Årsmelding Statens naturskadefond

Transkript

1 Årsmelding 2004 Statens naturskadefond

2 Innhold Styrets beretning 3 Fakta om Naturskadefondet 4 Erstatningssaker 7 Storflaumen Syvde Ankesaker 11 Sikring mot naturskader 12 Erosjonskontroll og sikringstiltak i Tyrol 13 Prosjekter 14 Regnskap 15 Statistikk 16 2

3 Styrets beretning Styret for Statens naturskadefond har i 2004 avholdt 6 styremøter. Det ble behandlet 1185 erstatningssaker på til sammen ca 85 mill kroner. Styrets erfaring er at antallet erstatningssaker i det man kan kalle et normalår, holder seg ganske stabilt, men skadetaksten på den enkelte sak viser en økende tendens. Det kom i 2004 inn 9 søknader om tilskudd til sikringstiltak mot naturskader, med et samlet kostnadsoverslag på drøyt 18 mill kroner. Den disponible sum til slike tiltak var på 8 mill kroner. Det ble gitt tilsagn om 5 mill kroner til Skaun kommune til sikring mot leirskred i Buvika, samt 3 mill kroner til Stranda kommune til sikring mot fjellskred i Åkerneset. Styret har gjennom flere år jobbet aktivt for å få økt fokus på sikringstiltak. Erfaringene er at de årlige bevilgninger til tiltak over Statsbudsjettet varierer, mens antall søknader øker og også enkelttiltakenes størrelse. Det har i de senere år vært flere saker med stort lokalt og til dels nasjonalt mediefokus, med de utfordringer det gir for både saksbehandling og prioritering av knappe ressurser. Styret er tilfreds med fremdriften i arbeidet med klargjøring av ansvar, samarbeid og ansvarsdeling mellom sektorer og institusjoner med hensyn til sikringsbehov i forhold til skred. Styret ga et tilskudd på kr til delfinansiering av videreføringen av et prosjekt for kartlegging av, og informasjon om, risiko for store fjellskred. Det ble også bevilget kr til arbeidet med etablering av Nasjonal skreddatabase, som drives av NGU. Arbeidet med endringer i naturskadeloven fortsetter, og vil forhåpentligvis om kort tid gi både styret for Statens naturskadefond og andre aktører som arbeider med naturskade et lovverk med tilhørende forskrifter som er bedre tilpasset dagens organisering og utfordringer innen naturskade. Det ble i september arrangert en befaringsreise til Tyrol hvor også flere av våre eksterne samarbeidspartnere var invitert til å delta. Meget god forberedelse fra sekretariatet og engasjert lokalt vertskap bidro til nyttig faglig påfyll sammen med en flott opplevelse i fantastisk natur. Statens naturskadefond er seg bevisst de oppgaver det har etter bestemmelsene i naturskadeloven. Det er et mål i seg selv at vårt arbeide skjer på en effektiv og forsvarlig måte, i tråd med de krav forvaltningsloven stiller. Styret takker våre samarbeidspartnere for nødvendige innspill og tilbakemeldinger til vårt løpende arbeid. En spesiell takk rettes til sekretariatet, for god tilrettelegging og oppfølging av styrets vedtak. For fondsstyret Anne Kathrine Slungård styreleder 3

4 Fakta om Naturskadefondet Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfellene der det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved alminnelig forsikringsordning. Statens naturskadefond skal også fremme sikring mot naturskader og yte tilskudd til sikringstiltak. Virksomheten til Statens naturskadefond er hjemlet i naturskadeloven, Lov av 25. mars 1994 nr 7 om sikring mot og erstatning for naturskader og er tillagt styret for Statens naturskadefond. Landbruks- og matdepartementet Styret for Statens naturskadefond Ankenemnda for Statens naturskadefond Statens landbruksforvaltning Styret for Statens naturskadefond Styret for Statens naturskadefond er et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Styret har fem medlemmer med personlige stedfortredere og oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Det sittende styrets funksjonsperiode er fra til Personlige Styret: stedfortredere: Styreleder: Anne Kathrine Slungård Kari Tenden Nestleder: Arne Bergland Laila Bjerke Styremedlem: Åse Egeland Johan J. Jülke August Vonheim Tora Husan Per Arne Skjeflo Kjersti Flåthen Foran fra venstre: Per Arne Skjeflo, Åse Egeland Bak fra venstre: August Vonheim, Anne Kathrine Slungård, Arne Bergland 4

5 Fakta om Naturskadefondet Ankenemnda har som sin oppgave å være klageinstans for: Klage på vedtak i saker fattet i Styret for Statens naturskadefond (Naturskadeloven 18) Klage på avgjørelser fattet av forsikringsselskaper i naturskadesaker (Naturskadeforsikringsloven 2 første ledd). Spørsmål om det foreligger erstatningsbetingende naturskade eller om vilkårene for avkorting i erstatningen er til stede kan forelegges ankenemnda. Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige stedfortredere, som oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Den sittende ankenemndas funksjonsperiode er fra og med til Foran fra venstre: Marte Reier, Ann Gunn Edvardsen Bak fra venstre: Aage Stenrød, Steinar Tveitnes, Hallvard Berg Personlige Ankenemnda: stedfortredere: Leder: Marte Reier Siv Bjørklid Nestleder: Ann Gunn Edvardsen Bjørn Hovstad Medlem: Aage Stenrød Kjell Martin Sørby Hallvard Berg Roar Øvre Steinar Tveitnes Bjørg Stabell Administrasjon Statens landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for styret og ankenemnda. Sekretariatsfunksjonen innebærer forberedelse av saker til møter og vedtaksoppfølging. SLF har ansvaret for økonomiforvaltning, saksforberedelse og oppfølging av saker i tråd med de fullmakter styret har gitt. Sekretariatet deltar på befaringer, i møter og forhandlinger med skadelidte og samarbeidspartnere. Avgjørelsesmyndighet i saker med skadetakst under kr og som faller inn under saksgrupper der styret tidligere har hatt en klar avgjørelsespraksis er delegert til administrasjonen. Dette utgjør omtrent halvparten av saksmengden. Endringer i lov og forskrifter Stortinget har i 2004 vedtatt endringer i naturskadeloven med forskrifter og i naturskadeforsikringsloven. Endringene gjøres gjeldende fra 1. januar De vesentligste endringene i reglene om naturskadeerstatning er: Det gis ikke erstatning for stormskader på skog. Forsikringsdekningen for stormskader er utvidet. Det er gjort unntak slik at kostnader til pålagt opprydding i stormskadet skog som ikke er drivverdig dekkes av Statens naturskadefond. Meldefristen er forlenget fra fire uker til tre måneder. Det skal bare unntaksvis gis oppreisning for oversittelse av meldefristen. Hage, hageanlegg og gårdsplass opp til 5 dekar samt den del av tilførselsvei som ligger innenfor hage, hageanlegg eller gårdsplass omfattes nå av forsikringen. Følgelig gis det nå ikke erstatning fra Statens naturskadefond for slike anlegg. Naturskader erstattes med 85 % av beregningsgrunnlaget. Øvre grense på kr ,- for det tap skadelidte selv må dekke utover egenandelen er falt bort. I tillegg er egenandelen økt fra til kroner. Denne endringen er gjort gjeldende for naturskader som oppstod fra og med 16. mars

6 Fakta om Naturskadefondet 6

7 Erstatningssaker Det ble i 2004 behandlet 1185 erstatningssaker, inklusive 64 klagesaker. Totalt ble det gitt tilsagn på 85,3 mill kroner i erstatning. I gjennomsnitt ble skadelidte tilkjent en erstatning på vel kroner. Skadelidte har 3 års utbedringsfrist og erstatningsbeløpet utbetales når det foreligger melding om at utbedring av skaden er foretatt. I 2004 ble det utbetalt erstatninger med totalt ca. 70,8 mill kroner. Statens naturskadefond fikk en ordinær bevilgning i 2004 på 66 mill kroner, og en tilleggsbevilgning på 10 mill kroner. FINNMARK TROMSØ NORDLAND Kartet viser skadetakst per fylke i SØR-TRØNDELAG OPPLAND NORD-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND VEST-AGDER AUST-AGDER HEDMARK BUSKERUD AKERSHUS OSLO ØSTFOLD 0 VESTFOLD TELEMARK

8 Erstatningssaker I skadeåret 2004 ble det styrebehandlet naturskader som til sammen ble taksert til 89,3 mill kroner. Flom utgjorde største skadeårsak i 2004, med mer enn 70 % av totaltakst. Dette skyldtes særlig flomhendelser i fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Buskerud. Skader som skjer sent på året vil ofte først vises på neste års statistikk. Nærmere detaljer om fordeling på fylker og skadeårsak finnes side 16. Linjediagrammet viser fordeling av skadeårsaker i et perspektiv på 24 år. Beløpene er justert for konsumprisindeks. Vi ser særlig utslag på statistikken i 1992 som skyldes orkanen på nordvestlandet. Et større utslag ser vi også i 1995 som skyldes flommen på Østlandet. For øvrig viser statistikken et relativt jevnt fordelt skadebilde på kjente årsaker i denne perioden. 8

9 Erstatningssaker Erstatning etter naturskadeloven ytes for skader på objekter som ikke dekkes av forsikring. I 2004 viser tallene at skadene særlig har rammet veier, broer og jordbruksarealer. Til sammen utgjør disse 2/3 av erstatningene for året. Nærmere detaljer om skadetakst per skadeobjekt finnes side 17. Ved naturskadehendelser som søkes erstattet av Statens naturskadefond er det en egenandel på kr Beløpet trekkes fra skadetaksten før naturskadefondet fastsetter beregningsgrunnlaget for erstatningen etter reglene i naturskadeloven. Skaden erstattes med 85 % av beregningsgrunnlaget. Linjediagrammet viser dermed forskjell mellom skadetakst og erstatning. 9

10 Storflaumen Syvde 2004 Natt til måndag 27. september kom det store nedbørsmengder i deler av fjellområdet ovanfor Syvde i Vanylven kommune. Syvde ligg rett innfor Stad, på grensa mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ingen veit sikkert kor mykje nedbør som kom i fjellområdet ovanfor Syvde. Ved Tussa sin målestasjon i Dalsfjord vart det registrert 89 millimeter frå midnatt til kl.12 (12 timar). Målestasjonen i Fiskåbygd (13 km unna) registrerte berre 40 millimeter. Tiltak mens flaumen gjekk Fleire bustadhus måtte evakuerast. Fylkesvegen til Sørdal vart stengd ved Brekke bru (Reitebrua). Riksveg 652 gjennom Syvde vart sperra av vatnet i over 200 meters lengde. Store jordareal låg under vatn, grus og stein. Vatnet steig utover dagen. Syvde 2003 Syvde 2004 Staden der flaumen gjekk Ripsdalen er ein dal som går frå Syvde opp i fjellet til ei eldgamal, vakker bygdesæter ved Sætrevatnet, med over 20 hytter/sæterhus. Gjennom Ripsdalen gjekk før hendinga ein god køyreveg fem kilometer forbi Sætra. Der ifrå går ein gamal ferdselsveg mot Dalsfjord og inn i fjellheimen mot Nordfjord. Ripsdalselva, som kjem frå Sætrevatnet, er ei lita elv på ca 6 meters breidd som renn ned Ripsdalen. To små bekkar Helåna og Ljosåna renn frå fjellsida ned i Ripsdalselva. Langs vegen og elva er det planta granskog, som til dels er hogstmogen. Vassleidninga til Syvde vassverk ligg ved same veg. Vassverket forsyner over 1000 personar. Ved Brekke bru krysser elva fylkesvegen og renn forbi tett busetnad. Her ligg m.a. også eit eldresenter. Flaumhendinga I halvfiretida om natta vakna folk i Syvde av ei voldsom buldring av stein som rulla i elva. Grunnen og husa rista og så kom flaumen. Flaumen og raseringa av terrenget tok til der Ripsdalselva, Helåna og Ljosåna går saman til ei elv. Flaumvatnet har tatt med over hundre mål skog på sidene av bekkane og elva. Det førte til ras med skog, stein og morene fra begge dalsidene som gjorde sitt til å demme elva. Då flaumvatn, grus, stein og skog kom til Brekke bru, gjekk bruopninga tett. Elva tok fatt på ny lei og no var elva blitt eit «frådande hav» som kom i stor fart. Kommunen oppretta skadeleiing tidleg. Åtte Brøytar vart sette inn for å opna for flaumvatnet ved Brekke bru. Maskinkøyrarane gjorde ein fenomenal jobb der dei arbeidde på grensa til det forsvarlege. Det vart tatt opp mange tonn med skogsvirke frå Sørdalsvatnet. Sivilforsvaret frå Eid kom i arbeid med å få fram drikkevatn til over 1000 menneske. Kystvakta vart send inn i Syvdefjorden for å fange opp drivtømmer, røter og vrakgods. Skaden Skog, veg, vassleidning og terreng er borte i Ripsdalen. 270 mål flat fin landbruksjord er sterkt skadd. Lakseklekkeriet til Syvde Jæger/Fiskeforening er borte. Syvdeterskelen (internasjonalt kjent lakseprosjekt) er skadd. Takstane på skadane er over 23 millioner kroner. I tillegg kjem betydelege skadar på hus m.a. dreneringssystem som vert dekt av forsikring. Etter flaumen Innbyggarane har tatt fatt med å setje veg, elveløp, vassverk, landbruksjord og hus i stand igjen. Vegvesenet kjem til å bygge ny større bru ved Brekke. Det har vore arrangert to folkemøter der beredskapsleiar i fylket, NVE, forsikringsselskap, lensmannen, Stortingsrepresentantar og kommunen har orientert. Historia opplevd og fortalt av styremedlem August Vonheim som bur i Vanylven. 10

11 Ankesaker Ankenemnda Klagesaker 2004 klager på vedtak i fondsstyret I 2004 behandlet Ankenemnda 25 klager på vedtak i styret for Statens naturskadefond. Tidligere år er det behandlet: klager; klager; klager; klager. Resultat i ankenemnda, antall saker Skadeårsak Klagetema Medhold Delvis medhold Ikke medhold Merknad Flom Sameie 1 Flom Sikring 1 Flom Tapt areal 1 Avvist Flom Eierforhold 1 1 Flom Merkostnader 1 2 Flom Skadeomfang 1 Tilbake til styret Flom Meldefrist 1 Flom Skadeårsak 1 Storm Veksthus 1 Storm Eierforhold 1 Nedbør mv Skadeårsak 10 Skade over tid/isgang Skadeårsak 1 Is i drift Skadeårsak 1 Ankenemnda Klagesaker 2004 klager på vedtak i forsikringssaker I 2004 behandlet Ankenemnda 26 klager på forsikringsselskapenes avgjørelser i naturskadesaker. Tidligere år er det behandlet: klager; klager; klager; klager. Resultat i ankenemnda, antall saker Skadeårsak Klagetema Medhold Delvis medhold Ikke medhold Merknad Storm Konstruksjon 7 Storm/vind Vindstyrke 1 1 Storm Skadeårsak 3 Storm Takstbeløp 1 Avvist Storm Avkorting 1 1 Flom Meldefrist 1 Avvist Fuktighet Skadeårsak 1 Indirekte Skadeårsak 1 Snø fra trær Skadeårsak 1 Sterk nedbør Skadeårsak 1 Jordtrykk Skadeårsak 2 Svinn/setning Skadeårsak 1 Snøtyngde Skadeårsak 1 Vannsig Skadeårsak 1 Overledning Skadeårsak 1 Klager til sivilombudsmannen og rettssaker Forvaltningsvedtak kan klages inn for Ombudsmannen. Uttalelse fra ombudsmannen kom i én sak i Det dreide seg om påstått forskjellsbehandling. Ut fra regelverket fant ombudsmannen ikke grunnlag for kritikk. Uttalelse fra ombudsmannen foreligger i en annen sak. Denne saken skal vurderes på nytt av ankenemnda. Det var ingen rettssaker i

12 Sikring mot naturskader Statens naturskadefond har til oppgave å fremme sikring mot naturskade og yte tilskudd til sikringstiltak. Ansvaret for sikring mot naturskader er fordelt mellom flere offentlige aktører. Kommunen har et hovedansvar for sikring mot naturskader gjennom bestemmelsene i naturskadeloven og plan- og bygningsloven. Kommunene kan etter søknad få tilskudd til sikringstiltak fra Statens naturskadefond. Søknad om tilskudd til sikringstiltak fremmes gjennom kommunen og det forutsettes at kommunen bidrar med egenfinansiering. Sikringstiltak til forebygging av skade I 2004 ble det stilt til rådighet et beløp på kr til nye tilsagn om tilskudd til sikringstiltak. Det ble gjennom året behandlet 9 søknader om tilskudd til sikringstiltak mot naturskader, med et samlet kostnadsoverslag på ca. 18,4 mill kroner. Bevilgningen på ca. 8 mill kroner ga grunnlag for å prioritere to av de innkomne søknadene til en samlet prosjektkostnad på ca.12,2 mill kroner. Tilsagnene om tilskudd dekket i gjennomsnitt ca 66 % av kostnadene. Skredområder i Storfjorden (illustrasjon NGU) - Stranda kommune - sikring mot skred i Åkerneset kr Kartlegging av risiko for fjellskred og etablering av sårbarhetsreduserende tiltak i Åkernesremna i Stranda kommune. - Skaun kommune sikring mot skred i Buvika kr Bakkeplaneringstiltak for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireras for eksisterende boligbebyggelse og øvrige anlegg i tettstedet. Sikringstiltak i tilknytning til utbedring av skade Det kan gis tilskudd til dekning av mindre sikringstiltak i forbindelse med utbedringen av skade. Slike tilskudd skal være begrenset til maksimum kr i hver enkeltsak. I 2004 er det gitt tilsagn om tilskudd til sikring i erstatningssaker med til sammen kr Åkernesremna (foto: NGU) 12

13 Erosjonskontroll og sikringstiltak i Tyrol I september 2004 reiste en norsk gruppe på studiereise til Østerrike. Gruppen bestod av representanter fra styret for naturskadefondet, ankenemnda og SLF, Norsk Naturskadepool, NVE, NGU og NGI. Østerrike ble valgt som studieland fordi det der finnes en statlig ordning som har spesiell kompetanse i arbeid med sikringstiltak mot naturulykker. Det har i mange år vært nær kontakt mellom fagmiljøene på dette området i Norge og Østerrike. Tyrol og området rundt Innsbruck ble valgt fordi de der arbeider med løsninger på problemstillinger som er ganske lik de vi står overfor i Norge. Østerrike har 8 mill innbyggere hvorav bor i Tyrol. Landskapet domineres av alpene. Kun 13 % av landarealet Tyrol er beboelig. Dette fører til at det bor omtrent 400 mennesker pr km2, noe som gir en svært høy tetthet. Reiseliv er den viktigste næringen i Tyrol. I alt har de 41 mill gjestedøgn pr år. Forebygging og sikringstiltak høyt prioritert i Østerrike Topografien og klima fører til mange ekstreme naturhendelser. Tett bosetning, kombinert med at reiseliv er den viktigste verdiskaperen, er årsaken til at sikringstiltak er et høyt prioritert samfunnsområde i Østerrike generelt og Tyrol spesielt. Ingen andre land bruker så mye penger på håndtering av naturskader som Østerrike. I dette arbeidet brukes det relativt sett mest penger på forebygging og sikringstiltak. De omfattende naturkatastrofene skyldes striregn og snøskred. Høye fjell, bratte lisider og trange bekkedaler medfører at striregn ofte utløser flom, erosjon og oversvømmelse. Tilsvarende er store arealer utsatt for snøskred. Gjenoppbygging etter den store katastrofen i Galtür i 1999 Den mest omfattende katastrofen i nyere tid var i Galtür februar Kraftig snøfall utløste flere store snøskred, og forårsaket 31 dødsfall og 29 skadede. Hele Paznaun dalen var avstengt i 13 dager og turistene blei flydd ut med helikopter. I tillegg til de menneskelige lidelsene var mange og svært omfattende skader på bygninger og infrastruktur. Under studieturen fikk vi se flere eksempler på gjenoppbygging. Det var store investeringer i nye veganlegg og i ulike typer konstruksjoner for å bremse opp og stoppe framtidige snøskred. I alt var det i løpet av en 5 års periode investert 15 mill euro i sikringstiltak og utbedringer. Fangdam mot flomskred (foto: Åse Egeland) Nyttig erfaringsutveksling Østerrike har et godt utbygd apparat for å planlegge og følge opp arbeid knyttet til naturhendelser. Eksperter presenterte konkrete eksempler på effektive tiltak og god kartlegging for den norske gruppen. Det er etablert systemer for å samle og systematisere data, med sikte på å gi bedre og sikrere informasjon om faren for naturkatastrofer til beslutningstagere og samfunnsplanleggere i Østerrike. Studieturen var tilrettelagt av Josef Hopf, pensjonert direktør i «Forsttechnischer Dienst fur Wildbach- und Lawinenverbauung, sektion Tirol», som har ansvar for flom- og skredsikring i Østerrike. v/ styremedlem Åse Egeland 13

14 Prosjekter FoU-prosjekter som har fått støtte fra Statens naturskadefond Styret for Statens naturskadefond ga i 2004 støtte til to forskningsog utviklingsprosjekter. Kartlegging av risiko for store fjellskred kr Nasjonal skreddatabase (Skrednett) kr Kartlegging av risiko for store fjellskred Prosjektet omfatter regional kartlegging av risiko for store fjellskred i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms og har pågått over flere år. Prosjektet ledes av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Norges Geotekniske Institutt, Meteorologisk Institutt og Universitetet i Oslo utfører arbeid på oppdragsbasis. Styret for Statens naturskadefond har gitt støtte til følgende tiltak i prosjektet i 2004: Permafrostundersøkelser i forhold til fjellskred i Romsdalen og Troms Undersøkelser av deformasjon/bevegelse i ustabile fjell på Møre og i Troms med ulike metoder Utvikling av 3D analyser av ustabile fjellparti Testing av ny sonar for å kartlegge fjellskred på grunt vann Foto: NGU Nasjonal skreddatabase (Skrednett) For 2004 ble det bevilget kr til arbeidet med prosjekt Nasjonal skreddatabase. Beløpet ble benyttet til bearbeiding av skreddata og annet materiale for presentasjon i skreddatabasen. Oppbygging av en Nasjonal Skreddatabase er et samarbeid mellom en rekke etater og virksomheter, herunder Statens naturskadefond. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har koordineringsansvaret og driftsoppgavene for Nasjonal skreddatabase. Formålet med Nasjonal skreddatabase er å lette tilgangen til informasjon om skredhendelser og skredfare i Norge. Hovedmålgruppen er arealplanleggere på lokalt og regionalt nivå. Det er opprettet en internettportal som presenterer resultatene av prosjektet. Nettstedet har to sentrale funksjoner: en informasjonsdel med geofaglige artikler og veiledning rettet mot allmennheten og samfunnsplanleggere en karttjeneste der data om skredhendelser og skredfare presenteres 14

15 Regnskap 2004 Erstatning Kapittel 1148 Post 71 Bevilgning Ekstra bevilgning Utbetalt 2004 Erstatninger Takst IT Fagsystem FOU-midler Ansvar Overført fra Nye tilsagn 2004 Erstatning FOU-midler Merkostnader Redusert ansvar i 2004 Erstatningsutbetalinger FOU-midler Forelda saker (3 års frist) Ansvar pr Konklusjon Tilsagnsfullmakt Tillegg tilsagnsfullmakt Tilsagnsfullmakt Ansvar pr Ubenyttet tilsagnsfullmakt Sikringstiltak Kapittel 1148 Post 70 Overført fra Bevilgning Utbetalt 2004 Tilskudd + sakkyndig bistand Ubenyttede midler Ansvar Overført fra Nye tilsagn Utbetalt i 2004 Tilskudd + sakkyndig bistand Ansvar pr Konklusjon Disponibelt pr Ansvar pr Benyttet tilsagnsfullmakt Tilsagnsfullmakt Anne Kathrine Slungård August Vonheim Arne Bergland Åse Egeland Per Arne Skjeflo 15

16 Statistikk 2004 Skadetakst pr. skadeårsak Storm/ stormflo Flom Flomskred Jord og leirskred Snøskred Steinskred/ sprang Nedbør/ snøtyngde Annen årsak Sum Andel pr. fylke 01 Østfold % 02 Akershus % 03 Oslo % 04 Hedmark % 05 Oppland % 06 Buskerud % 07 Vestfold % 08 Telemark % 09 Aust-Agder % 10 Vest-Agder % 11 Rogaland % 12 Hordaland % 14 Sogn og Fjordane % 15 Møre og Romsdal % 16 Sør-Trøndelag % 17 Nord-Trøndelag % 18 Nordland % 19 Troms % 20 Finnmark % Hele landet % Andel pr. årsak % % % % % % % % 100 % 16

17 Skadetakst pr. skadeobjekt Jordbruksareal Skogbruksareal/ utmark Veier/ broer Anl. Ind./ idr./ turisme Murer/ Forbygn. anl. Kaier/ moloer Gjerder Hageanlegg/ gårdsplasser Skogsvirke på rot Bygninger, plasthall m.m. Andre objekter, dam, brønn, vannmagasin m.m. Avverge/ Sikring 7 forebygge forskrift 01 Østfold % 02 Akershus % 03 Oslo % 04 Hedmark % 05 Oppland % 06 Buskerud % 07 Vestfold % 08 Telemark % 09 Aust-Agder % 10 Vest-Agder % 11 Rogaland % 12 Hordaland % 14 Sogn og Fjordane % 15 Møre og Romsdal % 16 Sør-Trøndelag % 17 Nord-Trøndelag % 18 Nordland % 19 Troms % 20 Finnmark % Hele landet % Andel pr. objekt % % % % % % % % % % % % % % 100 % Elveløp/ elvekant Sum Andel pr. fylke 17