal benyttes i direkte kontakt med pasienter og/eller personale skal varmedesinfiseres ved 85 grader i minst 10 minutter. Gardiner og duker kan vaskes ved lavere temperatur. Operasjonstekstiler skal vaskes separat og spesialbehandles. Fordi personalet er den viktigste spreder av sykdomsfremkallende mikrober, er det viktig at så få personer som mulig behandler tøyet når det blir tørket, rullet, presset, reparert osv. Fra vaskeriets rene side skal tøyet bringes til brukerstedet i rent og lukket lasterom. Rent tøy skal lagres tørt og støvfritt. Personalet i vaskeriet og helseinstitusjonen skal være iført rene klær. Når situasjonen krever det, skal det brukes stelle eller smittefrakk. http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav_tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av... Page 3 of 11 Retningslinjene gjelder for alle som transporterer, sorterer, vasker og behandler tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner (og brukerne av tektiler i helseinsitusjoner). 3 Behandling av urent tøy Håndtering av urent tøy må foregå på en slik måte at faren for smitteoverføring til personalet eller kontaminering av miljøet reduseres/unngås. Tøyet må sorteres på en måte som sikrer hygienisk behandling i vaskeriet. Urent tøy (skittentøy fra senger, operasjonstøy, pasienttøy, personaltøy, håndklær, kluter etc.) kan være en av mange smittekilder. Særlig kan ansatte i vaskeriene være utsatt for smitte dersom ikke det urene tøyet behandles på en hygienisk forsvarlig måte. Vanlig urent tøy bør samles i rene sekker ved brukerstedet, eller så nær dette som mulig, (seng, garderobe, operasjonsbord etc.) og transporteres ut av avdelingen i gjensnørte sekker snarest mulig. Senger må avres på en slik måte at færrest mulig partikler spres i rommet. Sortering av urent, dvs. brukt tøy, skal ikke forekomme på avdelingen. Hvis det er hensiktsmessig for den etterfølgende arbeidsgang i vaskeriet, kan en likevel fordele de ulike artikler i forskjellige sekker ved brukerstedet. Urent tøy skal alltid rett i sekk på avredningsstedet og ikke bringes i en "favn" til et eventuelt oppsamlingssted. Tøy fra pasienter med infeksjoner som krever isolasjon, og tøy forurenset med organisk materiale, skal legges direkte i gule plastposer som snøres igjen med en gang. (Vannoppløselige poser er også egnet til dette bruk, men bør kun benyttes i samråd med vaskeriet.) På isolat med sluse kan samlesekken oppbevares i slusen til den er nesten full. Da snøres den igjen og fraktes til skittentøyrommet. Der hvor det ikke er sluse, fraktes den tett tilsnørte posen straks til avdelingens skittentøyrom og legges i gul samlepose der. En oppnår en høyere grad av sikkerhet ved å behandle alt organisk materiale som potensielt smittefarlig. Forsøk og erfaringer viser at personalet ikke arbeider sikrere eller utsetter seg for færre uhell om det skilles mellom ulike kategorier smittefare. Tøy forurenset med organisk materiale/kroppsvæsker må ikke skylles av i et åpent system (f.eks. utslagsvask) på skyllerommet eller noe annet sted i avdelingen. Tøyet skal legges direkte i gule plastposer (og behandles som forurenset tøy). Dersom avdelingen har egen tekstilvaskemaskin som rengjør, desinfiserer og sentrifugerer, kan tøyet bringes i plastpose dit. Tekstilvaskemaskinen må tilfredsstille de samme krav til desinfeksjonsevne som vaskemaskinene i vaskeriene skal oppfylle, dvs. minimum 85 grader i 10 minutter. Vaskemaskinen skal være plassert i det rom på institusjonen som fungerer som lager for skittentøy og avfall, eller hvis slikt rom ikke finnes, på avdelingens skyllerom. Dette er nødvendig på institusjoner som ligger langt fra vaskeriet og har sjeldne hente og leveringsrutiner. Etter behandling i vaskemaskinen transporteres tøyet som annet urent tøy i gjensnørte sekker til vaskeriet (evt. i plastposer for å unngå gjennomfukting). For alle typer urent tøy er det viktig at man velger emballasje som tåler transporten. Plastposer/sekker må være av solid kvalitet (min. P5) og nylon og tekstilsekker av tettvevet materiale. Skittentøysekker skal alltid tillukkes tett før transporten. Innholdet skal ikke være synlig når sekkene er tilsnørt. Sekkene kan snøres igjen med f. eks. en metall eller plaststreng ca. 10 cm fra øvre kant. Nylonsnor i hullkant kan også benyttes. Lagring av skittentøy på avdelingene bør unngås. Delvis fylte skittentøysekker kan mellomlagres på skittentøy og avfallslagre eller i avdelingens skyllerom. Rom for mellomlagring av skittentøy og http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav_tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av... Page 4 of 11 avfallssekker bør være undertrykksventilert Transport av skittentøy fra avdelingen bør være lagt til tider på døgnet da heiser (felles kommunikasjonssystem) ikke brukes til pasienter eller rene transporter. Traller eller vogner som brukes til skittentøytransport, skal ikke brukes til rene transporter hvis de ikke kan rengjøres på en forsvarlig måte etter transport av skittentøy. Etter transport av skittentøy skal personalet skifte arbeidstøy og vaske seg godt på hendene før de tar hånd om rene transporter. Traller og vogner som bare brukes til urene transporter, skal rengjøres regelmessig (ca. en gang i uken). På operasjonsavdelinger, fødeavdelinger og andre enheter med sluse, skal lagerrom for skittentøy og avfall befinne seg i overgangssonen mellom avdelingen og de øvrige omgivelser. Transportpersonellet gis bare adgang til overgangssonen for henting av skittentøy og for levering av rent. Hvis det finnes sjakt eller tøyheis, skal de gjensnørte sekkene snarest transporteres vekk. Sjakt eller tøyheis bør være knyttet til lagerrom for skittentøy og avfall eller avdelingens skyllerom. Lukene i nedkastet skal være lufttette og laget slik at når en luke i vedkastet eller dør i oppsamlingsrommet åpnes, låser de andre seg. Det skal være et konstant undertrykk i nedkastsjakten og det underliggende oppsamlingsrom. Sjakten bør være konstruert slik at det ikke blir overtrykk i nedkastrøret under den nedkastede sekk (stempeleffekt). Dimensjoneringen av nedkastet må være slik at passasjen av en sekk blir så skånsom som mulig. Nedkastsj akter skal rengj øres minst en gang årlig, derfor kan de med fordel være metallforet. Oppsamlingsrommet under nedkastet bør være forsynt med en sluse med håndvask for transportpersonalet. Av eksterne (og interne) transporthensyn bør oppsamlingsrom for skittentøy legges mot yttervegg og ha lasterampe rett utenfor. Brukes egne vareheiser for skittentøy, bør de være konstruert slik at de tømmer seg automatisk i det underliggende oppsamlingsrom. 4 Ekstern transport av urent tøy Ekstern transport vil være aktuelt for helseinstitusjoner som ikke har eget vaskeri eller hvor eget vaskeri ligger langt unna. Der det av økonomiske og praktiske grunner anvendes pendelkjøring, må bilens eller trailerens lasterom desinfiseres og rengjøres før bilen brukes til transport av rent gods. "Blandet" transport av urent og rent i samme bil kan ikke tillates. Selv om tøyet holdes adskilt i bilen, vil det være samme personell (på bilen) som vekselsvis håndterer rent og urent. Dette anses uheldig (og er vanskelig å gjennomføre). Avvik fra kravet bør godkjennes skriftlig av tilsynsmyndigheten. Traller eller annen emballasje skal rengjøres forsvarlig i vaskeriet, f.eks. med fuktig varme på minst 85 grader, før det pakkes, ned rent tøy. Ved valg av transportmateriell må man alltid ha for øye hvilke rengjøringsprosesser materiellet regelmessig skal utsettes for. Etter at det urene tøyet er levert på vaskeriets side for inntak av skittentøy, skal bilens lasterom rengjøres. Ekstern transport av skittentøy foregår gjerne med lastebil eller trailer som kan komme inntil lasterampe e.l. på helseinstitusjonen og vaskeriet, slik at rullende materiell kan overføres. Fra ett eller flere oppsamlingssteder hentes skittentøy en eller flere ganger ukentlig (avhengig av avstand til http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av... Page 5 of 11 vaskeri og institusjonens størrelse). Returtransport til vaskeriet av traller og annen emballasje, som har vært brukt til transport av rent tøy, skal skje i den "urene" bilen. Hvis det er hensiktsmessig, kan derfor slik returemballasje tjene som "bærer" eller emballasje for sekker med skittentøy. Helseinstitusjonene må påse at skittentøy blir transportert i lukket skittentøysekk og at smittetøy er emballert i plast før det er lagt i skittentøysekk, forsvarlig merket "smittetøy". Dersom dette er ivaretatt, er vanlig rengjøring av bilens lasterom tilstrekkelig. Det forutsetter at også den rene transporten skjer i et lukket system. 5 Behandling av tøy i vaskeriet 5.1 Generelle synspunkter Det må stilles strenge hygienekrav til vaskerier som vasker for helseinstitusjoner. Når urent tøy fra flere helseinstitusjoner samles i ett vaskeri, vil man få en massiv konsentrasjon av smittestoffer i vaskeriets avdeling for inntak og sortering av skittentøy. Den må derfor være adskilt fra vaskeriets øvrige lokaler og være undertrykksventilert. For å oppnå undertrykksventilering i vaskeriets "urene" det, kan det være hensiktsmessig å skille denne fysisk fra resten av vaskeriet med en skillevegg. Hensikten med å skille behandling av urent tøy fra det rene er å hindre at det spres smittestoffer fra det urene tøyet til det ferdige, rene produktet. Også i vaskerier som kun vasker for egen institusjon, må forholdene legges til rette for å hindre slik smittespredning. Den primærsortering eller fordeling av skittentøyet som foregår på brukerstedene, er ikke tilstrekkelig til å overflødiggjøre en sortering på uren side i vaskeriet. Erfaringsmessig er det ikke til å unngå at det i skittentøyet følger med en rekke fremmedlegemer. Fremmedlegemer må frasorteres for å unngå skader på betjening, tøy og maskiner under vaskeprosessen. Tekstiler har ulik toleranse for vaskeprosessene, derfor må det i vaskeriet skilles mellom tøy som tåler eller behøver ulike vaskeprogrammer. Sorteringen må skje før vaskeprosessen tar til. Farget tøy bør holdes adskilt fra hvitt tøy. Personaltøy pakkes i egne sekker og skal ikke blandes med institusjonens øvrige skittentøy. Som generell sykehushygienisk regel gjelder at enhver gjenstand eller ethvert utstyr som har vært i kontakt med en pasient eller hans produkter (kroppsvæsker), skal desinfiseres og rengjøres før det kan brukes av en annen pasient. Vaskeriene skal desinfisere og rengjøre brukte tekstiler, uavhengig av forurensningsgraden. Alle pasienter i helseinstitusjoner har krav på at sengetøy og øvrige tekstiler de kommer i kontakt med, også personalets arbeidsdrakt, er rent. Det vil si at tekstilene ikke bærer spor etter andre pasienter og har gjennomgått en desinfiserende og rengjørende vaskeprosess som uskadeliggjør mikrober som kan fremkalle infeksjon (sykehusinfeksjon). Mikrober spres via betjeningen (spesielt hender og arbeidstøy) og via luft. Tiltak må iverksettes for å redusere spredning av mikrober på disse måtene. Det personalet som arbeider på uren side, skal ikke ha noe å gjøre med tøyet etter at det er gått gjennom den desinfiserende vaskeprosess. En desinfiserende vaskeprosess hjelper lite hvis de rene produkter rekontamineres (forurenses på nytt) som følge av uhygieniske arbeidsrutiner. Det samme gjelder hvis de bygningsmessige forhold ikke er tilrettelagt for funksjonelle og hygieniske rutiner. 5.2 Uren side/mottak av urent tøy http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av... Page 6 of 11 Urent tøy i lukkede sekker skal mottas adskilt fra behandling av det rene tøyet i vaskeriet. Det personalet som betjener maskinene på uren side, skal ikke komme i berøring med tøyet på ren side. Uren del skal være undertrykksventilert i forhold til ren del (se også under "Generelle synspunkter" kap. 5.1). Det personalet som arbeider i uren del, kan ha felles garderobe og kantine med vaskeriets øvrige personell, forutsatt at det er sluse mellom renog uren del. I slusen skal det være lagt til rette for skitte av hette, fottøy, arbeidsfrakk og eventuelt munnbind, foruten håndvask- og dusjmuligheter. I forbindelse med slusen må det også finnes toalett med håndvask for personalet på uren side. I mindre vaskerier, som ikke har sluse eller bygningsmessig skille mellom uren og ren side, må personalet være spesielt påpasselig mht. til ferdsel, bekledning og håndhygiene. Aktiviteten skal gå fra rent til urent arbeid, og hendene skal vaskes mellom ulike arbeidsoppgaver. Beskyttelsesfrakk skal benyttes ved håndtering av urent tøy. Infisert tøy skal leveres til vaskeriet i tillukkede gule plastposer/sekker (smittetøy), og skal behandles i eget lukket, ventilert rom av personer som er riktig beskyttet (hansker, munnbind, hette, smittefrakk etc.). Der vil avfall, farget tøy og tekstiler som ikke tåler generell behandling, bli frasortert. Tøyet vaskes i egen maskin for infisert tøy. Etter denne behandlingen kan tøyet sorteres og følge det øvrige tøyet til de vanlige vaskemaskiner eller det kan følge en egen vaskeprosedyre helt fram til ren side. Alt tøy må tas ut av samlesekker i vaskeriet, enten før det legges i maskinen eller inne i maskinen (vannoppløselige poser), slik at fullstendig gjennomvasking og skylling oppnås. Frasortert avfall skal samles i avfallssekker i sorteringsrommet. Gulvene i uren del skal daglig rengjøres omhyggelig (med en våtprosedyre). Den enkelte bruker i helseinstitusjonen skal påse at det ikke finnes gjenstander (kanyler, sakser, penner o.a.) i de urene tekstilene som sendes til vaskeriet. Vaskeriet bør ha et registreringssystem for gjenstander som finnes i tekstilene, og gi helseinstitusjonen regelmessige rapporter om dette. Slike rapporter vil kunne bidra til at helsepersonell blir flinkere til å sortere og i mindre grad utsetter andre for helserisiko. 5.3 Ren side For at tekstiler som benyttes i direkte forbindelse med pasienter og personale skal være rene, kreves en desinfeksjon i vaskemaskin ved kontinuerlig temperatur på 85 grader i minst 10 minutter. Desinfeksjon er en prosess som uskadeliggjør de fleste virus og vegetative (spirende, voksende) former av patogene (sykdomsfremkallende) bakterier, inklusive tuberkelbakterier (ikke bakteriesporer). Dette må ikke forveksles med sterilisering. Sterilisering er en prosess som tar sikte på å eliminere alt mikrobielt liv. Personale med kliniske symptomer på bakterielle infeksjoner skal ikke håndtere rent tøy. Personalet i vaskeriet skal ha rent arbeidstøy hver dag. Den personlige hygienen må være god. I garderober og i forbindelse med toaletter skal det være gode håndvaskemuligheter, og i forbindelse med garderobe også dusjmuligheter. Personalet må regelmessig instrueres og påminnes om betydningen av god hygiene. De samme krav til vaksinasjoner bør gjelde for personalet i vaskerier som for personalet i helseinstitusjoner. Når tøyet har gjennomgått en vaskeog desinfeksjonsprosess i maskinen, som utgjør skillet mellom uren og ren del av vaskeriet, skal det gjennomgå en eller flere sekundærprosesser (sentrifugering, tørketrommel, rulle, presse, brettemaskin etc.). Sekundærprosessene bør foregå maskinelt der det er mulig, slik at man reduserer antall personer som http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav_tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av... Page 7 of 11 skal håndtere tøyet. Dette reduserer faren for rekontaminering av de rene tekstilene. Uansett graden av teknifisering av sekundærprosessene, vil en trenge personale. Det er personalet som er bærer og den viktigste spreder av de mikrober som er sykdomsfremkallende for mennesket. Det må derfor stilles hygieniske krav til det personalet som behandler det rene tøyet og til omgivelsene tøyet behandles i. Vaskerier som vasker for sykehus, bør samarbeide med sykehusets hygienepersonale (hygienesykepleier, infeksjonsmedisiner, mikrobiolog etc.) og utarbeide hygieniske retningslinjer for vaskeripersonalet, samt sørge for nødvendig undervisning. Personalet i vaskerier skal informeres om behovet for å opprettholde status på grunnvaksinering (difteri, tetanus, polio). I tillegg skal det tilbys hepatitt B-vaksine og i den forbindelse instrueres i arbeidsteknikker som kan redusere faren for å bli smittet. 5.4 Håndtering av tøyet Tekstilene skal håndteres minst mulig etter at det er ferdig behandlet i vaskeriet. En kan f.eks. i avdelingen for rent tøy fylle reolvogner med det tøyutvalget som hvert brukersted (f.eks. hver sengeavdeling) har behov for. Tøyet vil da kunne ligge i reolvognen til brukeren skal ha det som trengs til en bestemt prosedyre f.eks. på sykerommet. Dette har både hygieniske og arbeidsbesparende fordeler. Reolvognene skal være rengjort etter at de er kommet i retur fra helseinstitusjonen. Hvis det av hensyn til brukerenhetens utforming (små lagre, små lintøyrom) er mest hensiktsmessig å bruke annen transportemballasje, skal det skje i beholdere som tilfredsstiller kravene til levering av rent tøy. 5.5 Operasjonstekstiler Operasjonstekstiler skal vaskes separat. For å unngå løse partikler på operasjonstøy, bør man velge tekstiler av fast vev. Når det gjelder tekstiler som skal være sterile, kan det være en fordel å ha en kontroll og pakkeenhet i tilslutning til avdelingen for rent tøy. Kontroll og pakkeenheten må pga. støvutviklingen, være adskilt fra avdelingen for rent tøy. Operasjonstekstiler skal etter behandling i vaskeriet kontrolleres for defekter. Kontrollen foretas på lysbord (gjennomfallende lys). Det som kan repareres (fortrinnsvis ved sveising, for å unngå hull forårsaket av nål) skal sendes til reparasjonsenheten. Noe blir kassert, og det som finnes i orden går til pakking i fastlagte enheter til de ulike prosedyrer i operasjonsavdelingen. Pakkene forsynes med autoklavetape og transporteres på samme måte som andre tekstiler, i lukkede enheter frem til sykehusets sterilsentral/sterilenhet for autoklavering og distribusjon sammen med andre sterilartikler til brukerne. Enheten for kontroll og pakking av operasjonstekstiler i vaskeriet bør stå under faglig tilsyn av en sterilsentralleder el.l. Fordelen ved å legge kontroll og pakkeenheten for operasjonstekstiler i tilslutning til vaskeriet er at eventuell tøyreparasjon kan foretas i vaskeriets systue. Man slipper å utføre tekstilkontroll og pakking i sterilsentralen, og unngår prosesser som kan medføre uheldig støvutvikling. Dessuten unngås flere omlastninger og handteringer. Ved å sentralisere pakking for operasjonsavdelingen til et vaskeri, kan man, (og må man) mest mulig standardisere de ulike tekstilpakker for de ulike operasjoner. En slik sentralisering gjør det lettere å innhente erfaringer når det gjelder betydningen http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav_tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av... Page 8 of 11 av pakkens innhold og form og tekstilenes kvalitet. Standardisering gjør det lettere for alle på operasjonsavdelingen å bli kjent med de ulike operasjonspakkene, noe som øker sikkerheten for alle parter. 5.6 Reparasjon av tøy Det er hensiktsmessig å ha en reparasjonsenhet eller systue i tilslutning til den rene siden i vaskeriet. Dersom tøyet behandles som rent og under gode hygieniske forhold, er det ikke nødvendig å sende det på omvask etter reparasjon. Likevel bør det gjennomgå de sekundærprosesser (f.eks. rulling) som passer for de ulike tøytypene. Nye tekstiler skal gjennom hele behandlingsprosessen inklusive vask. Kun rent tøy skal repareres. Personalet må få opplæring i riktig hygienisk teknikk ved håndtering av tøyet. 5.7 Renhold av lokaler Lokalene på ren side skal være under høyere lufttrykk enn lokalene på uren side. Gulvene skal være lette å rengjøre, og dette skal skje daglig. Videre må støv og lo fjernes fra maskiner, bord og hyller daglig. Støv og lo fjernes fra røropplegg, takbjelker og avsatser ukentlig. En må unngå å åpne dører og vinduer slik at ventilasjonsforholdene endres, fordi dette kan skape turbulens, som øker forurensningsfaren. 6 Transport av rent tøy Det bør stilles de samme hygieniske krav til ekstern transport som til intern transport av rent tøy. Transport av rent tøy skal skje i reolvogn som er tillukket. Transporten skal foregå fra ren side i vaskeriet i bil eller trailer med rent og lukket lasterom. Rent tøy skal ikke fraktes åpent under noen del av transporten frem til brukerstedet (brukers lager/lintøyrom). Bestrebelsene som gjøres i vaskeriet for å holde de rengjorte tekstilene fri for rekontaminering er bortkastet om transporten ikke foregår i et lukket system. 7 Behandling av rent tøy i helseinstitusjon Rent tøy skal lagres tørt og støvfritt. Rent tøy skal bare håndteres etter at hendene er vasket. Rent tøy må ikke transporteres på kombinerte vogner for rent og urent tøy. Lagring av rent tøy bør skje i egne rom så nær som mulig det sted der tøyet skal brukes. Bare det tøy som man etter planen vet vil bli brukt, tas med inn i f. eks. sykerommet. 8 Hygieneprinsipper (personalet) Personalet skal skifte arbeidstøy straks det er blitt tilsmusset av infeksiøst materiale eller er blitt synlig tilsølt. Arbeidsdrakten bør være ren hver dag og også bære preg av dette. Arbeidsdraktens farge har ingen hygienisk betydning, men det bør velges tøy i farger som lett viser tilsøling. Arbeidsdrakten skal være av materiale som tåler vasketemperatur på 85 grader i minst 10 minutter og hyppig vask. Arbeidsdrakten skal ikke bringes hjem for vask, men vaskes i det vaskeri som er knyttet til helseinstitusjonen. Ved pleie av smitteisolerte pasienter skal det brukes smittefrakker, hvis smitteregimet tilsier dette. Disse skal være langermet, med mansjett ved håndleddet, uten lomme, lukking bak, hemper for oppheng på innsiden og ha gul farge (hygienefarge gul markerer infisert). Ved stell av pasienter kan det brukes stellefrakk. Stellefrakker kan med fordel ha lys blå farge (hygienefarge blå betyr rent). http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av... Page 9 of 11 Smittefrakker og stellefrakker skal skiftes daglig og ved synlig tilsøling eller gjennomfukting. Operasjonstøy og annet tøy som skal være sterilt ved bruk, bør ha hygienefarge grønn, som betyr steril. Personalet i helseinstitusjoner må bare bruke engangshåndklær (papir) i forbindelse med håndvask. Pasientenes vaskekluter og håndklær skal være rene for hver gangs bruk. De kan være av engangsmateriale som kastes etter bruk, eller ftergangskluter som sendes til vask. Pasientenes håndklær kan med fordel være av frotte. Riktig bruk av arbeidstøy er et viktig ledd i den personlige hygiene i arbeidet med pasienter og klienter. Som navnet sier, skal arbeidstøy brukes i arbeidet og ikke når man går til eller fra arbeidet, i matvareforretningen eller er på offentlige befordringsmidler osv. Arbeidstøyet skal passe til den situasjonen en skal bruke det i. Hvis helsepersonalet ikke bruker arbeidsdrakten på riktig måte, kan det føre til en direkte eller indirekte overføring av smittestoffer til pasientene. Ved arbeid hvor det er fare for tilsøling av det vanlige arbeidstøyet, skal man bruke overtrekksfrakk eller annen beskyttelse, f eks. engangsforkle av plast. Engangsmateriale kan brukes fremfor flergangstekstiler dersom en finner det mer hygienisk, hensiktsmessig og økonomisk. I vaskerisammenheng vil det være en fordel om tekstilutvalget standardiserer. Dette gjelder både størrelser og tekstilvalg. 9 Hygienekrav til tekstiler Tekstiler som i helseinstitusjoner benyttes i direkte forbindelse med pasienter og personalet, skal kunne tåle stadig gjentatte vaskeprosesser ved 85 grader i minst 10 minutter. Dette gjelder også for skittentøysekker og eventuelle tøyhetter for reolvogner, som skal gjennom en desinfiserende vaskeprosess hver gang de kommer tilbake til vaskeriet. Arbeidstøy som brukes under spesielle arbeidsoperasjoner, f.eks. vintertøy til ambulansepersonell, skal kunne tåle vask på 60 grader i minst 20 minutter. Gardiner, duker og andre tekstiler som ikke benyttes i direkte kontakt med pasienter eller personale, skal vaskes på høyest mulig temperatur i forhold til det tekstilene tåler. Ved innkjøp av nye tekstiler til dette formål, skal det velges kvaliteter som tåler minst 60 graders vask. Tøy som bare tåler kjemisk rensing skal ikke benyttes rutinemessig på hetsinstitusjoner. Dersom tøyet kun tåler rens eller finvask, må dette foregå i lokaler som er adskilt fra seksjonen som behandler tøy som tåler desinfeksjonsvask. Personalet må ikke gå fra den ene seksjonen til den andre uten å foreta tøybytte og utføre grundig håndvask. 10 Arbeidsinstrukser for alle som håndterer tøy Helseinstitusjonen og vaskeriet bør utarbeide retningslinjer for skiftefrekvenser (bruk), innsamling, håndtering, lagring og transport av urent og rent tøy. Meget viktig er det å unngå fremmedlegemer i skittentøyet (plast, papir, metall, glass, penner o.a.). For ethvert vaskeri som behandler tekstiler for helseinstitusjoner, skal det utarbeides klare prosedyrer for behandlingen. Instruksen skal ta utgangspunkt i "Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner". http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941_hygieniske_krav_ tekstiler htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling... Page 10 of 11 11 Intemkontroll/tilsyn Den som er ansvarlig for virksomheten har ansvar for etablering av et internkontrollsystem hvor "Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner" bør inngå som en del. KADs "Forskrift om internkontroll" har som formål å fremme arbeidsmiljø og sikkerhet, vern mot helse og miljøskader fra produkter, vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall. Tilsynsmyndighet etter lovene nevnt i 2 i "Forskrift om internkontroll" fører også tilsyn med gjennomføringen og etterlevelsen av forskriften. I tillegg til ovennevnte lover kan nevnes at Helselovgivningen setter krav om at enhver som yter helsetjenester (Tilsynslovens 3) skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med aksepterte, faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift. Fylkeslegen skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 63: Statens Helsetilsyn fører medisinskfaglig tilsyn med at kommunene fremmer helsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte, og ser til at lover og forskrifter for helsetjenesten blir kjent og overholdt. 12 Kontrakt mellom helseinstitusjon og vaskeri Det kan være hensiktsmessig for en helseinstitusjon å kjøpe vaskeritjenester fremfor å ha eget vaskeri. I kontrakt som inngås mellom et vaskeri og en helseinstitusjon om vask av tekstiler og annen tekstilservice, bør "Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner" inngå som en del. Ved bortsetting av vask av tøy for helseinstitusjoner bør sakkyndige i sykehushygiene og vaskerivirksomhet rådspørres. Slike konsulenter bør også brukes hvis man planlegger om eller nybygging av vaskeri for vask av tøy fra helseinstitusjoner. 13 Kvalitetssikring Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn er et felles organ for norske vaskerier og tilbyr kontroll/tilsyn i samarbeid med vaskeriene for å ivareta internkontrollen og sikre produktenes kvalitet. 14 Litteratur som er blitt benyttet i forbindelse med revisjonen av 1994. 1. Church B D, Loosk C G. The role of the laundry in the recontamination of washed bedding. Journal of infectious diseases. 1953, 93: 6574. 2. Heksdirektoratets veifedningssene 292. Handlingsplan for infeksjonskontroll i norske sykehus. 3. Jackson M.M, et.al. Why not treat all body substances as infectious? American Journal of Nursing, September 1987.1137-1139. 4. Simmons B.R, Hooton T.M., Mallison G F. Guidelines for Hospital Envnonmental Control. Hospital Infection Control. Febr. 1982. 2BC28G. 5. Smith J A., Ne4 KR Davidson C G., Davidson R W. Effect of Water Temperature on Bacterial Killing in Laundry. Infection Control 1987, Vol 8 nr. 5. 204209. http://www.mamut.net/hygiene/ik- 194 1hygieniske_krav tekstiler.htm 17.10.2007

Rundskriv fra Statens helsetilsyn: Hygieniske krav og retningslinjer for behandling... Page 11 of 11 6. Walter W.G, Schillinger J E. Bacterial Survival in Laundered Fabrics. Applied Microbiology, Mar. 1975. 368373. http://www.mamut.net/hygiene/ik-1941 hygieniske_krav tekstiler.htm 17.10.2007