Like dokumenter
Nordland fylkeskommune Fylkeshuset, 8048 BODØ Prinsensgate 100, 8048 BODØ

Høringsnotat «skolestruktursaken» fra elevrådet ved

Ranaskolen SKOLESAKEN. Struktur Organisering Kvalitet. Åpenhet respekt samarbeid - tillit. Rådmannen i Rana 1.november 2016 Skolesaken Rana kommune

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Høringsuttalelse til Skolebruksplan fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Ranaskolen. Struktur Organisering Kvalitet. Skolesaken. Åpenhet respekt samarbeid - tillit. Rådmannen i Rana 1. november 2016 Skolesaken Rana kommune

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Rolf Solvang MEDL AP Widar Aakre NESTL AP. Lisa Jannike Hansen

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kommunestyremøte - skolestruktur. Kommunestyresalen 12. desember 2016

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

«Høringsuttalelsen skolebehovsplan » Fra personalet på Hagen skole.

Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Høringsuttalelse angående skolestruktur og forskrift til skolekretsgrenser i Verdal kommune.

Prosjektgruppa har etter en helhetsvurdering kommet med sitt forslag til anbefalt løsning. Den anbefalte løsningen er begrunnet.

Oppsummering av foreldremøte ved SUS vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole.

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan

Høringskonferanse - skolestruktur. Kommunestyresalen 14. desember 2016

BYGGARENA 2018 Campus Helgeland, Mo Byggeprosjekter Helgeland. Mulig samlokalisering Kippermoen-Mosjøen Eiendomssjef Kurt Solaas

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG

Høringsuttalelser. Klubben v/melkevarden skole. FAU v/melkevarden skole. Samarbeidsrådet v/melkevarden skole. Klubben v/fossen skole

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Saksfremlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Vedtak fattet i kommunestyret , saksnr 92/11 opprettholdes.

Skolebehovsplan for Nittedal kommune

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Kommunedelplan for oppvekst - ungdomsskoleutredning

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 25/13

Eidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS

Viken fylkeskommune fra 2020

Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole

Levanger kommune Rådmannen

Averøy kommune Rådmann

RANA KOMMUNE PROSJEKTAVDELINGEN. Prosjektavdelingen gjennomfører kommunale bygge- og anleggsprosjekter ihht til vedtatt budsjett og økonomiplan.

1. Fra "Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat mars 2012".

a. skal sikre en framtidsrettet og robust skolestruktur som bidrar til å styrke kvaliteten i opplæringa.

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jan Woie FORDELING AV UNGDOMSRÅDETS MIDLER Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten innstilling

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa år, gjennomført juni 2010

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Ny skolestruktur i Frogn?

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Skolebehovsplan Perspektiv mot 2028

Hva mener ungdom? Rapport fra Framtidsverksted for ungdom fra Hole, Ringerike og Jevnaker i forbindelse med kommunereformen. 16.

Skolestruktur i Rana. Møte i referansegruppen 3. mars

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Handlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal

Plan for omvisning november 2010

Gjennomgang av skolestruktursaken og presentasjon av ny informasjon

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden

Behandling av innspill til modellforslag

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

Barnetråkk Strand kommune. Side 2

REISERUTE FOR MUSIKERE: Kjør Elsfjord-Drevja (23 km / 28 min). Etter konsert: retur til Mosjøen (20 km / 24 min). Overnatting: Fru Haugans

Vedtatt i Kommunestyret En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolen i byen byen i skolen

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Trine Reitan/sign./ leder

La læreren være lærer

Høringsnotat Forslag om avvikling av Riple skole

Strategisk plan BUS, (revidert )

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/5259 FRAMTIDIG STRUKTUR OG INVESTERINGER I SKOLEBYGG

MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet

Boligmarkedet i Bergen. Bergen omnibus november 2018

Aktive og trygge barn på skolevei

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand

Høringsuttalelse fra FAU Ekrom, januar 2016

Hei, Vedlagt ligger vår høringsuttalelse vedrørende «Høringsuttalelsen skolebehovsplan ».

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

Arealbruk i Oslo-skolene

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur

Vedlegg til sak 17/ Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser.

Høringsuttalelse fra pedagogisk personell ved Utøy skole og barnehage

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

Samling av ungdomsrepresentanter i regi av Østre Agder 24.mars 2015

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

6-åringer på skolevei

Referat fra medvirkningsmøte om felles videregående skole Ungdomsrådet i Indre Fosen

Plan- og miljøleder hadde først en kort presentasjon om hva en kommuneplan er, og litt om hvordan klassen skulle komme med innspill til den.

Turnéplan: Voff! Art - høst 2011

Nordland fylkeskommune Fylkeshuset, 8048 BODØ Prinsensgate 100, 8048 BODØ

Nordland fylkeskommune Fylkeshuset, 8048 BODØ Prinsensgate 100, 8048 BODØ. Søn 23. okt.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

6-åringer på skolevei

PRINSIPPROGRAM, UNGDOMMENS FYLKESTING 2016

Turnéplan: The Second Line All Stars (Rana SM-H15)

Transkript:

Rana kommune v/skolesjef Høring skolestruktursaken 2017 sak 2015/1345 Aksjonsgruppe for Ytteren ungdomsskole med foreldre fra Alteren, Båsmoen, Ytteren og Selfors Det vises til høringen om skolestruktur 2017 sak 2015/1345. Vedlikehold i Rana-skolene har vært en mangelvare, og dermed har utfordringene etter hvert blitt komplekse. Likevel har kommunen de senere år oppgradert flere bygg. Det gjelder Hauknes barneskole, Mo ungdomsskole, og også Lyngheim hadde en ansiktsløfting, selv om det har gått noen år nå. Selfors og Gruben barneskole har også hatt oppgraderinger. I 2013 fikk vi et vedtak om etablering av Ytteren ungdomsskole en skole som skulle samle fire bydeler, og bli Ranas største skole med 370 elever. Avhengig av hvilke tall en forholder seg til (Kaupang-rapporten eller kommunens egne tall), vil skolen ha enten fire eller fem paralleller og akkurat nå er vi nede i de minste kullene på år. Likevel, ifølge vedlagt tabell, er en skole med tre paralleller ikke dyrere enn en skole med fem paralleller. På den andre siden har kommunen hatt for mange skoler i en by der barnekullene har gått ned. Bildet er selvsagt dobbelt, for en kommune må være attraktiv for folk i etableringsfasen om kommunen på noen måte skal være i stand til å nå sitt eget mål om 30 000 innbyggere. Optimisme med hensyn til ny storflyplass, samt allerede planlagte nye byggefelt på Løkberg og Beltlia, vil trolig snu befolkningskurven, og Rana vil igjen ha bruk for den skolestrukturen kommunen har besluttet til nå. Aksjonsgruppa for Ytteren ungdomsskole mener at kommunen er kommet et godt stykke på vei i skolestruktursaken. Blant annet ved at kommunen har renovert Mo ungdomsskole og har bygd nye Ytteren ungdomsskole. De fire bydelen minner om at de har vekslet inn sine to ungdomsskoler, og slik bidratt til innstramninger. Slik Aksjonsgruppe Ytteren ungdomsskole ser saken, trenger kommunen å oppgradere barneskolene som står igjen uten å bygge nytt, samtidig som kommunen må ta stilling til hva som skal gjøres med bydel Gruben. Aksjonsgruppe for Ytteren ungdomsskole er svært bekymret over at alternativ 6 trekkes fram som et godt alternativ, der alle ungdommene i Rana skal skysses til sentrum. Foreldre fra alle bydeler har jobbet med bakgrunnstallene og sitter igjen med kunnskap om at usikkerheten i tallene er stor, ikke minst med hensyn til oppussing av Moheia. Vi fraråder på det sterkeste å velge det alternativet som ved første øyekast, framstår som billigste løsning. Primærstandpunktet vårt er at ungdommen på nordsida må få flytte inn på Ytteren ungdomsskole høsten 2017.

Nesten 400 elever står i uvisse, der foreldregruppa har jobbet konstruktivt i en vanskelig prosess Som eneste bydel har vi allerede «gitt» to skoler Å bli fratatt Ytteren, der fire bydeler skal dele skole, rett før innflyttinga etter mange år med hardt arbeid - det finner vi oss ikke i! Andre kommentarer: Polarsirkelen videregående skoles studiested Moheia er uegnet som moderne skolebygg gjennom å være den eldste skolen i Rana og er bygget i betong. Det er viktigere å ta vare på de skolebyggene som kan pusses opp med hensikt på å gi mer fleksible løsninger. Også dette bygget trenger nytt ventilasjonsanlegg, vann, kloakk og drenering det gir store kostnader. Vi ønsker ikke over 800 unge som skal samles i sentrum. Det blir stort og uoversiktlig. For sårbar ungdom er det lettere å skjule seg og falle utenfor. I mindre skoler blir elevene sett, og relasjoner mellom skole-hjem er enklere å etablere fordi elever, foreldre og lærere har flere kontaktnett utenom selve skolen. Vi minner også om at fram til 2016 anbefalte opplæringslovens 9-5 andre ledd at maksimal skolestørrelse ikke skulle overstige 450 elever. Det tallet bør fremdeles kunne være normerende når de folkevalgte skal ta beslutninger om skolestrukturen. Rana får økte trafikk- og miljøutfordringer. Svevestøvet er allerede en utfordring i dag. Økt privatbilisme vil komme, der foreldre vil skysse barna sine, for å hindre lange dager for ungdommen. Våre barn skal ikke brukes som brikker i en såkalt «sentrumsutvikling». Har kommunen ambisjoner for å lokke unge i etableringsfasen tilbake til Rana og oppnå 30 000 innbyggere, må de folkevalgte legge til rette for det. De av oss med barn, prioriterer skole når vi undersøker hvor vi vil bo. En felles skole i to separate bygg, blir i realiteten to skoler. Det gir økonomiske utfordringer, kulturelle utfordringer og reduserer evnen til å utvikle en kollektiv skolekultur, hvilket er avgjørende for at skoleorganisasjoner skal bli lærende og utvikle seg. Vi mener kommunens forslag 1-9 i for stor grad fokuserer på kostnadene, og ikke inntjeningen som enkelte grep kan ha. Kommunen kan spare betydelig på å samle andre kommunale oppgaver enn ren skoledrift, som drives i leide lokaler, i Moheia. En kan selge Moheia og få betydelige inntekter ved tomtesalget. Hvor mye må kommunen erstatte gjennom et eventuelt kontraktsbrudd med B&YIL som har investert i hall i tilknytning til skolen, må også legges til. Dessuten er det er mulig å ruste opp barneskolene på nordsida framfor å bygge nytt. Både Båsmoen og Ytteren har mange gode kvaliteter som gjør at byggene kan restaureres. Bydelene i Rana er ulike, og størst avstand til sentrum er det fra de fire bydelelene som skal benytte Ytteren Ungdomsskole. Bare fra Selfors får elevene akseptabel avstand. Alteren er en stor bydel med mange barn. De får mellom 1, 2 til 2,4 mil en vei til ungdomsskolen, opp mot 40 minutter hver vei, langt over kritisk tidsbruk (Udir). Båsmoen får 7 9 km, mens Ytteren 5,5 7 km.

Appell i høringsnotatet fra Aksjonsgruppe for Ytteren ungdomsskole Ytteren ungdomsskole ble vedtatt bygd allerede i 2013. En splitter ny ungdomsskole, tegnet og planlagt for halvparten av ungdomskullet i Rana, bygd med tanke på ungdomsskoleelevers fag og behov, ble etter merkelige krumspring i skolesaken dratt inn november-16 og plutselig foreslått omgjort til en barneskole. I kommunens fryktede forslag seks og ni i den pågående høringsrunden om skolestruktursaken, skal ikke skolen lenger tas i bruk til det formålet den var tenkt, planlagt, investert og bygd til. Den er foreslått brukt for 230 barneskoleelever fra bydel Ytteren. Til erstatning skal alle ungdommene fra hele Rana, skysses til den eldste skolen i kommunen: Moheia. I tillegg skal to separate bygg i bykjernen utgjøre en felles Mo ungdomsskole for over 800 elever. Akkurat nå har Rana kommunes befolkning fått ni forslag som på hver sin måte ikke er spesielt gode, og vi på nordsida i Rana har samla oss til felles krav. Nordsida i Rana består av fire bydeler; Alteren, Båsmoen, Ytteren og Selfors, og vi har per i dag bortimot 370 barn i alderen 13-16 år, med foreldre og storfamilie (for vi flytter tilbake til bydelene våre, for her er godt å bo). Slik sett er vi en stor skolekrets og er den bydelen med størst vekst og med yngst befolkningssammensetning. Dessuten har mange av oss i foreldregruppe Nord-Rana deltatt i de store skoledebattene som begynte før valget i 2011, og opptrådt konstruktivt og lett etter løsninger. Vi har godtatt premisset om at noe må gjøres i skole-rana. Slik har nordsida som eneste bydel bidratt betydelig til innstramming gjennom å veksle inn to ungdomsskoler i hver sine trygge nærmiljø. Vi har vært greie, samarbeidsvillige og løsningsorienterte, og forventer oppstart av Ytteren Ungdomsskole fra høsten 2017. Det er mange grunner til at Ytteren ungdomsskole skal tre i kraft til høsten, slik vedtaket kommunen fattet i 2013 lover. Det viktigste er at bygget er designet og utformet for ungdom, i tråd med et pedagogisk ideal som to skoler sammen har skreddersydd. De pedagogiske løsningene er framtidsrettet med ulike fløyer, felles allrom, spesialrom for naturfag, grupperom, flere auditorium, samt helse- og ernæringsrom. I tillegg har Båsmo og Ytteren IL investert mye for å gi ungdommene våre treningsmuligheter. Siden vedtaket om nye Ytteren ungdomsskole ble gjort, har rektorene ved Båsmo og Selfors, lærere og foreldre fra bydelene samarbeidet om å skape en tidsriktig skole for ungdommene i Nord-Rana, og spleise sammen to kulturer. Prosessen har vært lang, men den er planlagt, og om få måneder må skolene være forent under ett tak på Ytteren. Vi forventer at kommunen ikke driver gjøn med elever, foreldregrupper og lojale ansatte i kommunen. Mange 1000 timer med arbeid må bære frukter. Vi kan ikke akseptere at det mest moderne skolebygget for ungdom i Rana som alene med sin pedagogiske fleksibilitet kan være et verksted for pedagogisk praksis skal byttes inn i en barneskole for en av fire bydeler, der kun Ytteren blir tilgodesett. Det verste er at som barneskole kommer ikke de dyre spesialrommene til nytte. Fundamentene til flere auditorier er på plass og det har fordyra bygget (dobbel pris av et vanlig klasserom). Dette må rives, om det skal bli til klasserom for små barn. Rana kommune må fullføre prosessen rundt Ytteren ungdomsskole, fordi kommunen ikke trenger en svær skole i sentrum der alle ungdommene i Rana blir samla. Det er ikke bydelsungene som skal skape liv i sentrum. Våre unge skal gå på skole ikke på kafé og shopping. Mo ungdomsskole skal få bygge sin profil rundt byen og de institusjoner som finnes, og som kan gi byungdommen en god skole, men nordsida må få dyrke sin profil; nærhet til natur, friluftsliv, idrett og aktivitet. Det er derfor vi bosetter oss i bydelene og ikke i sentrum. Våre skoler er «helsefremmende skoler». De har friluftsliv som spesialitet, elevene går på ski og skøyter og har bakkeløp opp slalåmbakken i kroppsøvinga. Og nettopp derfor vil vi bo i bydelene våre. Vi har gode skoler, vi liker snø og aktiv bruk av naturen. Ikke minst

har de fire bydelene nærhet til hverandre gjennom ungdomsskoler, idrettslag og felles kultur. Det er kulturer der ungdommene fremdeles blir sett, de får trygge og forutsigbare rammer. Vi trenger en nær og god skole forankra i lokalmiljøet med foreldrene tett på. Det klarer vi på nordsida. Kulturopplevelser gjennom museum-, teater- og bibliotekbesøk kan elevene få gjennom besøk der de sykler eller skysses i buss. Folkehelseperspektivet ivaretas nemlig ikke om ungdommen skal bruke flere timer per uke på buss. Skyss av alle de unge til sentrum fører til inaktivitet, med mange timer spilt tid. Svevestøv. Trafikkproblemer knytta til foreldre som heller velger å kjøre barna sine til skolen. Buss er dyrt og ineffektivt, og mange ungdommer vil få en skolevei som er langt over kritisk grense for akseptabel tid i buss (ifølge Udir) på 40 minutter per dag. Enkelte politiske representanter er negative til Ytteren ungdomsskole, fordi det blir urettferdig for de andre bydelene. Kan man virkelig stille egen sult ved at andre heller ikke får næring? Aksjonsgruppe Ytteren går inn for den nye Ytteren ungdomsskole. Vi vet at kollegiet ved dagens ungdomsskoler har forutsetninger til å skape den skolen som kommunen kan sole seg i glansen av. Ytteren ungdomsskole bidrar til en rasjonalisering som kommunen ønsker, og gjennom prosjektet er kommunen kommet langt på vei i moderniseringen av skolen i Rana. Og derfor må dere lytte til oss. Vi motsetter oss det absurde forslaget om å bruke Moheia som «framtidens skolebygg», og lage en dårlig løsning for barneskolen på Ytteren. Vårt budskap er krystallklart: få Ytteren ungdomsskole i drift høsten 2017! Aksjonsgruppe for Ytteren ungdomsskole med foreldre fra Alteren, Båsmoen, Ytteren og Selfors