Rapport fra OLJE PÅ VANN 2014

Transkript

1 Rapport fra OLJE PÅ VANN juni 2014 OPV

2 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING ORGANISERING Operativ organisasjon Deltagende enheter PLANLAGTE AKTIVITETER Planlagte forsøk oversikt Plan for gjennomføring Utslippstillatelsen OPERASJONEN DAG FOR DAG FORSØKENE - BESKRIVELSE OG RESULTATER Forsøk 1 - MOS Sweeper operert fra Skandi Kvitsøy Forsøk 4 - DESMI forlenser Forsøk 5 - OilShaver Forsøk 6 - NorLense Oljetrål Forsøk 7 - NOFI Current Buster Forsøk 8 - OV Utvær med Sweeping Arms Forsøk 9 - OceanEye Aerostat, utslipp i mørke Forsøk 10 - Satellittfjernmåling KSAT Forsøk uten egne utslipp Aktiviteter for å understøtte operasjon Forsøksoljer Oljeregnskap KRAVENE FRA MILJØDIREKTORATET KONKLUSJONER, ERFARINGER, VEIEN VIDERE REFERANSER VEDLEGG OPV

3 SAMMENDRAG. Olje på vann 2014 (OPV 2014) ble gjennomført som planlagt i Uke 25. Øvingsledelsen med ILS i spissen om bord på kommandofartøyet ble gitt fullmakt til å gjennomføre OPV 2014 innenfor rammen av operasjonsordren, og for gjennomføring av hvert forsøk ble det utpekt en forsøksansvarlig. Det ble lagt opp til tre fulle forsøksdager på feltet for å gjennomføre til sammen 8 forsøk med egne utslipp, men grunnet dårlige værmeldinger for siste forsøksdag ble forsøkene for begge de siste dagene forsøkt gjennomført på Dag 2. I tillegg ble det gitt rom for enkelte tilleggsaktiviteter uten egne forsøk. Planen for gjennomføring av OPV er beskrevet i operasjonsordren, Vedlegg A. Forsøksdag 1 (tirsdag 17. juni) Forsøk 1 MOS Sweeper Målsettingen med forsøket var å verifisere at systemet etter modifisering har tilfredsstillende oppsamlingseffektivitet. Sweeperen samlet emulsjonen godt, og holdt tilsynelatende kontroll på emulsjonen helt til reduksjonskanalen var full og emulsjon fyltes opp fremover i sweeperen. Resultatene viser at MOS Sweeper opp ca. 57 % av totalt 50 m 3 lagt ut. Ut fra de visuelle inntrykkene er det tallmessige resultatet overraskende bra, men MOS Sweeper kan ikke anses endelig verifisert pga. problemer med transfer av emulsjonen til OR fartøyet. Mulige årsaker til manglende opptaksrate er dels at trestokker, plastbokser og annet søppel hadde samlet seg ved inntaket til pumpen. Det er også avdekket at deler av transferslangen var flatklemt. Disse utfordringene må adresseres og løses, etterfulgt av ny verifikasjon, helst gjennom flere påfølgende enkeltforsøk. Forsøk 4 DESMI forlenser for NOFO system Målsetting med forsøket var å verifisere at et NOFO system med forlense kan operere med en fart gjennom vannet på minst 2 knop uten økt lensetap. Forsøket med DESMI forlenser måtte utsettes fordi forsøket med MOS Sweeper ble sterkt forsinket. Deretter oppstod en skade på forlensene som måtte tas inn for reparasjon. Etter at forlensene var reparert og det komplette systemet satt ut ved midnatt la Stril Mariner ut 2 m 3 emulsjon for å se drivbanen og sjekke at vi kunne observere emulsjonen. Fjernmålingssensorene på skip og i aerostat klarte ikke å fange opp prøveutslippet. Videre utsettelse var ikke aktuelt siden Troms Arcturus måtte gå fra feltet tidlig neste morgen. Målsettingen med forsøket kunne ikke oppnås, og forsøket måtte avlyses. Forsøk 10 KSAT (små utslipp planteolje) Målet med satellittfjernmålingen under OPV 2014 var å samle data fra 6 7 radarsatellitter for å kunne verifisere deteksjonsevnen for ulike opptaksfrekvenser og modi. OPV

4 OPV er spesielt viktig for å dokumentere nye satellitters deteksjonsevne og utvikle nye metoder for å klassifisere oljesøl, og i samarbeid med European Space Agency (ESA) lyktes det under årets OPV å avbilde olje med den nye Sentinel 1 satellitten. Forsøk 9 OceanEye aerostat nattutslipp Nattutslippet måtte utgå grunnet andre forsøk med høyere prioritet. Til tross for ingen dedikerte nattutslipp, ble 3 OceanEye aerostat systemer benyttet under hele OPV2014 som primært fjernmålingsverktøy for alle forsøk. Forsøksdag 2 (onsdag 18. juni) Forsøk 7 NOFI Current Buster Forsøkets målsetting var å verifisere oppsamling, sleping med olje i separator med og mot vind, og overføring fra separator til fartøy. Et utslipp på 25 m 3 ble tatt opp av systemet. Det ble målt fart gjennom vannet på henholdsvis 3,85 knop mot vinden og 4,8 knop med vinden første gang det ble observert splashover i separatoren til Current Buster. Pumping av olje fra separatoren etter slepetestene gikk saktere enn forventet, og man fikk heller ikke tømt separatoren godt nok. Registreringene viser at det ble tatt opp ca. 50% av emulsjonen som ble sluppet ut. Forsøk 8 OV Utvær med Sweeping Arms Målsettingen var å teste den fartøyintegrerte børsteskimmeren på høyviskøs olje, samt verifisere at systemet etter ombygging/modifikasjon av installasjonen oppnår forventede opptaksrater og vil fungere etter hensikten i en aksjon. Gjennomføringen av forsøket og funksjonaliteten av systemet var god, og det ble totalt tatt opp ca. 46% av de 5 m 3 olje som ble sluppet ut. Forsøk 5 OilShaver Forsøkets målsetting var å verifisere OilShaver som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner. Det ble som planlagt lagt ut totalt 20 m 3 emulsjon for forsøket med OilShaver. Operasjonen forløp uten nevneverdige problemer av noen art. Både visuelt og bildene fra IR sensoren i aerostaten ga inntrykk av at alt gikk greit, men i forhold til utlagt volum ble bare 25 % av emulsjonen samlet opp. Forsøk 6 NorLense oljetrål Målsettingen var å verifisere oljetrålen i kystversjon som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner, videre å verifisere overføring av oppsamlet olje til oppsamlingsfartøyet med integrert pumpe. Oljetrålen ble satt ut og klargjort i posisjon for utslipp av emulsjon, men forsøket ble avlyst fordi værforholdene ble stadig verre. OPV

5 Det ble også utført enkelte forsøk uten dedikerte utslipp: Deteksjon med ISPAS oljeradar Dropp av bøye fra fly (LN KYV) Kommunikasjon fra fartøy mot operasjonssentral på land (COP Common Operating Picture) Torsdag 19. juni: Kl. 08:30 ble området klarert av LN KYV og kommandofartøyet KV Sortland forlot feltet som siste fartøy. Oljeregnskap Det ble totalt lastet 171,5 m 3 emulsjon før feltforsøket, og det ble sluppet ut til sammen 98,7 m 3. Losset emulsjon etter forsøkene ble estimert til 72,8 m 3, det gir et samlet tap på 52,3 m 3. Høyviskøs olje ble bare brukt i forsøket til OV Utvær der ca. halvparten av 5 m 3 ble samlet opp igjen. Generelle konklusjoner, erfaringer, veien videre Olje på vann 2014 ble gjennomført som prosjekt sammen med Kystverket, uten personskader, unødvendige miljøskader eller alvorlig skader på materiell. Mangelfull tilgang på kran fra basen førte til forsinkelser under mobiliseringen. Flytoktene og aktivitetene knyttet til disse var godt planlagt og gjennomført. God orientering til flybesetningene reduserer mulige farer og misforståelser. De fleste forsøkene kunne gjennomføres selv om siste planlagte forsøksdag gikk tapt grunnet dårlig vær. Dette tilskrives en god og fleksibel gjennomføringsplan. IT/samband fungerte denne gang bra, men begrensninger i overføringskapasiteten er stadig en utfordring for informasjonsutvekslingen mellom fartøy og land. Aerostaten bekreftet igjen at den er et meget nyttig operativt verktøy, men sensorene har begrensninger i deteksjonsevnen i fuktig luft som man må være oppmerksomme på. Utslipp av oljeemulsjon fungerte som planlagt. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til estimat for opptatt mengde oljeemulsjon siden antall prøver og antall vannalyser var begrenset, både under oppsamling og ved lossing. Det er ikke ideelt at 3.part (i dette tilfelle SINTEF) i liten grad fikk adgang til å gjøre egne observasjoner og målinger, men måtte for en stor del basere seg på informasjon fra andre. Disse momentene må tillegges større vekt under design av forsøk og under gjennomføring. Det vil bli foretatt en evaluering av OPV 2014 for å identifisere nødvendige endringer som kan gi økt nytte av forsøkene, ikke minst for å få sikrere tall for oljeregnskapet. Økt vektlegging på kvaliteten ved observasjoner, prøvetaking og måling er viktige stikkord for å oppnå dette. OPV

6 1 INNLEDNING Olje på vann 2014 (OPV 2014) ble gjennomført som planlagt i Uke 25. For å ta høyde for mulige forsinkelser, ble det søkt om utslippstillatelse for hele uken fra mandag 16. juni til søndag 22. juni. Etter flere revisjoner av forsøksprogrammet (styres av tilgjengelige fartøy, teknisk status på utstyr under utvikling mv) ble det etter hvert lagt opp til tre fulle forsøksdager på feltet. Fordi vær varslene for tredje forsøksdag lå utenfor kriteriene gitt i utslippstillatelsen, ble det underveis bestemt at forsøkene for begge de siste dagene skulle settes opp for gjennomføring i løpet av en lang Dag 2. Hoveddelen av denne rapporten gir en kort beskrivelse av organisering, planlagte aktiviteter, gjennomføring og resultater fra hvert enkelt forsøk. I vedleggene finnes mer detaljert informasjon. Vi viser også til søknad om utslippstillatelse fra NOFO, og utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet. 2 ORGANISERING For planlegging og forberedelse ble Olje på vann 2014 etablert som prosjekt tidlig i 2014 med en prosjektgruppe fra NOFO og Kystverket. Styringsgruppen bestod av NOFOs ledergruppe samt Kjetil Aasebø fra Kystverkets beredskapsavdeling. 2.1 Operativ organisasjon I forbindelse med gjennomføringen av OPV 2014 ble det etablert en operativ organisasjon der kommandoforhold og ansvar for enkelte funksjoner ble definert. Viktige momenter: Øvingsledelsen med Innsatsleder Sjø (ILS) i spissen om bord på kommandofartøyet ble gitt fullmakt til å gjennomføre OPV 2014 og omsøkte forsøk innenfor rammen av operasjonsordren. Eventuelle avvik i forhold til samme ordre skulle bringes inn mot øverste ansvarlige (NOFO adm. dir.) gjennom operasjonsledelsen på Forus. Operasjonsledelsen skulle være etablert i NOFOs beredskapssentral på Forus under hele OPV og støtte ILS i ulike oppgaver som beslutningsunderlag, utarbeidelse av eventuelle avvik, innhente værdata og utarbeide drivbaner, koordinere flyaktiviteten og bidra med logistikk. For hvert forsøk ble det utpekt en ansvarlig som skulle sørge for klargjøring og gjennomføring av hvert enkelt forsøk. Bruk av MOB båt/arbeidsbåt vurderes av ILS i hvert enkelt tilfelle, og skal ha kapteinens godkjennelse. Det ble også gitt rom for at øvingsledelsen i begrenset utstrekning kunne gi tillatelse til å overføre personell mellom fartøy for å sikre en god gjennomføring av det enkelte forsøk. Flere detaljer om organisering og funksjonsbeskrivelser i Operasjonsordren, Vedlegg A. OPV

7 2.2 Deltagende enheter OR fartøy NOFO OR fartøy Kystverket NOFO havgående oljevernfartøy (sleping havgående lenser): Fartøy for utslipp og backup (mekanisk, dispergering) Overvåkingsfly: Satellittbaserte sensorer: Troms Arcturus (DESMI forlenser) Skandi Kvitsøy (MOS Sweeper) OV Utvær (Sweeping arms) KV Sortland (kommandofartøy, OilShaver) Beta (NOFI CB6, NorLense oljetrål) Bøen Vestbris Stril Mariner 5 overvåkingsfly fra henholdsvis Norge (LN KYV), Sverige, Finland, Tyskland, Nederland Optiske og radar sensorer NOSCA (Norwegian Oil Spill Control Association) var i forsøksområdet med et observatørfartøy, MS Nordstjernen. 3 PLANLAGTE AKTIVITETER 3.1 Planlagte forsøk oversikt I søknaden om utslippstillatelse for OPV 2014 ble det i utgangspunktet lagt opp til å gjennomføre følgende 11 forsøk, som alle ville kreve utslippstillatelse for olje og/eller dispergeringsmiddel: OPV 2014 forsøk, fartøy, oljetype # Forsøk Emulsjon (m³) Høyviskøs olje (m³) Disperg. middel (m³) Fartøy Vær Beaufort Annet 1a MOS Sweeper, værforh DASIC OR Sikringssystem 1b MOS Sweeper, værforh DASIC OR BV Spray, havgående 0 DASIC OR 2 (Sæborg) 1 7 Sikringssystem (også NOFO system) 3 BV Spray, kystnært 10? KV 1 (IKV?) Desmi forlenser og NOFO system 40 DASIC OR 3 + Slepefartøy Sikringssystem 5 OilShaver 20 DASIC KV Sortland 1 5 Vilkår: OHMSETT forsøk 6 NorLense Oljetrål 20 DASIC KV 1 (IKV?) 1 6 Vilkår: Integrert pumpe 7 NOFI Current Buster 6 25 DASIC KV 1 (IKV?) 1 5 Vilkår: Integrert pumpe 8 OV Skomvær, Sweeping Arms 10? OV Skomvær OceanEye aerostat nattutslipp 5 OR 1 + OR KSAT (små utslipp av planteolje/emulsjon) SUM OPV

8 Tilleggsaktiviteter uten dedikerte utslipp omfattet følgende: Utprøving ny generasjon oljeradar fra ISPAS (Statoil LOOP prosjekt) Dataoverføring fra overvåkingsflyet LN KYV til skip/land via Aptomar TCMS Dropp av bøye fra fly (LN KYV) Kommunikasjon fra fartøy mot NOFO operasjonssentral på Forus, VSAT forsøk (COP Common Operating Picture) Eventuell bruk av FiFi (brann kanon på skip) til å fremskynde naturlig dispergering av olje fra andre forsøk, rester som ikke vurderes bekjempbare. For de to dispergeringsforsøkene (Forsøk 2 og 3) ble det ikke søkt om dedikerte utslipp av olje, bare for bruk av dispergeringsmiddel. Det var opprinnelig meningen å bruke disse systemene som sikringssystem for de øvrige systemene og behandle gjenværende rester av henholdsvis emulsjon og høyviskøs olje fra disse. I tillegg til forsøk prioritert av NOFO og Kystverket ble det denne gangen etter søknad åpnet for deltakelse fra AllMaritim/NOFI og NorLense med hvert sitt konsept (Forsøk 6 og 7). Etter at søknad om utslippstillatelse var sendt, ble det klart at programmet måtte reduseres og justeres ut fra tilgjengelige ressurser. I brev til Miljødirektoratet ble derfor begge dispergeringsforsøkene samt ett av forsøkene med MOS Sweeper trukket fra søknaden (Forsøk 1b, 2 og 3). Vi stod dermed igjen med 8 forsøk istedenfor 11. Planlagte aktiviteter for understøttelse av forsøkene: Fjernmålingssensorer fra aerostat, fly, fartøy og satellitter. Visuell overvåking av miljøressurser utført av fagekspertise på sjøfugl og sjøpattedyr Sikring ved hjelp av følgende oljevernmateriell: - NOFOs havgående oppsamlingssystem - Dispergeringssystem på OR fartøy. - Oppsamlingssystem på et ytre Kystvaktfartøy. Dette var ikke planlagt brukt, men ga økt robusthet med hensyn til sikring. 3.2 Plan for gjennomføring Det ble lagt ned et betydelig arbeid for å forberede alle aktivitetene og utarbeide en plan for gjennomføring av årets OPV. Denne planen er beskrevet i en operasjonsordre med tilhørende HMS instruks og sambandsplan, se Vedlegg A. Operasjonsordren inneholder blant annet: HMS instruks Vilkår for utslippstillatelsen Overordnet timeplan for gjennomføring Mobilisering Tid og sted for orienteringer OPV

9 Sikkerhetsbestemmelser Samband Eventuelt avbrudd av øvelsen Deltakende enheter og øvingsdeltakere For operasjonen generelt ble det i tillegg lagt vekt på følgende momenter: HMS Gjennomføring av forsøk i henhold til plan og på tid Tydelig ledelse. Sikker og effektiv bruk av oljevernmateriell Presis kommunikasjon mellom alle operative enheter Koordinering av flyaktivitet Aktiv bruk av fjernmåling for å understøtte operasjonene. o Bruk av bilder/video fra visuelt kamera samt IR sensorer overført fra aerostat og fly til oppsamlingsfartøy. o Bruk av skipsmontert IR utstyr (SECurus) og oljeradar (OSD). Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over planlagte aktiviteter gjennom de tre forsøksdagene. 3.3 Utslippstillatelsen Etter høringsrunde ga Miljødirektoratet i brev utslippstillatelse for alle 8 forsøkene i søknaden. Samtidig har direktoratet satt en rekke vilkår for utslippene, og har stilt krav til rapportering fra samtlige forsøk, også for aktiviteter uten dedikerte utslipp. OPV

10 4 OPERASJONEN DAG FOR DAG I det følgende gis en kortfattet beskrivelse av gjennomføring fra dag til dag, i hovedsak sakset fra toktrapporten. 16. juni mobilisering: Utstyr mobilisert og klargjort for OPV 2014 ved kai i Tananger havn Orientering gjennomført om bord på KV Sortland og samtidig på Troms Arcturus (Kr.sund) Avgang fra Tananger kl. 21:00 NOFO Beredskapsledelse etablert i operasjonssentral Kommandofartøy KV Sortland 17. juni forsøksdag 1: Fugletelling gjennomført av NINA representant, svært lite fugl i området Været lå innenfor utslippstillatelsens kriterier Overvåkningsflyet LN KYV ute på feltet i forkant av første forsøk Kl. 12:10 MOS Sweeper i formasjon og alle funksjoner testet. Klar til forsøk Fart gjennom vannet under forsøket 2,4 3 knop Totalt 50m³ emulsjon lagt ut under forsøket Problemer med hydraulikk på fartøyet og transfer fra MOS Sweeper Kl. 17:20 Besluttet å la Troms Arcturus med NOFO system ta opp restemulsjon fra forsøket med MOS Sweeper Ca. 21:00 Forsøket med MOS Sweeper ferdig Kl. 17:20 Første utslipp med Radiagreen planteolje lagt ut Forsøk med DESMI forlenser forsinket, dels grunnet MOS Sweeper, dels pga. behov for å reparere skade på forlensene oppstått under første utsetting 18. juni forsøksdag 2: Kl. 00:30 DESMI forlenser reparert, systemet i formasjon og klar til forsøk Det ble lagt ut 2m³ emulsjon for å sjekke drivbane og IR fjernmåling IR sensorene ga ikke godt nok signal i mørke for å evaluere DESMI systemets ytelser. Med svak IR ytelse (høy luftfuktighet) var det ikke mulig å oppfylle målsetningen med forsøket under operasjon i mørke. Fordi fartøyets tilgjengelige tid for OPV snart utløp måtte forsøket avlyses. Kl. 06:00 Fortsatt lite fugl i området, været innenfor gitte kriterier Kl. 07:15 OV Utvær har klargjort og funksjonsprøvd Sweeping arms, men ønsker å utsette forsøket til senere samme dag. Klargjør NOFI Current Buster 6 (NCB6) for forsøk fra Beta Kl. 10:35 NCB6 sjøsatt og i korrekt formasjon, fart gjennom vannet 3 knop Det ble lagt ut 25m³ oljeemulsjon for oppsamling med Current Buster. Etter å ha samlet inn emulsjon og kjørt slepeforsøk både medvinds og motvinds ble emulsjonen overført fra Current Buster til fartøyet med den integrerte pumpen. Forsøket ble avsluttet kl. 15:00 Kl. 13:45 ankommer OV Utvær utslipps posisjon, starter klargjøring og funksjonsprøver Sweeping Arms. Det ble lagt ut 5m³ høyviskøs olje til dette forsøket i ca. 1 knop mot vinden. OPV

11 Kl. 17:00 Forsøket avsluttet mens OV Utvær fortsatte med egentrening i restene fra utslippet ennå en tid. Kl. 17:10 OilShaver sjøsatt, funksjonsprøvd og klar til forsøk fra KV Sortland Det ble først lagt ut 2m³ oljeemulsjon for å se at emulsjonen traff oppsamlingssystemet og nådde skimmer og pumpe Deretter ble det lagt ut nye 18m³ oljeemulsjon til dette forsøket. Visuelt og fra IRsensoren i aerostaten indikerte at det aller meste av utslippet traff OilShaver Det ble gått fram og tilbake tre ganger gjennom utslippet Kl. 19:10 ble forsøket avsluttet Kl. 18:00 Beta i posisjon i forsøksområdet, klargjør Oljetrålen for sjøsetting Kl. 18:40 Oljetrålen i formasjon og fartøyet gjør 2 knop gjennom vannet. ILS ble kontaktet av representanten for systemeier NorLense som ikke ønsket å gjennomføre forsøket da sjøtilstanden var i ferd med å forverre seg Stor flyaktivitet hele dagen med fly fra Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Nederland Værprognosene for 19. juni lå utenfor kriterier gitt i utslippstillatelsen. Det ble derfor besluttet å avslutte forsøkene planlagt for OPV juni: Kl. 08:30 området ble klarert av LN KYV og KV Sortland forlot feltet som siste fartøy. Fjernmåling aerostat 3 enheter Ocean Eye ble under årets OPV installert på henholdsvis KV Sortland, Troms Arcturus og Stril Mariner Formålet var å bruke dem operativt til guiding av alle aktiviteter, dernest å prøve ut ny funksjonalitet (OceanNet: kringkasting av informasjon til mottaksenheter på skip innenfor dekningsområdet) og til sist få mer erfaring i bruk av IR sensoren i mørke Det dedikerte nattutslippet for fjernmålingsforsøk med OceanEye (Forsøk 9) i mørke gikk ut siden en fikk utført dette under forsøket med DESMI forlenser rundt midnatt første forsøksdag. Aktiviteter uten dedikerte utslipp: ISPAS oljeradar: Store mengder data ble innhentet fra Troms Arcturus for senere analyse, hovedsakelig under MOS Sweeper utslippet og DESMI tilflyt forsøket. Kommunikasjon fartøy land: Furuno demonstrerte styrbar VSAT ytelse mot land fra Troms Arcturus. Fra samme fartøy utprøvde Furuno også en prototype navigasjonsradar med integrert oljedeteksjon, ikke kjølt IRsensor på skipets brotak samt et Low Light Camera (LLC). Bøyedropp fra fly: Et dropp av prøvetakingsbøye ble foretatt fra LN KYV. Bøyen ble plukket opp av arbeidsbåten til KV Sortland. OPV

12 Støttefunksjoner Flyoperasjoner Sverige, Tyskland, Finland og Nederland deltok med sine overvåkingsfly under årets OPV i tillegg til det norske LN KYV: Det ble planlagt med tre flytokt pr. forsøk. Flyenes oppgaver: - Operativ støtte til ILS, inkludert klarering av området etter forsøkene, samt egentrening - Optiske bilder / video - IR bilder - SLAR - SAR - Operasjon av downlink mot fartøy NOFO beredskapsentral på Forus NOFO beredskapssentral var fullt bemannet under hele den operative delen av øvelsen Alle flymannskap ble briefet på oppdrag 1 time før avgang til øvingsfeltet. Overførte data fra forsøksområdet ble vist på storskjerm Observatører fra oljeselskap og samarbeidspartnere var til stede i forhåndsplanlagte perioder Faste avtalte telefonmøtetidspunkt med ILS/operasjonsledelse ute i felt Drivbaner og oppdaterte værmeldinger ble sendt ILS i henhold til plan. 5 FORSØKENE BESKRIVELSE OG RESULTATER I dette kapittelet beskrives gjennomføring og resultater fra de enkelte forsøkene, samt diskusjon og enkelte kommentarer fra aktiviteter i etterkant av OPV Også forsøk uten dedikerte utslipp beskrives her. Utslippene for alle forsøkene med oppsamlingssystem ble foretatt fra utslippsfartøyet Stril Mariner som gikk foran oppsamlingsfartøyet med samme kurs og fart. OPV

13 Startposisjon for forsøkene plottet sammen med senterposisjon for forsøksområdet (rødt kryss) og et markert område på 10 x 10 nm som representerer det sentrale arealet for overvåkingsflyene. Forsøkene beskrives i nummerert rekkefølge som i søknad om utslippstillatelse. Dette fraviker fra rekkefølgen som ble planlagt i operasjonsordren, som igjen fraviker fra faktisk rekkefølge under OPV. 5.1 Forsøk 1 MOS Sweeper operert fra Skandi Kvitsøy MOS Sweeper operert fra Skandi Kvitsøy under OPV OPV

14 Bakgrunn (konseptet) MOS Sweeper ble utviklet gjennom teknologi programmet «Oljevern 2010». Det er et ett fartøy mekanisk oppsamlingskonsept utviklet og patentert av MD Group AS. I dag eies alle rettigheter av Egersund Trål som også står for produksjon og markedsføring av systemet. Den fremre delen av dette multibarrieresystemet spres ut i 50 meter bredde med en Ocean BoomVane paravan. Barrierene består av en rekke deflektorer som forflytter overflatelaget med vann og olje sideveis i forhold til fartsretningen slik at det konsentreres inn mot senterlinjen. I bakkant av sweeperen ledes oljen inn i en såkalt reduksjonskanal der oljen konsentreres ytterligere, denne gang i lengderetningen. Bak denne kanalen plasseres en opptaksenhet med pumpe som tar opp oljen og overfører den gjennom en lang slange til fartøyet. Historikk MOS Sweeper har gjennomgått en rekke forsøk og utprøvinger både under kontrollerte forhold, i forsøkstank og i felt. Konseptet er operativt prøvd ut gjennom forsøk med havgående fiskefartøy og med NOFOs OR fartøy. Den har tidligere vært med på OPV 2012 og 2013 der nødvendige forbedringer er blitt identifisert og løst takket være disse anledningene til å gjøre forsøk med olje under realistiske forhold. Tester og forsøk vært gjennomført ved: Kystverkets testanlegg i Horten OHMSETT i New Jersey, USA SINTEFs testtank i Hirtshals Det har vært gjennomført øvelser og tester med OR fartøy i NOFOs beredskapsflåte 5 ganger i løpet av 2012 og Forsøk gjennomført under OPV 2012: Verifisert at sweeperen samler olje. Observert lekkasjer fra oppsamlingsenheten. Forsøk gjennomført under OPV 2013: Verifisert et opptak på rundt 69 % i forhold til utslippsmengde. Observert lekkasjer på modifisert oppsamlingsenhet. NOFO har foreløpig anskaffet ett eksemplar av systemet for innfasing i NOFOs beredskap. Før OPV 2014 ble det øvet med systemet fra NOFO OR fartøy. Målsetting Målsettingen med forsøket under OPV 2014 var å verifisere at oppsamlingsenheten etter modifisering har tilfredsstillende effektivitet (60 85 % oppsamlet emulsjon avhengig av værforhold). Gjennomføring Utslipp startet i posisjon N 60 o 0,8 E 002 o 21,8 kl på første forsøksdag. Stril Mariner la først ut 5 m 3 emulsjon mot vinden foran Skandi Kvitsøy. MOS Sweeper fanget inn alt, og målte totalt 28 m 3 opptak med emulsjon og fritt vann. Stril Mariner la deretter ut 45 m 3 emulsjon foran Skandi Kvitsøy, denne gang med vinden. 3 HPU (hydraulikkaggregat) om bord på Skandi Kvitsøy stenger ned ett etter ett pga. tett filter på lekkolje. Dette betyr at transfer pumpen i MOS Sweeper etter hvert mistet krafttilførselen. OPV

15 Man fikk HPU en i gang igjen og Skandi Kvitsøy fortsetter opptak, men med ujevn strømningsrate. I perioder ble det pumpet hovedsakelig fritt vann, og etter hvert gikk strømningsraten ned. I tillegg fikk man fortsatte problemer med hydraulikkanlegget om bord. Sweeperen samlet tilsynelatende inn all oljen den kom i kontakt med, men siden pumpen ikke klarte å overføre den til fartøyet, hopet det seg opp mer og mer emulsjon foran kanalen. En del av denne oljen kunne man derfor ikke unngå å miste. Totalt ble det målt 134,6 m 3 emulsjon og vann tatt opp. Det ble observert en del søppel som gikk inn i sweeperen. Etter at hydraulikkproblemene på Skandi Kvitsøy ikke kunne løses der og da ble det besluttet at Troms Arcturus med sitt NOFO system skulle legge seg bak Skandi Kvitsøy for å ta opp den resterende emulsjon i sweeperen, men som man ikke klarte å overføre med systemets egen pumpe. Etter at denne operasjonen var fullført og MOS Sweeper tatt inn ble rundt 85 m 3 fritt vann som var tatt opp sammen med emulsjonen dekantert og lagt ut foran NOFOsystemet fra Troms Arcturus. Totalt viste målinger at Skandi Kvitsøy hadde ca. 48 m 3 emulsjon og fritt vann om bord. Av dette var 28,5 m 3 emulsjon 2 m 3 emulsjon ble tatt opp av Troms Arcturus. Ifølge tallene SINTEF opererer med tok MOS Sweeper opp ca. 57 % av totalt 50 m 3 lagt ut. Drøfting av resultater, nytteverdi Sweeperen viste under forsøket at den samler emulsjonen godt, og tilsynelatende holder kontroll på emulsjonen helt til reduksjonskanalen er full og emulsjon fylles opp fremover i sweeperen. Ut fra de visuelle inntrykkene ute ved sweeperen er det tallmessige resultatet overraskende bra, men MOS Sweeper kan ikke ut fra dette forsøket anses endelig verifisert som komplett system pga. problemene ved transfer av emulsjonen til OR fartøyet. Noe av problemene skyldes riktignok hydraulikkproblemer på fartøyet, men manglende transfer av emulsjon har ført til at funksjonaliteten ikke er tilfredsstillende. Ved inntak av systemet kom det fram at trestokker, plastbokser og annet søppel hadde samlet seg i risten ved inntaket til pumpen. Søppelet ved pumpeinntaket kan til en viss grad forklare at det tas opp mye vann, det har lavere tetthet enn vann og blir liggende på toppen sammen med emulsjonen og hindrer dermed tilflyt av emulsjon til pumpen. Det ble også observert at transferslangen stod godt utspilt, noe som forteller at pumpen gir tilstrekkelig avgitt trykk til å holde slangen utspilt, men gir ikke indikasjon på tilstrekkelig strømningsrate. Det meste av transferslangen består av flatslange, men det siste stykket over hekken og inn på trommelen som står på dekk består av slange med fast tverrsnitt. Etter OPV er det avdekket at der transferslangen går inn i trommelen er slangen flatklemt, noe som vil gi et betydelig trykkfall og dermed gå sterkt ut over kapasiteten. Dette skyldes mest sannsynlig at trommelen er kjørt for langt ut, noe som kan unngås ved å fokusere på dette forholdet både under opplæring og i brukerbeskrivelse/operasjonsmanual. Problemene som oppstod under OPV 2014 ved overføring av oppsamlet materiale mellom opptaker og fartøy har ikke vært erfart før. Det er avdekket flere mulige årsaker til disse problemene, både knyttet til MOS Sweeper og til fartøyet. Sannsynligvis er det en kombinasjon OPV

16 av disse årsakene som til slutt resulterte i at volumstrømmen til slutt stoppet helt opp. Uten forsøket ville det være lett å konkludere med at funksjonaliteten var god. Nytteverdien av et slikt fullskala forsøk under realistiske betingelser er derfor stor, selv om resultatet ikke er som ønsket. Til sammen er det klart at utfordringene med transfer av oppsamlet materiale må adresseres og løses, både uavhengig av og sammen med utfordringen med søppel. Trolig vil dette bli gjort gjennom ulike fullskala forsøk (uten olje) for defleksjon av søppel med sweeperen i felt, samt forsøk med og uten olje av reduksjonskanalen med pumpe i Kystverkets oppgraderte testanlegg i Horten. Til sist vil det være nødvendig med enda en verifikasjon av MOS Sweeper på OPV, helst gjennom flere påfølgende enkeltforsøk. 5.2 Forsøk 4 DESMI forlenser DESMI forlenser operert med NOFO system. Øverst: fra første gangs utprøving innaskjærs. Nederst: fra OPV 2014 tatt fra aerostat. Bakgrunn DESMI forlenser er en videreføring av «Oljevern 2010» prosjektet "HISORS". De perforerte forlensene posisjoneres foran en konvensjonell lense. Forlensene har faste flyteelementer og OPV

17 nettskjørt som "drar med seg" vann i og nær overflaten. Resultatet er at oljen som samles i den konvensjonelle lensen bakerst blir utsatt for lavere relativ strømhastighet. Effekten av dette er at hele lensesystemet kan slepes med større fart gjennom vannet uten å miste olje, se bilder over. Hovedmotivasjonen for NOFO med dette prosjektet var å finne ut om det var mulig å øke farten gjennom vannet for de store havgående konvensjonelle oppsamlings systemene, noe som eventuelt kan gi økt ytelse for eksisterende beredskapsutstyr. Historikk Første fase i utviklingen av konseptet (som i «Oljevern 2010» ble kalt HISORS) var å demonstrere at de operative utfordringene med konseptet kunne løses. En førprototyp av systemet ble operert fra det havgående fiskefartøyet LIBAS under OPV Andre fase i HISORS var en systematisk utvikling av konseptet der man kombinerte tradisjonelle skalaforsøk i en stor slepetank, numerisk simulering (CFD analyser, Computational Fluid Dynamics), og fullskala forsøk i felt. Resultatet var at man fikk bedre forståelse av strømningsmønsteret og hvordan de viktigste parameterne påvirker funksjonaliteten. Ved avslutningen av HISORS ble det designet et komplett nytt oppsamlingssystem, men ettersom NOFO primært ønsket en oppgradering av eksisterende havgående NOFO system, ble prosjektet med nytt oppsamlingssystem terminert. Senere har DESMI gått sammen med NOFO om en tilpasning av forlenser til eksisterende NOFO system. Vi ser nå muligheten for å komme i mål med denne utviklingen med små modifiseringer av eksisterende løsning. NOFO systemet kan enten opereres akkurat som før, eller brukes med forlensene når forholdene tillater det. Fordi farten gjennom vannet ved operasjon av et konvensjonelt system med forlensene vil være minst det doble i forhold til bruk av systemet uten forlenser, antas det at bølgerefleksjon vil begrense nytten ved økende sjøtilstand. Første forsøk med forlenser operert sammen med NOFOs havgående ringlenser ble utført høsten 2013, og ytterligere forsøk ble gjennomført i løpet av våren 2014 for å få erfaring med et komplett system. Oljen vil som før samles bakerst i den konvensjonelle lensen. Det betyr at skimmeren må plasseres her for opptak, og for å komme hit må den «sluses» forbi forlensene ved utsetting. Det brukes en standard TransRec skimmer til systemet. Målsetting Målsetting med forsøket var å verifisere at et NOFO system med forlense kan operere med en fart gjennom vannet på minst 2 knop uten økt lensetap. Planlagt forsøksdesign Systemet opereres fra et av NOFOs OR fartøy sammen med et slepefartøy. Når oppsamlingssystemet er i formasjon på sjøen, slippes det ut emulsjon foran fartøyet i lav fart. Etter at emulsjonen er fanget i hovedlensen vil farten gradvis økes samtidig som man overvåker mulig lensetap, både ved hjelp av fjernmåling og ved direkte observasjon, eventuelt også prøvetaking. Det vil samtidig bli målt relativ fart gjennom vannet av forlenser og hovedlense. Dersom lensetapet skulle øke betydelig før man når 2 knop, vil forsøket avsluttes. Til slutt i forsøket vil emulsjonen bli tatt opp av skimmeren og overført til fartøyet på vanlig måte. OPV

18 Gjennomføring Forsøket med DESMI forlenser var satt opp på første forsøksdag fra kl. 1400, men måtte utsettes fordi forsøket med MOS Sweeper ble sterkt forsinket. Da forsøket med MOS Sweeper måtte avsluttes før forsøket med DESMI forlenser kunne påbegynnes ble Troms Arcturus beordret til å assistere ved å samle opp resten av emulsjonen som Skandi Kvitsøy ikke fikk tatt opp. Fra loggen til forsøksansvarlig: 15:25 Drivanker satt ut. 17:12 Vestbris (slepefartøy) kobler seg opp. 17:20 Får beskjed fra ILS om å samle opp emulsjon fra Skandi Kvitsøy. Brudd på DESMI forlense. Tar inn lenser, kobler fra DESMI forlenser for reparasjon. 19:49 Vestbris kobler seg til lense. 21:35 Startet oppsamling fra Skandi Kvitsøy. Pumpet om bord 72 m 3, flowmeter Transrec fungerer ikke. Propeller flowmeter og fartøyets peilesystem stemmer overens. Peilet 6 m 3 emulsjon. 00:45 Etter at DESMI forlenser er reparert, NOFO systemet tatt inn og satt ut igjen med DESMI forlenser koplet opp som en del av systemet har Stril Mariner lagt ut 2 m 3 emulsjon i posisjon N 59 o 58,6 E 002 o 21,1 for å se drivbanen og sjekke at fjernmålingssensorer gjør oss i stand til å oppnå målsetningen med forsøket selv om det er mørkt. 01:20 Lite oversikt over emulsjonens drivbane og hva som er bak i lensa. Avslutter forsøket. 02:50 Skandi Kvitsøy lenser settlet vann inn i vår lense. Ingen emulsjon i lense. Pumper ut eget settlet vann fra tank, 63 m 3. 05:00 Utstyr inne, Troms Arcturus seiler for Kristiansund. Drøfting av resultater, nytteverdi I tillegg til at forsøket med MOS Sweeper medførte forsinkelse for dette forsøket, ble det påført skader på forlensene ved utsetting. Dette skyldtes for stor last i tversover hanefot til hovedlensen, noe som igjen medførte så stor last på innfestingene til forlensene at disse røk. Hele lensesystemet ble tatt om bord, og forlensene ble reparert mens NOFO systemet i mellomtiden ble satt ut og tok opp resten av emulsjonen i MOS Sweeper som Skandi Kvitsøy ikke fikk opp. Gjennomføringen av disse aktivitetene medførte at det ble midnatt og dermed mørkt før forsøket med DESMI forlenser kunne starte. Siden fjernmålingssensorene på skip og i aerostat ikke klarte å fange opp prøveutslippet på 2 m 3, og Troms Arcturus grunnet andre forpliktelser måtte gå fra feltet tidlig neste morgen, var det ikke mulig å oppnå målsettingen med forsøket. Forsøksledelsen hadde dermed ikke noe annet valg enn å avlyse forsøket. Siden forsøket ikke kunne gjennomføres er naturlig nok nytteverdien begrenset. Det vi har oppnådd er strengt tatt bare å få erfaring i felt med å løse operative utfordringer som måtte oppstå. Forsøket vil bli satt opp for ny verifikasjon med olje på vann senere. I mellomtiden vil det bli trent på operasjon, og samtidig forsøke å få målt strøm i ulike deler av lensesystemet. OPV

19 5.3 Forsøk 5 OilShaver OilShaver operert fra KV Sortland under OPV2014 (foto fra finsk overvåkingsfly). Bakgrunn OilShaver er et ett fartøy konsept for oppsamling av olje utviklet av Åkrehamn Trålbøteri AS og Husen AS som en del av NOFOs teknologiutviklingsprogram «Oljevern 2010». Systemet består av to luftfylte pongtonger med stor diameter forbundet med en duk. Vann og olje slipper inn i mellomrommet mellom pongtongene og ledes bakover mot skimmeren der systemet støttes mot hekken på fartøyet. Mesteparten av vannet dreneres ut før det når oljeopptakeren. Med opptakeren like ved fartøyet er det lett å observere det som skjer, og eventuelt søppel kan dermed fjernes før det går inn i opptakeren. Kort slangelengde for overføring av oppsamlet olje er også en fordel. Systemet holdes utspilt ved å balansere kreftene mellom et sett av slepeliner, tauemotstanden og støtten mot bakre del av skroget på oppsamlings fartøyet. Det brukes ikke slepefartøy eller paravan. I kombinasjon med lite dypgående og god fart gjennom vannet gjør stor manøvreringsevne konseptet svært interessant for operasjon langs land. Historikk OilShaver deltok i konkurransen «Oil Cleanup X Challenge» ved OHMSETT i 2011 der konseptet oppnådde god plassering. Enheten brukt i OHMSETT ble etter dette prøvekjørt av den amerikanske responsorganisasjonen MSRC fra deres fartøy «New Jersey Responder» utenfor New York i bølgehøyder på rundt 2 meter. Under OPV 2012 oppnådde OilShaver brukbare resultater til tross for at en pongtong ble skadd under operasjon i dårlig vær før selve forsøket. Etter dette ble det laget en helt ny enhet med en del justeringer og forsterkninger på de delene som ikke tålte slitasjen. En ny runde forsøk ble gjennomført ved OHMSETT i slutten av En ny prototyp ble bygget vinteren 2013 tilpasset Kystverkets nye fartøy OV Utvær, med en noe større trommelskimmer (sylinder med grov overflate mot oljen) fra Elastec. Den ble prøvekjørt både på fiskefartøy og på OV Utvær. OPV

20 Under OPV 2013 skulle OilShaver verifiseres, men resultatet ble dårligere enn året før. Det er i etterkant konkludert med at dette i hovedsak skyldtes følgende: 1. Skimmeren viste seg ikke å få arbeidsforhold den er designet for, oljen ble ikke godt nok tilgjengelig for opptak. 2. Utvær er et lite fartøy sammenliknet med de andre OR fartøyene i øvelsen, og dette gir seg utslag i betydelig større bevegelser. Høsten 2013 ble det gjennomført betydelige endringer på konseptet, dels basert på CFDanalyser utført av tredjepart, og med påfølgende utprøving i felt uten olje. Prosjektet fikk videre støtte fra Forskningsrådets DEMO 2000 program, og det ble gjennomført nye forsøk ved OHMSETT i mars Forsøkets målsetting Forsøkets målsetning var å verifisere OilShaver som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner. Gjennomføring OilShaver ble operert fra KV Sortland. Forsøket var det siste som ble gjennomført på andre forsøksdag. Fra logg og toktrapport: 1600 Klargjøring for forsøk 5 Oilshaver KV Sortland Utsettingen gikk stort sett greit, selv om det tar litt tid å få utstyret i sjøen. Systemet kom også greit i posisjon langs skutesiden Utslipp av 2 m 3 emulsjon til forsøk 5 startet i posisjon N 59 o 58,4 E 002 o 35, Stoppet pumpa 1721 Startet pumpa for å legge ut resten av totalt 20 m 3 emulsjon 1738 Utslipp av totalt 20 m 3 emulsjon til forsøk 5 ferdig. Pumpa stoppet. Spyler slangen med vann Forsøket avsluttet Pontongene holdt godt på trykket under hele forsøket, og det var ingen tendenser til knekk på pontongene gjennom forsøket. Forholdene i samlekassen var betydelig rolige uten nevneverdig skvulping etter installasjon av perforerte baffler, og tromlene ble ikke stadig overskylt med vann som tidligere. Det ble heller ikke påvist lekkasje av olje ved vannutløpet i overflaten bak på kassen. Emulsjonen ble lagt ut med vinden. Det ble først sluppet to kubikkmeter olje for å kunne sjekke at alt virket. Dessverre bommet KV «Sortland» delvis på dette utslippet slik at mye gikk mellom skutesiden og systemet, men systemet fanget inn tilstrekkelig til at vi fikk bekreftet funksjonalitet til skimmer og pumpe. Alt så normalt ut, så utslipp av de resterende 18 kubikkmeter ble iverksatt. Posisjoneringen av fartøyet ble justert i forhold til utslippsfartøyet, og resten av utslippet gikk utmerket. Skimmeren ble kjørt med relativt lavt turtall, og pumpen ble kjørt med omtrent halvparten av maksimum, og kjørt langsomt når reservoaret inneholdt lite olje. Oljen ble overført direkte fra cargoslangen til tanken gjennom et mannlokk på hoveddekk fordi man var usikre på om ventilene til de tankene som ikke skulle brukes klarte å holde tett. Strømningsmåling av oppsamlet væske er dermed ikke tilgjengelig. OPV

21 Da utlegget var avsluttet snudde KV «Sortland» og tok to sveip til, henholdsvis mot og igjen med vinden, for å samle opp bekjempbar konsentrasjoner. Deretter ble oppsamlingen avsluttet og utstyret tatt ombord og demontert uten noen form for problemer. Ifølge SINTEFs tall ble det lagt ut totalt 20 m 3 emulsjon som planlagt for forsøket med OilShaver. Ved lossing ble det målt 5.4 m 3 mengde emulsjon, men med noe høyere vanninnhold enn for utsluppet emulsjon. Korrigert for endring i vanninnholdet er oppsamlet mengde estimert til 4,9 m 3, eller 25 % oppsamlet i forhold til utlagt volum. Drøfting av resultater, nytteverdi Operasjonen forløp uten nevneverdige problemer av noen art. Både visuelt og bildene fra IRsensoren i aerostaten ga inntrykk av det samme. Usikkerheten i tallet for oppsamlet mengde kan være noe større for dette forsøket enn for de øvrige forsøkene, men resultatet for OilShaver viser at en stor andel av emulsjonen unnslipper systemet. Resultatet er langt utenfor kriteriet på % oppsamlet emulsjon avhengig av værforhold som NOFO vil betrakte som akseptabelt for forsøket. At IR bildene ved første sveip antydet at det aller meste av tykk emulsjon (IR hvit) ble fanget inn av systemet, og at ingen lekkasje ble sett med samme IR sensor bakenfor systemet, kan skyldes to forhold: 1. IR sensoren har ikke tilstrekkelig sensitivitet 2. Mistet emulsjon kommer ikke til overflaten innenfor «synsfeltet» for sensoren. Det siste alternativet kan forklare hvorfor vi på andre sveip gjennom utslippet kunne se en del små hvite felt (IR hvitt). NOFO har denne gangen ingen undervanns bilder å støtte oss til for å forklare hva som er de viktigste årsakene til lensetapet. Resultatet er nedslående for konseptet, ikke minst fordi operasjonen gikk svært greit og fordi bildene fra aerostaten indikerte god effektivitet. På tross av det negative resultatet hadde forsøket uomtvistelig stor nytteverdi ved å kunne registrere reell effektivitet, noe som vanskelig kunne vært avdekket på annen måte. OPV

22 5.4 Forsøk 6 NorLense Oljetrål NorLense Oljetrål under OPV 2014 etter utsetting fra Beta. Bakgrunn NorLense har utviklet et nytt ett fartøy oppsamlingssystem kalt NorLense Oljetrål i to forskjellige størrelser for henholdsvis kyst og åpent hav. NO T 600 S er kystutgaven av Oljetrålen, som med påkoblet oppsamlingspose er 45 m lang og med sveipevidde 25 m. Overvannsdelen har diameter 600 mm og et skjørt på cm. Under OPV 2014 ble det planlagt å slepe NO T 600 S med babord arm mot skutesida på Beta som opererte systemet. Ifølge produsenten har NorLense Oljetrål mange nyvinninger, inkludert: Automatisk luftfylling og drenering, samt utsetting og opptak uten bruk av vannlås i skjørtet Fylling av ønsket tykkelse (gjerne flere meter) med olje i posen, også ved lave slepehastigheter, ved at oljen mekanisk blandes ned i vannet før den passerer et oljelås som holder oljen inne i posen. Oljen holdes inne i posen også uten fart gjennom vannet. Lett utskiftbar pose ved hjelp av en konisk kopling. Posen tetter seg selv når den koples fra. Overvannsdelen fylles automatisk under utsetting. Det benyttes luftfylte spennelementer som i øvrige lenser fra NorLense, men oljetrålen har kontakt med atmosfæren via et klaffe system på toppen av lensa. Dette innebærer at lensa skal tåle å klemmes sammen uten å fylles med vann og uten fare for at vannlåsen skal fryse. Oljetrålen tåler å bli slept ned i sjøen uten at det lekker inn vann gjennom klaffene på toppen av oljetrålen og ned i overvanns delen. OPV

23 Historikk Det er gjennomført mange praktiske tester med NorLense Oljetrål under hele utviklingsprosessen, i egen testrenne på Fiskebøl, Kystverkets testtank i Horten, samt i felt på Fiskebølvika og Hadselfjorden i egen regi. I utviklingstestene på fjorden er det benyttet Lecakuler isteden for olje. Lecakulene kan samles opp og dermed kan tapet (TE) kvantifiseres. Det er også brukt mindre mengder emulsjon basert på planteolje, stabilisert med soyalecitin, torvstøv og is i utviklingstestene på Fiskebølvika. Oljetrålen har vært testet i 3 omganger ved OHMSETT. Målsetting OPV Forsøkets målsetting var å verifisere NorLense Oljetrål i kystversjon som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner, videre å verifisere overføring av oppsamlet olje fra posen og til oppsamlingsfartøyet ved hjelp av en integrert Framo TK150 pumpe koblet til utløpet fra oppsamlingsposen. Gjennomføring Det ble laget en detaljert forsøksdesign for operasjon fra Beta, og etter at systemet ble tatt om bord ble det gjennomført en trening med systemet fra fartøyet. Systemet ble satt ut sent på Dag 2 av OPV 2014, før forsøket med OilShaver var ferdig. Etter endring av forsøksrekkefølgen ville dette bli det siste forsøket under OPV På dette tidspunktet var været var i ferd med å forverre seg. Fra loggen til forsøket: 18:00 Beta på plass og med kurs opp mot vinden 18:05 Utsetting av trålen starter 18:23 Tråldøra går over hekken 18:38 Oljetrålen i formasjon og Beta i 2 knop 18:55 Værprognoser dårlige i tillegg til at været allerede er i øverste del av vårt værvindu. Bølgehøyde allerede passert operasjonsvinduet. Etter diskusjon med NOFOs forsøksansvarlige tar prosjekteier NorLense avgjørelsen om ikke å legge ut olje i systemet, men tar det inn mens det enda er værforhold til å gjøre det på en sikker måte. 19:45 Forberedelser til inntak gjøres. 20:00 Inntak av oljetrålen starter. 20:17 Trålen inne på dekk Forsøket med NorLense Oljetrål ble avlyst grunnet værforholdene etter at systemet var satt ut og i posisjon og klargjort for gjennomføring av forsøk. Nytteverdien er dermed begrenset til at man fikk erfaring med å klargjøre for operasjon på en ny type fartøy (vessel of opportunity). OPV

24 5.5 Forsøk 7 NOFI Current Buster 6 Current Buster 6 observert fra aerostat under OPV2014 Bakgrunn NOFI Current Buster 6 (NCB6) er siste modell i NOFI Current Buster serien. Den innehar en rekke modifiseringer basert på de erfaringer som er gjort ved bruk av tidligere modeller i forbindelse med diverse akutte oljeutslipp fra Rocknes til Macondo. Systemet er testet med olje ved OHMSETT i forbindelse med Wendy Smith X Challenge og fikk der 2. plass. NOFI Current Buster 6 var det eneste operative kommersielle systemet som deltok i konkurransen. Denne bekreftet at NCB6 samler inn olje og lagrer den i separatoren. NCB6 modellen har ikke vært brukt i et reelt utslipp, derfor var det ønskelig å få verifisert resultatene fra tanktesten i OHMSETT på OPV Den har heller ikke deltatt under OPV tidligere. Historikk NOFI Current Buster konsept ble lansert i 2007 og har blitt brukt i en rekke aksjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er levert ca. 300 systemer totalt av NOFI Current Buster 2, 4 og 8 Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt med NOFO på NOFI Current Buster 8 i perioden Under oljeutslippet i Mexicogolfen i 2010 ble det brukt til sammen 48 stk. NOFI Current Bustere av modell 2, 4 og 8. Som resultat av oljeutslippene i Mexicogolfen, Rocknes, Singapore, India, Mexico, Server, Godafoss og en rekke andre aksjoner ble en ny modell, NOFI Current Buster 6, utviklet. Den er testet med olje ved OHMSETT i forbindelse med Wendy Smith X Challenge der den fikk 2. plass. OPV

25 Målsetting OPV Forsøkets målsetting under OPV 2014 var å verifisere oppsamling, sleping med olje i separator med og mot vind, og overføring fra separator til fartøy. Gjennomføring Forsøket med NCB6 var første forsøk morgenen på andre forsøksdag. Utdrag fra loggen: 09:15 Lensa i sjø 09:38 BoomVane sjøsettes, tau ryker, BoomVane på drift 10:05 Sjøbjørn fra KV Sortland får hektet løftestropp til BoomVane i kran Beta 10:22 Nytt utsett av BoomVane, fart 1,5 kn 10:33 Lensa ute og i formasjon, STW 2kn. NOFO lab klarsignal 10:41 Stril Mariner dirigeres i posisjon. Den drifter av flere ganger. 11:27 Utslipp i gang, 25 m 3, posisjon N 60 o 1,7 E 002 o 11,6 11:50 Utslipp stopp, slepetest begynner, økning i intervaller 12:15 Splashover mot bølgeretning, STW 3,85kn 12:43 Splashover med bølgeretning, STW 4,8kn 12:50 Sveiper etter unnsluppet olje 13:15 Klargjøre for pumping til fartøy 13:20 Pumpe starter 14:10 Pumpe stopp 15:50 Pumping av restolje med separatortank utfor hekken 16:20 Stopp pumping og dra CB6 inn over hekk 16:55 Test avsluttet, alt utstyr på plass og sikret. Resultater Som det framgår av loggen over ble det målt henholdsvis 3,85 knop mot vinden og 4,8 knop med vinden første gang det ble observert splashover i separatoren til Current Buster. Pumping av olje fra separatoren etter slepetestene gikk saktere enn forventet, og man fikk heller ikke tømt separatoren i så stor grad som forventet. Tallene fra SINTEF viser at det totalt ble sluppet ut 25 m 3 som planlagt. Ved lossing etter at fartøyet kom til Tananger ble mengde væske målt til 5 m 3 emulsjon og 23 m 3 fritt vann. Flere prøver fra oppsamlingen på Beta viste mye fritt vann, og rest oljemengde fra flere prøver ble slått sammen til en prøve som senere ble analysert ved SINTEF laboratorium. Resultatet for denne prøven viser at vanninnholdet i emulsjonen var betydelig lavere med en tilsvarende lavere viskositet, noe som viser at emulsjonen var delvis brutt med separering/utskilling av fritt vann. Årsaken til denne endringen er ikke mulig å vurdere ut fra tilgjengelig informasjon, men analyseresultatene må likevel benyttes og antas å være representativ for emulsjonen fra dette forsøket og derfor benyttet i oljeregnskapet. Med et målt vanninnhold for emulsjon ved utlegg på rundt 65% og korrigert for et vanninnhold på bare 24% i prøve av oppsamlet væske blir resultatet at ca. 50% av emulsjonen som ble sluppet ut ble tatt opp igjen. OPV

26 Drøfting av resultater, nytteverdi Både fra SINTEF og forsøksansvarlig er det nevnt flere tapsmekanismer for Current Buster 6 under forsøket (utslippet ble ikke fanget inn av systemet, tap i ledelenser som dels forklares med for kort slange til integrert pumpe, integrert pumpe som lå med feil orientering i separator også forklart med for kort transferslange). Forsøkseier AllMaritim/NOFI har likevel sagt seg svært fornøyd både med muligheten til å delta med et slikt forsøk, og med erfaringene de har høstet. Nytteverdien ved å få anledning til å gjennomføre et slikt forsøk under reelle forhold ble fremholdt som svært stor. NOFO har ingen spesielle merknader utover at utslippet ble lagt særdeles nær oppsamlingssystemet (se bilde over) og at oppsamlingsfartøyet burde ha styrt Busteren i forhold til utslippet istedenfor å dirigere kursen til utslippsfartøyet. 5.6 Forsøk 8 OV Utvær med Sweeping Arms Bakgrunn OV Utvær med Sweeping arms integrert oljeoppsamlersystem under OPV2014. Kystverket ønsket å teste ut sitt nye multifunksjons fartøy på en høyviskøs olje, som er hovedstyrken til dette systemet. Fartøyet er det andre i en serie på seks nye oljevernfartøyer, og anbudsprosessen for fartøy 3 og 4 er i gang. OV Utvær, OV Skomvær og de andre fartøyene i rekken vil erstatte dagens «Oljevern 01» til «Oljevern 04». Fartøyene er bygget med et integrert oljeoppsamlingssystem (LAMOR LORS 4) som er basert på børsteskimmer. OPV

27 Bakgrunnen for Kystverkets anskaffelse av dette skipsintegrerte systemet er blant annet tilbakemelding og erfaringer som den svenske Kustbevakningen har med tilsvarende systemer på sine oljevernfartøy. Kapasiteten og fleksibiliteten til disse systemene er vist på tungolje gjennom to oljevernaksjoner (Full City og Godafoss) der svenske oljevernfartøy har inngått som del av den sjøgående operasjonen. Historikk Lamor integrert fangarmsystem er levert på en rekke fartøy, blant annet til finsk og svensk kystvakt. Hovedprinsippene for konseptet er derfor kjent og velprøvd, men siden systemet integreres i fartøyets konstruksjon/skrog, medfører dette at hvert enkelt fartøy med systemet om bord vil ha skipsspesifikke egenskaper og utfordringer knyttet til håndtering og utnyttelse. Det er av den grunn behov for utprøving av systemet med reell olje for å sikre best tilpasning, og ved behov gjennomføre endringer/tilpasninger for å sikre optimal utnyttelse av systemet. Under OPV 2013 ble det avdekket behov for å forbedre strømningsmønsteret inn/ut av skroglukene for å sikre god tilflyt og dermed godt opptak av oljen i det skrogintegrerte børstesystemet. Disse modifikasjonene er nå utført. NOFO råoljeemulsjon brukt gjennom flere tidligere OPV er mindre egnet for opptak i dette systemet pga. oljens viskositet. Det ble derfor benyttet en standard IFO 180 olje, som er en type høyviskøse oljer fra havarerte fartøy dette systemet hovedsakelig er anskaffet for å bekjempe. Målsetting OPV Målsetningen var å teste Lamor børsteskimmer på IFO 180 olje, samt verifisere at systemet etter ombygging/modifikasjon i samspill med fartøyets geometri/skrog nå oppnår forventede opptaksrater og vil fungere etter hensikten i en aksjon under ulike forhold (vind, bølgeforhold og oljeegenskaper). Gjennomføring OV Utvær fikk muligheten til å gjennomføre forsøket fra morgenen på andre forsøksdag, men ønsket etter en del vurderinger å vente til senere på dagen. Utdrag fra loggen til forsøket: 14:05 Fartøy ferdig rigget begge sider. Stril Mariner på plass. Tester på ny med Lecakuler. 14:42 Utslipp fra Stril M starter i posisjon N 59 o 59 E 002 o 27,4. Fart forover begge fartøy 0.9 kn. Mot vind. Avstand utslippspunkt til Utvær m. 15:07 Utslipp fra Stril Mariner avsluttet. Kontinuerlig opptak fra OV Utvær. Noe økende/røffere vær, noe splashover/rekylsjø i innløpsluke 15:15 Utvær nådd ende på utslippsflaket og snur for retur m/opptak i eget kjølvann. Bra med olje på tank; relativ tyntflytende (viskositet cp?) 15:30 øker fart fra 1.9 til 2.2 kn. med sjø opptak 15:40 Kommet til sydende av flak. Ytterligere mer olje på tank, tot. volum anslagsvis 4 m 3. 16:35 Vind jevnt økende. Nå ca m/s, bølgehøyde 1+ m. Krysser og jager mindre flak av tykkere olje. Hovedutbredelse tynn; anslått av KV Sortland til ca. 1 m 3. 17:00 Flenge innerst i skjørt på lense BB side, trolig litt for skarp kant på sidelukeplate. Rigger inn BB side. Fortsetter opptak med Styrbord side. OPV

28 17:30 Bruker lossepumpe i Stb. collecting tank til å pumpe fritt vann i bunn av tank. Fra pumpe ut via ORO lossemanifold på dekk og gjennom slange utslipp over børsteskimmer. Rent vann ut. ca m 3. 18:50 Demobiliserer også Stb.side, og forsøket avsluttes. Resultater Resultatene beskrevet av Kystverket og SINTEF forteller at det ble lagt ut 5 m 3 høyviskøs olje uten vann med en viskositet på ca cp. Hele utslippet ble gjort i en omgang. Det ble tatt en prøve av IFO 180 før utslippet, og viskositeten ble målt til 5900 mpas ved 10 o C og skjær 10 s. Etter avsluttet oppsamling ble det tatt prøve fra øvre del av "oljefasen" i lagringstanken på OV Utvær for å unngå fritt vann. Analyser av denne prøven viste at oljen hadde tatt opp betydelige mengder vann (34%), og med korresponderende økt viskositet (17900 cp). Det ble tatt kun en prøve av den oppsamlede oljen, og i den videre beregningen ble det antatt at denne er representativ. Opptaket med Sweeping Arms forgikk over 3 4 timer i 8 10 m/s vind, og dermed endret egenskapene til den oppsamlede oljen seg betydelig. Korrigert for det økte vanninnholdet anslår SINTEF at oppsamlet oljemengde var 2,3 m 3. Total sett i Forsøk 8 ble dermed 46% av oljen som ble sluppet ut ble tatt opp igjen. Drøfting av resultater, nytteverdi Fra Kystverket ble det ved avslutningen av forsøket uttrykt tilfredshet over gjennomføringen av forsøket og funksjonaliteten av systemet. Dette er forståelig med tanke på det dårlige resultatet med frittdrivende emulsjon under OPV 2013, noe som delvis ble konkludert med uheldig integrasjon av systemet på fartøyet og som fikk Kystverket til å gjennomføre modifikasjoner. Til tross for at Miljødirektoratet innvilget søknaden om å slippe ut 10 m 3 høyviskøs olje valgte Kystverket i forsøket å halvere dette til 5 m 3. For et så lite kvantum, med så viskøs olje, vil olje som fester seg til oppsamlingsutstyr, vegger, rør etc. utgjøre en forholdsvis betydelig prosentvis andel av det totale volumet. Dette bør tas i betraktning når man vurderer hvor godt det oppnådde resultatet er. SINTEF konkluderer med at den relativt høye oppsamlingsprosenten denne gang også kan skyldes at Utvær opererte taktisk over lang tid og jaktet restmengder av utslippet over en periode på 2 3 timer. NOFO mener at dette bare bør fremholdes som positivt, og samlet sett er forsøkene for OV Utvær under OPV i 2013 og 2014 et godt eksempel på behovet for, og nytten av, å gjennomføre slike utprøvinger under reelle forhold. OPV

29 5.7 Forsøk 9 OceanEye Aerostat, utslipp i mørke Bakgrunn Etter å ha vært en del av programmet «Oljevern 2010» er Maritime Robotics OceanEye (MR) aerostat nå fullt utviklet som et kommersielt tilgjengelig produkt og blir markedsført internasjonalt. Den forankrede heliumfylte aerostaten har følgende sensorer om bord: - HD daglys kamera, - IR kamera, - AIS transponder - Kommunikasjon til baseenhet Kommunikasjonssystemet sender bilder/video i sann tid ned til fartøyet som opererer systemet, og som en ekstra modul er det utviklet et system for kringkasting til andre fartøy (OceanNet). Mens systemet frem til nå har vært operert av personell fra leverandøren på oppdrag fra NOFO, har opplæring startet for personell fra NOFO og Kystverket (februar 2014). Under OPV 2014 ble alle aerostatene operert av personell fra MR med støtte fra personell som hadde fått opplæring hos produsenten. Resultatene fra OPV 2012 og 2013 var svært gode, og to OceanEye aerostat systemer inngår som pilotutstyr i NOFOs beredskap. Det er inngått avtale med Kystverket slik at de også kan benytte systemet ved akutte hendelser. Historikk OceanEye er utprøvd og demonstrert en rekke ganger: på KV Nornen i Oslofjorden (2 ganger), på kystvaktfartøy rundt Svalbard, fra isbryter langs østkysten av Grønland, hos potensielle kunder i Nord Amerika og Brasil samt under OPV 2012 og Under OPV 2013 medførte plutselig tåke at nattutslippet ikke ga ønsket resultat, også fordi fly ikke kunne gå under det lave skydekket for å operere IR. IR sensorene i fly og aerostat har ulik kompleksitet og sensitivitet (kjølt vs. ikke kjølt IR), og de benytter også ulike IR bånd (MWIR vs. LWIR). Teorien sier at LWIR i aerostat skal være noe mer følsom for høy luftfuktighet, noe som er typisk om natten. I tillegg forventes observasjoner i mørke å gi et bedre grunnlag for å sammenlikne ytelsen siden reflektert varmestråling fra dagslys er langt mindre. Målsetting OPV Målet med forsøket er for det første å få erfaring med signaturen fra aerostatens IR sensor i mørket, dernest å sammenlikne data mellom ikke kjølt IR sensor i aerostat med en kjølt IR sensor i fly. Gjennomføring Det dedikerte utslippet ble kansellert fordi DESMI forsøket ble forsinket, og arbeidet med å reparere systemet overlappet tidspunktet for fjernmålingsutslippet. I tillegg var det varslet tåke langs kysten av Vestlandet slik at overvåkingsflyenes primære og alternative flyplasser kunne stenges på kort varsel. OPV

30 Resultater, nytteverdi Til tross for ingen dedikerte nattutslipp, ble 3 OceanEye aerostat systemer benyttet under hele OPV2014 som primært fjernmålingsverktøy for alle forsøk. OceanEye NET, som skulle kringkaste aerostat bilder til 4 fartøy simultant fungerte ikke som planlagt (software feil i videoserveren). Denne feilen fikk ikke store praktiske følger siden de tre fartøyene som selv opererte aerostat mottok bilder hele tiden. OceanNET er senere demonstrert under øvelse Oslofjord i september 2014 og vil bli verifisert i løpet av høsten Nytteverdien av å få mer erfaring med IR signaturen i mørke kan vanskelig overvurderes. Samtidig er det andre gang vi opplever at luftfuktigheten er så høy om natten at vi får lite utbytte av IR sensoren. Dette vil de være behov for å undersøke nærmere. 5.8 Forsøk 10 Satellittfjernmåling KSAT Bakgrunn Kongsberg Satellite Services (KSAT) er leverandør av NOFOs satellittbaserte tjeneste for overvåking av oljesøl på hav. UiT (Universitetet i Tromsø) jobber sammen med KSAT for å utvikle metoder for bedre å kunne skille mellom olje og «look alikes», og metoder for å trekke ut informasjon knyttet til f.eks. relativ tykkelse innenfor et oljeflak og på sikt også olje i is. UiT ser et potensial til å bruke multi polarisasjonsegenskaper til denne type karakterisering. Det vil i denne aktiviteten bli gjort en evaluering av hvordan ulike parametere påvirker mulighetene for satellittbasert oljedeteksjon og karakterisering. Parametere som påvirker dette er relatert både til sensorene (f.eks. frekvens, innfallsvinkel, polarisering), oljefilmen (f.eks. kjemiske egenskaper, tykkelse, alder) og værforhold. Vi ser på hvordan egenskapene til utslipp endres over tid. UiT er da avhengig av å ha avbildet samme utslipp i flere etterfølgende scener. Dette utviklingsarbeidet forventes over tid å føre til bedre og sikrere deteksjon av oljesøl i satellittbilder som KSAT bruker for å overvåke store havområder på oppdrag både for industrien gjennom NOFO og Kystverket. Historikk Erfaringer fra OPV 2011, 2012 og 2013 viser at satellittdata av kjente mengder og oljetyper er grunnleggende for å videreutvikle metoder for å detektere og klassifisere olje på havet og å gjøre de løpende satellitt tjenestene til Kystverket og NOFO mer robuste. Spesielt er satellittscener med flere utslipp av ulik art svært nyttig. Utslippene brukes også til trening av personell som inngår i den operative satellitttjenesten. Av samme grunn er det nyttig at man har referanseutslipp av samme type kjente oljer fra gang til gang der man etter hvert bygger opp erfaring med hvordan signaturen fra samme olje ser ut ved ulike værforhold. OPV

31 Målsetting OPV Målet med satellittfjernmålingen under OPV 2014 var å samle data fra 6 7 radarsatellitter for å kunne verifisere deteksjonsevnen for ulike opptaksfrekvenser og modi. I år var det ønsket å fokusere på evnen til å detektere små utslipp. Gjennomføring KSAT og Universitetet i Tromsø deltok sammen under Olje på vann der satellittdata samles inn for å verifisere og videreutvikle tjenesten. Det ble lagt ut kun ett av tre planlagte utslipp med planteolje, dette ble gjort 17. juni kl UTC i posisjon N 59,6 o 56,4 E 002 o 21,1. De to andre utslippene av planteolje gikk ut fordi andre forsøk måtte prioriteres. Resultater fra KSAT/UiT deltagelse ved OPV 2014, nytteverdi OPV er spesielt viktig for å dokumentere nye satellitters deteksjonsevne og utvikle nye metoder for å klassifisere oljesøl. I løpet av høsten 2014 og våren 2015 vil KSAT ta i bruk tre nye satellitter i NOFOs oljeverntjeneste. Under årets OPV var det derfor spesiell fokus på innsamling av data fra nye satellittene. En av de viktigste her er den europeiske miljøsatellitten Sentinel 1 som ble skutt opp i april Sentinel 1 er den første i en hel serie med satellitter som skal holde øye med jordas miljø og klimasystemer og er en del av EUs Copernicus program. I samarbeid med European Space Agency (ESA) lyktes det under årets OPV å avbilde olje med den nye Sentinel 1 satellitten. Figurene under viser avbildning av oljesøl fra tre forskjellige radarsatellitter. Etter OPV 2014 ble det gjort opptak med satellitt som viste rent hav. Sentinel European Space Agency 2014 OPV

32 TerraSAR X TerraSAR X 2014 Airbus Defence and Space / Infoterra GmbH. Data distributed by; Kongsberg Satellite Services AS, Norway Cosmo Skymed ASI (2014) processed under license from ASI Agenzia Spaziale Italiana., Data distributed by; Kongsberg Satellite Services AS, Norway. OPV

33 Cosmo SkyMed ASI (2014) processed under license from ASI Agenzia Spaziale Italiana., Data distributed by; Kongsberg Satellite Services AS, Norway. 5.9 Forsøk uten egne utslipp I søknaden til Miljødirektoratet er det oppgitt at det kunne bli aktuelt å inkludere flere aktiviteter uten egne utslipp. ISPAS oljeradar ISPAS har skrevet følgende etter forsøket: «Hensikten med OPV 2014 var å samle data av olje på vann for utvikling av nye algoritmer for deteksjon av olje på vann. Dessverre ble nattutslippet som var dedikert for OSD avlyst og forsøket med varierende retning og avstand ble derfor ikke gjennomført. ISPAS er likevel av den oppfatning at de ad hoc målingene som ble gjort av utslipp for test av oppsamlingsutstyr likevel har stor verdi som måledata. Totalt ble det samlet inn ca 200 GB med data med varierende innstillinger av radaren. De fleste målingene ble gjennomført i forbindelse med det første utslippet (forsøk 1 MOS Sweeper) fra M/S Skandi Kvitsøy. Ettersom ISPAS i denne omgang har fokusert på innsamling av data og ikke test av algoritmer, er resultatene fra selve målingene foreløpig ikke klare. Det har også vært en nyttig øvelse både i forhold til operasjonell forståelse og fremtidig teknisk kravutforming. Om mulig ønsker ISPAS å delta også i 2015». OPV

34 ISPAS måleoppsett på Troms Arcturus under OPV Dropp av bøye fra fly (LN KYV) LN KYV er satt opp med flere prøvetakingsbøyer som kan slippes ut i oppdagede søl. Bøyene er utstyrt med en transponder som gjør det mulig for fartøy med peileutstyr å finne den igjen. Det ble gjort et vellykket dropp av prøvetakingsbøye fra LN KYV, og bøyen ble plukket opp av arbeidsbåten til KV Sortland. Nytteverdi av dette forsøket var først og fremst å demonstrere opplegget og muligheten med prøvetakingsbøye fra LN KYV. Ved en senere anledning kan det bli aktuelt å gjøre mer ut av et tilsvarende forsøk for å være godt forberedt i tilfelle aksjon. Kommunikasjon fra fartøy mot operasjonssentral på land (COP Common Operating Picture) Fartøyet Troms Arcturus var spesielt tilrettelagt for å prøve ut i hvilken grad fartøyenes ordinære VSAT kommunikasjonssystem mot land kunne justeres ut fra ønsket båndbredde. Furuno AS er en såkalt "service provider" for VSAT og under OPV 2014 ble still foto sendt fra fartøyet til land mens båndbredden ble variert og målt. Resultater VSAT systemet ble testet ut for tre ulike båndbredder, skipets daglige kapasitet 128 kb/s (1 kb/s = 1000 bits pr. sekund), 256 kb/s og 512 kb/s. Justeringene gikk som forventet, men det erkjennes at kapasitet for VSAT fortsatt vil være en flaskehals i de nærmeste årene. Drøfting av resultater, nytteverdi NOFO ønsker å kartlegge og etablere rutiner for alle service providere for skip i NOFOs pool, og i arbeidet med ny NOFO Standard vil det bli vurdert å spesifisere løsninger som medfører OPV

35 forutsigbare ytelser over VSAT. Parallelt med dette vil NOFO tilstrebe at fjernmålingsdata som produseres på skadestedet bearbeides og tilpasses den faktiske tilgjengelige båndbredden til VSAT. Nytteverdien av forsøkene er stor fordi vi har fått demonstrert en mulig retning for å videreutvikle sambandet mellom fartøy og land. Viktigheten av å forbedre dette kan vanskelig overvurderes når vi tenker på kravene til overføring i en aksjon mange fartøy involvert Aktiviteter for å understøtte operasjon NORA og felles løpende situasjonsbilde (COP) Under øvelsen ble fjernmålingsdata fra en rekke sensorer samlet på ulike fartøy og videresendt til operasjonssentral på land via Aptomar TCMS. AIS i overvåkingsfly sikret at deres bevegelser var synlige til enhver tid i operasjonssentralen. I etterkant av satellitt passeringer og flytokt ble sensor informasjon lastet ned og bearbeidet for fremvisning i NORA der informasjonen er tid og sted festet (GIS). Denne samordningen av fjernmålingsdata fra ulike kilder for å bygge et felles, løpende situasjonsbilde (COP) er under rask utvikling og øvelsen viste at operasjonssentralen på land nå kan følge de fleste aktiviteter i sann tid eller nær sann tid. Flyoperasjoner OPV 2014 hadde stor flyaktivitet som ble koordinert fra land. Besetningene fra alle fly som deltok på OPV, ble «briefet» i NOFOs lokaler og gitt en siste oppdatering av status på feltet i operasjonssentralen før hvert tokt. Tilbakemeldingene på planleggingen i forkant og oppdateringene underveis i øvelsen var entydig positive. Følgende nasjoner deltok med overvåkingsfly under årets OPV: Norge: LN KYV (Beechcraft King Air B350ER) Sverige: Dash Tyskland: Dornier 228 Finland: Dornier 228 Nederland: Dornier 228 Totalt ble det gjennomført 12 flytokt. NOFO beredskapssentral Beredskapssentralen var fullt bemannet under hele operative del av øvelsen. Drivbaner og oppdaterte værmeldinger ble utarbeidet og sendt ut til innsatsledelsen på kommandofartøyet i forkant av forsøkene. Overførte data fra forsøksområdet ble vist på storskjerm. Observatører fra oljeselskaper og andre samarbeidspartnere var til stede i forhåndsplanlagte perioder. Innsatsordrer var erstattet med stående øvelsesordre. OPV

36 Kommunikasjon mellom NOFO Operasjonsledelse og kommandofartøy/ils fungerte godt, med noen begrensinger i telefonlinjen. Mannskapene fra alle fly som deltok på OPV, ble tatt inn i NOFOs operasjonsrom og «briefet» på siste oppdatering om status på feltet før hvert tokt. Toktene ble tilpasset underveis basert på endringer i aktiviteten i forsøksområdet. Ressurspersonell fra leverandørene, Maritime Robotics, Aptomar og forskerne fra UIT var til stede i NOFOs lokaler under hele øvelsen. Under årets øvelse var i alt personer fra totalt 9 nasjoner involvert i planlegging, mobilisering, gjennomføring og demobilisering Forsøksoljer Emulsjon Oseberg Blend har vært NOFOs valg av basisolje for tester som krever cp viskositet. For å oppnå god stabilitet og akseptabel viskositet har det de siste år vært nødvendig å tilsette tungolje (IFO 380) og en emulgator (ONE MUL NS). For test av utstyr som krever høyere viskositet enn 4000 cp ble i år en tungolje benyttet (IFO 180). Tungoljen ble ikke emulgert før utslipp. Produksjon av oljeemulsjon skjedde ved tankanlegget på NOFO sin base i Tananger. Blandingsforholdet ble først utprøvd i småskala benketest, dels på NOFO basen og dels hos SINTEF i Trondheim, for å finne gode egenskaper for oljeemulsjonen med hensyn til stabilitet, viskositet og vedheng (adhesjon). Resultatet ble bruk av 35 % olje (Oseberg 200 o C+ og IFO380) med tilsats av 0,05% emulgator og 65 % vann. Totalt ble det lastet om bord 171,5 m 3 oljeemulsjon ombord på Stril Mariner. Under lasting av emulsjonen på Tananger Base ble det tatt 5 prøver ved ulike tidspunkt, og analysert av SINTEF i lab containeren på Stril Mariner med følgende resultat: Fysikalske egenskaper til emulsjonen tatt ved lasting (Tabell 3 1 fra SINTEFs rapport) Prøve tidspunkt Viskositet (mpas, 10 s, 10 o C) Vanninnhold (%) Spesifikk vekt av emulsjonen ble i målt til 0,96 kg/l (19 C), korrigert til 0,98 kg/l for 15,5 C. Det ble tatt to prøver av emulsjonen etter avsluttet øvelse av den emulsjonen som ikke ble sluppet ut under forsøkene. Analyse av disse prøvene viser at egenskapene til emulsjonen som var ubrukt ikke endret seg i løpet av øvelsen og at emulsjonen var stabil med ingen separering av olje og vann. For emulsjon som hadde vært på vannet var forholdet noe forskjellig: OPV

37 Fra forsøket med MOS Sweeper var det noe variasjon i kvaliteten, der enkelte prøver hadde forhøyet vanninnhold mens emulsjonen tatt opp fra Troms Arcturus viste redusert vanninnhold. For Current Buster 6 ble det analysert en prøve, denne hadde langt lavere vanninnholdet og tilsvarende lavere viskositet enn ved utslippet. Dette viser at emulsjonen var delvis brutt med separering/utskilling av fritt vann. Årsaken til denne endringen er ikke mulig å vurdere ut fra tilgjengelig informasjon. For OilShaver økte vanninnholdet i emulsjonen noe fra utslipp til opptak, med dertil hørende viskositet. En av forklaringene til ulike vanninnhold og viskositeter for oppsamlet emulsjon i forskjellige forsøk kan være ulike værforhold, an annen mulig forklaring er ulik type transfer pumper. Det er vanlig at en pumpe blander inn noe vann i emulsjonen, men ganske uvanlig at emulsjonen helt eller delvis brytes av en pumpe. Det som skjedde i forsøket med Current Buster har mest sannsynlig en annen årsak. Høyviskøs olje til sweeping arms Resultatene fra analyse av bunkersoljen før og etter utslipp er vist i tabellen nedenfor. Dette viser at den prøven som ble tatt på OV Utvær hadde tatt opp betydelige mengder vann (34 %) og med korresponderende økt viskositet. Det ble tatt kun en prøve av den oppsamlede oljen og det er antatt at denne er representativ. I perioden med oppsamling i dette forsøket var det en vindstyrke i området 8 10 m/s, noe som gir grunnlag for opptak av vann i bunkersoljen og dannelse av stabil emulsjon. Fysikalske egenskaper til bunkersolje i forsøket med Sweeping Arms (Tabell 4.6 fra SINTEFs rapport) Prøvetidspunkt Viskositet (mpas, 10 Vanninnhold (%) s, 10 o C) IFO180 før utslipp Oppsamlet IFO Resultatene fra analyse av bunkersoljen før og etter utslipp er vist i tabellen nedenfor. Prøvetidspunkt Viskositet (mpas, 10 Vanninnhold (%) s, 10oC) IFO180 før utslipp Oppsamlet IFO Dette viser at den prøven som ble tatt på OV Utvær hadde tatt opp betydelige mengder vann (34%) og med korresponderende økt viskositet. Det ble tatt kun en prøve av den oppsamlede oljen og en kan dermed ikke si noe om denne var representativ for all oppsamlet olje, men i beregningene er dette antatt. I perioden med oppsamling i dette forsøket var det en vindstyrke i OPV

38 området 8 10 m/s, som gir grunnlag for opptak av vann i bunkersoljen og dannelse av stabil emulsjon Oljeregnskap SINTEF hadde som uavhengig tredjepart fått oppdrag OPV2014 som omfattet: Føre regnskap med utslipp og oppsamlet olje under forsøkene Føre regnskap over lastet og losset olje fra alle fartøyer Dokumentasjon av eventuell oljelekkasje Analysere prøver av oljeemulsjonen som ble sluppet ut og samlet opp for hvert forsøk med hensyn på vanninnhold og viskositet Ved behov å analysere andre prøver etter ønske fra NOFO Vi gjengir her enkelte sammendrag fra SINTEFs rapport som er lagt ved i sin helhet, se Vedlegg F: SINTEF samlet og kvalitetssikret data for å holde et overordnet regnskap over emulsjon og olje som ble lastet, sluppet på sjø, tatt opp med oljevernutstyr og til slutt losset ved avslutning av øvelsen. Under OPV 2014 deltok SINTEF med to personer som begge var plassert på Stril Mariner, base for alle utslipp av olje/emulsjon under øvelsen. SINTEF personell deltok ikke under tanking, lossing eller opptak med oljevernutstyr på de ulike båtene, men mottok data gjennom NOFOs kontaktpersonell under og etter øvelsen. Oljeregnskap for bruk av oljeemulsjon Det ble totalt lastet 171,5 m 3 emulsjon før feltforsøket, og det ble sluppet ut samlet 97 m 3 under forsøkene. Differanse fra lastet og losset emulsjon fra Stril Mariner før og etter øvelse viser at forbruket var noe høyere (98,7 m 3 ). Dette indikerer klart at målingene med flowmeteret er korrekt og innenfor feilmarginene fra avlesning av flowmeteret, og i kombinasjon med mulige rester av olje i tanker og rørledningene på Stril Mariner. Manuell tankpeiling både på fartøy og etter lossing av all rest emulsjon på NOFO base Tananger hadde betydelig større avvik i målingene, antas derfor mindre nøyaktig enn måling med flowmeter, og er derfor ikke benyttet i oljeregnskapet. OPV

39 Tabell 5.1 i SINTEFs rapport: Samlet utslipp og opptak av olje emulsjon under OPV2014 Oljeregnskap for tungolje bunkerolje og planteolje er henvist til de enkelte forsøkene siden disse ble brukt bare i ett forsøk hver. Disse tallene har vi gjengitt i beskrivelsene for de respektive forsøkene. SINTEF påpeker i sin rapport en rekke forhold som reduserer nøyaktigheten og verdien av deres resultater. For å få sikrere tall for oljeregnskapet under aktiviteter som OPV2014 anbefaler SINTEF en rekke justeringer/endringer som Være til stede ved lasting av oljen for å kontrollere mengde. Fast MOB båt tilgjengelig på sjøen ved alle utslipp for å kvantifisere lensetap o Måle oljekonsentrasjon i vannmassene o Ta prøver av frittdrivende + bak lense oljeflak for bestemmelse av tykkelse o Kvantifisere utbredelse av oljeflak og andel innenfor BAOAC (Bonn Agreement Oil Appearance Code) Få tilgang til satellitt bilder og informasjon fra aerostat og tilsvarende Være til stede på de ulike fartøyene for måling/bestemmelse av mengde oppsamlet masse, og eventuelt observere og kvantifisere lenselekkasjen Observasjon av mulig lense lekkasje/tap fra fartøy som gjennomfører forsøkene Være til stede under lossing av oljeholdig masse etter øvelsen. Etablere prosedyrer i operasjonsordre for dokumentasjon av opptak, og uttak av tilstrekkelig antall prøver av oljen. Fordeling av tilgjengelig ressurser fra SINTEF for å sikre best mulig dokumentasjon til bruk i oljeregnskapet. Etablere et enda bedre samarbeid mellom SINTEF og de øvrige aktørene i øvelsen, for å sikre bedre utnyttelse av ressursene. Dette ville trolig også kunne bidra til å forstå funksjonaliteten til utstyret som benyttes i forsøkene. Like før oppstart av prosjektet OPV 2014 ble det i NOFO gjennomført en evaluering av olje påvann for å identifisere endinger som kunne øke nytteverdien knyttet til verifisering av nyutviklet eller modifisert oljevernutstyr. Som følge av denne evalueringen ble det gjort enkelte endringer OPV

40 for OPV Samtidig erkjente man allerede på dette tidspunktet at man ville trenge flere runder med justeringer eller endringer for å få mest mulig ut av slike forsøk. Viktige punkter er knyttet til observasjoner, prøvetaking, analyser av oljeprøver. NOFO vil foreta en ny evaluering av OPV vil bli gjort i etterkant av oppsummeringen i denne rapporten til Miljødirektoratet. SINTEF vil bli invitert til å delta i deler av denne evalueringen slik at deres synspunkter og forslag blir tatt hensyn til. 6 KRAVENE FRA MILJØDIREKTORATET Vilkår og krav for å gjennomføre forsøkene er så langt vi kan bedømme oppfylt: Tidspunkt og lokalitet var som forutsatt. Værvarslene var innenfor gitte kriterier. Da værmeldingen for tredje forsøksdag var utenfor kriteriene ble programmet gjennomført så langt det var mulig på to dager. Det aller siste forsøket (NorLense oljetrål) på andre forsøksdag måtte dessverre kanselleres fordi været da allerede var blitt for dårlig for dette kystsystemet. Kartlegging av sjøfugl i det aktuelle området ble foretatt før forsøkene startet, se rapport fra biologen under OPV, Vedlegg E. Miljødirektoratet påpeker at det skal tas spesielt hensyn til tettheten av alkefugl. I rapporten fra NINA kommenteres at det ikke ble observert alkefugler i det hele tatt. Loggføring av tid og sted for utslippet ble gjort, og mengder og kriterier for de gjennomførte utslippene ble fulgt. Eventuelle fiskefartøyer ble varslet, men det ble ikke observert aktivitet i umiddelbar nærhet. Funksjonstest av oppsamlingsutstyret var gjennomført. Videre er det stilt krav om at følgende skal framgå av denne rapporten: Vurderinger tilknyttet rammebetingelser for hvert enkelt utslipp Utslippenes posisjon og drivbaner: Begge disse punktene framgår av utfylte skjema for beslutningskriterier, Vedlegg C, og plott av drivbaneberegninger er gjengitt i Vedlegg H. Alle relevante testresultater vurdert mot målsetningen for testen. Evaluering av nytteverdi av hvert enkelt forsøk. Beskrivelse av og resultater fra test av alt utstyr som NOFO har inkludert utprøving av i tilknytning til utslippene: Disse tre punktene er beskrevet for hvert forsøk i Kap. 5 Resultater Beskrivelse av miljøkartlegging forut for demobilisering: Forsøksområdet ble klarert av overvåkningsflyet (LN KYV) før kommandofartøyet forlot området, og i Vedlegg I er gjengitt et satellittbilde av forsøksområdet tatt samme morgen før toktet. NOFOs vurdering av forsøkenes praktiske gjennomføring, herunder alle samarbeidspartneres vurdering: OPV

41 NOFOs vurdering er gitt i beskrivelsen av hvert forsøk, og en kortfattet toktrapport for hvert forsøk er gjengitt i Vedlegg G. Beskrivelse av hvordan Miljødirektoratets krav er oppfylt: Dette er beskrevet i begynnelsen av dette kapittelet. 7 KONKLUSJONER, ERFARINGER, VEIEN VIDERE Generelt Olje på vann 2014 ble gjennomført som prosjekt sammen med Kystverket, uten personskader, unødvendige miljøskader eller alvorlig skader på materiell. Mobilisering og demobilisering av fartøy og personell gikk forholdsvis greit, men mangelfull tilgang på kran fra basen førte til unødige forsinkelser under mobiliseringen. Flytoktene og aktivitetene knyttet til disse var godt planlagt og gjennomført. God brief til flybesetningene reduserer mulige farer og misforståelser. De fleste forsøkene kunne gjennomføres selv om siste planlagte forsøksdag gikk tapt grunnet dårlig vær. Dette tilskrives både at det ble etablert et opplegg med forsøksansvarlig, og at oppsamlingsutstyr for påfølgende forsøk ble satt ut og var klare før foregående forsøk var avsluttet. IT/samband fungerte denne gang bra, men er stadig en utfordring for informasjonsutvekslingen mellom fartøy og land. Aerostaten bekreftet igjen at den er et meget godt operativt verktøy, men sensorene har begrensninger i deteksjonsevnen i fuktig luft som man må være oppmerksomme på. Utslipp av oljeemulsjon fungerte som planlagt. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til opptatt mengde oljeemulsjon siden antall prøver og antall vannalyser var begrenset, både under oppsamling og ved lossing. Det er ikke ideelt at 3.part (i dette tilfelle SINTEF) i liten grad kan gjøre egne observasjoner og målinger, men må for en stor del basere seg på informasjon fra andre. Disse momentene må tillegges større vekt under design av forsøk og under gjennomføring. Det vil bli foretatt en evaluering av OPV 2014 for å identifisere nødvendige endringer som kan gi økt nytte av forsøkene, ikke minst for å få sikrere tall for oljeregnskapet. Økt vekt på observasjoner, prøvetaking og måling er viktige stikkord for å oppnå dette. Forsøk 1 MOS Sweeper Sweeperen samlet nok en gang emulsjonen effektivt, men til sammen er det klart at utfordringene med transfer av oppsamlet materiale må adresseres og løses, både uavhengig av og sammen med utfordringen med søppel. Trolig vil dette bli gjort gjennom ulike fullskala forsøk (uten olje) for defleksjon av søppel med sweeperen i felt, samt forsøk med og uten olje av reduksjonskanalen med pumpe i Kystverkets oppgraderte testanlegg i Horten. NOFO har besluttet å fase inn MOS sweeper i beredskapen, og trening av fartøy og personell i operasjon vil pågå parallelt med modifisering og utprøving av transfer. OPV

42 Til sist vil det være nødvendig med ny verifikasjon av hele systemet, helst gjennom flere påfølgende enkeltforsøk, og gjerne under ulike forhold. En eventuell OPV i 2015 vil ha stor fokus på å få konseptet ferdig verifisert. Forsøk 4 DESMI forlenser Et NOFO system kombinert med DESMI forlenser synes å ha et godt potensiale for å forbedre effektiviteten under gode værforhold. Forsinkelser i forsøksprogrammet som kombinert med skade under utsetting medførte at forsøket måtte kanselleres har ikke endret dette. Før søknad om ny verifisering vil operasjonsprosedyrene bli gjennomgått for å forsøke å redusere mulighetene for liknende skader. Forsøk 5 OilShaver Konseptet har mange attraktive egenskaper, spesielt for operasjon helt inn i strandsonen, og vi mener fremdeles at potensialet for et fullt utviklet konsept er betydelig. Med et forsøk som operativt ble gjennomført uten problemer er en effektivitet på ca. 25% ikke godt nok. Forsøk 6 NorLense Oljetrål Siden forsøket ikke kunne gjennomføres grunnet dårlig vær foreligger det ingen resultater fra OPV, og systemet er ikke verifisert. Forsøk 7 NOFI Current Buster 6 Slepetestene med emulsjon gikk svært godt med stor fart gjennom vannet både mot og spesielt med bølgene. Utstyret for transfer av oppsamlet emulsjon fra separatoren trenger imidlertid en del modifisering eller forbedringer for å gi ønsket kapasitet og redusere fritt vann. Forsøk 8 OV Utvær med Sweeping Arms Det integrerte oppsamlingssystemet på OV Utvær synes nå å fungere som forventet. Opptaksratene som ble oppnådd er små, men dette har nødvendigvis sammenheng med at utslippet var lite. Forsøk 9 OceanEye Aerostat, utslipp i mørke Aerostaten har operativt vist seg å være svært verdifull. Samtidig er vi ikke fornøyd med resultatene i mørke ved stor luftfuktighet. Vi er også usikre på om sensitiviteten for IR sensoren som brukes er god nok. Begge disse forholdene ønsker vi å undersøke nærmere, noe som sannsynligvis må gjøres under kontrollerte forhold. Videreutvikling av konseptet fortsetter. Stikkord her er bruk i kystnære farvann, bruk fra mindre dedikert farkost, utvidet værvindu (dårligere vær). OPV

43 Forsøk 10 Satellittfjernmåling KSAT I løpet av høsten 2014 og våren 2015 vil KSAT ta i bruk tre nye satellitter i NOFOs oljeverntjeneste. OPV er spesielt viktig for å dokumentere nye satellitters deteksjonsevne og utvikle nye metoder for å klassifisere oljesøl. I samarbeid med European Space Agency (ESA) lyktes KSAT under årets OPV å avbilde olje med den nye Sentinel 1 satellitten. Dette er den første i en hel serie med satellitter som skal holde øye med jordas miljø og klimasystemer og er en del av EUs Copernicus program. Overvåkning av de store havområdene ved hjelp av satellittbårne sensorer får stadig større omfang og betydning, og det samme gjør derfor klassifisering, identifisering og skille av oljesøl fra «look alikes». Det er derfor hjelp til selvhjelp at NOFO og Kystverket bidrar til å effektivisere og forbedre denne tjenesten ved å gjennomføre forsøk også i kommende OPV. 8 REFERANSER NOFO (2014): Brev til Miljødirektoratet datert 3. mars 2014: «Søknad om utslippstillatelse for olje i forsøksøyemed, Olje På Vann (OPV) 2014» Miljødirektoratet (2014): Brev fra Miljødirektoratet datert 21. mai 2014: «Tillatelse til utslipp av olje i forsøksøyemed, Olje på vann 2014» NOFO (2014): OPV 2014 toktrapport, 14. august 2014 (PPT) 9 VEDLEGG Vedlegg A Operasjonsordre OPV2014 Vedlegg B Overvåkingsplan Vedlegg C Logg fra ILS (Innsatsleder Sjø). Vedlegg D Utfylte skjema for beslutningskriterier Vedlegg E Rapport fra Arne Follestad, biolog NINA. Miljøressurser. Vedlegg F Rapport fra SINTEF. Oljeregnskap og oljeanalyser, OPV 2014 Vedlegg G Toktrapport fra hvert enkelt forsøk Vedlegg H Drivbaneberegninger Vedlegg I Satellittbilder OPV