STATENS NATURSKADEFOND. Årsmelding 2016

Transkript

1 STATENS NATURSKADEFOND Årsmelding 2016

2 Innhold MELDING FRA STYRET FOR 2016 / 3 STYRET FOR STATENS NATURSKADEFOND / 5 ANKENEMNDA FOR STATENS NATURSKADE FOND / 6 REGNSKAP / 7 DEN NORSKE MODELLEN FOR DEKNING AV NATURSKADER / 8 BEHANDLING AV EN NATURSKADESAK / 9 HVA HENDTE I 2016 / 11 STATISTIKK 2016 / 12 NATURSKADE ERSTATNING DE SISTE TI ÅRENE / 15 STATISTIKK DE SISTE 10 ÅRENE / 17 STATISTIKK KLAGESAKER 2016 / 19 AVSLUTNINGSMARKERING FOR STYRET OG ANKE NEMNDA FOR STATENS NATURSKADEFOND / 21

3 MELDING FRA STYRET FOR 2016 Melding fra styret for 2016 Den 1. januar 2017 ble den nye naturskadeerstatningsloven gjort gjeldende. Landbruksdirektoratet skal fra 2017 ha ansvaret for naturskadeerstatning fra staten, og skade lidte skal søke om erstatning direkte til Landbruksdirektoratet. Til og med 2016 har lensmannen tatt i mot søknader og gjennomført lensmannsskjønn, og styret har fattet vedtak om erstatning. Med ny ordning er det skadelidte selv som skal dokumentere sin skade, sende inn elektronisk søknad, og Landbruksdirektoratet fatter vedtak og betaler ut erstatning. Styret sin rolle går med ny ordning ut av funksjon, og dette er derfor den aller siste årsmeldingen som gis ut fra styret for Statens naturskadefond. Styrets rolle går med ny ordning ut av funksjon, og dette er derfor den aller siste årsmeldingen som gis ut fra styret for Statens naturskadefond. BROR YNGVE RAHM Styreleder Statens naturskadefond I denne siste og avsluttende årsmeldingen vil vi gå gjennom hva som har preget 2016, med tall og statistikk. Vi vil også benytte anledningen av siste årsmelding, til å ta for oss tall og statistikk for de siste ti årene, og se på enkelte av hendelsene som har medført store utbetalinger i denne perioden. I 2016 har styret holdt seks styremøter, og det ble behandlet 1151 erstatningssaker. Til sammen ble det tilkjent naturskadeerstatning for 110 millioner kroner fra Statens naturskadefond. Den statlige naturskadeordningen dekker naturskader på eiendom og objekter som ikke kan forsikres. Naturskadehendelsene i 2016 rammet i stor grad objekter som kan forsikres, og derfor ble utbetalt naturskadeerstatning fra den statlige ordningen ikke av de største. Starten på 2016 gav noen heftige stormer, blant annet Tor i slutten av januar. Utover våren og sommeren oppstod det kraftige nedbørshendelser og flomsituasjoner. Høsten innebar også enkelte ekstremhendelser, med kraftig nedbør, som spesielt i Trøndelag forårsaket flere ras. Onsdag 7. desember arrangerte Landbruksdirektoratet avslutningsmarkering for styret og Ankenemnda for Statens naturskadefond. Markeringen ble holdt på Hotell Continental, med gjennomgang av historien til ordningen, taler og takk 3

4 MELDING FRA STYRET FOR 2016 til styret og Ankenemnda for innsatsen. Representanter fra Landbruks- og matdepartementet, og statssekretær Terje Halleland var til stede på arrangementet. Som styreleder vil jeg takke medlemmene og varamedlemmene i styret for et fint samarbeid i året som har gått, og i årene vi har sittet sammen som styre. Jeg vil på vegne av styret benytte sjansen til å få takke administrasjonen for sam arbeidet, og for et godt utført arbeid i Vi i styret ønsker Landbruksdirektoratet lykke til videre. Oslo, 30. mars 2016 Til sammen ble det tilkjent naturskadeerstatning for 110 millioner kroner fra Statens naturskadefond. BROR YNGVE RAHM Styreleder Statens naturskadefond 4

5 STYRET FOR STATENS NATURSKADEFOND Styret for Statens naturskadefond Funksjonstiden til styret sittende i 2016 har vært fra den til den Styret for Statens naturskadefond har frem til 1. januar 2017 vært vedtaksmyndighet i erstatningssaker etter lov om sikring mot og erstatning for naturskader (heretter; naturskadeloven). Fondsstyret har også avgjort søknader om midler til forskning og utviklingsarbeid (FoU-midler). Styret for Statens naturskadefond har vært et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Styret har hatt fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret har blitt oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til styret sittende i 2016 har vært fra den til den Styret har hatt seks ordinære møter i året og normalt dratt på én befaringsreise i året. Styret BROR YNGVE RAHM Styreleder ARNE BERGLAND Nestleder ÅSE EGELAND Styremedlem Personlige varamedlemmer Andreas Kjær Laila Bjerke Johan J. Jülke Tora Husan Siril Kvam KRISTIN MARIE SØRHEIM Styremedlem PER ARNE SKJEFLO Styremedlem 5

6 ANKENEMNDA FOR STATENS NATURSKADEFOND Ankenemnda for Statens naturskadefond Ankenemnda for Statens naturskadefond har behandlet klager over vedtak i erstatningssaker etter naturskadeloven fra styret for Statens naturskadefond. LANDBRUKSDIREKTORATET Landbruksdirektoratet har vært sekretariat for styret for Statens naturskadefond og Ankenemnda. Sekretariatet har forberedt saker for disse organene. Sekretariatet har også hatt fullmakt fra fondsstyret til selv å utføre visse oppgaver for dem. Dette innebar blant annet vedtaksmyndighet i saker med takst under kroner og å ha vært fondsstyrets prosessfullmektige ved overskjønn for tingrettene. Videre kunne forsikringsselskap og forsikringstakere be Ankenemnda ta stilling til om en skade skyldes en erstatningsbetingende skadeårsak, og/eller om vilkårene for hel eller delvis avkortning av erstatningen etter denne loven var til stede i naturskadeforsikringssaker. Ankenemnda har bestått av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Ankenemnda ble oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Ankenemnda i 2016 var oppnevnt for tidsrommet fra den til den Ankenemnda har hatt fire møter i året. Ankenemnda TRINE BUTTINGSRUD MATHIESEN Leder CATHRIN WELLE-SMIDT Nestleder AAGE STENRØD Medlem Personlige varamedlemmer Marit Eriksson Bjørn Hovstad Ole Øyvind Moen Roar Øvre Tore Krogstad Ankenemnda i 2016 var oppnevnt for tidsrommet fra den til den HALLVARD BERG Medlem STEINAR TVEITNES Medlem 6

7 REGNSKAP 2016 Regnskap 2016 Erstatning Kapittel 1148 POST 71 Bevilgning FOU Taksering Bevilgning etter ny saldering Utbetalt 2016 Erstatninger Takst FOU-midler Ansvar Overført fra Nye tilsagn Redusert ansvar i 2016 Erstatningsutbetalinger Forelda saker (3 års frist) Ansvar pr BROR YNGVE RAHM ARNE BERGLAND ÅSE EGELAND KRISTIN SØRHEIM PER ARNE SKJEFLO 7

8 DEN NORSKE MODELLEN FOR DEKNING AV NATURSKADER Den norske modellen for dekning av naturskader I Norge er alle objekt som er brannforsikret automatisk forsikret mot naturskade. I Norge har vi en kombinasjonsløsning for dekning av naturskader. Det betyr at en skal kunne få dekket en slik skade enten gjennom: 1. En alminnelig forsikring. 2. Den statlige erstatningsordningen. Naturskadedekning gjennom boligforsikringen I Norge er alle objekt som er brannforsikret automatisk forsikret mot naturskade. Det betyr at så lenge et objekt kan brannforsikres, så kan objektet også forsikres mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Skade på slike objekt meldes til forsikring. Egenandelen ved naturskadedekning gjennom forsikring er 8000 kroner. Dekning gjennom forsikring forutsetter at det var tegnet forsikring før skaden inntraff. Naturskadedekningen inngår som en del av brannforsikring på bygninger. I tillegg til selve bygningsmassen omfatter en slik forsikring også skade på løsøre og for bolig- og fritidshus også skade på hage, hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar, inkludert den delen av tilførselsvei som ligger innenfor hage, hageanlegg og gårdsplass. Det finnes også et generelt forsikringstilbud for stormskader på skog. Den statlige erstatningsordningen Den statlige naturskadeordningen dekker skade på objekt som det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom en alminnelig forsikringsordning. Praktiske eksempler på slike objekt er jordbruksareal, moloer og private veier (unntatt tilførselsvei som ligger innenfor hage, hageanlegg og gårdsplass). Det behandles rundt 1500 saker i året. Det gjenomsnittlige erstatningsbeløpet i søknader hvor skadelidte får innvilget erstatning er på rundt kroner. 75 prosent av sakene ligger på eller under denne summen. Noen få større saker har erstatningsbeløp over kroner, og bidrar til å trekke opp størrelsen på det gjennomsnittlige erstatningsbeløpet. Den statlige naturskadeerstatningen finansieres ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Fra 1. januar 2017 skal skadelidte søke selv via et elektronisk søknadsskjema på nett, direkte til Landbruksdirektoratet. 8

9 SAKSBEHANDLING ETTER NATURSKADELOVEN TIL OG MED 31. DESEMBER 2016 Saksbehandling etter naturskadeloven til og med 31. desember Skade skjer Må meldes til lensmann/namsfogd innen 3 måneder. Første behandling taksering Kostnadene ved å reparere skaden blir normalt fastsatt ved lensmannsskjønn. I noen tilfeller kan skadelidtes egenoppgave godtas. Dersom skadelidte er misfornøyd med lensmannsskjønnet kan en kreve ny taksering av skaden ved å begjære øverskjønn til ting retten. Fristen for å gjøre dette er 1 måned regnet fra da en mottok lensmannsskjønnet. Andre behandling erstatningsspørsmålet blir avgjort Når taksten er endelig, det vil si når fristen for å klage på skjønnet er ute, starter styret for Statens naturskadefond sin saksbehandling. Fondsstyret avgjør om skadelidte har krav om naturskadeerstatning og fastsetter en eventuell erstatning på bakgrunn av taksten. Fondsstyret har møter seks ganger i året. Utbedring av skade Skaden må utbedres innen 3 år. Melding om utført reparasjon skal sendes til lensmannen. Utbetaling Landbruksdirektoratet utbetaler erstatning på grunnlag av mottatt ferdigattest fra lensmannen. 9

10 SAKSBEHANDLING ETTER NY NATURSKADE- ERSTATINGSLOV FRA 1. JANUAR 2017 Saksbehandling etter ny naturskadeerstatningslov fra 1. januar Skade skjer Søknad sendes til Landbruksdirektoratet på fastsatt skjema innen 3 måneder. Skadelidte dokumenterer skaden med bilder, beskrivelser, kart og kostnadsoverslag. Behandling i Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet behandler søknaden og fastsetter eventuell erstatning. Ved behov anmoder Landbruksdirektoratet om ytterligere dokumentasjon eller sender ut takstmann for å taksere skadene. Klageadgang Dersom en får avslag på søknaden sin eller er uenig i erstatningsutmålingen, kan en sende klage til Landbruksdirektoratet. Dersom klagen ikke blir tatt til følge hos Landbruksdirektoratet, oversendes klagen til behandling i Klagenemnda for naturskadesaker. Søksmål kan reises ved stevning til tingretten dersom en ikke får medhold i Klagenemnda. Utbedring Dersom man har fått tilkjent erstatning, må skaden utbedres innen 3 år. Dokumentasjon på utført reparasjon sendes til Landbruksdirektoratet. Utbetaling Landbruksdirektoratet utbetaler erstatning på grunnlag av mottatt dokumentasjon, som for eksempel en ferdigattest fra entreprenøren. 10

11 HVA HENDTE I 2016? Hva hendte i 2016? I 2016 ble det behandlet 1151 saker etter naturskadeloven. Dette er noe færre enn i 2015, og godt under snittet for de siste ti årene (i snitt 1477 saker per år). I 2016 var det ekstremvær i form av to stormer, men Norge ble spart for de største vår- og høstflommene. Ettersom det gjerne er flommer som gir flest erstatningssaker etter den statlige ordningen, bidro fraværet av store flommer til at antallet behandlede saker ble lavt. I 2016 ble det behandlet 1151 saker etter naturskadeloven. Dette er noe færre enn i 2015, og godt under snittet for de siste ti årene både startet og avsluttet med ekstremvær i form av kraftig vind, med ekstremværet Tor i januar og Urd i desember. Under Tor ble det målt vindkast på 62,1 meter i sekundet ved Juvasshøe målestasjon i Oppland. I romjulen ble det ved toppen av Røldal Skisenter i Hordaland registrert vindkast på 53,3 meter i sekundet under Urd. Tor sørget for ekstremvær i ni fylker fra Rogaland til Nordland. Urd gjorde mest skade på sørvestlandet, blant annet var over husstander i Hordaland uten strøm under ekstremværet. Disse to stormene skadet for det meste bygninger som er forsikret og som dermed ikke dekkes av den statlige naturskadeordningen. Forsikringsselskapene har per betalt ut 55,3 millioner kroner i erstatning for naturskader i Bortsett fra de to nevnte stormene var 2016 preget av enkelte kraftige nedbørshendelser. Dette skapte både flomsituasjoner og flere ras. For eksempel kom det den 5. desember mm. regn mange steder i Midt-Norge, noe som førte til flere ras og ødeleggelser på en rekke veier. I 2016 var et varmt år i Norge. Blant annet satte Finnmark ny rekord for gjennomsnittstemperatur i både april og mai, og på fjellet i Sør-Norge var september fem grader varmere enn normalt. Høyere temperaturer gir mer fuktighet i atmosfæren, noe som kan gi større nedbørsmengder og resultere i mer flom og ras i fremtiden. En del saker fra 2015 grunnet ekstremværet Synne og høstflom på Østlandet ble behandlet først i Søknader om naturskadeerstatning etter ekstremværet Urd blir først behandlet av Landbruksdirektoratet i Skade på skogsvei i Trøndelag, etter flom desember

12 STATISTIKK 2016 Statistikk 2016 ERSTATNING NATURSKADE FYLKESVIS FOR 2016 Fylkesvis fordeling, NOK < > Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hedmark Oppland Hordaland Oslo Akershus Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Vestfold Buskerud Telemark Østfold

13 STATISTIKK 2016 ERSTATNING FORDELT PÅ SKADEÅRSAK 2016 Prosent Storm/stormflo 20,2 % Flom 67,3 % Flomskred 1,7 % Jord og leirskred 10,0 % Snøskred 0,1 % Steinskred/sprang 0,2 % Annen årsak 0,5 % ERSTATNING FORDELT PÅ SKADEOBJEKT 2016 Prosent Dyrka mark/jordbruksareal 19,3 % Skogbruksareal 0,4 % Gårdsplass/tomt 0,1 % Veger/broer 38,2 % Anleggsindustri/turisme 10,2 % Murer/forbyggingsanlegg 6,8 % Kaier/moloer 16,8 % Gjerder 0,4 % Andre objekter 1,1 % Elveløp/elvekant 6,6 % 13

14 STATISTIKK 2016 Tilkjent erstatning fordelt på fylke- 0g skadeobjekt 2016 Dyrka mark jordbr. areal Skogbr. areal Gårdsplass/ Tomt Veger broer Anl. ind. turisme Murer forb. anl. Kaier moloer Gjerder Andre objekter Elveløp/ elvekant Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Sum 14

15 NATURSKADEERSTATNING DE SISTE TI ÅR Naturskadeerstatning de siste ti år Naturulykker kan være svært krevende for den enkelte som rammes. Ved store naturulykker er mange i samme situasjon. I det følgende vil vi se litt på totalomfanget av naturulykker de siste ti årene, samt se på noen utvalgte hendelser. 72 prosent av skadene de siste ti årene har skyldtes flom. Fra 520 til 3439 saker Siden naturskadefondet ble etablert i 1961 har det i snitt vært behandlet erstatningssaker per år. De siste ti årene er i så måte intet unntak: I perioden 2007 til 2016 ble det gjennomsnittlig behandlet 1477 saker i året. Men saksantallet har variert svært mye fra år til år. I 2009 var det kun 520 saker til behandling, mens det i 2012 var mer enn seks ganger så mange saker til behandling. Tilkjent erstatning varierer i takt med antallet saker. Tilkjent erstatning var nede i 43,9 millioner i 2009, mens tallet i 2012 var 305,5 millioner. I snitt ble det i tiårsperioden tilkjent 133,9 millioner i erstatning årlig. Det er flom som er den hyppigste skadeårsaken. 72 prosent av skadene de siste ti årene har skyldtes flom. Perioder uten store flommer er som regel kjennetegnet av få erstatningssaker, mens store flommer fører til mange erstatningssaker. Et tydelig eksempel på det er pinseflommen i Kort tid etter at naturskadeordningen hadde hatt 50-årsjubileum den 9. juni 2011, og etter fire år med relativt få erstatningssaker, ble særlig Hedmark og Oppland rammet av flom. I 2013 og 2014 var det nye flommer på Østlandet som rammet mange av de samme Flom indre Troms, juli Foto: NVE 15

16 NATURSKADEERSTATNING DE SISTE TI ÅR områdene som i Disse flommene bidro til at det i årene ble tilkjent betydelig mer i erstatning enn i et gjennomsnittlig år. EKSTREMVÆR Norge har de siste ti årene vært rammet av 27 ekstremvær, fra stormen «Per» i januar 2007 til «Urd» i desember Fordi stormer stort sett skader bygninger, noe som kan dekkes av forsikring og ikke den statlige naturskadeordningen, har ikke ekstremvær alltid ført til mange utbetalinger fra naturskadefondet. Et unntak er når ekstremværet også bringer med seg stormflo, slik som under stormene «Berit» og «Dagmar» i slutten av Ekstremvær gjør som regel mest skade langs kysten i vest og nordover. Erstatningssakene etter Berit og Dagmar er et godt eksempel på det. Sakene ble i hovedsak behandlet i 2012, og det året gikk 46 prosent av tilkjent erstatning til Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I 2012 skyldtes nær 42 prosent av tilkjent erstatning storm og stormflo, noe som er tre ganger så mye som normalt. Norge har de siste ti årene vært rammet av 27 ekstremvær, fra stormen «Per» i januar 2007 til «Urd» i desember STORE NEDBØRSMENGDER Ekstremvær fører ofte til store lokale nedbørsmengder, noe som igjen kan føre til oversvømmelser og ras. I 2012 bragte ekstremværet Frida med seg 100 mm nedbør til Vestfold og Buskerud, noe som førte til flom og evakueringer. I 2015 kom det 300 millimeter nedbør på tre døgn i deler av Rogaland som følge av ekstremværet Synne. Men det trenger ikke være en situasjon som er definert som ekstremvær for at det skal komme ekstremt mye nedbør lokalt. I 2012 falt det 60 millimeter nedbør på en dag flere steder i Troms, som medførte flom og skred. Store lokale nedbørsmengder har de siste årene ført til flom, ras og skred i ulike deler av landet. SKRED Jord- og leirskred er den tredje største skadeårsaken etter flom og storm/stormflo. I snitt ble 8 prosent av erstatningene tildelt etter naturskader som skyldes jord- og leirskred. Det største jord- og leirskred de siste ti årene skjedde i Kattmarka i Namsos mars 2009, da et leirras bl.a. tok med seg ni bolighus. Det året gikk 21 prosent av tilkjent erstatning til å dekke skader etter jord- og leirskred. REGIONALE FORSKJELLER Det er store fylkesvise forskjeller i hvor mye erstatning som blir tilkjent grunnet naturulykker. Oslo og Finnmark er det to fylkene hvor det har blitt tilkjent minst erstatning de siste ti årene med henholdsvis 1,5 og 3 millioner kroner. Oppland er det fylket som har fått tilkjent mest erstatning i perioden med over 344 millioner. Flomskader på jordbruksarealer etter flommen i Oppland våren Foto: Liv Maren Mæhre Vold. 16

17 STATISTIKK DE SISTE 10 ÅR Statistikk de siste 10 år TILKJENT ERSTATNING FOR NATURSKADE Fylkesvis fordeling, NOK < > Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hedmark Oppland Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Vestfold Buskerud Telemark Oslo Østfold Akershus

18 STATISTIKK DE SISTE 10 ÅR ANTALL SAKER OG TILKJENT ERSTATNING PER ÅR, Antall saker Tilkjent erstatning i millioner kroner Utbetalt erstatning (millioner) Antall saker SKADEÅRSAK PER ÅR (PROSENT) Flom Storm og stormflo Skred Skred omfatter jord- og leirskred, flomskred, snøskred og steinskred 18

19 STATISTIKK KLAGESAKER 2016 Statistikk klagesaker 2016 Ankenemnda er klageinstans for styret for Statens naturskadefond sine vedtak. Ankenemnda er også klageinstans for vedtak gjort av forsikringsselskapene i saker etter naturskadeforsikringsloven. I 2016 behandlet Ankenemnda 75 klager på vedtak gjort av fondsstyret. Klager i saker etter naturskadeloven Før klagen blir oversendt til Ankenemnda blir saken behandlet på nytt i førsteinstans. I 2016 behandlet Ankenemnda 75 klager på vedtak gjort av fondsstyret. Klager fikk medhold i tre av sakene, og delvis medhold i én sak. En sak ble avvist. Klagegrunn Medhold Ikke medhold Delvis medhold Avvist Skadeårsak 2 56 Merkostnader 2 Egenandel 5 Forsikring 1 1 Meldefrist 4 Eierforhold Sikring 1 1 Takst 1 1 Klagefrist Totalt Klager i saker etter naturskadeforsikringsloven Ankenemnda behandlet 57 klager etter naturskadeforsikringsloven i Klager fikk medhold i fire av sakene, og delvis medhold i tre saker. En sak ble avvist da den lå utenfor Ankenemndas kompetanse. Klagegrunn Medhold Ikke medhold Delvis medhold Avvist Skadeårsak 2 16 Utenfor saksområdet 1 Avkorting Hageanlegg* 1 2 Totalt *Dersom skaden er skjedd innenfor forsikringstakeren sin «hage, hageanlegg eller gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar», jf. naturskadeforsikringsloven 1 første ledd første punktum. Delvis medhold betyr at Ankenemnda kom til at skaden var skjedd delvis innenfor forsikringstakeren sin hage, hageanlegg eller gårdsplass. 19

20 STATISTIKK KLAGESAKER 2016 Skader etter flommen i Odda høsten 2014 KLAGESAKER BEHANDLET I PERIODEN ETTER NATURSKADELOVEN OG NATURSKADEFORSIKRINGSLOVEN Antall Saker etter naturskadeloven Forsikringsklagesaker

21 AVSLUTNINGS MARKERING FOR STYRET OG ANKENEMNDA FOR STATENS NATURSKADEFOND Avslutningsmarkering for styret og Ankenemnda for Statens naturskadefond Den 7. desember 2016 arrangerte Landbruksdirektoratet avslutningsmarkering for styret og Ankenemnda på Hotel Continental i Oslo. Ny naturskadeerstatningslov innebærer at styret og Ankenemnda blir lagt ned fra årsskiftet, da nyoppnevnt Klagenemnd trer i funksjon. Markeringen bestod av taler, overrekkelser, samt en historiekavalkade, og ble avsluttet med middag. Medlemmene i styret og Ankenemnda var kveldens hedersgjester. Flere av medlemmene har vært med i mange år. Aage Stenrød og Steinar Tveitnes har vært medlemmer i Ankenemnda siden henholdsvis 1992 og 1996, mens Arne Bergland, Per Arne Skjeflo og Åse Egeland ble medlemmer i styret i Arne Ankenemndas medlemmer, fra venstre: Aage Stenrød, nestleder Cathrin Welle-Smith, leder Trine Buttingsrud Mathiesen og Steinar Tveitnes. Hallvard Berg var ikke tilstede. 21

22 AVSLUTNINGS MARKERING FOR STYRET OG ANKENEMNDA FOR STATENS NATURSKADEFOND Den statlige naturskadeordningen ble opprettet i Styrets medlemmer, fra venstre: Per Arne Skjeflo, Arne Bergland, Kristin Marie Sørheim, Åse Egeland og leder Bror Yngve Rahm. Bergland hadde da vært varamedlem helt siden Flere av de andre medlemmene har også vært med i mer enn ti år. Fra Landbruks- og matdepartementet deltok blant annet statssekretær Terje Halleland, ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, og avdelingsdirektør Inger Grette på markeringen. Departementet takket for lang, tro og ikke minst god tjeneste fra utvalgenes medlemmer. Administrerende direktør Jørn Rolfsen og avdelingsdirektør Geir Grønningsæter deltok fra Landbruksdirektoratets ledelse. Den statlige naturskadeordningen ble opprettet i Totalt i hele perioden frem til og med 2016 har det blitt behandlet intet mindre enn naturskadesaker. Klageprosenten har de siste årene ligget stabilt på om lag 5 prosent. Med den nye naturskadeerstatningsloven er Klagenemnda for naturskadesaker opprettet som klageorgan. 22

23 Flaumstor elv Bærums verk hausten 2015.

24 LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO / Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Stortingsgt Oslo Telefon: ALTA / Løkkeveien Alta Foto: Landbruksdirektoratet Forsidebilde: Espen Bratlie/Samfot Foto side 23: Tore Wuttudal/Samfoto Grafikkilde: Landbruksdirektoratet, der ikke annet er oppgitt Design: Itera Gazette