Villrein og ferdsel (forstyrrelser) Olav Strand; Regional plansamling Drammen 23.10.2012
Generell og spesifikk kunnskap GENERELL KUNNSKAP Er empirisk, har framkommet gjennom forskning Har en allmenngyldig verdi Har overføringsverdi til andre arter eller områder Målet er å forstå hvordan naturlige og menneskeskapte landskaps elementer påvirker dyrs arealbruk og langsiktige vitalitet SPESIFIKK KUNNSKAP / dokumentasjon Trengs i forbindelse med forvaltning / tilrettelegging Eks; Vårt område har plass til xx villrein fordi vi har dårlige vinterbeiter Eks; Reinen har lettest for å krysse vegen i området mellom xx og xx Eks; Er det bedre om vegen gikk gjennom xxxxx Eks; Er løypa gjennom xxx et problem?? SCB 2006 24-28 June, San Jose California
Effekter av at landskapet endres Hvordan studere effekter av forstyrrelser og tekniske inngrep? To hovedretninger Effekter på individnivå slike undersøkelser er ofte rettet mot mekanismer - eg. Støy/ hørsel/ atferd stressnivå- beitetid Kumulative effekter på landskap eller bestandsnivå; måler effekter ved; redusert tetthet, nedsatt vekst, reproduksjon. SCB 2006 24-28 June, San Jose California
Dokumenterte effekter på villrein Atferd (fluktavstander) Endra beitetid Atferds forskjeller på bukk / simler og ulike villreinstammer Til dels store effekt forskjeller på ulike forstyrrelser, eks, skiløpere vs kitere, men folk er folk (stort sett) Helt eller delvis unngåelse av viktige beite og funksjonsområder med den følge at sentrale og uforstyrra områder er sterkere nedbeita dersom forstyrrelsene skjer ofte nok Brudd i trekkveger mellom sesongbeiter Oppdeling av tidligere sammenhengende bestander Veger- trafikkmengde, brøytekanter osv Økt tilgang til områder og mengde folk i et område Spredt ferdsel vs systematiske forstyrelser og kanalisering vs tilrettelegging Neddemte arealer trekkveger Kraftledninger
Generelle resultater - regionale effekter N/ km2 Mange arter har redusert tetthet i områder med forstyrrelser eller infrastruktur (UNEP 2005) dette gjelder også villrein (Wolfe et al. 2001). Avstand til forstyrrelse SCB 2006 24-28 June, San Jose California
reind Radiomerking og arealbruksstudier på landskapsnivå 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-15,00-10,00-5,00 0,00 distkm 5,00 10,00 15,00 20,00 Suitability High 0 5 10 15 20 25 km Low SCB 2006 24-28 June, San Jose California
Oppsummering og generelle tilrådninger For å lykkes med en komplisert forvaltning er det viktig at forvaltningen evner å prioritere mellom viktige og mindre viktige problemstillinger. Slik prioritering vil også føre til en rasjonell bruk av begrensa ressurser og bidra positivt i forhold til aksepten for forvaltningen i samfunnet forøvrig. Strand m fl. 2011. Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet 2006-2010. NINA Rapport 694.
Fokusområdene Dette er områder hvor forvaltningen og brukerne har gjenkjent særlige utfordringer eller hvor de har etterspurt mer spesifikk kunnskap Trekkorridorer Pressområder Beiteområder Nedbygde areal Spesifikke konflikter eks veg / villrein Status og aktuelle tiltak varierer mye fra ett fokusområde til det neste: i enkelte tilfeller nok med oppmerksomhet og veiledning, i andre områder svært omfattende tiltak som vanskelig kan gjennomføres med bakgrunn i miljøhensyn alene (eks Rv7) Strand m fl. 2011. Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet 2006-2010. NINA Rapport 694.
Særpreg ved Setesdalsområdene og prioritering i forvaltningen, forts. I denne rapporten har vi også pekt på flere områder der reinens muligheter til fritt å vandre mellom ulike beite- og funksjonsområder er tydelig prega av menneskelig aktivitet og infrastruktur. Hvert av disse områdene er beskrevet som fokusområder. I den grad det er mulig bør forvaltningen sette klare mål for utviklingen i disse områdene og om mulig også måle effektene av eventuelle tilrettelegging som iverksettes. På en overordna og regional skala, og med bakgrunn i de datasettene som er samla inn så langt, foreslår vi at forvaltningen prioriterer områder som er av betydning for tilgangen til vinterbeitene høyest. Disse problemstilingene berører i første rekke fokusområdet nord for Hovden, overgangen til Hardangervidda, trekk-korridoren ved Bjørnevann og fokusområdet ved Brokke-Suleskar.
Adaptiv forvaltning En modell (forklaring) som legges til grunn for forvaltningen og som en utvikler mål fra: (eks antall villrein i bestandsforvaltningen.. Tiltak som iverksettes for å oppnå måla Overvåkning for å dokumentere måloppnåelsen (eks bestandsforvaltningen: bestandsplaner og tellinger som dokumenterer bestandsutviklingen) Evaluering av mål, måloppnåelse og ikke minst modellen som ligger til grunn for forvaltningen Fastsetting av nye mål, justeringer Mer overvåkning osv Mao en løpende prosess, der en fastsetter mål, etterprøver måloppnåelse og bygger ny kunnskap,,
Spesifikk vs generell kunnskap I fokusområdene har forvaltningen et kunnskapsog dokumentasjonsbehov som er av spesifikk karakter: Tilretteleggingen i fokusområdene vil kreve lokale løsninger.. eks løyper Hvordan blir utviklingen? Er den i samsvar med målsetning? Er kunnskapen riktig?
Om brukermedvirkning, betydning av FoU, og gode arenaer Den tradisjonelle villreinforvaltningen er egentlig et godt eksempel på målstyrt eller adaptiv forvaltning Den er også et meget godt eksempel på brukermedvirkning og på at en har hatt en definert arena (institusjon) som har ivaretatt kunnskapsutveksling, utvikling av tillit, utvikling av relevans mm De nødvendige «byggesteinene» er egentlig på plass: Regional plan + tiltaksdel Villreinsenteret GPS-prosjektene og andre FoU prosjekter som kunnskapsplattform og databank
Tilnærming 3: Case study: Setesdal Austhei WINTER CALVING Rv45 Rv45
Tilnærming 3: ND spring (km) 0 10 20 30 SL (km /3 hrs) Case study: Setesdal Austhei STEP LENGHT Road crossing -300-200 -100 0 100 200 300 N locations 45 days before/after crossing NET DISPLACEMENT Road crossing 25 km in 40 days 25 km in 7 days -300-200 -100 0 100 200 N locations 45 days before/after crossing
Tilnærming 3: Planlagt område utviklingen i migrasjonen korridoren
Bjorli i Snøhetta
Skytefeltet på Hjerkinn, Snøheim og Snøheimvegen
Rv7
Områder med få GPS registreringer og lite jakt
Fokusområdene; Steinbuskaret Strand m fl. 2011. Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet 2006-2010. NINA Rapport 694.
Fokusområdene; Steinbuskaret Oppsummering området mellom Svartevassmagasinet og Storvassdammen Dette er et komplisert område med mange mulige påvirkningsfaktorer Storvassdammen Svartevassmagasinet Merka løyper i forb med Storsteinbu Kraftledninger og veg til Storvassdammen Veg inn til Store Urar Ulike utbygginger har medført tap av flere viktige trekkveger, både i forbindelse med Store Urar, Blåsjø og i Svartevassmagasinet Ferdselsforbudsområde øst for Storvassdammen dekker et svært lite areal i forhold til områdene som er viktig mht reinens trekk vestover og mellom nord og sør Strand m fl. 2011. Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet 2006-2010. NINA Rapport 694.
Overblikk: hva har vi forska på og hva kan vi egentlig?? Landskapets betydning Beiter Klimagradienter Snø Topografi mm Bestandsdynamikk Vekst Reproduksjon Overlevelse Bestandsforvaltning og høsting Bestandsstørrelse og sammensetning Menneskets innvirkning på landskapet Ulik infrastruktur Ferdsel Arealbruk
Hva skjer etter feb 2013? Vi kan se for oss en organisering med ett eller flere lokale prosjekter, der det er 2-3 GODE fokusområder med GOD og DOKUMENTERT tilrettelegging som brukes eksperimentelt for å teste effekter av tiltak. Dette krever samhandling med regional plan / tiltaksdel og forskning Et overbyggende og mer generelt prosjekt som ivaretar de tyngste forskningsoppgavene Gjerne en sterkere kobling mellom lokalt prosjekt / prosjekter og det overbyggende prosjektet To hovedtema: Effekter av avbøtende tiltak / tilrettelegging Effekter av jakt og bestandsforvaltning
MÅL Målet er å forstå hvordan utviklingen av ulike typer infrastruktur påvirker reinsdyr sitt arealbruk 3 ULIKE TILNÆRMINGER 1. STUDIE AV NÅVÆRENDE HABITAT PREFERANSER Mål i hvilken grad dagens antropogene forstyrrelser påvirker dagens habitat preferanser 2. STOR SKALA PRE-POST DEVELOPMENT STUDY Sammenlign fortid (før utbygging) vs. dagens (etter utbygging) arealbruk 3. CASE STUDIES
Tilnærming 1: Effekt av infrastrukturer på habitat preferanser FUNDAMENTAL NICHE MODELS: one optimal habitat preference map for reindeer, built by integrating the response curves of populations exposed to different ranges of availability for environmental variables (i.e. which habitat would a reindeer prefer in Norway if there were no barriers to movements) WINTER CALVING SUMMER Sterk negativ effekt av veier, hytter, kraftlinjer på store skalaer (opp til 15 km)
Habitatmodellering: Kvaliteten på leveområdene Utbredelse av områder med god og høg kvalitet 0.7 Kvalitet som kalvingsområde 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 Kalving Mht kalvingsområder og sommerområder så er det ikke store forskjeller på Setesdalsområdene og de øvrige villreinområdene 0.0 0.6 SA HV NF RN SR SN Villreinområde Setesdalsområdene har imidlertid særlig lite vinterhabitat sammenlignet med de andre villreinområdene Kvalitet som sommerområde 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 Sommer Bevaringen av, og reinsdyras tilgang til disse områdene bør ha høyest prioritet i forvaltningen 0.0 SA HV NF RN SR SN Villreinområde 0.8 Kvalitet som vinterområde 0.6 0.4 0.2 Vinter 0.0 SA HV NF RN SR SN Strand m fl. 2011. Villreinens bruk av Setesdalsheiene Villreinområde ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet 2006-2010. NINA Rapport 694.
Tilnærming 1: Forstå årsakene til tidligere migrasjoner I tillegg, basert på plassering av optimale beite.. OPTIMAL WINTER HAB OPTIMAL SUMMER HAB
Tilnærming 1: Forstå årsakene til tidligere migrasjoner OPTIMAL WINTER HAB OPTIMAL SUMMER HAB
ANALYSER OG HABITATMODELLERING.store datasett som stables oppå hverandre for å forklare dyras arealbruk Gps data Menneskelig påvirkningsgrad Snømengde Biomasse i vinterbeiter Vegetasjonskart Topografi og referansedata SCB 2006 24-28 June, San Jose California
Habitatmodellering: forts Generelt følger denne typen modeller ofte formen: Y = a + B 1 X 1 B 3 X 2 + B 4 **X 4.. osv.. +E Der Y = verdien eller bruksintensiteten av et areal, a er en konstant, B 1 X 1 er den lineære og positive effekten av variabel X 1 (for eksempel utbredelsen av lavhei fra et vegetasjonskart), B 2 X 2 er den lineære og negative effekten av variabel X 2, for eksempel snømengde mens B 3 **X 3 er en positiv effekt av det kurvlineære forholdet til forklaringsvariabel X 3, for eksempel lavvolum (se figur xx). At forholdet er kurvlineært betyr at bruksintensiteten øker opp til et optimalt lavvolum for deretter å avta. E = restvariasjonen i datasettet. Regresjonskoefesientene (B i-j ) beskriver dermed formen på bidraget fra de respektive forklaringsvariablene. Positive fortegn betyr at reinen har en positiv seleksjon for variabelen, mens negativt fortegn betyr at vi har dokumentert en unnvikelse mht denne variabelen. Strand m fl. 2011. Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet 2006-2010. NINA Rapport 694.
WINTER: SELECTION FOR LOWER SNOW DEPTH Example: Habitat selection in late winter 2001-2006 Available habitat 0.4 0.3 Predicted [%] 0.2 Habitat selection Regression 2 2 0.1 0.0 0 2 4 6 Snow depth [m] Selection Index 1 Selection Index 1 Reindeer distribution 0 0 2 4 6 0 0 2 4 6 0.4 Snow depth [m] Snow depth [m] Observed [%] 0.3 0.2 0.1 0.0 0 2 4 6 Snow depth [m] snow depth threshold: 4m R = 0.86 Rsqr = 0.75 Adj Rsqr = 0.72 Standard Error of Estimate = 0.3364 Coefficient Std. Error t P A 1.7769 0.3290 5.4013 0.0006 B 0.4092 0.1257 3.2543 0.0116 Analysis of Variance: DF SS MS F P Regression 1 2.7319 2.7319 24.1453 0.0012 Residual 8 0.9051 0.1131 Total 9 3.6370 0.4041
Disturbance Terrain SNOW DEPTH WITH SIGNIFICANT CONTRIBUTION TO EXPLAINED VARIANCE FOR WINTER AND CALVING LARGE SCALE MODELS Gain in Log-Likelihood for covariates in percent Logistic regression model Discrete choice model Summer Winter Calving Summer Winter Calving Landcover 1,95 1,79 3,04 2,57 1 2,67 Lichen volume 7,3 4,8 11,1 0,48 0,08 0,34 Elevation 4,08 1,59 1,73 0,35 0,06 0,64 Slope 3,04 2,45 8,85 0,36 0,14 0,08 Energy cost 1,47 0,6 1,09 1,6 0,3 0,92 Solar radiation 1,95 1,5 3,42 0,34 0,97 2,6 Road 10,7 1,42 0,23 Trail 27.39 0,12 Private cabin 0,14 Snow depth 6,78 14,5 0,06 0,31 Wind direction 2,6 1,76 1,46 3,56 1,75 0,95 Summer: Disturbance and lichen volume with highest relative importance Winter: Snow depth and lichen volume with highest contribution Calving: Snow depth, lichen volume and slope contribute most to overall explained model variance Summer: Movement related variables (wind direction, energy cost) contribute highest to overall explained model variance; disturbance with significantly lesser impact; landcover of higher importance Winter: Snow depth and lichen volume with far lesser contribution Calving: Land cover and solar radiation with biggest contribution
PROFOUND DIFFERENCES IN ESTIMATED HABITAT SUITABILITY BETWEEN SELECTED SEASONS Habitat suitability as predicted from logistic regression models Summer Winter Calving Suitability Suitability Suitability High High High 0 5 10 15 20 25 km Low 0 5 10 15 20 25 km Low 0 5 10 15 20 25 km Low Highest predicted habitat suitabilities clustered in south-central area of Hardangervidda Eastern, western and northern areas with low prediction values Eastern-central areas of Hardangervidda with highest predicted habitat suitabilities for reindeer Western areas with low suitability values during winter Predicted calving habitats for reindeer in Hardangervidda within western areas Clear east-west gradient visible Distribution of suitable areas less clustered than in summer
Tilnærming 2: Sammenlign fortid versus dagens arealbruk Learning from the past to predict the future: Modelling archaeological findings and GPS data to quantify reindeer sensitivity to anthropogenic disturbance in Norway M Panzacchi, B Van Moorter, P Jordhøy, O Strand (under review, Landscape Ecology)
Tilnærming 2: En bit av rein historie Fangstgrop Storskala fangstanlegg: systemer av gjerder fører dyr inn i feller / innsjøer Fangstgroper og bågåstøer (ble bygget 600-2000 år siden, og har blitt brukt til 350-400 år siden) Bågåstøer Dette vitner om hvor tidligere trekkveier for et stort antall dyr har vært
Tilnærming 2. Sammenlign fortid versus dagens arealbruk FORTID: fangstanlegg (n = 3113)
Tilnærming 2. Sammenlign fortid versus dagens arealbruk FORTID: fangstanlegg (n = 3113) NÅ: GPS data (n = 147 deer)
Tilnærming 2. Telle antall infrastrukturer rund fangstanleggene Vi laget buffers av 1, 2, 3, 5, 10 km rundt hver fangstanlegg Vi telte antall infrastrukturer (hytter, veier, kraftlinjer, demninger osv.) innenfor hver buffersone FORTID:
Tilnærming 2. Klassifisere fangstanleggene i områder som fortsatt brukes Vi kalkulerte 99% konturene av BBMM. Vi sammenlignet 99% konturene med beliggenhet av fangstanleggene, for å klassifisere hver fangstanlegg som "ligger i områder som fortsatt brukes" eller ikke-lenger brukt av rein" Fangstanlegg i områder som ikke-lenger brukes Områder som brukes av reinsdyr nå (Brownian Bridge contour) Fangstanlegg i områder som fortsatt brukes
Tilnærming 2: Hypoteser: direkte og indirekte effekter
Tilnærming 2: Path Analysis (Meyers et al 2006) A DIRECT B INDIRECT C The DIRECT effect of A on C is the beta coefficient β 1 from: C = β 0 + β 1 A + β 2 B + ɛ (eq. 1) The INDIRECT effect of A on C is obtained by multiplying the effect of A on B (β 3 from eq. 2) by the effect of B on C (β 2 from eq. 1): B = β 0 + β 3 A + ɛ (eq. 2) The TOTAL effect of A on C is the sum of its direct and indirect effects: Total effect of A = β 1 + β 2 β 3 (eq. 3)
Tilnærming 2: Resultater 1 km DIREKTE EFFEKTER 1 DNT hytte innenfor 1 km buffer område oppgivelse, i.e. 100% reduksjon i sannsynligheten for arealbruk 1 km of veg - 46% P(use) 10 km DIREKTE EFFEKTER 1 DNT hytte innenfor 10 km - 34% P(use) (2 DNT hytter - 57%) 1 km veg - 3% (10 km of veger - 25%) INDIREKTE EFFEKTER Kraftlinjer og private hytter har betydelige indirekte effekter gjennom deres effekt på veiene Effekten av dammer og DNT stier er svært variabel - derfor ikke signifikant Vi kunne ikke studiere variasjoner i intensiteten i bruken av stier