Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven Forholdet til ekstremvær og klimaendring Staten landbruksforvaltning Seniorrådgiver Tron R. Bøe
Naturskadeordningen kort historie Store ulykker i 1893(Verdal, 115 omkomne), 1905 (Loen, 61 omkomne), 1934 (Tafjord, 40 omkomne) og 1936 (Loen, 74 omkomne) førte til stor bevissthet rundt behovet for offentlig støtte Skatteletter som tiltak allerede fra 1746, ad hoc bevillinger fra staten fra 1893
Forts. 23. mars 1929 Naturskadefondet. Behovsprøving og kommunal delfinansiering 1961 Naturskadeloven, rett til naturskadeerstatning
Store ulykker i nyere tid - beredskap Orkanen i 1992 - erstatning, 40 000 saker, 1.300 millioner på forsikring og over 200 millioner på Naturskadefondet (for det meste skogskader) Østlandsflommen 1995 - erstatning, 1.394 millioner (800 millioner på forsikring, 205 millioner på Naturskadefondet, 130 millioner på avlingsskade, veg og jernbane) Åknes/Tafjord prosjektet - stort sikringsprosjekt finansiert via Naturskadefondet, 64 millioner pr. 2007
Naturskadeerstatning i tall 1000-1500 erstatningssaker pro anno 2005 952 saker Gjennomsnittlig erstatning kr. 69.000,- 2006 1492 saker Gjennomsnittlig erstatning kr. 77.000,- 749 saker var mindre enn gj. snitt 203 saker var større enn gj. snitt 1099 saker var mindre enn gj. snitt 393 saker var større enn gj. snitt Av disse var 12 saker større enn kr. 500.000,- Av disse var 29 saker større enn kr. 500.000,- 75% av sakene er på under kr. 73.000,- 1,5 2% av sakene er på mer enn kr. 500.000,-
Naturskade erstatning, sikring og forsikring Naturskadeforsikring - alle byggverk som er brannforsikret er også forsikret mot naturskade, nært en obligatorisk forsikring Naturskadeloven - erstatning - i utgangspunktet er all privat eiendom på land som ikke kan brannforsikres dekket under naturskadeloven Naturskadeloven sikring - kommunene har ansvaret for sikring mot naturskader. Statens naturskadefond gir tilskudd til tiltak etter søknad
Erstatning etter naturskade Erstatning for skader på objekter som ikke kan forsikres gjennom alminnelig forsikringsordning (Veier, bruer, arealer) Erstatning kan gis til ikke offentlige grunneiere Skadetaksering gjennom lensmannsskjønn Dersom lovens betingelser er oppfylt: en rettighetsordning
Tilskudd til sikring mot naturskader Sikringstiltak, definisjon: Tiltak som fjerner/reduserer fare for naturskader, eller tiltak som fjerner/reduserer sannsynligheten for skade på byggverk.
Forts. Kommunen må normalt være tiltakshaver, og det forutsettes en kommunal delfinansiering Søknader der ett eller flere av nedenstående elementer inngår, prioriteres normalt: Skredfare (snø-, stein-, kvikkleire-, løsmasse-) Tiltaket skal bidra til kompetanseutvikling Tiltaket bør ha stor samfunnsøkonomisk nytte
Ny naturskadelov SLF har fått i oppdrag å gjennomgå ordningen mht. målretting og effektivisering. Vi ser i den sammenheng på: - organisering - dekningsområde - forholdet til forsikring Mandat som er gitt er målretting og effektivisering av ordningen.
Mer ekstremvær klimaendring: Virkning for naturskadeordningen - økt frekvens av naturulykker. Stiller krav til administrasjon av ordningen, effektivitet og målretting - større omfang ved hver enkelt hendelse, økt frekvens av store naturskadehendelser som nyttårsorkanen og østlandsflommen vil stille krav til administrativ og økonomisk beredskap for erstatningsordningen.
Forts. - Eventuelle nye typer naturulykker, økt frekvens av naturulykker som i dag er sjeldne. Et eksempel kan være vår- og sommerflom i vassdrag og økt frekvens av hittil uvanlige skredtyper. - Utfordringen er å fange opp skadetypene i ordningen samt å ta høyde for disse naturulykkene ved planlegging.
SLFs fokus på ekstremvær og klimaendring i lovarbeidet - SLF har bred oppmerksomhet mot disse spørsmålene i alle deler av lovarbeidet. Målet er at loven skal være robust og fremtidsrettet. - SLF har samarbeidet med met.no og CICERO for å motta en rapport som sier noe om de sider ved denne problematikken som er mest relevant for SLFs arbeide med naturskadeordningen. - Rapporten foreligger som CICERO Report 2007:03
Hvilke konsekvenser er det naturlig å ta på nåværende tidspunkt? - Det er en vanskelig utfordring å finne riktige grep for å redusere samfunnets sårbarhet mot naturskader. - Umiddelbart synes det ikke nødvendig å ta høyde for store endringer i naturskadeordningen. SLF anbefaler at erstatningsordningen videreføres. Erstatningsordningen gjør samfunnet mer robust mot virkningene av naturskader gjennom å redusere skadevirkningene i privat sektor.
Forts. - Loven må dertil være et egnet redskap til bruk ved store hendelser, kanal for midler til gjenoppbygging. - Beredskapsfunksjonen ved store hendelser gjennom å ha et eksisterende apparat for å gi økonomisk kompensasjon til gjenoppbygging beholdes og videreutvikles. - Det er naturlig å beholde fokus på flom og skred samt eventuelt styrke tilstedeværelse i de regioner som sannsynligvis blir mest utsatt.
Forholdet erstatning/sikring - Det er ikke påtenkt vesentlige endringer i forholdet mellom erstatningsdelen i dagens lov og naturskadefondets ansvar på sikringsområde eller naturskadelovens forhold til naturskadeforsikring pr. d.d.
Planlegging mot naturskade - SLF har et sektoransvar for planlegging på vårt område, landbruk. - God planlegging er et avgjørende instrument for å forhindre at ekstremvær og klimaendringer gir dramatiske økninger i frekvens og omfang av naturskader. - Mange skader og nødvendige sikringstiltak kunne vært unngått gjennom bedre planlegging, risiko- og sårbarhetsanalyser samt hensyntagen til aktuell kunnskap om endringer i værsituasjonen i Norge.