Forsøkene oppsummering

Innhold VEDLEGG 1 OVERSIKT OVER FORSØKENE, OVERVÅKNING SAMT MILJØVURDERING VED OPV 2014... 2 FORSØKENE - OPPSUMMERING... 2 PLANLAGT TID FOR FORSØKENE... 3 FORSØKSOMRÅDET... 3 OVERVÅKING AV MILJØRESSURSER... 3 ORIENTERING OM FORSØK OG BEREDSKAP VED OPV 2014... 4 KOMPETANSE TIL Å GJENNOMFØRE OPV... 4 FJERNMÅLING FOR Å UNDERSTØTTE FORSØKENE UNDER OPV... 4 KVALIFISERING AV MATERIELL TIL DELTAKELSE UNDER OPV 2014... 5 Forsøk 1a og 1b - MOS Sweeper opptakssystem under ulike værforhold... 6 Forsøk 2 - Dispergering med mobiliserbart BV Spray havgående dispergeringssystem... 8 Forsøk 3 - Dispergering med mobiliserbart BV Spray kystnært dispergeringssystem... 10 Forsøk 4 - DESMI Forlenser... 12 Forsøk 5 - OilShaver kystnært oppsamlingssystem... 14 Forsøk 6 - NorLense Oljetrål, kystnært høyhastighetssystem... 16 Forsøk 7 - NOFI Current Buster 6 - Havgående høyhastighetssystem... 18 Forsøk 8 - OV Skomvær med Sweeping Arms oppsamlingssystem... 20 Forsøk 9 - OceanEye Aerostat, utslipp i mørke... 22 Forsøk 10 - Satellittfjernmåling KSAT... 23 BEREDSKAP VED GJENNOMFØRING AV FORSØKENE, PRØVETAKING... 25 FJERNMÅLING... 25 MILJØBESKRIVELSE... 27 Fiskeressurser... 28 Sjøfugl... 30 Sjøpattedyr... 33 KORT OM UTSLIPPENE OG OLJEEMULSJONEN... 34 VURDERING AV POTENSIALE FOR MILJØSKADE... 34 RISIKOREDUSERENDE TILTAK... 35 KONKLUSJON... 35 REFERANSER... 36 VEDLEGG 2... 37 Sikkerhetsdatablad for dispergeringsmiddel... 37 Sikkerhetsdatablad for oljeemulsjon... 43 Sikkerhetsdatablad for planteolje... 50 Sikkerhetsdatablad for IF 180... 57 1

Vedlegg 1 Oversikt over forsøkene, overvåkning samt miljøvurdering ved OPV 2014 Forsøkene oppsummering Vår viktigste målsetning er å gjennomføre all vår virksomhet på en sikker og forsvarlig måte uten skade på personell, ytterligere skade på miljø eller materielle verdier. Som et ledd i arbeidet med å verifisere, vedlikeholde og videreutvikle oljevernberedskapen på norsk sokkel, planlegger NOFO å gjennomføre OPV 2014 med følgende 10 forsøk: OPV 2014 forsøk, fartøy, oljetype # Forsøk Emulsjon (m³) Høyviskøs olje (m³) Disperg. middel (m³) Fartøy Vær Beaufort Annet 1a MOS Sweeper, værforh. 1 50 DASIC OR 1 1 6 Sikringssystem 1b MOS Sweeper, værforh. 2 34 DASIC OR 1 1 6 2 BV Spray, havgående 0 DASIC OR 2 (Sæborg) 1 7 Sikringssystem (også NOFO system) 3 BV Spray, kystnært 10? KV 1 (IKV?) 1 6 4 Desmi forlenser og NOFO system 40 DASIC OR 3 + Slepefartøy 1 1 6 Sikringssystem 5 OilShaver 20 DASIC KV Sortland 1 5 Vilkår: OHMSETT forsøk 6 NorLense Oljetrål 20 DASIC KV 1 (IKV?) 1 6 Vilkår: Integrert pumpe 7 NOFI Current Buster 6 25 DASIC KV 1 (IKV?) 1 5 Vilkår: Integrert pumpe 8 OV Skomvær, Sweeping Arms 10? OV Skomvær 1 5 9 OceanEye aerostat nattutslipp 5 OR 1 + OR 2 1 5 10 KSAT (små utslipp av planteolje/emulsjon) 2 2 6 SUM 196 20 30 I tillegg kan det bli aktuelt å inkludere følgende aktiviteter uten egne utslipp: Utprøving av ISPASs nye generasjon oljeradar Dataoverføring fra overvåkingsflyet LN KYV til skip/land via Aptomar TCMS (Tactical Collaboration and Management System). Dropp av bøye fra fly (LN KYV) Kommunikasjon fra fartøy mot operasjonsrom på land (COP Common Operating Picture) Bruk av FiFi (brann kanon på skip) til å fremskynde naturlig dispergering av tynne oljefilmer. Forsøk gjennomføres på eventuelle ikke bekjempbare oljerester. Hvert forsøk vil bli nærmere beskrevet i en operasjonsordre. En skriftlig sjekkliste med kriterier signeres før hvert utslipp starter. Omfanget av OPV vil være styrt av værforhold og eventuelle øvrige myndighetskrav. NOFO planlegger for gode værforhold, noe som ikke er urealistisk på denne årstiden. Dersom kriteriene for forsøk ikke lar seg overholde, vil den/de forsøk dette gjelder bli kansellert. Kanselleringer der årsaken ligger utenfor NOFOs kontroll, vil ikke bli tillagt vekt når øvelsen evalueres. OPV rapport sendes Miljødirektoratet innen 30. september 2014. 2

Planlagt tid for forsøkene OPV 2014 er planlagt gjennomført i Uke 25, det vil si i perioden 16. til 22. juni 2014 Forsøksområdet Forsøkene vil bli avholdt i et område som er begrenset av en radius på 10 nautiske mil rundt posisjon N 59 59' Ø 002 27' (Figur 1), med mulighet for forflytning av utslippenes senterpunkt innenfor en radius på inntil 20 nautiske mil. Forflytting (fortrinnsvis i nord syd retning) kan være aktuelt dersom det under utsjekk av området i forkant av forsøkene observeres fiskeriaktivitet eller uønskede ansamlinger av sjøfugl. Eventuelle fiskefartøy i nærheten av utslippene vil bli varslet om utslippenes posisjon. Dekningsområde for satellittfjernmåling kan også medføre justering av utslippspunkt, også øst vest. Figur 1. Kart over området med posisjon N 59 59' Ø 002 27' Overvåking av miljøressurser Fagekspertise på sjøfugl og sjøpattedyr vil bistå NOFO med å vurdere om kriteriene for å slippe olje på sjøen er innfridd. Slike vurderinger vil bli gjort i forkant av hvert enkelt utslipp. 3

Kriterier for vurderingene er utarbeidet i samarbeid med nevnte fagekspertise, blant annet basert på bestand, art, adferd og antall individer i influensområdet. Orientering om forsøk og beredskap ved OPV 2014 Under OPV 2014 ønsker NOFO å gjennomføre 10 forsøk, hvor av 8 krever egne utslipp. Det er ikke satt opp en kronologisk rekkefølge fordi forsøkene vil ha ulike værkriterier. Rekkefølgen på forsøkene avgjøres derfor ut fra værvarsel og stedlige forhold når OPV utføres, en tentativ tidskronologisk plan vil inngå i operasjonsordren. Kompetanse til å gjennomføre OPV NOFO gjennomfører årlig rundt 100 øvelser med fartøy, slepefartøy, utstyr, utstyrsoperatører (basepersonell) og Innsats Ledere Sjø (ILS). Hver besetning skal gjennomføre én øvelse årlig slik at det er 2 øvelser pr. fartøy pr. år. Alt utstyr skal være utprøvd og klargjort, og personellet skal ha en grunnleggende kunnskap om; Utsetting, sleping (formasjonskjøring), snuoperasjoner (quick turns), dispergeringsoperasjoner og inntak av lenser. Innsatsleder Sjø har i tillegg trening i bruk og tolking av fjernmålingsdata samt vurdering av meteorologisk informasjon. Hver ILS skal ha deltatt på minimum 4 øvelser årlig. ILS vil sikre best mulig posisjonering av oljevernmateriell i forhold til utslipp. Fartøy fra Kystvakten/Kystverket skal delta på OPV2014. Deltagende fartøy vil være utsjekket/verifisert for sine respektive roller. Gjennom hele OPV vil NOFOs operasjonsrom på Forus være bemannet med kompetent personell som også vil ivareta støttefunksjoner som f.eks. værtjeneste, drivbaneberegninger, koordinering av luftfartøy og satellittfjernmåling samt vedlikehold av situasjonsbilde (COP). Fordi alle elementer som inngår i beredskapen innehar nødvendig grunnleggende kompetanse og er godt trent, mener NOFO at det kompetansemessige grunnlaget for gjennomføring av OPV 2014 er ivaretatt. Fjernmåling for å understøtte forsøkene under OPV Ulike fjernmålingssystemer (vanlig kamera, IR kamera og radar) fra plattformer som fartøy, aerostat, fly og satellitt vil bli benyttet for å følge oljeutslippene. Fjernmålingen utføres med sensorer som gir god situasjonsoversikt og identifikasjon av bekjempbare deler av utslippene både i dagslys og mørke. De norske overvåkingsflyene (LN KYV og/eller LN TRG) inngår i planleggingen, og utenlandske overvåkingsfly vil bli invitert til å delta (BONN avtalen). AIS drivbøyer vil også bli satt ut i oljen for å følge oljens drivretning og fart i sann tid. Disse drivbøyene er brukt under flere OPV med godt resultat. Helikopter med IR sensor kan bli invitert til å delta i forsøkene, men er ikke en forutsetning for gjennomføring av forsøkene under OPV 2014. 4

Produsenter av navigasjonsradarer har den senere tid vist interesse for å la oljedeteksjon bli en integrert funksjon. Dette har lenge vært et mål for NOFO, som har sett på dagens ekstraktorer (OSD) som en god, men tidsavgrenset løsning. Vi vil prioritere deltakelse av radarprodusenter under denne OPV slik at disse kan samle data til sin produktutvikling. Kvalifisering av materiell til deltakelse under OPV 2014 Alt materiell som benyttes under OPV 2014 er grundig funksjonstestet uten olje, og noen har vært med på tidligere OPV. BV Spray (havgående dispergeringssystem verifisert under OPV 2012) og NOFO havgående mekaniske systemer, vil utgjøre de primære sikringssystemene under forsøkene. Bekjempelsessystemer som planlegges verifisert under første del av OPV vil kunne inngå som ekstra sikring for senere forsøk. MOS Sweeper kan være et slikt system. Både Oilshaver og MOS Sweeper ble utprøvd under OPV 2012 og 2013. Begge systemene konsentrerte oljen effektivt, men hadde mangler i opptaksenhetene som nå forventes å være rettet opp. Frem mot OPV er det planlagt ytterligere testing og feltutprøving. Dette er nærmere beskrevet i kapittelet om hvert enkelt forsøk. NOFI Current Buster 6 (NCB6) er et nytt tilskudd til Current Buster familien med en sveipevidde på om lag 34 meter. NCB6 har vært gjennom omfattende utprøving, blant annet i OHMSETT, men har ikke vært brukt i aksjoner. Det er utviklet en helt ny integrert pumpeløsning i NCB6 som ønskes verifisert under OPV 2014. NorLense Oljetrål er et nyutviklet konsept som finnes i en havgående versjon med 50 meter sveipevidde og i en mindre kystversjon. Kystversjonen vil bli verifisert under OPV 2014. Flere av systemene som prøves under OPV 2014 er relevante både for NOFO og Kystverkets beredskap. Materiellet som benyttes til sikring under forsøkene er: NOFOs havgående oppsamlingssystem tilknyttet OR fartøy i NOFO poolen (NO 1200 lense og TransRec 150 med overløpskimmer). BV Spray havgående dispergeringssystem som nå settes inn i beredskap på fartøyet Sæborg. NO 800R lense og NorMar 200 på et ytre Kystvaktfartøy er tilgjengelig som sikringssystem. Det er ikke planlagt brukt, men gir OPV robusthet m.h.t. sikring. 5

Forsøk 1a og 1b MOS Sweeper opptakssystem under ulike værforhold Figur 2. MOS Sweeper under første utprøving fra OR fartøy med NOFO standard. Bakgrunn MOS Sweeper inngikk i Oljevern 2010 programmet. Det er et ett fartøy mekanisk oppsamlingskonsept utviklet og patentert av MD Group, som i dag eies av Egersund Trål. Den fremre delen av dette multibarrieresystemet spres ut i 50 meter bredde med en Ocean BoomVane paravan. Barrierene består av en rekke deflektorer som forflytter overflatevann og olje sideveis i forhold til fartsretningen slik at den konsentrerer inn mot senterlinjen. I bakkant av sweeperen ledes oljen inn i en såkalt reduksjonskanal der oljen konsentreres ytterligere, denne gang i lengderetningen. Bak denne kanalen plasseres en opptaksenhet med pumpe som tar opp oljen og overfører den til fartøyet gjennom en lang slange. Historikk MOS Sweeper har gjennomgått omfattende utprøving både under kontrollerte forhold, i testtank og i felt. Konseptet er operativt prøvd ut i testtank samt gjennom en rekke forsøk med havgående fiskefartøy og NOFO OR fartøy. Den har vært med på OPV 2012 og 2013 der nødvendige forbedringer er blitt identifisert og løst takket være forsøk med olje. Frem til i dag har tester og forsøk vært gjennomført ved: Kystverkets testanlegg i Horten OHMSETT i New Jersey, USA SINTEFs testtank i Hirtshals Det har vært gjennomført øvelser og tester med OR fartøy i NOFOs beredskapsflåte 5 ganger i løpet av 2012 og 2013. 6

Forsøk gjennomført under OPV 2012: Verifisert at sweeperen samler olje. Observert lekkasjer på oppsamlingsenheten. Forsøk gjennomført under OPV 2013: Verifisert et opptak på rundt 69 % i forhold til utslippsmengde. Observert lekkasjer på modifisert oppsamlingsenhet. NOFO har anskaffet 1 eksemplar av systemet for innfasing i NOFOs beredskap. MOS Sweeper vil før OPV 2014 bli prøvekjørt fra OR fartøy i perioden april til juni. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting er å verifisere at oppsamlingsenheten etter modifisering har tilfredsstillende ytelse (60 85% oppsamlet emulsjon avhengig av vær). Gjennomføring (forsøksdesign) Forsøk 1a Utslipp av inntil 50 m 3 i fart rett foran MOS Sweeper. Forsøk 1b Utslipp av inntil 34 m 3 i fart rett foran MOS Sweeper. De to forsøkene ønskes gjennomført under ulike sjøtilstander. Skal MOS Sweeper inngå i beredskapen som et fullverdig NOFO system, er det naturlig å ta utgangspunkt i beregnet mengde som brukes for standard NOFO system i (2400 m 3 /døgn, dvs. i gjennomsnitt 100 m 3 /t). Ettersom systemet ikke samler olje hele døgnet (pga. vedlikehold, lossing av tanker), må oppsamlingssystemet ha en maks opptakskapasitet som er større, helst 200 m 3 /t. For å kunne verifisere oppsamlingsenhetens kapasitet, gitt tilstrekkelig tilgang på olje, er ikke bare mengden emulsjon i utslippet viktig, men også at emulsjonen er tilstrekkelig samlet. En måte å oppnå dette på er å legge ut emulsjonen i samme takt som den tas opp. Dette kan gjøres ved å la fartøyet som legger ut emulsjonen gå med samme fart i passende avstand foran oppsamlingsfartøyet. For å måle kapasiteten måler vi både prosentvis opptak og mengde som er tatt opp i et definert tidsrom. NOFO mener at man bør ha en måling over et tidsrom på 10 minutter for å tallfeste dette. Det betyr at utslippsmengden for å nå 200 m 3 /t i 10 minuttersperioden må være minst 34 m 3 oljeemulsjon. For å tilpasse fart, utslippsrate og samtidig få emulsjonen inn i sweeperen, må utslippet også vare lengre enn selve måleperioden. Vi legger derfor opp til at oppstartfasen (før første måleperiode) varer i 5 minutter, noe som tilsvarer et utslipp på 16 m 3 emulsjon. Til sammen gir dette et behov for 50 m 3 oljeemulsjon. Volum Forsøk 1a: Ovenstående resonnement er fremført for å synliggjøre hvordan vi kommer fram til volumet emulsjon som det søkes for i dette forsøket (50 m 3 ). Gjennom planlegging og forberedelser vil det bli fokusert på å lage et utslippsarrangement som gjør oss mindre avhengig av utslippsfartøyets faste pumper og røropplegg. Gjennom dette arbeidet kan det tenkes at forsøksdesignet vil bli justert, noe vi i tilfelle vil informere om før OPV. 7

Volum Forsøk 1b: Dette forsøket vil bli gjennomført etter Forsøk 1a, noe som gjør at vi har bedre grunnlag for raskt å gå inn i måleperioden. Vi søker derfor om utslipp av et volum på 34 m 3 emulsjon for dette forsøket. Samtidig anmoder vi om tillatelse til å se disse to forsøkene i sammenheng slik at det samlede forsøksvolumet for Forsøk 1a og 1b er inntil 84 m 3, noe som betyr at vi ønsker at innbyrdes volum kan justeres innenfor disse rammene. Kriterier for utslipp (vær, etc.) MOS Sweeper er designet for å kunne operere under alle aktuelle bølge og vindforhold så lenge det er olje på overflaten. Sikringssystemene under forsøkene er operative i området 1 6 Beaufort. Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes til styrke 1 6 Beaufort i et tidsrom på 15 timer regnet fra forsøkets start (tilsvarer 2 ganger forventet forsøkstid). Etter denne maksimale tidsperioden for aktiv oppsamling, vil naturlig nedblanding dominere, noe som fremskyndes og gir lavere miljørisiko jo høyere sjøtilstanden er etter 15. timers perioden. Forsøk 2 - Dispergering med mobiliserbart BV Spray havgående dispergeringssystem Figur 3. BV Spray havgående dispergeringssystem med Ocean BoomVane paravan. Bakgrunn BV Spray er basert på bruk av en paravan med påmontert mast. Dyser og slange for dispergeringsmiddel holdes oppe av en line fra fartøyet til masten på paravanen, se Figur 3. Hele oppsettet med konstant last vinsjer, slanger, pumper og styringssystem er installert i en 20 fots container plassert på toppen av en annen 20 fots container festet i lastedekket. Dermed får både hovedsleper og slangeline tilstrekkelig høyde til å gå fritt over cargorail en ("rekkverket") på siden av et moderne offshore forsyningsfartøy. Dispergeringssystemet er ment å kunne mobiliseres fra depot alene eller samtidig med et mekanisk oppsamlingssystem. Dersom det mekaniske oppsamlingssystemet er et ettfartøysystem som også benytter paravan, vil man kunne oppnå at begge system kan benytte 8

samme paravan. Dette gir stor fleksibilitet og sikrer at mekanisk beredskap og dispergering også praktisk sett blir like tilgjengelige og operasjonelt likeverdige i NOFOs beredskap. En prototype av det havgående systemet med 50 m påføringsbredde er prøvd ut gjennom flere forsøk med NOFO OR fartøy, også i bølger og vind opp til 17 m/s. Forsøkene er godt dokumentert med en rekke systemparametere som er logget og analysert. Til konseptet er det også bygget en prototyp på en lagringscontainer for dispergeringsmiddel der 10 IBCcontainere, hver på 1000 liter, er koplet sammen med slanger og ventiler slik at man i praksis har 10 m 3 som kan benyttes uten stopp i operasjonen. Videre er det for de fartøyene der det er nødvendig klargjort en løfteinnretning (kran) med containerinnfesting for utsetting og inntak av paravanen. Operasjonelt har systemet demonstrert svært gode egenskaper med hensyn til både håndtering og virkemåte. Historikk Utviklingen av konseptet BV Spray har vært gjennomført med to forskjellige størrelser/ versjoner. En kortversjon av historikken for BV Spray (2010 14) er som følger: Prosjekt innen Oljevern 2010, første utvikling av konseptet gjennomført med liten paravan (standard BoomVane), kalt Kystsystem. Paravane anti tilt rigging utprøving av konsept fra Kystverkets arbeidsbåt Borregutten, Horten. Leveranse og demonstrasjon av komplett prototype Kystsystem, Gøteborg. Sjøprøver av Kystsystem fra fiskefartøy, Stavanger. Sjøprøver og demonstrasjon av Kystsystem med forsterket paravanmast fra KV Nornen, Horten. Utvikling og bygging av havgående prototype. Sjøprøver med havgående prototype i inntil 17 m/s vind fra PSV Stril Mariner, Kristiansund. Verifikasjon av prototype på havgående system under OPV 2012 fra PSV Stril Mariner Leveranse og idriftsetting av Kystsystem på kystfiskefartøyet Kristian Gerhard for NOFOs beredskap i Finnmark. Mars 2014: Planlagt leveranse av første kommersielle enhet av Havgående system til PSV Sæborg, med påfølgende utprøving og trening. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting under OPV 2014 er å verifisere at BV Spray operert fra Sæborg er kvalifisert for å gå inn i NOFO beredskap. Dette skjer gjennom bruk av BV Spray som sikringssystem for de fleste av forsøkene, noe som samtidig forventes å gi verdifull operativ erfaring med systemet før det settes inn i den havgående beredskapen. 9

Gjennomføring (forsøksdesign) Systemet er planlagt operert fra Sæborg, samme fartøy som skal ha systemet i beredskap. Det planlegges å bruke dette systemet som sikringssystem for de fleste forsøkene, med et NOFO system lett tilgjengelig. Dermed er det forventet at man får operative erfaringer som samsvarer med det man kan forvente under en aksjon, jakt på oljerester som flyter fritt. Totalt forbruk vil maksimum være 10m 3 dispergeringsmiddel. Under påføringen av dispergeringsmidler vil det være behov for fjernmåling for å rettlede fartøyet inn mot de bekjempbare delene av flaket, og for å bestemme start og stopp for påføringen. Dette planlegges utført ved hjelp av aerostat med IR sensor fra samme fartøy. Videre vil det bli lagt opp til prøvetaking i sjøoverflaten og monitorering i vannsøylen både umiddelbart før og etter påføring. Kriterier for forsøk (vær, etc.) Værbegrensningen både for det havgående påføringssystemet og for aerostaten er vind inntil 17 m/s, tilsvarende Beaufort 7. Dette betyr at både guiding (aerostat) og sikringssystem har minst like stort værvindu som forsøkene med BV Spray som sikringssystem. Forsøk 3 - Dispergering med mobiliserbart BV Spray kystnært dispergeringssystem Figur 4. BV Spray kystnært dispergeringssystem med Standard BoomVane paravan. Bakgrunn En mindre versjon av BV Spray dispergeringssystem, med påføringsbredde 20 meter, foreligger som et kommersielt produkt for mindre fartøyer (Figur 4). Systemet ble i utgangspunktet brukt i utviklingen av det havgående systemet, men var så enkelt og fungerte så bra at produsenten (ORC AB) ble oppfordret til å lage en industrialisert og kommersiell versjon. Første eksemplar er innkjøpt til NOFOs kystnære beredskap i Finnmark. Våren 2014 vil Kystverket ferdigstille et prosjekt der man vurderer en eventuell statlig dispergeringsberedskap. I denne forbindelse utredes muligheten til å dispergere også 10

høyviskøs olje, typisk bunkersolje lekket fra et fartøy som har gått på grunn eller sunket. Kystnær BV Spray har vært operert fra fartøyer av svært ulik type og størrelse som vist i Figur 4, og systemet ønskes brukt i et forsøk for å demonstrere hvorvidt resultatene fra det statlige dispergeringsprosjektet vil kunne omsettes i en operativ beredskap. Dette ønskes gjennomført ved å dispergere et utslipp av høyviskøs olje. Vi har i søknaden betegnet dette som «høyviskøs olje» fordi NOFO kan komme ut for scenarier der råolje over tid har forvitret, emulgert og/eller tatt opp urenheter, noe som gir liknende operasjonelle utfordringer som bunkersolje. Historikk Når det gjelder historikken til Kystnær BV Spray viser vi til beskrivelsen av Forsøk 2. Systemet har foreløpig ikke vært brukt i reelle utslippssituasjoner. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting er å verifisere systemet for bekjemping av olje i kystnær beredskap. Gjennomføring (forsøksdesign) Det vil bli laget et spesielt utslippsarrangement for begge forsøkene med høyviskøs olje. Dette innebærer at oljen oppbevares på dekk i en separat tank med oppvarming. Oljen legges ut under sakte fart gjennom en slange med manifold ytterst slik at oljen når passende tykkelse. Når oljen har fått tilnærmet samme temperatur som det omgivende vannet, vil den ikke flyte utover men ha nådd sin naturlige (terminale) tykkelse. På dette tidspunktet vil det være riktig å starte påføring av dispergeringsmiddel. Det vil i forkant av forsøket bli verifisert at den aktuelle oljen er dispergerbar, og at dispergeringsmiddelet som blir anvendt er det mest effektive. Det vil bli vurdert nødvendig tilpassing av dyser i påføringssystemet slik at doseringen for oljen og de aktuelle sjøtilstandene blir korrekt. Under påføringen av dispergeringsmiddel vil det være behov for fjernmåling for å lede fartøyet inn mot de bekjempbare delene av flaket, og for å bestemme start og stopp for påføringen. Dette planlegges utført ved hjelp av aerostat. Videre vil det bli lagt opp til prøvetaking i overflaten og monitorering i vannsøylen både umiddelbart før og etter påføring. Kriterier for utslipp (vær, etc.) Kystsystemet kan ikke operere i like dårlig vær som det tilsvarende havgående påføringssystemet. Værbegrensningen for kystsystemet er ikke kjent fullt ut, men det forventes å kunne operere i vind opp til 12 m/s. Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes til styrke 1 6 Beaufort i et tidsrom på 12 timer regnet fra forsøkets start (tilsvarer det doble av forventet forsøkstid). 11

Forsøk 4 - DESMI Forlenser Figur 5. DESMI forlenser operert med NOFO system. Bakgrunn DESMI forlenser er en videreføring av Oljevern 2010 prosjektet "HISORS" som ble gjennom ført som et samarbeid mellom DESMI og FRAMO. De perforerte forlensene posisjoneres foran en konvensjonell lense som dermed kan slepes med større fart gjennom vannet uten å miste olje, se Figur 5. For NOFO var motivasjonen med dette prosjektet å finne ut om det var mulig å øke farten gjennom vannet for de store havgående konvensjonelle oppsamlings systemene. Dette kan dermed gi økt ytelse for eksisterende beredskapsutstyr. DESMI forlenser har faste flyteelementer og nettskjørt som "drar med seg" vann i og nær overflaten. Resultatet er at oljen som samles i den konvensjonelle lensen bakerst blir utsatt for lavere relativ strømhastighet. Første forsøk med forlenser operert sammen med NOFOs havgående ringlenser er utført, og flere forsøk vil bli gjennomført i løpet av våren for å få så enkel og sikker operasjon som mulig. Oljen vil som før samles i den konvensjonelle lensen. Det betyr at skimmeren må plasseres her, og den må «sluses» forbi forlensene ved utsetting. Det vil bli brukt en standard TransRec skimmer til forsøket. Historikk Første fase i utviklingen av HISORS var å demonstrere at de betydelige operative utfordringene med konseptet kunne løses. En prototyp av et ettfartøysystem i full skala ble operert fra det havgående fiskefartøyet LIBAS. Den konvensjonelle lensen i denne prototypen var den siste enheten av forrige generasjon NOFO lense, en RoClean DESMI 3500. LIBAS deltok med dette ettfartøysystemet under OPV 2010. Andre fase i HISORS var en systematisk utvikling av konseptet der man kombinerte tradisjonelle skalaforsøk i en stor slepetank, numerisk simulering (CFD analyser, Computational Fluid Dynamics), og fullskala forsøk i felt. Resultatet var at man i dag 12

har en god forståelse av strømningsmønsteret og hvordan de viktigste parameterne påvirker funksjonaliteten. Ved avslutningen av HISORS ble det designet et komplett nytt oppsamlingssystem, men ettersom NOFO bare ønsket en oppgradering av eksisterende havgående NOFO system, ble prosjektet med nytt oppsamlingssystem terminert. Senere har DESMI gått videre alene sammen med NOFO om en tilpasning til eksisterende NOFO system. Vi ser nå muligheten for å komme i mål med denne utviklingen med små modifiseringer av eksisterende løsning. NOFO systemet kan enten opereres akkurat som før, eller brukes med forlensene når været tillater det. Fordi farten gjennom vannet ved operasjon av forlensene vil være minst det doble i forhold til uten, vil bølgerefleksjon nødvendigvis innebære en begrensning. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting er å verifisere at et NOFO system med forlense kan operere med en fart gjennom vannet på minst 2 knop uten at lensetapet øker tilsvarende. Gjennomføring (forsøksdesign) Systemet skal opereres fra et av NOFOs OR fartøy sammen med et slepefartøy. Når oppsamlingssystemet er på sjøen, slippes det ut emulsjon foran fartøyet i lav fart. Når emulsjonen er fanget i hovedlensen, vil farten gradvis økes samtidig som man overvåker mulig lensetap, både ved hjelp av fjernmåling og ved direkte observasjon, eventuelt prøvetaking. Det vil samtidig bli målt relativ fart mellom forlenser, hovedlense og de omgivende vannmassene på flere steder. Dette sikrer god oversikt over strømningsmønsteret. Dersom lensetapet skulle øke betydelig før vi når 2 knop, vil forsøket avsluttes. Til slutt i forsøket vil emulsjonen bli tatt opp av skimmeren og overført til fartøyet på vanlig måte. NOFO systemet, som i dette forsøket vil bli brukt sammen med forlenser, vil også brukes som primært eller sekundært sikringssystem for de fleste andre forsøkene under OPV 2014. Kriterier for utslipp (vær, etc.) Som nevnt tidligere vil værvinduet for dette konseptet være noe mindre enn for et konvensjonelt NOFO system når farten gjennom vannet er høy. Vi søker likevel om at værvinduet til forsøket settes til styrke 1 6 Beaufort i et tidsrom på 15 timer regnet fra forsøkets start (tilsvarer 2 ganger forventet forsøkstid), fordi systemet kan kjøres med valgfri hastighet. 13

Forsøk 5 - OilShaver kystnært oppsamlingssystem Figur 6. OilShaver operert fra KV Barentshav under OPV2012 Bakgrunn OilShaver er et nytt ett fartøy konsept for oppsamling av olje utviklet av Åkrehamn Trålbøteri og Husen AS som en del av NOFOs teknologiutviklingsprogram «Oljevern 2010». Systemet består av to luftfylte pongtonger med stor diameter forbundet med en duk. Vann og olje slipper inn i mellomrommet mellom pongtongene og ledes bakover mot skimmeren der systemet støttes mot hekken på fartøyet. Mesteparten av vannet dreneres ut før det når oljeopptakeren. Med opptakeren like ved fartøyet er det lett å observere den, og eventuelt søppel kan dermed fjernes før det går inn i opptakeren. Kort slangelengde for overføring av oppsamlet olje er også en fordel. Systemet holdes utspilt ved å balansere kreftene mellom et sett av slepeliner, tauemotstanden og støtten mot bakre del av skroget på oppsamlingsfartøyet. Det brukes ikke slepefartøy eller paravan. I kombinasjon med lite dypgående og god fart gjennom vannet gjør stor manøvreringsevne konseptet svært interessant for operasjon langs land. Historikk OilShaver deltok i konkurransen «Oil Cleanup X Challenge» gjennomført i OHMSETT i 2011 og ble nr. 4 av 10 finalister. Enheten brukt i OHMSETT ble etter dette prøvekjørt av den amerikanske responsorganisasjonen MSRC fra deres fartøy «New Jersey Responder» utenfor New York i bølgehøyder på rundt 2 meter. Under OPV 2012 oppnådde OilShaver brukbare resultater til tross for at en pongtong ble skadd under operasjon i dårlig vær før selve forsøket. Etter dette ble det laget en helt ny enhet med en del justeringer og forsterkninger på de delene som ikke tålte slitasjen. En ny runde forsøk ble gjennomført ved OHMSETT i slutten av 2012. 14

En ny prototyp med 26 meter sveipevidde ble bygget vinteren 2013 tilpasset Kystverkets nye fartøy OV Utvær, med en noe større trommelskimmer (sylinder med grov overflate mot oljen) fra Elastec. Den ble prøvekjørt både på fiskefartøy og på OV Utvær. Under OPV 2013 skulle OilShaver verifiseres, men resultatet ble dårligere enn året før. Det er i etterkant konkludert med at dette i hovedsak skyldtes følgende: Utvær er et lite fartøy sammenliknet med de andre OR fartøyene i øvelsen, og dette gir seg utslag i betydelig større bevegelser. Skimmeren viste seg ikke å få arbeidsforhold den er designet for, oljen ble ikke godt nok tilgjengelig for opptak. Høsten 2013 er det gjennomført betydelige endringer på konseptet, dels basert på CFDanalyser utført av tredjepart, og med påfølgende utprøving i felt uten olje. Prosjektet har fått videre støtte fra Forskningsrådets DEMO 2000, og det gjennomføres nye forsøk ved OHMSETT i mars 2014. Deltakelse på OPV 2014 forutsetter at disse forsøkene kan demonstrere at oljeopptakeren har fått gode nok betingelser for effektivt opptak. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetning er å verifisere OilShaver som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner. Gjennomføring (forsøksdesign) OilShaver planlegges operert fra KV Sortland, da dette fartøyet vil ha lite bevegelser sammenliknet med OV Utvær i 2013. Inntil 20 m³ emulsjon slippes ut i fart foran systemet på samme måte som under OPV 2013, og opptaket starter umiddelbart for å unngå for stor spredning. Som for de fleste andre forsøkene, legges det opp til overvåking og prøvetaking både under utslipp og opptak. Spesielt er det viktig å få undervanns opptak langs hele systemet for å kunne identifisere hvor eventuelle lekkasjer oppstår. Dette er forøvrig et moment som gjelder for alle oppsamlingssystem, derfor blir det tillagt vekt å skaffe passende kamerautrustning for dette formålet. Kriterier for utslipp (vær, etc.) OilShaver forventes å være relativt lite følsomt for vind og høye bølger, men med forrige års uventede resultat vil vi kreve gode værforhold. Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes til 1 5 Beaufort i et tidsrom på 15 timer fra forsøkets start (som tilsvarer det dobbelte av forventet forsøkstid). 15

Forsøk 6 NorLense Oljetrål, kystnært høyhastighetssystem Figur 7. NorLense Oljetrål Bakgrunn NorLense har utviklet et nytt ett fartøy oppsamlingssystem kalt NorLense Oljetrål i to forskjellige størrelser for henholdsvis kyst og åpent hav. NO T 600 S er kystutgaven av Oljetrålen, som med påkoblet oppsamlingspose er 45 m lang og med sveipevidde 25 m. Overvannsdelen har diameter 600 mm og et skjørt på 15 30 cm. Under OPV 2014 planlegges at NO T 600 S slepes med babord arm mot skutesida på fartøyet som operer systemet. I følge produsenten har den nye NorLense Oljetrål mange nyvinninger, inkludert: Automatisk luftfylling og drenering, samt utsetting og opptak uten bruk av vannlås i skjørtet Fylling av ønsket tykkelse (gjerne flere meter) med olje i posen, også ved lave slepehastigheter, ved at oljen mekanisk blandes ned i vannet før den passerer et oljelås som holder oljen inne i posen. Oljen holdes inne i posen også uten fart gjennom vannet. Lett utskiftbar pose ved hjelp av en konisk kopling. Posen tetter seg selv når den koples fra. Overvannsdelen fylles automatisk under utsetting. Det benyttes luftfylte spennelementer som i NorLense øvrige lenser, men oljetrålen har kontakt med atmosfæren via et klaffesystem på toppen av lensa. Dette innebærer at lensa skal tåle å klemmes sammen uten å fylles med vann og uten fare for at vannlåsen skal fryse. Oljetrålen tåler å bli slept ned i sjøen 16

uten at det lekker inn vann gjennom klaffene på toppen av oljetrålen og ned i overvannsdelen. NorLense Oljetrål har anvendt et system hvor oljen ved utløpet av skjæret og ned i posen blandes med vann (styrt "entrainment ). Dermed vil viskositet og tetthet i dette området bli tilnærmet som vann. Det gir lite motstand mot å bringe oljen under et oljelås ved inngangen til posen. På denne måten skal man kunne fylle posen med olje selv ved lave slepehastigheter. Historikk Det er gjennomført mange praktiske tester med NorLense Oljetrål under hele utviklingsprosessen, i egen testrenne på Fiskebøl, testtanken til Kystverket i Horten, samt i felt på Fiskebølvika og Hadselfjorden i egen regi. I utviklingstestene på fjorden er det benyttet Lecakuler isteden for olje. Lecakulene kan samles opp og dermed kan tapet (TE) kvantifiseres. Det er også brukt mindre mengder emulsjon basert på planteolje, stabilisert med soyalecitin, torvstøv og is i utviklingstestene på Fiskebølvika. Oljetrålen har vært testet i 3 omganger ved OHMSETT, NJ, USA. Målsetting OPV Forsøkets målsetting er å verifisere NorLense Oljetrål i kystversjon som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner, videre å verifisere overføring av oppsamlet olje ved hjelp av en Framo TK150 pumpe koblet til utløpet fra oppsamlingsposen. Gjennomføring (forsøksdesign) Oljetrålen med en 30 m 3 oppsamlingspose er ca. 45 m lang fra åpningen til enden av posen. Fra posen føres det en ca. 60 m lang 4 cargoslange fram til dekket av OR fartøyet. Denne cargoslangen føres til et flowmeter og deretter til en lastetank på fartøyet. Dette opplegget gjør det mulig å måle opptatt volum. Prøver av cargostrømmen vil gi fordeling av fritt vann og emulsjon under opptak. Vanninnholdet i emulsjonen vil bli målt med løsningsmiddeldestillasjon (Dean & Starke) i felt, men det vil også bli tatt prøver for analyse på land. Det vil tas jevnlige prøver for måling av fritt og emulgert vann i cargostrømmen fra oppsamlingsposen. Det planlegges også med at opptatt olje og vann vil gå inn på en egen tank om bord på fartøyet slik at opptatt væskemengde og vanninnholdet i emulsjonen kan måles etter at forsøket er ferdig. Forsøket vil bestå av følgende operasjoner: Setting av alt utstyr, oppkopling og testing med pumping av vann gjennom systemet. Sleping i formasjon med 2,5 3,0 knops fart for å demonstrere brukervennlighet og opptaktseffektivitet. 17

Utslipp av 1 m 3 emulsjon. Visuell observasjon av tap. Utslipp av 9 m 3 emulsjon 50 100 m foran fartøyet med oljetrålen. Opptak av emulsjonen og beregning av massebalanse. Nytt utslipp av 10 m 3 emulsjon. Målinger for beregning av massebalanse. Nedrigging og sikring av alt utstyr. Forsøket planlegges gjennomført som et enbåtsystem med paravan og med en trål med pose størrelse på 30 m 3. Det søkes om gjennomføring av to påfølgende utslipp på 10 m 3 emulsjon pr. utslipp og med en slepehastighet på 2,5 3,0 knop. Effektivitetstestene gjelder opptak av utsluppet emulsjon. Testene med utslipp av 2 x 10 m 3 emulsjon ved 2,5 3,0 knop skal verifisere en opptakseffektivitet (TE) på ca. 80 % ved de gitte værforhold og anvendt driftsmåte. Måling av opptatt emulsjonsmengde og beregning av massebalanse vil bli foretatt av uavhengig tredjepart. Kriterier for utslipp Forsøket søkes gjennomført i et værvindu som ligger innenfor de parametere trålen er designet for: Signifikant bølgehøyde 1 m Vindstyrke 14 m/s, Beaufort 1 6. Fart gjennom vannet under oppsamling <4 knop Forsøk 7 - NOFI Current Buster 6 - Havgående høyhastighetssystem Figur 8. NOFI Current Buster 6. 18

Bakgrunn NOFI Current Buster 6 er siste modell i NOFI Current Buster serien. Den innehar en rekke forbedringer basert på de erfaringer som er gjort ved bruk av tidligere modeller i forbindelse med diverse oljeutslipp fra Rocknes til Macondo. NOFI Current Buster 6 (NCB6) er testet med olje i OHMSETT tanken i forbindelse med Wendy Smith X Challenge og fikk der 2. plass. NOFI Current Buster 6 var det eneste operative kommersielle systemet som deltok i konkurransen. Denne bekreftet at NCB6 samler in olje og lagrer den i separatoren. NCB6 modellen har ikke vært brukt i et reelt utslipp, derfor er det ønskelig å få verifisert resultatene fra tanktesten i OHMSETT på OPV 2014. Den har heller ikke deltatt under OPV tidligere. Historikk NOFI Current Buster konsept ble lansert i 2007 og har blitt brukt i en rekke aksjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er levert ca. 300 systemer totalt av NOFI Current Buster 2, 4 og 8 Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt med NOFO på NOFI Current Buster 8 i perioden 2006 2008 Under oljeutslippet i Mexicogolfen i 2010 ble det brukt til sammen 48 stk. NOFI Current Bustere av modell 2, 4 og 8. BP har i en offisiell uttalelse hevdet at «NOFI Current Buster er mest sannsynlig det beste og mest effektive systemet på markedet». Som resultat av oljeutslippene i Mexicogolfen, Rocknes, Singapore, India, Mexico, Server, Godafoss og en rekke andre aksjoner ble en ny modell, NOFI Current Buster 6, utviklet. Den er testet med olje ved OHMSETT i forbindelse med Wendy Smith X Challenge der den fikk 2. plass. Målsetting OPV Forsøkets målsetting under OPV 2014 er å verifisere oppsamling, sleping med olje i separator og overføring fra separator til fartøy. Gjennomføring (forsøksdesign) Current Buster 6 er spolt på et 10 skid som plasseres 6 10 meter fra hekken på et egnet fartøy med åpen hekk. NCB 6 settes ut med separatoren først slik at den kommer rett i formasjon ved hjelp av drivanker. Det plasseres en pumpe i separator for tømming av olje mens systemet slepes i formasjon. Slange pakken (cargo og hydraulikk) festes langs babord ledelense opp til fartøyet der pumpe drives av et diesel hydraulisk aggregat. Slepere festes til fartøyet i forhånds definerte slepepunkter. 19

BoomVane 1.5 (ny mellomstørrelse) settes ut ved bruk av DroppBack metoden for å åpne opp NCB6 til full sveipevidde, 34 meter. Det utføres manøvreringsøvelser i forkant av forsøket i et 8 talls senario med 3 knops fart gjennom vann (STW) slik at navigatøren får god kontroll med operasjon av systemet. Farten senkes til 2.5 knop STW og 25 m 3 emulsjon slippes ut foran NCB6 slik at emulsjonen fanges inn mellom ledelensene og ledes inn i separatoren. Verifikasjonstest av NCB6 separatorkapasitet til å holde olje i høye hastigheter starter i henhold til følgende senario: o Med bølgeretningen i intervaller fra 2.5 til 5.0 knop, eller så langt opp i fart det er mulig uten tap av olje. Dersom olje lekker ut senkes farten og fart loggføres sammen med vind, bølgehøyde og bølgelengde (periode). Det utføres en U turn for å hente inn den oljen som er unnsluppet. o En tilsvarende slepetest med olje utføres mot bølgeretningen. Etter slepetest settes farten ned til ca. 2.5 knop, og emulsjonen overføres med den integrerte pumpen fra separator til fartøyet. Pumpekapasitet antas å bli 100 150 m 3 /time. Kriterier for utslipp (vær, etc.) Current Buster 6 er designet for å utføre oppgaver i åpent hav og nær kysten. NCB 6 forventes å operere offshore i forhold opp mot brytende bølger, Beaufort skala 5 7. Vi søker om at værvindu for forsøket settes til 1 5 Beaufort i et tidsrom på 15 timer fra forsøkets start (som tilsvarer det dobbelte av forventet forsøkstid). Forsøk 8 - OV Skomvær med Sweeping Arms oppsamlingssystem Figur 9. Integrert oljeoppsamlersystem (LAMOR LORS 4). Bakgrunn NOFO har i dag en bilateral avtale med Kystverket. Dette samarbeidet inkluderer både kontaktmøter, samarbeid om teknologiutvikling, forsøk, øvelser og samtrening av ressurser. Som et element i dette samarbeidet ønsker vi å teste ut Kystverket sitt nye multifunksjons 20

fartøy på en høyviskøs olje, som er hovedstyrken til dette systemet. Fartøyet er det andre i en serie på seks nye oljevernfartøyer, og anbudsprosessen for fartøy 3 og 4 er i gang. OV Utvær, OV Skomvær og de andre fartøyene i rekken vil erstatte dagens «Oljevern 01» til «Oljevern 04». Fartøyene er bygget med et integrert oljeoppsamlingssystem (LAMOR LORS 4) som er basert på børsteskimmer. Bakgrunnen for Kystverkets anskaffelse av dette skipsintegrerte systemet er blant annet tilbakemelding og erfaringer som den svenske Kustbevakningen har med tilsvarende systemer på sine oljevernfartøy. Kapasiteten og fleksibiliteten til disse systemene er vist på tungolje gjennom to oljevernaksjoner (Full City og Godafoss) der svenske oljevernfartøy har inngått som del av den sjøgående operasjonen. Historikk Lamor integrert fangarmsystem er levert på en rekke fartøy, bl.a. til finsk og svensk «kustbevakning». Hovedprinsippene for konseptet er derfor kjent og velprøvd, men siden systemet integreres i fartøyets konstruksjon/skrog, medfører dette at hvert enkelt fartøy med dette systemet om bord vil ha skipsspesifikke egenskaper og utfordringer knyttet til håndtering og utnyttelse. Det er av den grunn behov for utprøving av systemet med reell olje for å sikre best tilpasning, og ved behov gjennomføre endringer/tilpasninger for å sikre optimal utnyttelse av systemet. Under OPV 2013 ble det avdekket behov for å forbedre strømningsmønsteret inn/ut av skroglukene for å sikre god tilflyt og dermed godt opptak av oljen i det skrogintegrerte børstesystemet. Disse modifikasjonene er nå under utførelse, og vil bli pre testet om bord før OPV 2014. Kystverket samarbeider med leverandør for å få gjennomført tester med modifisert løsning medio mars 2014 om bord på OV Skomvær. Her vil det også bli gjort sammenligningstester med eksisterende og ny løsning for å verifisere en betydelig forbedring. NOFO sin vanlige råoljeemulsjon, brukt gjennom flere tidligere OPVer, er mindre egnet for opptak i dette systemet pga. oljens viskositet, slik at det derfor i år søkes om å benytte en standard IFO 180 olje, som er den type olje dette systemet hovedsakelig er anskaffet for å bekjempe (utslipp av høyviskøse oljer fra havarerte fartøy: IFO 180 IFO 380). Målsetting OPV Målsetningen er å teste Lamor børsteskimmer på IFO 180 olje, samt verifisere at systemet etter ombygging/modifikasjon i samspill med fartøyets geometri/skrog nå oppnår forventede opptaksrater og vil fungere etter hensikten i en aksjon under ulike forhold (vind, bølgeforhold og oljeegenskaper). Gjennomføring Forsøket gjennomføres ved at IFO 180 legges ut rett i forkant av OV Skomvær. Oljen tas inn av fangarmene i 2 2,5 knops fart og med utslippsrate på 40 50 m 3 /t. Det planlegges for at inntil 10 m³ IFO 180 legges ut i 2 påfølgende utslipp, og opptaket starter umiddelbart etter 21

utslipp. Under forhold med lite vind er det forventet å kunne ta opp 90 100 % av utsluppet olje (for slike værforhold blandes denne oljen i liten grad naturlig ned i vannmassene, og avdamping er minimal). Oljen blir lagret på tank om bord for verifikasjon av opptaksmengde. Sikringssystem vil bekjempe eventuell unnsluppet olje fra primæropptakssystemet. Kriterier for utslipp (vær, etc.) OV Skomvær er designet for å utføre oppgaver nær kysten, men er sertifisert for å seile på åpent hav. Oppsamlingssystemet med sweeping arms forventes å operere i bølgehøyder opp mot maksimum 1,5 meter signifikant. Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes innenfor styrke 1 5 Beaufort i et tidsrom på 12 timer fra forsøkets start (som tilsvarer det dobbelte av forventet forsøkstid). Forsøk 9 - OceanEye Aerostat, utslipp i mørke Bakgrunn Maritime Robotics OceanEye Aerostat er nå fullt utviklet og markedsføres nå også internasjonalt. Den forankrede heliumfylte aerostaten har flere sensorer om bord HD daglys kamera, IR kamera, AIS transponder og kommunikasjonssystem for å sende bildene i sann tid ned til fartøyet som opererer systemet, samt kringkasting til andre fartøy (OceanNET). Mens systemet frem til nå har vært operert av personell fra leverandøren, har opplæring nå startet for personell fra NOFO og Kystverket (februar 2014). Resultatene fra OPV 2012 og 2013 var svært gode, og to OceanEye aerostat systemer inngår som pilotutstyr i NOFOs beredskap. Det er inngått en samarbeidsavtale med Kystverket slik at de også kan benytte systemet ved akutte hendelser. Under OPV 2013 medførte plutselig tåke at nattutslippet ikke ga ønsket resultat fordi fly ikke fikk visuell kontakt med sjøoverflaten. I tillegg til at sensorene har ulik kostnad, opererer de også i ulike IR bånd (MWIR og LWIR). Teorien sier at LWIR i aerostat skal være noe mer følsom for høy luftfuktighet, noe som er typisk om natten. I tillegg forventes observasjoner i mørke å gi et bedre grunnlag for å sammenlikne ytelsen siden reflektert varmestråling fra dagslys er langt mindre. Historikk OceanEye er utviklet som del av Oljevern 2010 programmet og er testet ut en rekke ganger; På KV Nornen i Oslofjorden (2 ganger), på et kystvaktfartøy i Arktis, fra en isbryter langs østkysten av Grønland, hos potensielle kunder i Nord Amerika og Brasil samt under OPV 2012 og 2013. Det er videre ønskelig å sammenlikne LN KYVs kjølte MWIR (3 5 m bølgelengde), fartøyenes kjølte LWIR (8 14 m bølgelengde), mot NOFO sin rimeligere ikke kjølte aerostat LWIR under like forhold og fra samme avstander og betraktningsvinkler. 22

Målsetting OPV Målet med forsøket er for det første å få erfaring med signaturen fra aerostatens IR sensor i mørket, dernest å sammenlikne data mellom ikke kjølt IR sensor i aerostat med en kjølt IRsensor i fly. Gjennomføring Så snart det blir mørkt vil det bli lagt ut et punkt utslipp med 5 m 3 emulsjon som vil bli mål for begge aerostatene samt flere andre fjernmålingssensorer. Til forskjell fra de andre forsøkene som planlegges gjennomført i dagslys, vil det av sikkerhetsmessige hensyn ikke bli planlagt prøvetaking med arbeidsbåt i dette utslippet. Denne emulsjonen planlegges ikke samlet opp men følges opp over tid inntil det er naturlig nedbrutt. Kriterier for utslipp Under forsøket trenger vi god sikt som tillater VFR flyvning (visuelle operasjoner), og vind som er innenfor aerostatens operasjonsvindu mellom 0 og 17 m/s dvs. Beaufort 0 7. Fordi enkelte av sensorene ikke detekterer olje i fullstendig stille vær søker vi derfor om at værvinduet til forsøket settes innenfor styrke 1 5 Beaufort i et tidsrom på 12 timer fra forsøkets start (som tilsvarer mer enn det dobbelte av forventet forsøkstid). Forsøk 10 - Satellittfjernmåling KSAT Bakgrunn UiT (Universitetet i Tromsø) jobber sammen med KSAT for å utvikle metoder for bedre å kunne skille mellom olje og «look alikes», og metoder for å trekke ut informasjon knyttet til f.eks. relativ tykkelse innenfor et oljeflak og på sikt også olje i is. UiT ser et potensial til å bruke multi polarisasjonsegenskaper til denne type karakterisering. Det vil i denne aktiviteten bli gjort en evaluering av hvordan ulike parametere påvirker mulighetene for satellittbasert oljedeteksjon og karakterisering. Parametere som påvirker dette er relatert både til sensorene (f.eks. frekvens, innfallsvinkel, polarisering), oljefilmen (f.eks. kjemiske egenskaper, tykkelse, alder) og værforhold. Vi ser på hvordan egenskapene til utslipp endres over tid. UiT er da avhengig av å ha avbildet samme utslipp i flere etterfølgende scener. Dette utviklingsarbeidet forventes over tid å føre til bedre og sikrere deteksjon av oljesøl i satellittbilder som KSAT bruker for å overvåke store havområder på oppdrag både for industrien gjennom NOFO og Kystverket. 23

Historikk Erfaringer fra OPV 2011, 2012 og 2013 viser at satellittdata av kjente mengder og oljetyper er grunnleggende for å utvikle nye metoder for å detektere og klassifisere olje på havet og å gjøre de løpende satellittjenestene til Kystverket og NOFO mer robuste. Spesielt er satellittscener med flere utslipp av ulik art svært nyttig. Utslippene brukes også til trening av personell som inngår i den operative satellittjenesten. Av samme grunn er det nyttig at man har referanseutslipp av samme type kjente oljer fra gang til gang der man etter hvert bygger opp erfaring med hvordan signaturen fra samme olje ser ut ved ulike værforhold. Målsetting OPV Målet med satellittfjernmålingen under OPV 2014 er å samle data fra 6 7 radarsatellitter for å kunne verifisere deteksjonsevnen for ulike opptaksfrekvenser og modi. I år ønsker vi å fokusere på evnen til å detektere små utslipp. Gjennomføring Under OPV 2014 videreføres datainnsamlingen som startet i 2011 slik at man kan etablere bedre metoder for å karakterisere olje på hav. Spesielt gjelder dette å kunne skille mellom naturlige fenomen og olje. I tillegg planlegges det å fortsette arbeidet med dokumentasjon av deteksjonsevne for ulike opptaksmodi. Også i 2014 skal annen fjernmåling (fly, aerostat og fra skip) være koordinert med satellittopptakene. Data fra foregående øvelser med varierende parametere er tilgjengelig, men et større datasett vil gi mulighet til å trekke mer sikre konklusjoner. Dette arbeidet er avhengig av mange satellittbilder både med simulerte look alikes (planteolje) og olje (emulsjon/råolje) avbildet i samme scene. Det planlegges å gjennomføre 3 utslipp av planteolje, hver på 0,4 m 3. For å verifisere deteksjonsevnen på små oljesøl, planlegges flere mindre utslipp av planteolje/oljeemulsjon som koordineres med utslipp til de øvrige forsøkene. Med mindre utslipp menes under 100 liter. Disse utslippene ønskes fortrinnsvis sluppet ca. 2 timer før satellittopptak. Kriterier for utslipp Minimum vind er 2 3 m/s for å gi signatur i radarbaserte sensorer (SAR, SLAR, OSD). Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes innenfor styrke 2 6 Beaufort i et tidsrom på 12 timer fra forsøkets start. Utslippene vil bli brutt ned over relativt kort tid og planlegges ikke bekjempet. 24

Beredskap ved gjennomføring av forsøkene, prøvetaking Sikringssystem (mekanisk og dispergering) Et OR fartøy med havgående dispergeringssystem samt med et OR fartøy med NOFO system utgjør forsøkenes sikringssystem. I tillegg deltar et fartøy fra Kystvakten (KV Sortland) med et konvensjonelt lense /opptakssystem (NO 800R og TransRec 125/NorMar 200) og tilhørende slepefartøy som et eventuelt tredje sikringssystem. Oppsamlings systemene vil ha sveipevidde opp mot 200 meter, mens det havgående dispergerings systemet har en påføringsbredde på 50 m. Kapasiteten på et NOFO system og oljevern systemet ombord på et KV fartøy har begge oppsamlingskapasiteter på over 100 m 3 /time. Fartøyene med mekanisk oppsamlingssystem kan sjøsettedisse og være klar til bruk i løpet av 1 time. Det havgående dispergeringssystemet planlegges å være operativt hele tiden mens det foregår forsøk. Fartøyene planlegges posisjonert slik at utsluppet olje til enhver tid kan kontrolleres og bekjempes. Oljens bevegelser følges av fjernmålingssystemer og AIS drivbøyer. AIS bøyene har drivegenskaper tilsvarende oljens og gir dermed sanntids informasjon om drivretning og fart. Bevegelsene vises på alle elektroniske kart ombord på fartøyene. Da forsøkene inneholder testing av høyhastighetslenser som kan vise til god oppkonsentrering av olje, vil fartøyene ha klargjort sine sikringssystem og følge høyhastighets systemene. Vi vil da ha mulighet til å sjøsette sikringssystem etter behov i eventuelt unnsluppet olje under forsøket. Med utslippsmengder på inntil 50 m 3 emulsjon samlet på et forholdsvis lite sjøareal vurderer NOFO at fartøyene, besetning og materiell som deltar på OPV 2014 har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til både å samle og ta opp til å kunne utgjøre en effektiv sikring under gjennomføring av de enkelte forsøk. Ved de fleste forsøk med høyhastighets oppsamlingssystem vil oljen slippes ut konsentrert foran systemene slik at flakutbredelse og skadepotensial blir svært begrenset. Dersom noe av emulsjonen skulle unnslippe primærsystemene, vil sikringssystemer kunne aksjonere. I Forsøk 9 vil oljeflaket på 5 m 3 drive fritt inntil det er løst opp. Vi regner med en gjennomsnittlig flaktykkelse på 1 mm, noe som betyr det en flakstørrelse på 50 x 100 m eller 0,005 km 2 for senere å avgi fordampbare filmer (rainbow og metallic). Fjernmåling Under forsøkene vil det være til disposisjon betydelige fjernmålingsressurser for alle forsøk, herunder satellitter, fly, aerostat, bøyer og sensorer på skip. Dette utgjør tilsammen et svært robust fjernmålings og monitoreringssystem. En samlet plan for overvåking/fjernmåling vil bli etablert som en del av operasjonsordren til OPV 2014. 25