KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Anleggsgjennomføringsrapport

Like dokumenter
KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Kostnadsberegninger, vedlegg til silingsrapport

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Forprosjekt konstruksjoner i E2

Tverrforbindelse Losen- Ler

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Forprosjekt konstruksjoner i D2.1

InterCity Stokke Larvik. Lett-Tak,

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Forprosjekt konstruksjoner i A2

Geoteknikk og geologi

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FA - Q12 17/593

NOTAT. Massehåndtering Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Tittel:

Vurdering av konstruksjonstyper for ny

REGULERINGSBESTEMMELSER 26 i pbl. E16 Vannutskiftning Steinsfjorden

GEOTEKNIKK I UPB-PROSESSEN

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Silingsrapport

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Jan K.G. Roh d e VURDERING AV TUNNELPÅHUGG/TRASEVALG FOR NY E18 - NY BAMBLETUNNEL

2 BESKRIVELSE AV NØDVENDIGE TILTAK

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Nykirke-Barkåker. Presentasjon av Bane NOR s forslag til reguleringsplan

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29.

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

Variant Se - Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

En oversikt over plassering av alternativene og inndeling av parseller er vist i figur 3-1 under.

imb erbk erbk REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Statens vegvesen. Vurderingen av områdestabiliteten i dette notatet er basert på kartgrunnlag og terrenganalyse.

DAMMENSVIKA INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER FASE 1

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult Vedlegg 3

A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet

Mulighetsstudie og prisoverslag for løsmassetunnel Dovre

kommunedelplanens løsning der E39 har to gjennomgående kjørefelt i hver retning.

Arendal kommune Planstaben

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

Detaljreguleringsplan for Vamnes massedeponi

Fv.723 Ryssdalen Herfjord Infomøte Stokksund Oppvekstsenter 17 oktober 2017

Navn på parsell Område Formål/ tiltak. Vest for Kjerringnesvatnet. Kryssing av Kjerringneselva. Langs Sørkleivelva. Kryss mot FV822. Våtvoll.

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17. Offentlig ettersyn av forslag til kommunedelplan for glommakryssing

Statens vegvesen. Notat. Anleggsgjennomføring. Trafikkavvikling

K10 Svegatjørn - Fanavegen

Vurdering av valg av bruspenn under Hovedbanen

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan

Fv. 156 Bråtan Tusse RAPPORT. Statens vegvesen Region øst. Fagrapport anleggsteknikk RIVEG-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

E6 Åsen - Kleiva

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Geologiske forundersøkelser.

Rv.41/ rv Ny veg til Kristiansand lufthavn, Kjevik

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

Fv 717 Stadsbygd - Vemundstad. Konsekvensutredning

Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R19 PRINSIPPLAN FOR RIVING AV BRUER BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG DYRKAMARK

E18 Vestkorridoren, Lysaker - Ramstadsletta

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

E6 LANGNESBERGA RAPPORT FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Justert alternativ A2 med fullt kryss på vestsiden

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

KONSEPTVALGUTREDNING UTKAST KVU E6 FAUSKE - MØRSVIKBOTN

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll

Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Januar ARBEIDSNOTAT Alternativer for Hjemmeluft

Notat. Forutsetninger og dimensjoneringskriterier Følgende hovedforutsetninger er lagt til grunn:

Oppstart reguleringsplan adkomst Sørvegen / Katrines Minde / Geitingsvollen Oppsummering på alternativer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim

Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1.

Kjøkøysund bru - forstudie om plassering av ny bru - innledende arbeider

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

1 Innledning og sammendrag Risikovurdering E6-prosjektet i forhold til planlagt Ringvei sør Organisering av arbeidet...

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

NOTAT DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE Innledning

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan Forslagstiller: Statens Vegvesen

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Forprosjekt Prosjekt: Fv. 279; Støvin - Fetsund sentrum

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble

Øst. Midt. Vest. Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal. Alternativ stasjonslokalisering

E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad Saksframlegg til Melhus formannskap med anbefaling om hvilke veglinjer som bør konsekvensutredes

«E6 Kolomoen Arnkvern»

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R08 KONSTRUKSJON OG BRUARKITEKTUR BERGMOEN AS

12 Transportarbeid Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune. Kommunedelplan med konsekvensutredning Silingsrapport

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel

M U L TI C O N S U L T

Rv 110, Ørebekk - Simo utvidelse fra to- til firefelt

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R16 BELYSNING OG EL BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

VEDLEGG: FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING. Steinkjer kommune

1. GANGS BEHANDLING - GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 455 GJERDRUMSVEGEN

VURDERING AV BØRSTAD

Risikovurdering Tørkop - Eik

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Trafikkberegninger

«E6 Kolomoen Arnkvern»

Sylling. Folkemøte Oddevall skole, 2 februar 2017

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Transkript:

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Anleggsgjennomføringsrapport Parsell: Rv. 22; kryssing av Glomma Kommune: Fet Region øst Oslo kontorsted 20.10.2016

FAGRAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 258321 Kunde: Statens vegvesen Region øst Kommunedelplan med KU anleggsgjennomføring Sammendrag: Sweco Norge AS har utarbeidet denne fagrapporten for å vurdere den overordna gjennomførbarheten av aktuelle traseer i prosjektet rv. 22 kryssing av Glomma. Studien omfatter i alt 6 kryssingsalternativer (A, A2, C2, D2, D2.1 og E2). Alternativ C2, D2, D2.1 og E2 har tunneler av ulike lengde, mens A og A2 i utgangspunktet skal gå på fylling og i skjæring. Alternativ A: Alternativet er komplisert og tidskrevende pga. bygging i samme linje som eksisterende riksvei 22. Større kvikkleireområde ved Sundet og Holen vil kreve grunnforsterkninger. Noe tidsbesparelse ved å kunne bygge en ny bru, og beholde gamle brua. Alternativet fremstår som aktuelt. Byggetid grovt anslått til 3,5 år. Alternativ A2: Alternativet er komplisert og tidskrevende pga. bygging i stort sett samme linje som eksisterende riksvei 22. Usikkerhet rundt kvikkleireområde ved Sundet og Holen vil potensielt kreve grunnforsterkninger. Alternativet fremstår som aktuelt. Byggetid grovt anslått til 3 til 3,5 år. Alternativ C2: Alternativet er meget komplisert og tidskrevende. Manglende bergoverdekning vil fordyre og øke byggetiden for tunnel. Alternativet bør anses som lite aktuelt. Byggetid grovt anslått til 3,5 til 4 år. Alternativ D2: Alternativet krever sanering av et større boligfelt. Alternativet fremstår som tidskrevende og komplisert, og bør derfor være lite aktuelt. Byggetid grovt anslått til 4 år. Alternativ D2.1: Kritiske moment er mellomlagring av masser, grunnforhold ved Holen & Kringen og ved brufundament. Alternativet anses som aktuelt. Byggetid grovt anslått 2,5 til 3 år. Alternativ E2: Kritiske moment er grunnforhold ved Holsevja, østsiden av Glomma og uforventa geologiske forhold ved driving av tunnel. Alternativet anses som aktuelt. Byggetid grovt anslått 3 til 3,5 år. Sweco ser ikke noen åpenbare deponiområder innenfor planområdet, ei heller for et midlertidig deponi for mellomlagring av masser. Masser må derfor sannsynligvis kjøres ut av området på eksisterende riksvei, fylkesvei eller lokalvei til et egnet deponi. 00 Første utkast NOSAMM 01 31.08.2016 Revisjon etter kommentarer fra SVV NOSAMM Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign. Saman Mameghani Kontrollert av: Sign. Jan Rohde Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Hanna Rachel Broch / Store prosjekter Karl Arne Hollingsholm / Trafikk

Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt om prosjektet... 1 1.2 Beskrivelse av planområdet... 3 2 Anleggsgjennomføring... 6 2.1 Generelt... 6 2.2 Alternativ A... 7 2.2.1 Forberedende arbeid... 8 2.2.2 Grunnarbeider... 8 2.2.3 Bru over Glomma... 8 2.2.4 Veg, VA, drenasje... 10 2.2.5 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting.. 10 2.2.6 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid... 10 2.3 Alternativ A2... 12 2.3.1 Forberedende arbeid... 13 2.3.2 Grunnarbeider... 13 2.3.3 Bru over Glomma... 13 2.3.4 Veg, VA, drenasje... 13 2.3.5 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting.. 14 2.3.6 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid... 14 2.4 Alternativ C2... 16 2.4.1 Forberedende arbeid... 16 2.4.2 Grunnarbeider... 16 2.4.3 Tunnel... 18 2.4.4 Bru over Glomma... 19 2.4.5 Veg, VA, drenasje... 21 2.4.6 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting.. 21 2.4.7 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid... 21 2.5 Alternativ D2... 23 2.5.1 Forberedende arbeid... 24 2.5.2 Grunnarbeider... 24 2.5.3 Tunnel... 24 2.5.4 Bru over Glomma... 26 2.5.5 Veg, VA, drenasje... 27 2.5.6 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting.. 27 i

2.5.7 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid... 27 2.6 Alternativ D2.1... 29 2.6.1 Forberedende arbeid... 30 2.6.2 Grunnarbeider... 30 2.6.3 Bru over Glomma... 34 2.6.4 Veg, VA, drenasje... 36 2.6.5 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting.. 36 2.6.6 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid... 36 2.7 Alternativ E2... 39 2.7.1 Forberedende arbeid... 40 2.7.2 Grunnarbeider... 40 2.7.3 Tunnel... 40 2.7.4 Bru over Glomma... 43 2.7.5 Veg, VA, drenasje... 45 2.7.6 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting.. 45 2.7.7 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid... 45 3 Konklusjon... 48 4 Referanser... 49 ii

Figurliste Figur 1-1 Dagens veisituasjon 2 Figur 1-2 Oversikt over planområdet 3 Figur 1-3. Oversikt over de mest nevnte stedsnavnene i rapporten. 4 Figur 1-4 Oversiktsbilde over de seks alternativene 5 Figur 2-1 Utsnitt fra tegning B001 7 Figur 2-2 Fagverksbjelkebru for alternativ A 9 Figur 2-3 Potensielt anleggsbelte alternativ A og berørte boliger/bygninger alternativ A 11 Figur 2-4 Utsnitt fra tegning B006 (det presiseres at det ikke vil være fylling i vann ved Holen slik som vist på dette utsnittet) 12 Figur 2-5 Potensielt anleggsbelte alternativ A2 og berørte boliger/bygninger alternativ A2 15 Figur 2-6 Utsnitt fra tegning B002 17 Figur 2-7 Potensielle transportveier til aktuelle deponier alternativ C2. 19 Figur 2-8 Stålkassebru over Glomma alternativ C2 og betongkassebru over Glomma alternativ C2 20 Figur 2-9 Potensielt anleggsbelte alternativ C2 og berørte boliger/bygninger alternativ C2 22 Figur 2-10 Utsnitt fra tegning B003 23 Figur 2-11 Omtrentlige avstander til potensielle deponier for sprengstein alt. D2 25 Figur 2-12 Omtrentlige avstander til potensielle deponier for gravbare masser alt. D2 26 Figur 2-13 Potensielt anleggsbelte alternativ D2 og berørt areal alternativ C2 28 Figur 2-14 Utsnitt fra tegning B005 29 Figur 2-15 Løsmassetunnel utsnitt fra tegning K104-01 31 Figur 2-16 Løsmassetunnel utsnitt fra tegning K104-01 32 Figur 2-17 Potensielle mottak av masser fra alternativ D2.1 34 Figur 2-18 Skråkabelbru over Glomma (utsnitt fra tegning K105-01) 35 Figur 2-19 Forslag til anleggsbelte, potensielle anleggsområder og berørte bygninger for alternativ D2.1 _ 37 Figur 2-20 Vegstrekning for trasealternativ E2 fra tegning B004 39 Figur 2-21 Tunnelportaler ved vestre og østre tunnelpåhugg alt. E2 (tegning K002-02 & K003-01) 41 Figur 2-22 Potensielle transportveier til aktuelle deponier i området fra vestre tunnelpåhugg 42 Figur 2-23 Potensielle transportveier til aktuelle deponier i området fra østre tunnelpåhugg 43 Figur 2-24 Oppriss stålkassebru trasealternativ E2 (Sweco Norge AS) 44 Figur 2-25 Forslag til anleggsbelte og berørte bygninger for alternativ E2 46 iii

1 Innledning 1.1 Generelt om prosjektet Statens vegvesen Region øst har i samråd med Fet kommune startet planarbeid (kommunedelplan) med ny rv. 22 på en 3-4,3 km lang strekning fra området ved Merkja (vest for Garderveien (fv. 279), over Glomma og fram til Kringenkrysset (fv. 170). Det er fra og med desember 2015 utvidet til fire felt for eksisterende rv. 22 på strekningen fra krysset rv. 159 og fram til krysset ved Garderveien (fv. 279). Ny riksveg fram til Kringenkrysset er en videreføring av denne. Startpunkt på vestsiden avhenger av hvilket alternativ som blir valgt (Statens vegvesen). Statens vegvesen Region øst har satt i gang en planprosess for utarbeidelse av kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) for gjennomføring av dette prosjektet. Behovet for kommunedelplan følger av Plan- og bygningslovens (PBL) 11-1, 3.ledd hvor det står at «Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder» (Statens vegvesen). 1

Figur 1-1 Dagens veisituasjon Denne fagrapporten er en sammenstilling av vurdert anleggsgjennomførbarhet. 2

1.2 Beskrivelse av planområdet Planområdet strekker seg fra Merkja i vest gjennom Fetsund med kryssing av Glomma frem til Kringenkrysset i øst. I nord strekker området seg til gårdene ved Faller, og mot sør Holen/ Fetsund lenser. Innenfor planområdet vest for Glomma ligger Fetsund sentrum og jernbanestasjonen, Tien, Garderåsen, Støvinåsen/Hovinhøgda samt Holsevja. Øst for Glomma strekker området seg fra rv. 22 i syd og nordover til Svingen stasjon og Varå. Flere av alternativene innehar korte og/eller lengre tunneler (Statens vegvesen). Figur 1-2 Oversikt over planområdet 3

Hver av korridorene har ulike påkoblinger/ tilkoblinger til dagens rv. 22 i vest, i forlengelse av den nye parsellen av rv. 22 fra Lillestrøm til Fetsund. 5 av alternativene har hovedtrasé beliggende syd for Fetsund sentrum, mens ett har beliggenhet nord for sentrum. Kartet under gir en oversikt over de viktigste stedsnavnene som er omtalt i denne rapporten. Figur 1-3. Oversikt over de mest nevnte stedsnavnene i rapporten. 4

Alternativ Strekning Tunnellengde Brulengde Veglengde Totallengde A Hovinhøgda Kringen Ingen tunnel 588 m 2412 m 3,0 km A2 Hovinhøgda Kringen Ingen tunnel 588 m 2412 m 3,1 km C2 Støvinåsen Kringen 670 m 780 m 1550 m 3,0 km D2 Hovinhøgda 870 m (inkludert 300 Kringen m «cut & cover») 810 m 1320 m 3,0 km D2.1 Hovinhøgda Kringen Miljøtunnel 200 m 773 m 2227 m 3,0 km E2 Merkja/Tien Kringen 1750 m 1044 m 1476 m 4,2 km Tabell 1 Oversikt over de seks alternativene som er vurdert Figur 1-4 Oversiktsbilde over de seks alternativene Denne rapporten har tatt utgangspunkt i at ny Gardervei er åpnet mellom Fetsund sentrum og Gardertoppen før anleggsarbeidet med ny Rv 22 over Glomma startes. 5

2 Anleggsgjennomføring 2.1 Generelt Anleggsgjennomføring omfatter i hovedtrekk følgende: Forberedende arbeider, dvs. fjerning av vegetasjon og matjord langs anleggsbelte, etablering av anleggs- og adkomstveger, rydding/etablering av rigg- og deponiområder, omlegging av eksisterende VA, ledninger og kabler, trafikksikkerhetstiltak m.m. Grunnarbeider, dvs. graving, sprengning, massetransport (i linja evt. til deponi), fundamentering, spunting, grunnforsterkning, etablering av motfyllinger etc. Veg-oppbygging, VA- og drenasje Større konstruksjoner, bru, kulvert, tunnelportaler m.m. Tunnel, etablering av forskjæring, tunneldriving inkl. tetting og stabilitetssikring, vannog frostsikring, veg-oppbygging, VA, drenasje, elektro, belysning, tekniske installasjoner, sikkerhetsutrustning, testing og utprøving Elektro/belysning (i dagen) Skilting, sikkerhets- og miljøtiltak, landskap, arrondering, beplantning etc., ferdigstillelse For samtlige alternativer legges det vekt på at hovedaktiviteter ved anleggsgjennomføringen i størst mulig grad foregår innenfor regulert anleggsbelte. Matjord innenfor anleggsbeltet og andre områder som benyttes midlertidig i anleggsperioden legges til side i ranker langs veganleggsområdet. Bredden på anleggsbeltet må være 10-20 m utenfor permanent inngrep, samt ekstra behov ved brufundamentering og tunnelpåhugg. I anleggsperioden vil det være nødvendig med trafikkomlegging av eksisterende rv. 22. Trafikken kan legges på deler av ny veg etter hvert som deler av denne blir ferdig dersom det er hensiktsmessig. Bygging av midlertidige løsninger vil inngå parallelt med grunnarbeider og veg-oppbygging. Det er i de følgende avsnitt beskrevet hovedtrekk i anleggsgjennomføring med tilhørende hovedaktiviteter og grovt stipulert fremdrift. 6

2.2 Alternativ A Dette alternativet baseres på at ny firefelts veg forlenges langs dagens rv. 22-trasé fra kryss ved Garderveien og fram til Kringenkrysset. Utvidelsen av dagens trasé må gjøres på begge sider av dagens veg. På både vest- og østsiden av Glomma etableres det store rundkjøringer for å håndtere trafikken. Vegstrekningen er omtrent 3,0 km lang. ÅDT er estimert til >12000, vegtype er H7 og dimensjonerende hastighet for strekningen er 80 km/t. Figur 2-1 Utsnitt fra tegning B001 7

Alternativet omfatter følgende hovedelement/aktiviteter: Forberedende arbeider; etablering av anleggsbelte, avdekking av matjord, adkomster, riggområder etc. Grunnarbeider, hovedsakelig graving og fyllingsarbeider, grunnforsterkning og fundamentering Bru over Glomma i ulike faser 2.2.1 Forberedende arbeid Arbeidene vil i hovedtrekk omfatte rydding/fjerning av vegetasjon og matjord innenfor anleggsområdet, etablering av rigg og deponiområder, adkomstveger, omlegging av eksisterende VA, kabler og ledninger, rivning av hus og fjerning av konstruksjoner innenfor anleggsområdet, trafikkomlegging langs store deler av eksisterende rv. 22, trafikksikringstiltak m.m. Forberedende arbeider antas å pågå i anslagsvis 3 måneder før andre arbeider kan påbegynnes. 2.2.2 Grunnarbeider Grunnarbeidene omfatter i hovedsak graving, masseforflytning og fylling innenfor anleggsbeltet samt etablering av fundament/pelegrupper for aksene til bru over Glomma. Det kan forventes at det må gjøres grunnforsterkninger i Holen ravinedal, eventuelt også motfylling. Det samme er aktuelt for kryssområdet rundt Sundet. Det antas at vil bli et relativt stort masseunderskudd på grunn av fyllinger, spesielt i ravinedalen Holen. Masser må derfor sannsynligvis kjøres inn til området. Eventuelt behov for motfylling i Holen ravinedal vil øke masseunderskuddet betraktelig. Masser må kjøres inn i området på eksisterende veier. Grunnarbeidene antas å pågå i anslagsvis 9 måneder. 2.2.3 Bru over Glomma Det er foreslått å bygge fagverksbjelkebru over Glomma. En slik bru vil ha brulengde på 588 m og en total bredde på 22,7 m. En fagverkbru vil kunne prefabrikkeres til en viss grad, og monteres raskere enn andre typer bruer. Bygging av denne typen bruer er blitt sjeldnere, da den krever flere detaljer og brutypen har generelt noe større kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Bygging av bru over Glomma kan påbegynnes så snart fundamentering av pelegrupper for bruaksene er ferdige. For trasealternativ A kan det bygges to nye bruer parallelt med eksisterende vegbru ved Fetsund sentrum. Brua på nordsiden av eksisterende bru bygges først, og består av to kjørefelt og gang-/sykkelbane. Denne brua kan benyttes som kjørebane for trafikk i 8

vestgående retning, med østgående trafikk på eksisterende bru så lenge eksisterende bru har tilstrekkelig konstruktiv kapasitet. Hvis man velger å rive eksisterende bru kan man bygge en ny bru parallelt med eksisterende bru, på sørsiden av eksisterende bru (Sweco Norge AS). Arbeidene med å bygge ny bru (fase 1) antas å pågå i anslagsvis 1,5 år. Figur 2-2 Fagverksbjelkebru for alternativ A 9

2.2.4 Veg, VA, drenasje Arbeidene omfatter oppbygging av veg, VA og drenasje. For dette alternativet er det spesielt store rundkjøringer på hver side av Glomma og ved Kringen som vil være tidskrevende arbeidsoperasjoner. Disse vil beslaglegge større områder og kreve midlertidige løsninger for trafikkavvikling langs dagens rv. 22. Mye av trafikken til Fetsund sentrum fra vest kan avledes via ny Gardervei og dermed minske belastingen på eksisterende rv. 22 noe. Arbeidene igangsettes når grunnarbeidene er ferdig, eventuelt på deler av strekningen dersom tidskrevende fundamentering er nødvendig på deler av strekningen. Arbeidene antas å pågå i ca. 9 måneder. 2.2.5 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting Arbeidene omfatter etablering av elektro og vegbelysning, skilting, rekkverk og sikkerhetstiltak, miljøtiltak, arrondering, beplantning og ferdigstillelse slik at vegen kan åpnes for trafikk. Videre omfatter arbeidene arrondering og beplantning, samt fjerning av midlertidige tiltak knyttet til anleggsperioden. Det er anslått ca. 3 måneders varighet på disse arbeidene før trafikken kan settes på, men at deler av arbeidene også vil pågå etter at ny veg er ferdig. 2.2.6 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid Spesielle utfordringer knyttet til dette alternativet er primært grunnforsterking og beslag på store deler av Holen ravinedal, samt kryssområdet ved Sundet. Begge områder er klassifisert med middels kvikkleirefaregrad. Betydelige utfordringer kan knyttes til å potensielt måtte stabilisere masser ved etablering av fylling i ved disse områdene. Det er utarbeidet et grovt forslag til utbredelse av anleggsbelte. Det har vært fokus på å gi nok areal der hvor store fyllinger skal bygges opp, dersom det skulle bli behov for motfyllinger eller grunnforsterkninger av ulike typer. Ellers legger alternativet relativt lite beslag på eksisterende bebyggelse. Det er gjort en grov vurdering av hvilke bygninger det potensielt kan være behov å sanere. Det miljømessige aspektet ved å etablere fylling og eventuelt motfylling i Holen ravinedal er ukjent. Byggetiden for alternativ A er anslått til å være 3 til 3,5 år. 10

Figur 2-3 Potensielt anleggsbelte alternativ A og berørte boliger/bygninger alternativ A 11

2.3 Alternativ A2 Dette alternativet følger stort sett samme trasé som A-alternativet, men legger seg sør for A- alternativet ved Holen. Alternativet går da lenger ut i ravinedalen ved Holen og krysser Glomma sør for eksisterende bru. Øst for elva etableres det et av- og påkjæringsramper med tilhørende rundkjøringer, før alternativet fortsetter frem til Kringenkrysset. Vegstrekningen er omtrent 3,0 km lang. ÅDT er estimert til >12000, vegtype er H7 og dimensjonerende hastighet for strekningen er 80 km/t (Sweco Norge AS). Figur 2-4 Utsnitt fra tegning B006 (det presiseres at det ikke vil være fylling i vann ved Holen slik som vist på dette utsnittet) 12

Alternativet omfatter følgende hovedelement/aktiviteter: Forberedende arbeider; etablering av anleggsbelte, avdekking av matjord, adkomster, riggområder etc. Grunnarbeider, hovedsakelig graving og fyllingsarbeider, grunnforsterkning og fundamentering Bru over Glomma 2.3.1 Forberedende arbeid Arbeidene vil i hovedtrekk omfatte rydding/fjerning av vegetasjon og matjord innenfor anleggsområdet, etablering av rigg og deponiområder, adkomstveger, omlegging av eksisterende VA, kabler og ledninger, rivning av hus og fjerning av konstruksjoner innenfor anleggsområdet, trafikkomlegging på deler av eksisterende rv. 22 ved Hovinhøgda og på østsiden av Glomma, trafikksikringstiltak mm. Forberedende arbeider antas å pågå i anslagsvis 3 måneder før andre arbeider kan påbegynnes. 2.3.2 Grunnarbeider Grunnarbeidene omfatter i hovedsak graving, masseforflytning og fylling innenfor anleggsbeltet samt etablering av fundament/pelegrupper for aksene til bru over Glomma. Grunnet usikkerhet rundt forekomst av kvikkleire og berg i Holen ravinedal, kan det tenkes at det må gjøres grunnforsterkninger, eventuelt også motfylling. Det samme er aktuelt for kryssområdet rundt Sundet. Det antas at vil bli et relativt stort masseunderskudd på grunn av fyllinger, spesielt i ravinedalen Holen. Masser må derfor sannsynligvis kjøres inn til området. Eventuelt behov for motfylling i Holen ravinedal vil øke masseunderskuddet betraktelig. Masser må kjøres inn i området på eksisterende veier. Grunnarbeidene antas å pågå i anslagsvis 9 måneder. 2.3.3 Bru over Glomma Det er foreslått at ny bru over Glomma bygges som stålkasse- eller betongkassebru. Brua vil være omtrent 588 m lang. Uansett valg av brutyper så vil stålkasse- eller betongkassebru ha mindre vedlikeholdsbehov enn for eksempel fagverksbru eller buebru. Bygging av bru over Glomma kan påbegynnes så snart fundamentering av pelegrupper for bruaksene er ferdige. Arbeidene med å bygge ny bru antas å pågå i anslagsvis 2 år. 2.3.4 Veg, VA, drenasje Arbeidene omfatter oppbygging av veg, VA og drenasje. 13

Tre store kryssområder, hvor to av de er plassert på østsiden av Glomma. Den største og mest utfordrende er plassert nært kommunehuset i Sundet. Dette kryssområdet vil beslaglegge et stort areal og vil kreve midlertidige trafikkomlegginger under byggeperioden. Arbeidene igangsettes når grunnarbeidene er ferdig, eventuelt på deler av strekningen dersom tidskrevende fundamentering er nødvendig på deler av strekningen. Arbeidene antas å pågå i ca. 9 måneder. 2.3.5 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting Arbeidene omfatter etablering av elektro og vegbelysning, skilting, rekkverk og sikkerhetstiltak, miljøtiltak, arrondering, beplantning og ferdigstillelse slik at vegen kan åpnes for trafikk. Videre omfatter arbeidene arrondering og beplantning, samt fjerning av midlertidige tiltak knyttet til anleggsperioden. Det er anslått ca. 3 måneders varighet på disse arbeidene før trafikken kan settes på, men at deler av arbeidene også vil pågå etter at ny veg er ferdig. 2.3.6 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid Spesielle utfordringer knyttet til dette alternativet er primært grunnforsterking og beslag på store deler av Holen ravinedal, samt kryssområdet ved Sundet. Begge områder er klassifisert med middels kvikkleirefaregrad. Betydelige utfordringer kan knyttes til å potensielt måtte stabilisere masser ved etablering av fylling i ved disse områdene. Krysset ved Sundet utgjør den største anleggstekniske utfordringa. Nytt kryss med av- og påkjøringsramper skal etableres i et område hvor eksisterende riksvei krysser fylkesvei 277 & 172. Det er utarbeidet et grovt forslag til utbredelse av anleggsbelte. Det har vært fokus på å gi nok areal der hvor store fyllinger skal bygges opp, dersom det skulle bli behov for motfyllinger eller grunnforsterkninger av ulike typer. Ellers legger alternativ A2 også relativt lite beslag på eksisterende bebyggelse. Det er gjort en grov vurdering av hvilke bygninger det potensielt kan være behov å sanere. Det miljømessige aspektet ved å etablere fylling og eventuelt motfylling i Holen ravinedal er ukjent. Mye av trafikken til Fetsund sentrum fra vest kan avledes via ny Gardervei og dermed minske belastingen på eksisterende rv. 22 noe. Byggetiden for alternativ A2 er anslått til å være 3 til 3,5 år. 14

Figur 2-5 Potensielt anleggsbelte alternativ A2 og berørte boliger/bygninger alternativ A2 15

2.4 Alternativ C2 Denne traséen tar av fra dagens rv. 22 ved Gardertoppen (Støvinåsen) og går på nordsiden av dagens rv. 22 og direkte inn i bergtunnel under Jan Steneruds vei. Den kommer ut igjen under Gamle Fetvei og så over jernbanen. Traseen fortsetter over Glomma på bru som skrår vekk fra dagens bru for rv. 22 og lander ved Tangen på østsiden av Glomma. Vegen går videre gjennom jordbruksarealer opp til Kringenkrysset. Øst for Glomma etableres kryss for å fange opp trafikken fra fv. 170 og fv. 172. Vest for Glomma etableres kryss for å koble sammen eksisterende og ny rv. 22 (Statens vegvesen). Vegstrekningen er omtrent 3,0 km lang. ÅDT er estimert til >12000, vegtype er H7 og dimensjonerende hastighet for strekningen er 80 km/t. Alternativet omfatter følgende hovedelement/aktiviteter: Forberedende arbeider, etablering av anleggsbelte, adkomster, riggområder etc. Grunnarbeider, hovedsakelig graving, sprengning, grunnforsterkning og fundamentering Bru over Glomma 2.4.1 Forberedende arbeid Arbeidene vil i hovedtrekk omfatte rydding/fjerning av vegetasjon og matjord innenfor anleggsområdet, etablering av rigg og deponiområder, adkomstveger, omlegging av eksisterende VA, kabler og ledninger, rivning av hus og fjerning av konstruksjoner innenfor anleggsområdet, trafikkomlegging ved Hovinhøgda, eksisterende kryss på vestsiden av Glomma og ved Kringen, trafikksikringstiltak mm. Forberedende arbeider antas å pågå i anslagsvis 6 måneder før andre arbeider kan påbegynnes. 2.4.2 Grunnarbeider Grunnarbeidene omfatter i hovedsak graving, masseforflytning og sprenging innenfor anleggsbeltet samt etablering av fundament/pelegrupper for aksene til bru over Glomma. 16

Figur 2-6 Utsnitt fra tegning B002 17

2.4.3 Tunnel Tunnelen går fra Jan Steneruds vei ved Støvinåsen og følger omtrent dagens vei parallelt i berg fram til utslaget rett nord for eksisterende kryss ved vestsiden av dagens bru. Tunnelen går tett under eksisterende bebyggelse og hus, og det må dermed legges restriksjoner på sprengningsarbeidene for å unngå skader på grunn av rystelser. Tunnelen bør med hensyn til inndrift helst drives fra begge tunnelpåhugg, men grunnet kompleksiteten rundt østlig påhugg bør det vurderes om det kun skal fungere som utslag med driving fra vestlig påhugg. Ut ifra geologisk kartlegging vil tunnelen krysse svakhetssoner og bergoverdekninga er flere steder usikker. Ved kryssing av svakhetssoner må en forvente til dels omfattende og tung stabilitetssikring. Der hvor bergoverdekninga er manglende, må man eventuelt drive tunnelen som en rørparaply; store stålrør bores rundt profilet og injiseres for å stabilisere løsmasser og ivareta tunnelens profil. Dette er en kostbar, tidskrevende og komplisert løsning. Ved begge påhugg må det etableres forskjæringer med eventuelt spuntet byggegrop for å stabilisere omkringliggende masser. Gitt at tunnelprofil T10,5 tilsvarer et areal på omtrent 78,83 m 2 (og 2 løp med 670 m tunnel), så vil det gi omtrent 105 000 fm 3 (faste masser) med sprengsteinsmasser fra tunneldrivingen, ikke inkludert tverrforbindelser mellom tunnelløpene eller utvidelser for tekniske rom. Ved sprengning av berg øker tunnelsteinens volum med en faktor 1,8. Dette gir et volum på 190 000 m 3. Hvis hver lastebil med henger rommer omtrent 18 m 3 sprengstein så vil dette tilsvare i underkant av 10 600 lastebillass som må fraktes til egnet deponi. Det blir et stort masseoverskudd i forbindelse med driving av tunnelen, og det er knyttet usikkerhet til om massene kan brukes til andre formål, da slike undersøkelser ikke er utført. Sweco ser ingen åpenbare deponiområder innenfor planområdet, ei heller for et midlertidig deponi. Masser må derfor kjøres ut av området på eksisterende riksvei. Potensielle deponier for tunnelstein: 1. Skedsmo Pukkverk (Gjerdrumsveien 80, 2020 Skedsmo) 2. Bjønndalen Bruk AS (Nittedalsveien 206, 1480 Slattum) 3. Franzefoss Pukk AS (Trondheimsveien 640, 0964 Oslo) 4. Feiring Bruk AS (Feiringveien 31,1475 Finstadjordet) 5. Feiring Bruk AS Avd. Armoen Pukkverk (Blakervegen 979,1925 Blaker) 6. Feiring Bruk AS Avd. Fet (Hølandsveien, 1903 Gan) 18

Figur 2-7 Potensielle transportveier til aktuelle deponier alternativ C2. Alternativ C2 Pukkverk/bruk Avstand Kjøretid Total Skedsmo pukkverk ca. 14 km ca. 16 minutter 296 800 km Franzefoss Pukk AS ca. 17 km ca. 21 minutter 360 400 km Feiring Bruk AS ca. 17 km ca. 18 minutter 360 400 km Bjønndalen Bruk AS ca. 17 km ca. 21 minutter 360 400 km Fet Pukkverk ca. 14 km ca. 18 minutter 296 800 km Armoen Pukkverk ca. 22 km ca. 22 minutter 466 400 km Tabell 2 Omtrentlige avstander og kjøretider til potensielle deponier for alt. C2 Alle avstander er tur/retur. Grunnarbeidene inklusive tunneldriving antas å pågå i anslagsvis 2 år. 2.4.4 Bru over Glomma Traséalternativ C2 krever ei bru med lengde ca. 780 m for å krysse Glomma. For denne kryssingen kan det tenkes flere brutyper, men pga. lang bru, horisontalkurvatur på veien, og ønsket om færrest mulig fundamenter i elva, står alternativet mellom stålkasse- eller betongkassebru. En kassebru virker som en kontinuerlig bjelke med konstant tverrsnitt. En stålkassebru kan ha spenn på rundt 90 m, hvor kassehøyden anslås til ca. 3,5 m. Velger man en betongkassebru vil maksimalt bruspenn være begrenset til ca. 60 m, med en tverrsnittshøyde på ca. 3 m. Kassebruer i stål eller betong vil ha mindre vedlikeholdsbehov enn for eksempel fagverksbru eller buebru. 19

Bygging av bru over Glomma kan påbegynnes så snart fundamentering av pelegrupper for bruaksene er ferdige. Figur 2-8 Stålkassebru over Glomma alternativ C2 og betongkassebru over Glomma alternativ C2 20

Arbeidene med å bygge ny bru antas å pågå i anslagsvis 2,5 år. 2.4.5 Veg, VA, drenasje Arbeidene omfatter oppbygging av veg, VA og drenasje. Arbeidene igangsettes når grunnarbeidene er ferdig, eventuelt på deler av strekningen dersom tidskrevende fundamentering er nødvendig på deler av strekningen. Arbeidene antas å pågå i ca. 6 måneder/år. 2.4.6 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting Arbeidene omfatter etablering av elektro og vegbelysning, skilting, rekkverk og sikkerhetstiltak, miljøtiltak, arrondering, beplantning og ferdigstillelse slik at vegen kan åpnes for trafikk. Videre omfatter arbeidene arrondering og beplantning, samt fjerning av midlertidige tiltak knyttet til anleggsperioden. Det er anslått ca. 3 måneders varighet på disse arbeidene før trafikken kan settes på, men at deler av arbeidene også vil pågå etter at ny veg er ferdig. 2.4.7 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid Det er utarbeidet et grovt forslag til utbredelse av anleggsbelte. Det har vært fokus på å gi nok areal der hvor store fyllinger skal bygges opp og der forskjæringer/byggegroper skal etableres. Alternativ C2 også noe beslag på eksisterende bebyggelse. Ved begge tunnelportaler vil det bli behov for å sanere en del bygninger. Det er gjort en grov vurdering av hvilke bygninger det potensielt kan være behov å sanere. Begge påhuggsområdene vil bli betydelige inngrep i sine respektive områder med forskjæringer og to påhugg med store tverrsnitt. Spesielt påhugget ved Fetsund bru vil være særlig komplisert ettersom det er tykke avsetninger i området, samtidig som veien skal komme ut i dagen under eksisterende Fv. 279 og over jernbanelinjen i bro. Det anses som nødvendig med ytterligere undersøkelser og optimalisering av påhuggene i neste planfase. Det var fra før knyttet betydelige utfordringer til anleggsgjennomføringen til østlige påhuggsområde ved Fetsund bru/faldalsveien, da tunnelpåhugget blir liggende direkte under eksisterende Faldalsvei som i tillegg ligger svært nært veikrysset mellom Faldalsveien og Riksvei 22. Med ny Garderveien på plass vil potensielle utfordringer knyttet til trafikkavvikling til Fetsund sentrum ikke bli i samme størrelseorden, da trafikken kan dirigeres over til ny vei gitt at den blir bygget. Den usikre bergdekningen sørover mot bergskjæringene ved eksisterende rv. 22 mellom Gardertoppen og Fetsund bru kan potensielt være en fordyrende kostnadsfaktor og forsinkende tidsfaktor dersom det må sikres ekstra for å ivareta tunnelens stabilitet. Byggetiden for alternativ C2 er anslått til å være 3,5 til 4 år. 21

Figur 2-9 Potensielt anleggsbelte alternativ C2 og berørte boliger/bygninger alternativ C2 22

2.5 Alternativ D2 Linje D2 tar av fra eksisterende rv. 22 rett øst for Hovinhøgda skole og går i en 870 m lang tunnel (ca. 300 m i en såkalt «cut & cover» -tunnel under boligområdene) som kommer ut i Fetsund sentrum vest for Gamle Fetvei og sør for Haugerbakken. Linjen fortsetter på viadukt/ bru over Gamle Fetvei og jernbanen, og videre på bru over Glomma. Brua lander på samme sted på østsiden av Glomma (Tangen) som linje C2. Herfra fortsetter linjen i omtrent samme trasé som linje C2 opp til Kringenkrysset. Øst for Glomma etableres kryss for å fange opp trafikken fra fv.170 og fv. 172. Vest for Glomma etableres kryss for å koble sammen eksisterende rv. 22 og ny rv. 22. Vegstrekningen er omtrent 3,0 km lang. ÅDT er estimert til >12000, vegtype er H7 og dimensjonerende hastighet for strekningen er 80 km/t. Figur 2-10 Utsnitt fra tegning B003 23

Alternativet omfatter følgende hovedelement/aktiviteter: Forberedende arbeider, sanering av hus, etablering av anleggsbelte, adkomster, riggområder etc. Grunnarbeider, hovedsakelig graving, sprengning, grunnforsterkning og fundamentering Bru over Glomma 2.5.1 Forberedende arbeid Arbeidene vil i hovedtrekk omfatte rydding/fjerning av vegetasjon og matjord innenfor anleggsområdet, etablering av rigg og deponiområder, adkomstveger, omlegging av eksisterende VA, kabler og ledninger, rivning av et stort antall hus og fjerning av konstruksjoner innenfor anleggsområdet, trafikkomlegging på deler av eksisterende rv22 ved Hovinhøgda og ved Kringen, trafikksikringstiltak mm. Forberedende arbeider antas å pågå i anslagsvis 9 måneder før andre arbeider kan påbegynnes. 2.5.2 Grunnarbeider Grunnarbeidene omfatter i hovedsak graving, masseforflytning og sprenging innenfor anleggsbeltet samt etablering av fundament/pelegrupper for aksene (landkar og pilarer) til bru over Glomma. Det forventes også at det må gjøres grunnforsterkende tiltak på begge sider av Glomma; ved utslaget til tunnelen ved Fetsund sentrum og ved fyllinger og løsmasseskjæringer ved østsiden av elva. Et grovt overslag tyder på at minst 30 mål av arealet i Støvinåsen må ryddes midlertidig for å kunne etablere en byggegrop for både miljøtunnelen (ved cut & cover) og for å etablere forskjæring for bergtunnel under Garden. Volummessig blir dette i størrelsesorden 160 000 m 3 med masser av ulikt slag som må både midlertidig og permanent fjernes for å kunne etablere byggegrop, forskjæring og miljøtunnel ved Støvinåsen. Man antar at massene vil bestå av fyllingsmasser, løsmasser av ulike slag, samt dagberg som vil kreve sprengning. Minst 40 000 m 3 av disse massene må fjernes permanent for å gi plass til betongkonstruksjonen til miljøtunnelen. Dette utgjør ca. 2200 lastebillass med masser. 2.5.3 Tunnel Gitt at tunnelprofil T10,5 tilsvarer et areal på omtrent 78,83 m 2 (og 2 løp med 570 m tunnel), så vil det gi omtrent 90 000 fm 3 med sprengsteinsmasser fra tunneldrivingen, ikke inkludert tverrforbindelser mellom tunnelløpene eller utvidelser for tekniske rom. 24

Multiplisert med en faktor på 1,8 blir dette da 162 000 m 3. Hvis hver lastebil med henger rommer omtrent 18 m 3 sprengstein så vil dette tilsvare i 9 000 lastebillass som må fraktes til egnet deponi. Det blir et stort masseoverskudd i forbindelse med driving av tunnelen, og det er knyttet usikkerhet til om massene kan brukes til andre formål, da slike undersøkelser ikke er utført. Sweco ser ingen åpenbare deponiområder innenfor planområdet, ei heller for et midlertidig deponi. Masser må derfor kjøres ut av området på eksisterende riksvei og fylkesveier. Potensielle deponier for tunnelstein: 7. Skedsmo Pukkverk (Gjerdrumsveien 80, 2020 Skedsmo) 8. Bjønndalen Bruk AS (Nittedalsveien 206, 1480 Slattum) 9. Franzefoss Pukk AS (Trondheimsveien 640, 0964 Oslo) 10. Feiring Bruk AS (Feiringveien 31,1475 Finstadjordet) 11. Feiring Bruk AS Avd. Armoen Pukkverk (Blakervegen 979,1925 Blaker10) 12. Feiring Bruk AS Avd. Fet (Hølandsveien, 1903 Gan) Følgende transportveier kan bli aktuelt for alternativ D2: Figur 2-11 Omtrentlige avstander til potensielle deponier for sprengstein alt. D2 25

Figur 2-12 Omtrentlige avstander til potensielle deponier for gravbare masser alt. D2 Sprengstein Støvinåsen byggegrop D2 Pukkverk/bruk Avstand Kjøretid Total avstand Skedsmo pukkverk ca. 14 km ca. 16 minutter 252 000 km Franzefoss Pukk AS ca. 17 km ca. 21 minutter 306 000 km Feiring Bruk AS ca. 17 km ca. 18 minutter 306 000 km Bjønndalen Bruk AS ca. 17 km ca. 21 minutter 306 000 km Fet Pukkverk ca. 14 km ca. 18 minutter 252 000 km Armoen Pukkverk ca. 22 km ca. 22 minutter 396 000 km Tabell 3 Omtrentlige avstander og kjøretider til potensielle deponier for sprengstein alt. D2 Gravemasser Støvinåsen byggegrop D2 Mottak Avstand Kjøretid Total avstand Bråtedalen massemottak ca. 13 km ca. 14 minutter ca. 62 000 km Marikollen massemottak ca. 12 km ca. 13 minutter ca. 57 200 km Lunner massemottak ca. 27 km ca. 30 minutter ca. 119 000 km Rogndalsbekken massemottak ca. 26 km ca. 25 minutter ca. 119 000 km Tabell 4 Omtrentlige avstander og kjøretider til potensielle deponier for gravbare masser alt. D2 Grunnarbeidene inklusive tunneldriving antas å pågå i anslagsvis 3 år. 2.5.4 Bru over Glomma Traséalternativ D2 krever ei bru med lengde ca. 810 m for å krysse Glomma. For denne kryssingen er det anbefalt stålkassebru. En kassebru virker som en kontinuerlig bjelke med 26

konstant tverrsnitt. En stålkassebru kan ha spenn på rundt 90 m, hvor kassehøyden anslås til ca. 3,5 m. Kassebruer i stål vil ha mindre vedlikeholdsbehov enn for eksempel fagverksbru eller buebru. Bygging av bru over Glomma kan påbegynnes så snart fundamentering av pelegrupper for bruaksene er ferdige. Arbeidene med å bygge ny bru antas å pågå i anslagsvis 2,5 år. 2.5.5 Veg, VA, drenasje Arbeidene omfatter oppbygging av veg, VA og drenasje. På østsiden av Glomma vil det ved fv. 172 bli et større kryssområde. De største utfordringene her er knyttet til grunnforsterkning. Arbeidene igangsettes når grunnarbeidene er ferdig, eventuelt på deler av strekningen dersom tidskrevende fundamentering er nødvendig på deler av strekningen. Arbeidene antas å pågå i ca. 6 måneder. 2.5.6 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting Arbeidene omfatter etablering av elektro og vegbelysning, skilting, rekkverk og sikkerhetstiltak, miljøtiltak, arrondering, beplantning og ferdigstillelse slik at vegen kan åpnes for trafikk. Videre omfatter arbeidene arrondering og beplantning, samt fjerning av midlertidige tiltak knyttet til anleggsperioden. Det er anslått ca. 4 måneders varighet på disse arbeidene før trafikken kan settes på, men at deler av arbeidene også vil pågå etter at ny veg er ferdig. 2.5.7 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid Det må etableres dype byggegroper ved nordlige påhugg og boligfeltet ved Støvinåsen. Store deler av boligfeltet må da sannsynligvis innløses for å kunne etablere en såkalt «cut & cover»- tunnel i området før veien går over i bergtunnel. Det er utarbeidet et grovt forslag til utbredelse av anleggsbelte. Det har vært fokus på å gi nok areal der hvor store fyllinger skal bygges opp og der forskjæringer/byggegroper skal etableres. Alternativ D2 legger beslag på store deler av eksisterende bebyggelse i Støvinåsen boligfelt. Det er gjort en grov vurdering av hvilke bygninger det potensielt kan være behov å sanere. Det mest kritiske momentet til dette alternativet vurderes å være etableringen av byggegrop i boligfeltet ved Støvinåsen. Alternativet vurderes som komplisert med store miljømessige konsekvenser spesielt for boligfeltet i Støvinåsen. Byggetiden for alternativ D2 er anslått til å være 4 år. 27

Figur 2-13 Potensielt anleggsbelte alternativ D2 og berørt areal alternativ C2 28

2.6 Alternativ D2.1 Linje D2.1 tar av fra eksisterende rv. 22 rett etter Hovinhøgdatoppen. Veglinja senkes noe ned over Hovinhøgdatoppen og går deretter på sørsiden av eksisterende veg som krysses litt vest for dagens Statoilstasjon. Deretter går vegen i en kort miljøtunnel. Brua lander på samme sted på østsiden av Glomma (Tangen) som linje C2 og D2. Herfra fortsetter linjen i omtrent samme trasé som linje C2 og D2 opp til Kringenkrysset. Øst for Glomma etableres kryss for å fange opp trafikken fra fv. 170 og fv. 172. Vest for Glomma etableres kryss for å koble sammen eksisterende rv. 22 og ny rv. 22. Veistrekningen er omtrent 3,0 km lang. ÅDT er estimert til >12000, vegtype er H7 og dimensjonerende hastighet er 80 km/t. Figur 2-14 Utsnitt fra tegning B005 29

Alternativet omfatter følgende hovedelement/aktiviteter: Forberedende arbeider, etablering av anleggsbelte, adkomster, riggområder etc. Grunnarbeider, hovedsakelig graving, sprengning, grunnforsterkning og fundamentering Bru over Glomma 2.6.1 Forberedende arbeid Arbeidene vil i hovedtrekk omfatte rydding/fjerning av vegetasjon og matjord innenfor anleggsområdet, etablering av rigg og deponiområder, adkomstveger, omlegging av eksisterende VA, kabler og ledninger, rivning av hus og fjerning av konstruksjoner innenfor anleggsområdet, trafikkomlegging på deler av eksisterende rv. 22 ved Hovinhøgda, Støvinåsen og Kringen, trafikksikringstiltak mm. Forberedende arbeider antas å pågå i anslagsvis 2 måneder før andre arbeider kan påbegynnes. 2.6.2 Grunnarbeider Grunnarbeidene omfatter i hovedsak graving, noe sprengning, masseforflytning og fylling innenfor anleggsbeltet samt fundamentering av landkar og tårn for bru over Glomma. Fra profil 5880-6080 foreslås en miljøtunnel i betong. Bergnivå er usikkert, men refraksjonsseismikk indikerer at underkant miljøtunnel ligger under bergoverflaten. Foreslått løsning er å grave/sprenge ned til ønsket nivå, etablering av miljøtunnel før det fylles opp igjen til tilnærmet opprinnelig nivå. Det må på forhånd undersøkes om det må gjøres forsterkning av grunnen før man begynner med å graving/sprengning av masser ned til ønsket nivå. Konstruksjonen utføres i plass-støpt betong. Begge løp er ca. 200 m lange, og er bygget opp av 25 m lange seksjoner med vanntette dybelfuger imellom. Tunnelen ligger på en løsmassepute over berg. Seksjonene er felles for begge løp, konstruksjonsbredden på ca. 24 m og løpene er skilt med midtvegg. Byggingen utføres i åpen byggegrop, i en såkalt «cut & cover». Det er trolig berg under nivå for underkant miljøtunnel. Det foreslås å sprenge/pigge seg ned i berget til ønsket nivå, hvorpå man legger ut en gruspute for å hindre faststøping i berg. Hindrer man faststøping til berg er det tilstrekkelig med fuger for hver 25 m. Rundt konstruksjonen fylles det med sprengstein før man i toppskiktet mot luft tilbakefører terreng og oppbygging til opprinnelig tilstand. 30

Figur 2-15 Løsmassetunnel utsnitt fra tegning K104-01 31

Figur 2-16 Løsmassetunnel utsnitt fra tegning K104-01 32

Det bør undersøkes nærmere om massene kan brukes som fylling i andre deler av alternativet (over Holen ravinedal og på østsiden av Glomma). På denne måten kan mengden masse som må transporteres bort begrenses. Hvis massene ikke er brukbare til noe formål, så kan ikke Sweco se noen åpenbare deponiområder innenfor planområdet, ei heller for et midlertidig deponi for mellomlagring av masser. Masser må derfor sannsynligvis kjøres ut av området på eksisterende riksvei eller lokalvei til et egnet deponi, samtidig som kvalitetsmasser transporteres inn for å brukes i fylling og sprengstein som fylle rundt betongkonstruksjonen. Sprengstein fra skjæring forventes å kunne brukes i fyllinger opp til trau. Et grovt anslag gir rundt 160 000 m 3 masser som midlertidig må fjernes for å etablere miljøtunnelen. Minst 40 000 m 3 av disse massene må fjernes permanent for å gi plass til betongkonstruksjonen til miljøtunnelen. Dette utgjør ca. 2200 lastebillass med masser. Potensielle massemottak/deponier: 13. Bråtedalen, Skedsmo 14. Marikollen, Rælingen 15. Lunner, Nes 16. Rogndalsbekken, Kløfta 17. Masseuttak D2.1 Mottak Avstand Kjøretid Total avstand 40 000 lastebillass Bråtedalen massemottak ca. 14 km ca. 16 minutter ca. 62 000 km Marikollen massemottak ca. 13 km ca. 15 minutter ca. 57 200 km Lunner massemottak ca. 27 km ca. 31 minutter ca. 119 000 km Rogndalsbekken massemottak ca. 27 km ca. 26 minutter ca. 119 000 km Tabell 5 Omtrentlige avstander og kjøretider til potensielle deponier for alt. D2.1 33

Følgende transportveier kan bli aktuelt for alternativ D2.1: Figur 2-17 Potensielle mottak av masser fra alternativ D2.1 Grunnarbeidene antas å pågå i anslagsvis 2 år. 2.6.3 Bru over Glomma Brua skal i utgangspunktet bygges som en stålkassebru. Alternativ brutype kan være en skråstagbru. En slik bru vil kunne spenne over Glomma uten inngrep i elven. Dette krever et hovedspenn på 486 m, med sidespenn på 118 m på østsiden og 169 m på vestsiden av Glomma. Total brulengde blir 773 m, og brutårnene vil være 132 m høye. Bygging av bru over Glomma kan påbegynnes så snart fundamentering av landkar og brutårn er ferdige. 34

Figur 2-18 Skråkabelbru over Glomma (utsnitt fra tegning K105-01) 35

Fundamentering og forankring av brukabler er usikkert for østsiden. Ytterligere grunnundersøkelser kreves for å sikre riktig valg av fundamenteringsløsning. Arbeidene med å bygge ny bru antas å pågå i anslagsvis 2,5 år. 2.6.4 Veg, VA, drenasje Arbeidene omfatter oppbygging av veg, VA og drenasje. Veien skal gå over jordbruksareal og delvis over ravinedaler over både vestsiden og østsiden av Glomma. På østsiden av Glomma vil det ved fv. 172 bli et større kryssområde. Det samme gjelder for avkjøringsramper til eksisterende rv. 22 ved Holen/Støvinåsen. Grunnforholdene er kun undersøkt i begrenset omfang, men det antas likevel at de største utfordringene her er knyttet til grunnforsterkning. Arbeidene igangsettes når grunnarbeidene er ferdig, eventuelt på deler av strekningen dersom tidskrevende fundamentering er nødvendig på deler av strekningen. Dagens rv. 22 mellom Støvinåsen og Statoil-stasjonen må muligens i kortere perioder legges om til ny Gardervei mens vegen legges om for å ta høgde for etablering av anleggsområdet i ulike faser av prosjektet. Arbeidene antas å pågå i ca. 6 måneder. 2.6.5 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting Arbeidene omfatter etablering av elektro og vegbelysning, skilting, rekkverk og sikkerhetstiltak, miljøtiltak, arrondering, beplantning og ferdigstillelse slik at vegen kan åpnes for trafikk. Videre omfatter arbeidene arrondering og beplantning, samt fjerning av midlertidige tiltak knyttet til anleggsperioden. Det er anslått ca. 15 ukers varighet på disse arbeidene før trafikken kan settes på, men at deler av arbeidene også vil pågå etter at ny veg er ferdig. 2.6.6 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid Det er utfordringer knyttet til trafikkavvikling på eksisterende riksvei ved Statoil-stasjonen når ny vei skal etableres. Høyde, vinkel og stabiliteten av potensielle løsmasseskjæringer vil også være en utfordring for dette alternativet. Et av de største anleggsulempene knyttet til dette alternativet gjelder midlertidig lagring av løsmasser når miljøtunnel skal etableres. Et grovt estimat basert på et forslag til utbredelse av anleggsbelte tyder på at minst 13 boliger eller bygninger må rives for å gi plass til anleggsområdet. I tillegg er minst 7 andre bygninger/konstruksjonen potensielle kandidater for riving. 36

Figur 2-19 Forslag til anleggsbelte, potensielle anleggsområder og berørte bygninger for alternativ D2.1 37

Basert på tidligere og lignende overslag for bygging av bru, så er det rimelig å anta at byggetida vil være rundt 2 år. Byggetiden er til dels avhengig av valgt kostnadsnivå. Det vil for eksempel si om man velger å bygge begge brutårnene samtidig eller om man tar de en av gangen for å spare kostnader. Andre potensielle forsinkelser kan oppstå ved problemer i forhold til levering av stålkasser fra eksempelvis Kina, eller ved vanskelige grunnforhold ved fundamentering av brutårn eller kabler. For miljøtunnelen vil det være rimelig å anta en byggetid på minst 1 år, inkludert etablering av byggegrop og eventuell grunnforsterking. I tillegg bør det tas høgde for 1 år med installasjon av tekniske installasjoner (spesielt i tunnelen), prøvekjøring, testing og annet etterarbeid før vegen kan åpnes. Et grovt overslag for total byggetid for alternativ D2.1 vil derfor være om lag 3 år. 38

2.7 Alternativ E2 Linje E2 tar av fra eksisterende rv. 22 ved Merkja/Tien, går inn i en 1780 m lang tunnel nord for dagens rv. 22 og kommer ut vest for Faldalsveien og fortsetter på viadukt over Faldalsveien og Holsevja. På Holsevja etableres østgående avkjøringsrampe og vestgående påkjøringsrampe. Rampene er her vist på nordsiden av ny veg. Linja fortsetter på bru over Glomma og jernbanen på østsiden av Glomma og lander ved Hval der det etableres av- og påkjøring til fv. 172. Linja fortsetter i dagsone gjennom jordbruksareal til Kringenkrysset. (Statens vegvesen). Vegstrekningen er omtrent 4,3 km lang. ÅDT er estimert til >12000, vegtype er H7 og dimensjonerende hastighet for strekningen er 80 km/t. Figur 2-20 Vegstrekning for trasealternativ E2 fra tegning B004 39

Alternativet omfatter følgende hovedelement/aktiviteter: Forberedende arbeider, etablering av anleggsbelte, adkomster, riggområder etc. Grunnarbeider, hovedsakelig graving, sprengning, grunnforsterkning og fundamentering Bru over Glomma 2.7.1 Forberedende arbeid Arbeidene vil i hovedtrekk omfatte rydding/fjerning av vegetasjon og matjord innenfor anleggsområdet, etablering av rigg og deponiområder, adkomstveger, omlegging av eksisterende VA, kabler og ledninger, rivning av hus og fjerning av konstruksjoner innenfor anleggsområdet, trafikkomlegging på deler av eksisterende rv. 22 ved Merkja og Kringen, trafikksikringstiltak mm. Forberedende arbeider antas å pågå i anslagsvis 3 måneder før andre arbeider kan påbegynnes. 2.7.2 Grunnarbeider Grunnarbeidene omfatter i hovedsak graving, masseforflytning og sprenging innenfor anleggsbeltet samt fundamentering av pelegrupper for aksene til bru over Glomma. 2.7.3 Tunnel Tunnelen for dette alternativet er 1780 m lang og består av T10.5 profil. For å etablere tunneldrift så må det gjøres omfattende forberedende arbeider. Masseforflytting ved begge påhuggene for å avdekke bergoverflaten, potensiell spunting må utføres for å stabilisere løsmasser før forskjæring kan etableres og sikres. Dette er spesielt aktuelt for østre tunnelpåhugg hvor geofysiske målinger ikke kunne avdekke bergoverflaten, men som tydet på en større løsmassesone ved påhuggsområdet. Gitt at tunnelprofil T10,5 tilsvarer et areal på omtrent 78,83 m 2 (og 2 løp med 1780 m tunnel), så vil det gi omtrent 280 000 fm 3 med sprengsteinsmasser fra tunneldrivingen, ikke inkludert tverrforbindelser mellom tunnelløpene eller utvidelser for tekniske rom. Ved sprengning av berg øker tunnelsteinens volum med en faktor 1,8. Dette gir et volum på 504 000 m 3. Hvis hver lastebil med henger rommer omtrent 18 m 3 sprengstein så vil dette tilsvare i underkant av 28 000 lastebillass som å fraktes til egnet deponi. 40

Figur 2-21 Tunnelportaler ved vestre og østre tunnelpåhugg alt. E2 (tegning K002-02 & K003-01) 41

Området ved vestlig tunnelpåhugg (Merkja) kan potensielt være et egnet område for mellomlagring av masser. Områdenes egnethet for deponi avhenger av grunnforholda, som i denne fasen ikke er tilstrekkelig kartlagt. Hvis ikke noen av disse stedene er egna, må massene sannsynligvis kjøres ut av området på eksisterende riksvei, fylkesvei eller lokalvei til et egnet deponi. Potensielle deponier for tunnelstein: 18. Skedsmo Pukkverk (Gjerdrumsveien 80, 2020 Skedsmo) 19. Bjønndalen Bruk AS (Nittedalsveien 206, 1480 Slattum) 20. Franzefoss Pukk AS (Trondheimsveien 640, 0964 Oslo) 21. Feiring Bruk AS (Feiringveien 31,1475 Finstadjordet) 22. Feiring Bruk AS Avd. Armoen Pukkverk (Blakervegen 979,1925 Blaker) 23. Feiring Bruk AS Avd. Fet (Hølandsveien, 1903 Gan) Følgende transportveier kan bli aktuelt for alternativ E2: Figur 2-22 Potensielle transportveier til aktuelle deponier i området fra vestre tunnelpåhugg 42

Figur 2-23 Potensielle transportveier til aktuelle deponier i området fra østre tunnelpåhugg Vestre tunnelpåhugg E2 Østre tunnelpåhugg E2 Pukkverk/bruk Avstand Kjøretid Avstand Kjøretid Skedsmo pukkverk ca. 13 km ca. 14 minutter ca. 16 km ca. 19 minutter Franzefoss Pukk AS ca. 16 km ca. 20 minutter ca. 19 km ca. 25 minutter Feiring Bruk AS ca. 16 km ca. 17 minutter ca. 19 km ca. 22 minutter Bjønndalen Bruk AS ca. 16 km ca. 20 minutter ca. 19 km ca. 25 minutter Fet Pukkverk ca. 13 km ca. 16 minutter ca. 12 km ca. 17 minutter Armoen Pukkverk ca. 20 km ca. 20 minutter ca. 19 km ca. 21 minutter Tabell 6 Omtrentlige avstander og kjøretider til potensielle deponier for alt. E2 Transport av masser fra østre tunnelpåhugg tar utgangspunkt i at ny Gardervei er ferdig ved start av anleggsfasen. Grunnarbeidene inklusive tunneldrift antas å pågå i anslagsvis 2,5 år. 2.7.4 Bru over Glomma Kryssinga av Glomma vil kreve ei bru med lengde på ca. 1044 m. Det er lagt til grunn å bygge en stålkassebru. En slik bru kan ha spenn på rundt 90 m. 43

Figur 2-24 Oppriss stålkassebru trasealternativ E2 (Sweco Norge AS) 44

Det er usikre dybder til berg i grunnen for bruen skal bygges, og det er utført få boringer for å kontrollere grunnforholda. Bygging av bru over Glomma kan påbegynnes så snart fundamentering av pelegrupper for bruaksene er ferdige. Arbeidene med å bygge ny bru antas å pågå i anslagsvis 2,5 år. 2.7.5 Veg, VA, drenasje Arbeidene omfatter oppbygging av veg, VA og drenasje. Arbeidene igangsettes når grunnarbeidene er ferdig, eventuelt på deler av strekningen dersom tidskrevende fundamentering er nødvendig på deler av strekningen. Arbeidene antas å pågå i ca. 6 måneder. På østsiden av Glomma skal det etableres både løsmasseskjæringer og fyllinger. Det bør undersøkes om massene som skal fjernes er egna for bruk i fylling. Tunnelstein forventes å kunne brukes i fylling opp til traunivå. 2.7.6 Elektro, belysning, trafikksikkerhet, miljøtiltak, arrondering og beplanting Arbeidene omfatter etablering av elektro og vegbelysning, skilting, rekkverk og sikkerhetstiltak, miljøtiltak, arrondering, beplantning og ferdigstillelse slik at vegen kan åpnes for trafikk. Videre omfatter arbeidene arrondering og beplantning, samt fjerning av midlertidige tiltak knyttet til anleggsperioden. Det er anslått ca. 4 måneders varighet på disse arbeidene før trafikken kan settes på, men at deler av arbeidene også vil pågå etter at ny veg er ferdig. 2.7.7 Spesielle utfordringer, anleggsulemper, gjennomførbarhet og anslått byggetid Alternativet gir forholdsmessig god tilgang til påhuggsområdene, samt relativt små inngrep i omkringliggende bebyggelse. Anleggsområder kan potensielt etableres ved Holsevja (tunnelpåhugg øst og bru) og ved Hval (veg og bru på østsiden av Glomma). Trafikk på lokalvegsystemet må planlegges i forhold til begge påhugg. 45

Figur 2-25 Forslag til anleggsbelte og berørte bygninger for alternativ E2 46