Forsøkene oppsummering

Transkript

1

2 Innhold VEDLEGG 1 OVERSIKT OVER FORSØKENE, OVERVÅKNING SAMT MILJØVURDERING VED OPV FORSØKENE - OPPSUMMERING... 2 PLANLAGT TID FOR FORSØKENE... 3 FORSØKSOMRÅDET... 3 OVERVÅKING AV MILJØRESSURSER... 3 ORIENTERING OM FORSØK OG BEREDSKAP VED OPV KOMPETANSE TIL Å GJENNOMFØRE OPV... 4 FJERNMÅLING FOR Å UNDERSTØTTE FORSØKENE UNDER OPV... 4 KVALIFISERING AV MATERIELL TIL DELTAKELSE UNDER OPV Forsøk 1a og 1b - MOS Sweeper opptakssystem under ulike værforhold... 6 Forsøk 2 - Dispergering med mobiliserbart BV Spray havgående dispergeringssystem... 8 Forsøk 3 - Dispergering med mobiliserbart BV Spray kystnært dispergeringssystem Forsøk 4 - DESMI Forlenser Forsøk 5 - OilShaver kystnært oppsamlingssystem Forsøk 6 - NorLense Oljetrål, kystnært høyhastighetssystem Forsøk 7 - NOFI Current Buster 6 - Havgående høyhastighetssystem Forsøk 8 - OV Skomvær med Sweeping Arms oppsamlingssystem Forsøk 9 - OceanEye Aerostat, utslipp i mørke Forsøk 10 - Satellittfjernmåling KSAT BEREDSKAP VED GJENNOMFØRING AV FORSØKENE, PRØVETAKING FJERNMÅLING MILJØBESKRIVELSE Fiskeressurser Sjøfugl Sjøpattedyr KORT OM UTSLIPPENE OG OLJEEMULSJONEN VURDERING AV POTENSIALE FOR MILJØSKADE RISIKOREDUSERENDE TILTAK KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG Sikkerhetsdatablad for dispergeringsmiddel Sikkerhetsdatablad for oljeemulsjon Sikkerhetsdatablad for planteolje Sikkerhetsdatablad for IF

3 Vedlegg 1 Oversikt over forsøkene, overvåkning samt miljøvurdering ved OPV 2014 Forsøkene oppsummering Vår viktigste målsetning er å gjennomføre all vår virksomhet på en sikker og forsvarlig måte uten skade på personell, ytterligere skade på miljø eller materielle verdier. Som et ledd i arbeidet med å verifisere, vedlikeholde og videreutvikle oljevernberedskapen på norsk sokkel, planlegger NOFO å gjennomføre OPV 2014 med følgende 10 forsøk: OPV 2014 forsøk, fartøy, oljetype # Forsøk Emulsjon (m³) Høyviskøs olje (m³) Disperg. middel (m³) Fartøy Vær Beaufort Annet 1a MOS Sweeper, værforh DASIC OR Sikringssystem 1b MOS Sweeper, værforh DASIC OR BV Spray, havgående 0 DASIC OR 2 (Sæborg) 1 7 Sikringssystem (også NOFO system) 3 BV Spray, kystnært 10? KV 1 (IKV?) Desmi forlenser og NOFO system 40 DASIC OR 3 + Slepefartøy Sikringssystem 5 OilShaver 20 DASIC KV Sortland 1 5 Vilkår: OHMSETT forsøk 6 NorLense Oljetrål 20 DASIC KV 1 (IKV?) 1 6 Vilkår: Integrert pumpe 7 NOFI Current Buster 6 25 DASIC KV 1 (IKV?) 1 5 Vilkår: Integrert pumpe 8 OV Skomvær, Sweeping Arms 10? OV Skomvær OceanEye aerostat nattutslipp 5 OR 1 + OR KSAT (små utslipp av planteolje/emulsjon) SUM I tillegg kan det bli aktuelt å inkludere følgende aktiviteter uten egne utslipp: Utprøving av ISPASs nye generasjon oljeradar Dataoverføring fra overvåkingsflyet LN KYV til skip/land via Aptomar TCMS (Tactical Collaboration and Management System). Dropp av bøye fra fly (LN KYV) Kommunikasjon fra fartøy mot operasjonsrom på land (COP Common Operating Picture) Bruk av FiFi (brann kanon på skip) til å fremskynde naturlig dispergering av tynne oljefilmer. Forsøk gjennomføres på eventuelle ikke bekjempbare oljerester. Hvert forsøk vil bli nærmere beskrevet i en operasjonsordre. En skriftlig sjekkliste med kriterier signeres før hvert utslipp starter. Omfanget av OPV vil være styrt av værforhold og eventuelle øvrige myndighetskrav. NOFO planlegger for gode værforhold, noe som ikke er urealistisk på denne årstiden. Dersom kriteriene for forsøk ikke lar seg overholde, vil den/de forsøk dette gjelder bli kansellert. Kanselleringer der årsaken ligger utenfor NOFOs kontroll, vil ikke bli tillagt vekt når øvelsen evalueres. OPV rapport sendes Miljødirektoratet innen 30. september

4 Planlagt tid for forsøkene OPV 2014 er planlagt gjennomført i Uke 25, det vil si i perioden 16. til 22. juni 2014 Forsøksområdet Forsøkene vil bli avholdt i et område som er begrenset av en radius på 10 nautiske mil rundt posisjon N 59 59' Ø ' (Figur 1), med mulighet for forflytning av utslippenes senterpunkt innenfor en radius på inntil 20 nautiske mil. Forflytting (fortrinnsvis i nord syd retning) kan være aktuelt dersom det under utsjekk av området i forkant av forsøkene observeres fiskeriaktivitet eller uønskede ansamlinger av sjøfugl. Eventuelle fiskefartøy i nærheten av utslippene vil bli varslet om utslippenes posisjon. Dekningsområde for satellittfjernmåling kan også medføre justering av utslippspunkt, også øst vest. Figur 1. Kart over området med posisjon N 59 59' Ø ' Overvåking av miljøressurser Fagekspertise på sjøfugl og sjøpattedyr vil bistå NOFO med å vurdere om kriteriene for å slippe olje på sjøen er innfridd. Slike vurderinger vil bli gjort i forkant av hvert enkelt utslipp. 3

5 Kriterier for vurderingene er utarbeidet i samarbeid med nevnte fagekspertise, blant annet basert på bestand, art, adferd og antall individer i influensområdet. Orientering om forsøk og beredskap ved OPV 2014 Under OPV 2014 ønsker NOFO å gjennomføre 10 forsøk, hvor av 8 krever egne utslipp. Det er ikke satt opp en kronologisk rekkefølge fordi forsøkene vil ha ulike værkriterier. Rekkefølgen på forsøkene avgjøres derfor ut fra værvarsel og stedlige forhold når OPV utføres, en tentativ tidskronologisk plan vil inngå i operasjonsordren. Kompetanse til å gjennomføre OPV NOFO gjennomfører årlig rundt 100 øvelser med fartøy, slepefartøy, utstyr, utstyrsoperatører (basepersonell) og Innsats Ledere Sjø (ILS). Hver besetning skal gjennomføre én øvelse årlig slik at det er 2 øvelser pr. fartøy pr. år. Alt utstyr skal være utprøvd og klargjort, og personellet skal ha en grunnleggende kunnskap om; Utsetting, sleping (formasjonskjøring), snuoperasjoner (quick turns), dispergeringsoperasjoner og inntak av lenser. Innsatsleder Sjø har i tillegg trening i bruk og tolking av fjernmålingsdata samt vurdering av meteorologisk informasjon. Hver ILS skal ha deltatt på minimum 4 øvelser årlig. ILS vil sikre best mulig posisjonering av oljevernmateriell i forhold til utslipp. Fartøy fra Kystvakten/Kystverket skal delta på OPV2014. Deltagende fartøy vil være utsjekket/verifisert for sine respektive roller. Gjennom hele OPV vil NOFOs operasjonsrom på Forus være bemannet med kompetent personell som også vil ivareta støttefunksjoner som f.eks. værtjeneste, drivbaneberegninger, koordinering av luftfartøy og satellittfjernmåling samt vedlikehold av situasjonsbilde (COP). Fordi alle elementer som inngår i beredskapen innehar nødvendig grunnleggende kompetanse og er godt trent, mener NOFO at det kompetansemessige grunnlaget for gjennomføring av OPV 2014 er ivaretatt. Fjernmåling for å understøtte forsøkene under OPV Ulike fjernmålingssystemer (vanlig kamera, IR kamera og radar) fra plattformer som fartøy, aerostat, fly og satellitt vil bli benyttet for å følge oljeutslippene. Fjernmålingen utføres med sensorer som gir god situasjonsoversikt og identifikasjon av bekjempbare deler av utslippene både i dagslys og mørke. De norske overvåkingsflyene (LN KYV og/eller LN TRG) inngår i planleggingen, og utenlandske overvåkingsfly vil bli invitert til å delta (BONN avtalen). AIS drivbøyer vil også bli satt ut i oljen for å følge oljens drivretning og fart i sann tid. Disse drivbøyene er brukt under flere OPV med godt resultat. Helikopter med IR sensor kan bli invitert til å delta i forsøkene, men er ikke en forutsetning for gjennomføring av forsøkene under OPV

6 Produsenter av navigasjonsradarer har den senere tid vist interesse for å la oljedeteksjon bli en integrert funksjon. Dette har lenge vært et mål for NOFO, som har sett på dagens ekstraktorer (OSD) som en god, men tidsavgrenset løsning. Vi vil prioritere deltakelse av radarprodusenter under denne OPV slik at disse kan samle data til sin produktutvikling. Kvalifisering av materiell til deltakelse under OPV 2014 Alt materiell som benyttes under OPV 2014 er grundig funksjonstestet uten olje, og noen har vært med på tidligere OPV. BV Spray (havgående dispergeringssystem verifisert under OPV 2012) og NOFO havgående mekaniske systemer, vil utgjøre de primære sikringssystemene under forsøkene. Bekjempelsessystemer som planlegges verifisert under første del av OPV vil kunne inngå som ekstra sikring for senere forsøk. MOS Sweeper kan være et slikt system. Både Oilshaver og MOS Sweeper ble utprøvd under OPV 2012 og Begge systemene konsentrerte oljen effektivt, men hadde mangler i opptaksenhetene som nå forventes å være rettet opp. Frem mot OPV er det planlagt ytterligere testing og feltutprøving. Dette er nærmere beskrevet i kapittelet om hvert enkelt forsøk. NOFI Current Buster 6 (NCB6) er et nytt tilskudd til Current Buster familien med en sveipevidde på om lag 34 meter. NCB6 har vært gjennom omfattende utprøving, blant annet i OHMSETT, men har ikke vært brukt i aksjoner. Det er utviklet en helt ny integrert pumpeløsning i NCB6 som ønskes verifisert under OPV NorLense Oljetrål er et nyutviklet konsept som finnes i en havgående versjon med 50 meter sveipevidde og i en mindre kystversjon. Kystversjonen vil bli verifisert under OPV Flere av systemene som prøves under OPV 2014 er relevante både for NOFO og Kystverkets beredskap. Materiellet som benyttes til sikring under forsøkene er: NOFOs havgående oppsamlingssystem tilknyttet OR fartøy i NOFO poolen (NO 1200 lense og TransRec 150 med overløpskimmer). BV Spray havgående dispergeringssystem som nå settes inn i beredskap på fartøyet Sæborg. NO 800R lense og NorMar 200 på et ytre Kystvaktfartøy er tilgjengelig som sikringssystem. Det er ikke planlagt brukt, men gir OPV robusthet m.h.t. sikring. 5

7 Forsøk 1a og 1b MOS Sweeper opptakssystem under ulike værforhold Figur 2. MOS Sweeper under første utprøving fra OR fartøy med NOFO standard. Bakgrunn MOS Sweeper inngikk i Oljevern 2010 programmet. Det er et ett fartøy mekanisk oppsamlingskonsept utviklet og patentert av MD Group, som i dag eies av Egersund Trål. Den fremre delen av dette multibarrieresystemet spres ut i 50 meter bredde med en Ocean BoomVane paravan. Barrierene består av en rekke deflektorer som forflytter overflatevann og olje sideveis i forhold til fartsretningen slik at den konsentrerer inn mot senterlinjen. I bakkant av sweeperen ledes oljen inn i en såkalt reduksjonskanal der oljen konsentreres ytterligere, denne gang i lengderetningen. Bak denne kanalen plasseres en opptaksenhet med pumpe som tar opp oljen og overfører den til fartøyet gjennom en lang slange. Historikk MOS Sweeper har gjennomgått omfattende utprøving både under kontrollerte forhold, i testtank og i felt. Konseptet er operativt prøvd ut i testtank samt gjennom en rekke forsøk med havgående fiskefartøy og NOFO OR fartøy. Den har vært med på OPV 2012 og 2013 der nødvendige forbedringer er blitt identifisert og løst takket være forsøk med olje. Frem til i dag har tester og forsøk vært gjennomført ved: Kystverkets testanlegg i Horten OHMSETT i New Jersey, USA SINTEFs testtank i Hirtshals Det har vært gjennomført øvelser og tester med OR fartøy i NOFOs beredskapsflåte 5 ganger i løpet av 2012 og

8 Forsøk gjennomført under OPV 2012: Verifisert at sweeperen samler olje. Observert lekkasjer på oppsamlingsenheten. Forsøk gjennomført under OPV 2013: Verifisert et opptak på rundt 69 % i forhold til utslippsmengde. Observert lekkasjer på modifisert oppsamlingsenhet. NOFO har anskaffet 1 eksemplar av systemet for innfasing i NOFOs beredskap. MOS Sweeper vil før OPV 2014 bli prøvekjørt fra OR fartøy i perioden april til juni. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting er å verifisere at oppsamlingsenheten etter modifisering har tilfredsstillende ytelse (60 85% oppsamlet emulsjon avhengig av vær). Gjennomføring (forsøksdesign) Forsøk 1a Utslipp av inntil 50 m 3 i fart rett foran MOS Sweeper. Forsøk 1b Utslipp av inntil 34 m 3 i fart rett foran MOS Sweeper. De to forsøkene ønskes gjennomført under ulike sjøtilstander. Skal MOS Sweeper inngå i beredskapen som et fullverdig NOFO system, er det naturlig å ta utgangspunkt i beregnet mengde som brukes for standard NOFO system i (2400 m 3 /døgn, dvs. i gjennomsnitt 100 m 3 /t). Ettersom systemet ikke samler olje hele døgnet (pga. vedlikehold, lossing av tanker), må oppsamlingssystemet ha en maks opptakskapasitet som er større, helst 200 m 3 /t. For å kunne verifisere oppsamlingsenhetens kapasitet, gitt tilstrekkelig tilgang på olje, er ikke bare mengden emulsjon i utslippet viktig, men også at emulsjonen er tilstrekkelig samlet. En måte å oppnå dette på er å legge ut emulsjonen i samme takt som den tas opp. Dette kan gjøres ved å la fartøyet som legger ut emulsjonen gå med samme fart i passende avstand foran oppsamlingsfartøyet. For å måle kapasiteten måler vi både prosentvis opptak og mengde som er tatt opp i et definert tidsrom. NOFO mener at man bør ha en måling over et tidsrom på 10 minutter for å tallfeste dette. Det betyr at utslippsmengden for å nå 200 m 3 /t i 10 minuttersperioden må være minst 34 m 3 oljeemulsjon. For å tilpasse fart, utslippsrate og samtidig få emulsjonen inn i sweeperen, må utslippet også vare lengre enn selve måleperioden. Vi legger derfor opp til at oppstartfasen (før første måleperiode) varer i 5 minutter, noe som tilsvarer et utslipp på 16 m 3 emulsjon. Til sammen gir dette et behov for 50 m 3 oljeemulsjon. Volum Forsøk 1a: Ovenstående resonnement er fremført for å synliggjøre hvordan vi kommer fram til volumet emulsjon som det søkes for i dette forsøket (50 m 3 ). Gjennom planlegging og forberedelser vil det bli fokusert på å lage et utslippsarrangement som gjør oss mindre avhengig av utslippsfartøyets faste pumper og røropplegg. Gjennom dette arbeidet kan det tenkes at forsøksdesignet vil bli justert, noe vi i tilfelle vil informere om før OPV. 7

9 Volum Forsøk 1b: Dette forsøket vil bli gjennomført etter Forsøk 1a, noe som gjør at vi har bedre grunnlag for raskt å gå inn i måleperioden. Vi søker derfor om utslipp av et volum på 34 m 3 emulsjon for dette forsøket. Samtidig anmoder vi om tillatelse til å se disse to forsøkene i sammenheng slik at det samlede forsøksvolumet for Forsøk 1a og 1b er inntil 84 m 3, noe som betyr at vi ønsker at innbyrdes volum kan justeres innenfor disse rammene. Kriterier for utslipp (vær, etc.) MOS Sweeper er designet for å kunne operere under alle aktuelle bølge og vindforhold så lenge det er olje på overflaten. Sikringssystemene under forsøkene er operative i området 1 6 Beaufort. Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes til styrke 1 6 Beaufort i et tidsrom på 15 timer regnet fra forsøkets start (tilsvarer 2 ganger forventet forsøkstid). Etter denne maksimale tidsperioden for aktiv oppsamling, vil naturlig nedblanding dominere, noe som fremskyndes og gir lavere miljørisiko jo høyere sjøtilstanden er etter 15. timers perioden. Forsøk 2 - Dispergering med mobiliserbart BV Spray havgående dispergeringssystem Figur 3. BV Spray havgående dispergeringssystem med Ocean BoomVane paravan. Bakgrunn BV Spray er basert på bruk av en paravan med påmontert mast. Dyser og slange for dispergeringsmiddel holdes oppe av en line fra fartøyet til masten på paravanen, se Figur 3. Hele oppsettet med konstant last vinsjer, slanger, pumper og styringssystem er installert i en 20 fots container plassert på toppen av en annen 20 fots container festet i lastedekket. Dermed får både hovedsleper og slangeline tilstrekkelig høyde til å gå fritt over cargorail en ("rekkverket") på siden av et moderne offshore forsyningsfartøy. Dispergeringssystemet er ment å kunne mobiliseres fra depot alene eller samtidig med et mekanisk oppsamlingssystem. Dersom det mekaniske oppsamlingssystemet er et ettfartøysystem som også benytter paravan, vil man kunne oppnå at begge system kan benytte 8

10 samme paravan. Dette gir stor fleksibilitet og sikrer at mekanisk beredskap og dispergering også praktisk sett blir like tilgjengelige og operasjonelt likeverdige i NOFOs beredskap. En prototype av det havgående systemet med 50 m påføringsbredde er prøvd ut gjennom flere forsøk med NOFO OR fartøy, også i bølger og vind opp til 17 m/s. Forsøkene er godt dokumentert med en rekke systemparametere som er logget og analysert. Til konseptet er det også bygget en prototyp på en lagringscontainer for dispergeringsmiddel der 10 IBCcontainere, hver på 1000 liter, er koplet sammen med slanger og ventiler slik at man i praksis har 10 m 3 som kan benyttes uten stopp i operasjonen. Videre er det for de fartøyene der det er nødvendig klargjort en løfteinnretning (kran) med containerinnfesting for utsetting og inntak av paravanen. Operasjonelt har systemet demonstrert svært gode egenskaper med hensyn til både håndtering og virkemåte. Historikk Utviklingen av konseptet BV Spray har vært gjennomført med to forskjellige størrelser/ versjoner. En kortversjon av historikken for BV Spray ( ) er som følger: Prosjekt innen Oljevern 2010, første utvikling av konseptet gjennomført med liten paravan (standard BoomVane), kalt Kystsystem. Paravane anti tilt rigging utprøving av konsept fra Kystverkets arbeidsbåt Borregutten, Horten. Leveranse og demonstrasjon av komplett prototype Kystsystem, Gøteborg. Sjøprøver av Kystsystem fra fiskefartøy, Stavanger. Sjøprøver og demonstrasjon av Kystsystem med forsterket paravanmast fra KV Nornen, Horten. Utvikling og bygging av havgående prototype. Sjøprøver med havgående prototype i inntil 17 m/s vind fra PSV Stril Mariner, Kristiansund. Verifikasjon av prototype på havgående system under OPV 2012 fra PSV Stril Mariner Leveranse og idriftsetting av Kystsystem på kystfiskefartøyet Kristian Gerhard for NOFOs beredskap i Finnmark. Mars 2014: Planlagt leveranse av første kommersielle enhet av Havgående system til PSV Sæborg, med påfølgende utprøving og trening. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting under OPV 2014 er å verifisere at BV Spray operert fra Sæborg er kvalifisert for å gå inn i NOFO beredskap. Dette skjer gjennom bruk av BV Spray som sikringssystem for de fleste av forsøkene, noe som samtidig forventes å gi verdifull operativ erfaring med systemet før det settes inn i den havgående beredskapen. 9

11 Gjennomføring (forsøksdesign) Systemet er planlagt operert fra Sæborg, samme fartøy som skal ha systemet i beredskap. Det planlegges å bruke dette systemet som sikringssystem for de fleste forsøkene, med et NOFO system lett tilgjengelig. Dermed er det forventet at man får operative erfaringer som samsvarer med det man kan forvente under en aksjon, jakt på oljerester som flyter fritt. Totalt forbruk vil maksimum være 10m 3 dispergeringsmiddel. Under påføringen av dispergeringsmidler vil det være behov for fjernmåling for å rettlede fartøyet inn mot de bekjempbare delene av flaket, og for å bestemme start og stopp for påføringen. Dette planlegges utført ved hjelp av aerostat med IR sensor fra samme fartøy. Videre vil det bli lagt opp til prøvetaking i sjøoverflaten og monitorering i vannsøylen både umiddelbart før og etter påføring. Kriterier for forsøk (vær, etc.) Værbegrensningen både for det havgående påføringssystemet og for aerostaten er vind inntil 17 m/s, tilsvarende Beaufort 7. Dette betyr at både guiding (aerostat) og sikringssystem har minst like stort værvindu som forsøkene med BV Spray som sikringssystem. Forsøk 3 - Dispergering med mobiliserbart BV Spray kystnært dispergeringssystem Figur 4. BV Spray kystnært dispergeringssystem med Standard BoomVane paravan. Bakgrunn En mindre versjon av BV Spray dispergeringssystem, med påføringsbredde 20 meter, foreligger som et kommersielt produkt for mindre fartøyer (Figur 4). Systemet ble i utgangspunktet brukt i utviklingen av det havgående systemet, men var så enkelt og fungerte så bra at produsenten (ORC AB) ble oppfordret til å lage en industrialisert og kommersiell versjon. Første eksemplar er innkjøpt til NOFOs kystnære beredskap i Finnmark. Våren 2014 vil Kystverket ferdigstille et prosjekt der man vurderer en eventuell statlig dispergeringsberedskap. I denne forbindelse utredes muligheten til å dispergere også 10

12 høyviskøs olje, typisk bunkersolje lekket fra et fartøy som har gått på grunn eller sunket. Kystnær BV Spray har vært operert fra fartøyer av svært ulik type og størrelse som vist i Figur 4, og systemet ønskes brukt i et forsøk for å demonstrere hvorvidt resultatene fra det statlige dispergeringsprosjektet vil kunne omsettes i en operativ beredskap. Dette ønskes gjennomført ved å dispergere et utslipp av høyviskøs olje. Vi har i søknaden betegnet dette som «høyviskøs olje» fordi NOFO kan komme ut for scenarier der råolje over tid har forvitret, emulgert og/eller tatt opp urenheter, noe som gir liknende operasjonelle utfordringer som bunkersolje. Historikk Når det gjelder historikken til Kystnær BV Spray viser vi til beskrivelsen av Forsøk 2. Systemet har foreløpig ikke vært brukt i reelle utslippssituasjoner. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting er å verifisere systemet for bekjemping av olje i kystnær beredskap. Gjennomføring (forsøksdesign) Det vil bli laget et spesielt utslippsarrangement for begge forsøkene med høyviskøs olje. Dette innebærer at oljen oppbevares på dekk i en separat tank med oppvarming. Oljen legges ut under sakte fart gjennom en slange med manifold ytterst slik at oljen når passende tykkelse. Når oljen har fått tilnærmet samme temperatur som det omgivende vannet, vil den ikke flyte utover men ha nådd sin naturlige (terminale) tykkelse. På dette tidspunktet vil det være riktig å starte påføring av dispergeringsmiddel. Det vil i forkant av forsøket bli verifisert at den aktuelle oljen er dispergerbar, og at dispergeringsmiddelet som blir anvendt er det mest effektive. Det vil bli vurdert nødvendig tilpassing av dyser i påføringssystemet slik at doseringen for oljen og de aktuelle sjøtilstandene blir korrekt. Under påføringen av dispergeringsmiddel vil det være behov for fjernmåling for å lede fartøyet inn mot de bekjempbare delene av flaket, og for å bestemme start og stopp for påføringen. Dette planlegges utført ved hjelp av aerostat. Videre vil det bli lagt opp til prøvetaking i overflaten og monitorering i vannsøylen både umiddelbart før og etter påføring. Kriterier for utslipp (vær, etc.) Kystsystemet kan ikke operere i like dårlig vær som det tilsvarende havgående påføringssystemet. Værbegrensningen for kystsystemet er ikke kjent fullt ut, men det forventes å kunne operere i vind opp til 12 m/s. Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes til styrke 1 6 Beaufort i et tidsrom på 12 timer regnet fra forsøkets start (tilsvarer det doble av forventet forsøkstid). 11

13 Forsøk 4 - DESMI Forlenser Figur 5. DESMI forlenser operert med NOFO system. Bakgrunn DESMI forlenser er en videreføring av Oljevern 2010 prosjektet "HISORS" som ble gjennom ført som et samarbeid mellom DESMI og FRAMO. De perforerte forlensene posisjoneres foran en konvensjonell lense som dermed kan slepes med større fart gjennom vannet uten å miste olje, se Figur 5. For NOFO var motivasjonen med dette prosjektet å finne ut om det var mulig å øke farten gjennom vannet for de store havgående konvensjonelle oppsamlings systemene. Dette kan dermed gi økt ytelse for eksisterende beredskapsutstyr. DESMI forlenser har faste flyteelementer og nettskjørt som "drar med seg" vann i og nær overflaten. Resultatet er at oljen som samles i den konvensjonelle lensen bakerst blir utsatt for lavere relativ strømhastighet. Første forsøk med forlenser operert sammen med NOFOs havgående ringlenser er utført, og flere forsøk vil bli gjennomført i løpet av våren for å få så enkel og sikker operasjon som mulig. Oljen vil som før samles i den konvensjonelle lensen. Det betyr at skimmeren må plasseres her, og den må «sluses» forbi forlensene ved utsetting. Det vil bli brukt en standard TransRec skimmer til forsøket. Historikk Første fase i utviklingen av HISORS var å demonstrere at de betydelige operative utfordringene med konseptet kunne løses. En prototyp av et ettfartøysystem i full skala ble operert fra det havgående fiskefartøyet LIBAS. Den konvensjonelle lensen i denne prototypen var den siste enheten av forrige generasjon NOFO lense, en RoClean DESMI LIBAS deltok med dette ettfartøysystemet under OPV Andre fase i HISORS var en systematisk utvikling av konseptet der man kombinerte tradisjonelle skalaforsøk i en stor slepetank, numerisk simulering (CFD analyser, Computational Fluid Dynamics), og fullskala forsøk i felt. Resultatet var at man i dag 12

14 har en god forståelse av strømningsmønsteret og hvordan de viktigste parameterne påvirker funksjonaliteten. Ved avslutningen av HISORS ble det designet et komplett nytt oppsamlingssystem, men ettersom NOFO bare ønsket en oppgradering av eksisterende havgående NOFO system, ble prosjektet med nytt oppsamlingssystem terminert. Senere har DESMI gått videre alene sammen med NOFO om en tilpasning til eksisterende NOFO system. Vi ser nå muligheten for å komme i mål med denne utviklingen med små modifiseringer av eksisterende løsning. NOFO systemet kan enten opereres akkurat som før, eller brukes med forlensene når været tillater det. Fordi farten gjennom vannet ved operasjon av forlensene vil være minst det doble i forhold til uten, vil bølgerefleksjon nødvendigvis innebære en begrensning. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting er å verifisere at et NOFO system med forlense kan operere med en fart gjennom vannet på minst 2 knop uten at lensetapet øker tilsvarende. Gjennomføring (forsøksdesign) Systemet skal opereres fra et av NOFOs OR fartøy sammen med et slepefartøy. Når oppsamlingssystemet er på sjøen, slippes det ut emulsjon foran fartøyet i lav fart. Når emulsjonen er fanget i hovedlensen, vil farten gradvis økes samtidig som man overvåker mulig lensetap, både ved hjelp av fjernmåling og ved direkte observasjon, eventuelt prøvetaking. Det vil samtidig bli målt relativ fart mellom forlenser, hovedlense og de omgivende vannmassene på flere steder. Dette sikrer god oversikt over strømningsmønsteret. Dersom lensetapet skulle øke betydelig før vi når 2 knop, vil forsøket avsluttes. Til slutt i forsøket vil emulsjonen bli tatt opp av skimmeren og overført til fartøyet på vanlig måte. NOFO systemet, som i dette forsøket vil bli brukt sammen med forlenser, vil også brukes som primært eller sekundært sikringssystem for de fleste andre forsøkene under OPV Kriterier for utslipp (vær, etc.) Som nevnt tidligere vil værvinduet for dette konseptet være noe mindre enn for et konvensjonelt NOFO system når farten gjennom vannet er høy. Vi søker likevel om at værvinduet til forsøket settes til styrke 1 6 Beaufort i et tidsrom på 15 timer regnet fra forsøkets start (tilsvarer 2 ganger forventet forsøkstid), fordi systemet kan kjøres med valgfri hastighet. 13

15 Forsøk 5 - OilShaver kystnært oppsamlingssystem Figur 6. OilShaver operert fra KV Barentshav under OPV2012 Bakgrunn OilShaver er et nytt ett fartøy konsept for oppsamling av olje utviklet av Åkrehamn Trålbøteri og Husen AS som en del av NOFOs teknologiutviklingsprogram «Oljevern 2010». Systemet består av to luftfylte pongtonger med stor diameter forbundet med en duk. Vann og olje slipper inn i mellomrommet mellom pongtongene og ledes bakover mot skimmeren der systemet støttes mot hekken på fartøyet. Mesteparten av vannet dreneres ut før det når oljeopptakeren. Med opptakeren like ved fartøyet er det lett å observere den, og eventuelt søppel kan dermed fjernes før det går inn i opptakeren. Kort slangelengde for overføring av oppsamlet olje er også en fordel. Systemet holdes utspilt ved å balansere kreftene mellom et sett av slepeliner, tauemotstanden og støtten mot bakre del av skroget på oppsamlingsfartøyet. Det brukes ikke slepefartøy eller paravan. I kombinasjon med lite dypgående og god fart gjennom vannet gjør stor manøvreringsevne konseptet svært interessant for operasjon langs land. Historikk OilShaver deltok i konkurransen «Oil Cleanup X Challenge» gjennomført i OHMSETT i 2011 og ble nr. 4 av 10 finalister. Enheten brukt i OHMSETT ble etter dette prøvekjørt av den amerikanske responsorganisasjonen MSRC fra deres fartøy «New Jersey Responder» utenfor New York i bølgehøyder på rundt 2 meter. Under OPV 2012 oppnådde OilShaver brukbare resultater til tross for at en pongtong ble skadd under operasjon i dårlig vær før selve forsøket. Etter dette ble det laget en helt ny enhet med en del justeringer og forsterkninger på de delene som ikke tålte slitasjen. En ny runde forsøk ble gjennomført ved OHMSETT i slutten av

16 En ny prototyp med 26 meter sveipevidde ble bygget vinteren 2013 tilpasset Kystverkets nye fartøy OV Utvær, med en noe større trommelskimmer (sylinder med grov overflate mot oljen) fra Elastec. Den ble prøvekjørt både på fiskefartøy og på OV Utvær. Under OPV 2013 skulle OilShaver verifiseres, men resultatet ble dårligere enn året før. Det er i etterkant konkludert med at dette i hovedsak skyldtes følgende: Utvær er et lite fartøy sammenliknet med de andre OR fartøyene i øvelsen, og dette gir seg utslag i betydelig større bevegelser. Skimmeren viste seg ikke å få arbeidsforhold den er designet for, oljen ble ikke godt nok tilgjengelig for opptak. Høsten 2013 er det gjennomført betydelige endringer på konseptet, dels basert på CFDanalyser utført av tredjepart, og med påfølgende utprøving i felt uten olje. Prosjektet har fått videre støtte fra Forskningsrådets DEMO 2000, og det gjennomføres nye forsøk ved OHMSETT i mars Deltakelse på OPV 2014 forutsetter at disse forsøkene kan demonstrere at oljeopptakeren har fått gode nok betingelser for effektivt opptak. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetning er å verifisere OilShaver som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner. Gjennomføring (forsøksdesign) OilShaver planlegges operert fra KV Sortland, da dette fartøyet vil ha lite bevegelser sammenliknet med OV Utvær i Inntil 20 m³ emulsjon slippes ut i fart foran systemet på samme måte som under OPV 2013, og opptaket starter umiddelbart for å unngå for stor spredning. Som for de fleste andre forsøkene, legges det opp til overvåking og prøvetaking både under utslipp og opptak. Spesielt er det viktig å få undervanns opptak langs hele systemet for å kunne identifisere hvor eventuelle lekkasjer oppstår. Dette er forøvrig et moment som gjelder for alle oppsamlingssystem, derfor blir det tillagt vekt å skaffe passende kamerautrustning for dette formålet. Kriterier for utslipp (vær, etc.) OilShaver forventes å være relativt lite følsomt for vind og høye bølger, men med forrige års uventede resultat vil vi kreve gode værforhold. Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes til 1 5 Beaufort i et tidsrom på 15 timer fra forsøkets start (som tilsvarer det dobbelte av forventet forsøkstid). 15

17 Forsøk 6 NorLense Oljetrål, kystnært høyhastighetssystem Figur 7. NorLense Oljetrål Bakgrunn NorLense har utviklet et nytt ett fartøy oppsamlingssystem kalt NorLense Oljetrål i to forskjellige størrelser for henholdsvis kyst og åpent hav. NO T 600 S er kystutgaven av Oljetrålen, som med påkoblet oppsamlingspose er 45 m lang og med sveipevidde 25 m. Overvannsdelen har diameter 600 mm og et skjørt på cm. Under OPV 2014 planlegges at NO T 600 S slepes med babord arm mot skutesida på fartøyet som operer systemet. I følge produsenten har den nye NorLense Oljetrål mange nyvinninger, inkludert: Automatisk luftfylling og drenering, samt utsetting og opptak uten bruk av vannlås i skjørtet Fylling av ønsket tykkelse (gjerne flere meter) med olje i posen, også ved lave slepehastigheter, ved at oljen mekanisk blandes ned i vannet før den passerer et oljelås som holder oljen inne i posen. Oljen holdes inne i posen også uten fart gjennom vannet. Lett utskiftbar pose ved hjelp av en konisk kopling. Posen tetter seg selv når den koples fra. Overvannsdelen fylles automatisk under utsetting. Det benyttes luftfylte spennelementer som i NorLense øvrige lenser, men oljetrålen har kontakt med atmosfæren via et klaffesystem på toppen av lensa. Dette innebærer at lensa skal tåle å klemmes sammen uten å fylles med vann og uten fare for at vannlåsen skal fryse. Oljetrålen tåler å bli slept ned i sjøen 16

18 uten at det lekker inn vann gjennom klaffene på toppen av oljetrålen og ned i overvannsdelen. NorLense Oljetrål har anvendt et system hvor oljen ved utløpet av skjæret og ned i posen blandes med vann (styrt "entrainment ). Dermed vil viskositet og tetthet i dette området bli tilnærmet som vann. Det gir lite motstand mot å bringe oljen under et oljelås ved inngangen til posen. På denne måten skal man kunne fylle posen med olje selv ved lave slepehastigheter. Historikk Det er gjennomført mange praktiske tester med NorLense Oljetrål under hele utviklingsprosessen, i egen testrenne på Fiskebøl, testtanken til Kystverket i Horten, samt i felt på Fiskebølvika og Hadselfjorden i egen regi. I utviklingstestene på fjorden er det benyttet Lecakuler isteden for olje. Lecakulene kan samles opp og dermed kan tapet (TE) kvantifiseres. Det er også brukt mindre mengder emulsjon basert på planteolje, stabilisert med soyalecitin, torvstøv og is i utviklingstestene på Fiskebølvika. Oljetrålen har vært testet i 3 omganger ved OHMSETT, NJ, USA. Målsetting OPV Forsøkets målsetting er å verifisere NorLense Oljetrål i kystversjon som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner, videre å verifisere overføring av oppsamlet olje ved hjelp av en Framo TK150 pumpe koblet til utløpet fra oppsamlingsposen. Gjennomføring (forsøksdesign) Oljetrålen med en 30 m 3 oppsamlingspose er ca. 45 m lang fra åpningen til enden av posen. Fra posen føres det en ca. 60 m lang 4 cargoslange fram til dekket av OR fartøyet. Denne cargoslangen føres til et flowmeter og deretter til en lastetank på fartøyet. Dette opplegget gjør det mulig å måle opptatt volum. Prøver av cargostrømmen vil gi fordeling av fritt vann og emulsjon under opptak. Vanninnholdet i emulsjonen vil bli målt med løsningsmiddeldestillasjon (Dean & Starke) i felt, men det vil også bli tatt prøver for analyse på land. Det vil tas jevnlige prøver for måling av fritt og emulgert vann i cargostrømmen fra oppsamlingsposen. Det planlegges også med at opptatt olje og vann vil gå inn på en egen tank om bord på fartøyet slik at opptatt væskemengde og vanninnholdet i emulsjonen kan måles etter at forsøket er ferdig. Forsøket vil bestå av følgende operasjoner: Setting av alt utstyr, oppkopling og testing med pumping av vann gjennom systemet. Sleping i formasjon med 2,5 3,0 knops fart for å demonstrere brukervennlighet og opptaktseffektivitet. 17

19 Utslipp av 1 m 3 emulsjon. Visuell observasjon av tap. Utslipp av 9 m 3 emulsjon m foran fartøyet med oljetrålen. Opptak av emulsjonen og beregning av massebalanse. Nytt utslipp av 10 m 3 emulsjon. Målinger for beregning av massebalanse. Nedrigging og sikring av alt utstyr. Forsøket planlegges gjennomført som et enbåtsystem med paravan og med en trål med pose størrelse på 30 m 3. Det søkes om gjennomføring av to påfølgende utslipp på 10 m 3 emulsjon pr. utslipp og med en slepehastighet på 2,5 3,0 knop. Effektivitetstestene gjelder opptak av utsluppet emulsjon. Testene med utslipp av 2 x 10 m 3 emulsjon ved 2,5 3,0 knop skal verifisere en opptakseffektivitet (TE) på ca. 80 % ved de gitte værforhold og anvendt driftsmåte. Måling av opptatt emulsjonsmengde og beregning av massebalanse vil bli foretatt av uavhengig tredjepart. Kriterier for utslipp Forsøket søkes gjennomført i et værvindu som ligger innenfor de parametere trålen er designet for: Signifikant bølgehøyde 1 m Vindstyrke 14 m/s, Beaufort 1 6. Fart gjennom vannet under oppsamling <4 knop Forsøk 7 - NOFI Current Buster 6 - Havgående høyhastighetssystem Figur 8. NOFI Current Buster 6. 18

20 Bakgrunn NOFI Current Buster 6 er siste modell i NOFI Current Buster serien. Den innehar en rekke forbedringer basert på de erfaringer som er gjort ved bruk av tidligere modeller i forbindelse med diverse oljeutslipp fra Rocknes til Macondo. NOFI Current Buster 6 (NCB6) er testet med olje i OHMSETT tanken i forbindelse med Wendy Smith X Challenge og fikk der 2. plass. NOFI Current Buster 6 var det eneste operative kommersielle systemet som deltok i konkurransen. Denne bekreftet at NCB6 samler in olje og lagrer den i separatoren. NCB6 modellen har ikke vært brukt i et reelt utslipp, derfor er det ønskelig å få verifisert resultatene fra tanktesten i OHMSETT på OPV Den har heller ikke deltatt under OPV tidligere. Historikk NOFI Current Buster konsept ble lansert i 2007 og har blitt brukt i en rekke aksjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er levert ca. 300 systemer totalt av NOFI Current Buster 2, 4 og 8 Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt med NOFO på NOFI Current Buster 8 i perioden Under oljeutslippet i Mexicogolfen i 2010 ble det brukt til sammen 48 stk. NOFI Current Bustere av modell 2, 4 og 8. BP har i en offisiell uttalelse hevdet at «NOFI Current Buster er mest sannsynlig det beste og mest effektive systemet på markedet». Som resultat av oljeutslippene i Mexicogolfen, Rocknes, Singapore, India, Mexico, Server, Godafoss og en rekke andre aksjoner ble en ny modell, NOFI Current Buster 6, utviklet. Den er testet med olje ved OHMSETT i forbindelse med Wendy Smith X Challenge der den fikk 2. plass. Målsetting OPV Forsøkets målsetting under OPV 2014 er å verifisere oppsamling, sleping med olje i separator og overføring fra separator til fartøy. Gjennomføring (forsøksdesign) Current Buster 6 er spolt på et 10 skid som plasseres 6 10 meter fra hekken på et egnet fartøy med åpen hekk. NCB 6 settes ut med separatoren først slik at den kommer rett i formasjon ved hjelp av drivanker. Det plasseres en pumpe i separator for tømming av olje mens systemet slepes i formasjon. Slange pakken (cargo og hydraulikk) festes langs babord ledelense opp til fartøyet der pumpe drives av et diesel hydraulisk aggregat. Slepere festes til fartøyet i forhånds definerte slepepunkter. 19

21 BoomVane 1.5 (ny mellomstørrelse) settes ut ved bruk av DroppBack metoden for å åpne opp NCB6 til full sveipevidde, 34 meter. Det utføres manøvreringsøvelser i forkant av forsøket i et 8 talls senario med 3 knops fart gjennom vann (STW) slik at navigatøren får god kontroll med operasjon av systemet. Farten senkes til 2.5 knop STW og 25 m 3 emulsjon slippes ut foran NCB6 slik at emulsjonen fanges inn mellom ledelensene og ledes inn i separatoren. Verifikasjonstest av NCB6 separatorkapasitet til å holde olje i høye hastigheter starter i henhold til følgende senario: o Med bølgeretningen i intervaller fra 2.5 til 5.0 knop, eller så langt opp i fart det er mulig uten tap av olje. Dersom olje lekker ut senkes farten og fart loggføres sammen med vind, bølgehøyde og bølgelengde (periode). Det utføres en U turn for å hente inn den oljen som er unnsluppet. o En tilsvarende slepetest med olje utføres mot bølgeretningen. Etter slepetest settes farten ned til ca. 2.5 knop, og emulsjonen overføres med den integrerte pumpen fra separator til fartøyet. Pumpekapasitet antas å bli m 3 /time. Kriterier for utslipp (vær, etc.) Current Buster 6 er designet for å utføre oppgaver i åpent hav og nær kysten. NCB 6 forventes å operere offshore i forhold opp mot brytende bølger, Beaufort skala 5 7. Vi søker om at værvindu for forsøket settes til 1 5 Beaufort i et tidsrom på 15 timer fra forsøkets start (som tilsvarer det dobbelte av forventet forsøkstid). Forsøk 8 - OV Skomvær med Sweeping Arms oppsamlingssystem Figur 9. Integrert oljeoppsamlersystem (LAMOR LORS 4). Bakgrunn NOFO har i dag en bilateral avtale med Kystverket. Dette samarbeidet inkluderer både kontaktmøter, samarbeid om teknologiutvikling, forsøk, øvelser og samtrening av ressurser. Som et element i dette samarbeidet ønsker vi å teste ut Kystverket sitt nye multifunksjons 20

22 fartøy på en høyviskøs olje, som er hovedstyrken til dette systemet. Fartøyet er det andre i en serie på seks nye oljevernfartøyer, og anbudsprosessen for fartøy 3 og 4 er i gang. OV Utvær, OV Skomvær og de andre fartøyene i rekken vil erstatte dagens «Oljevern 01» til «Oljevern 04». Fartøyene er bygget med et integrert oljeoppsamlingssystem (LAMOR LORS 4) som er basert på børsteskimmer. Bakgrunnen for Kystverkets anskaffelse av dette skipsintegrerte systemet er blant annet tilbakemelding og erfaringer som den svenske Kustbevakningen har med tilsvarende systemer på sine oljevernfartøy. Kapasiteten og fleksibiliteten til disse systemene er vist på tungolje gjennom to oljevernaksjoner (Full City og Godafoss) der svenske oljevernfartøy har inngått som del av den sjøgående operasjonen. Historikk Lamor integrert fangarmsystem er levert på en rekke fartøy, bl.a. til finsk og svensk «kustbevakning». Hovedprinsippene for konseptet er derfor kjent og velprøvd, men siden systemet integreres i fartøyets konstruksjon/skrog, medfører dette at hvert enkelt fartøy med dette systemet om bord vil ha skipsspesifikke egenskaper og utfordringer knyttet til håndtering og utnyttelse. Det er av den grunn behov for utprøving av systemet med reell olje for å sikre best tilpasning, og ved behov gjennomføre endringer/tilpasninger for å sikre optimal utnyttelse av systemet. Under OPV 2013 ble det avdekket behov for å forbedre strømningsmønsteret inn/ut av skroglukene for å sikre god tilflyt og dermed godt opptak av oljen i det skrogintegrerte børstesystemet. Disse modifikasjonene er nå under utførelse, og vil bli pre testet om bord før OPV Kystverket samarbeider med leverandør for å få gjennomført tester med modifisert løsning medio mars 2014 om bord på OV Skomvær. Her vil det også bli gjort sammenligningstester med eksisterende og ny løsning for å verifisere en betydelig forbedring. NOFO sin vanlige råoljeemulsjon, brukt gjennom flere tidligere OPVer, er mindre egnet for opptak i dette systemet pga. oljens viskositet, slik at det derfor i år søkes om å benytte en standard IFO 180 olje, som er den type olje dette systemet hovedsakelig er anskaffet for å bekjempe (utslipp av høyviskøse oljer fra havarerte fartøy: IFO 180 IFO 380). Målsetting OPV Målsetningen er å teste Lamor børsteskimmer på IFO 180 olje, samt verifisere at systemet etter ombygging/modifikasjon i samspill med fartøyets geometri/skrog nå oppnår forventede opptaksrater og vil fungere etter hensikten i en aksjon under ulike forhold (vind, bølgeforhold og oljeegenskaper). Gjennomføring Forsøket gjennomføres ved at IFO 180 legges ut rett i forkant av OV Skomvær. Oljen tas inn av fangarmene i 2 2,5 knops fart og med utslippsrate på m 3 /t. Det planlegges for at inntil 10 m³ IFO 180 legges ut i 2 påfølgende utslipp, og opptaket starter umiddelbart etter 21

23 utslipp. Under forhold med lite vind er det forventet å kunne ta opp % av utsluppet olje (for slike værforhold blandes denne oljen i liten grad naturlig ned i vannmassene, og avdamping er minimal). Oljen blir lagret på tank om bord for verifikasjon av opptaksmengde. Sikringssystem vil bekjempe eventuell unnsluppet olje fra primæropptakssystemet. Kriterier for utslipp (vær, etc.) OV Skomvær er designet for å utføre oppgaver nær kysten, men er sertifisert for å seile på åpent hav. Oppsamlingssystemet med sweeping arms forventes å operere i bølgehøyder opp mot maksimum 1,5 meter signifikant. Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes innenfor styrke 1 5 Beaufort i et tidsrom på 12 timer fra forsøkets start (som tilsvarer det dobbelte av forventet forsøkstid). Forsøk 9 - OceanEye Aerostat, utslipp i mørke Bakgrunn Maritime Robotics OceanEye Aerostat er nå fullt utviklet og markedsføres nå også internasjonalt. Den forankrede heliumfylte aerostaten har flere sensorer om bord HD daglys kamera, IR kamera, AIS transponder og kommunikasjonssystem for å sende bildene i sann tid ned til fartøyet som opererer systemet, samt kringkasting til andre fartøy (OceanNET). Mens systemet frem til nå har vært operert av personell fra leverandøren, har opplæring nå startet for personell fra NOFO og Kystverket (februar 2014). Resultatene fra OPV 2012 og 2013 var svært gode, og to OceanEye aerostat systemer inngår som pilotutstyr i NOFOs beredskap. Det er inngått en samarbeidsavtale med Kystverket slik at de også kan benytte systemet ved akutte hendelser. Under OPV 2013 medførte plutselig tåke at nattutslippet ikke ga ønsket resultat fordi fly ikke fikk visuell kontakt med sjøoverflaten. I tillegg til at sensorene har ulik kostnad, opererer de også i ulike IR bånd (MWIR og LWIR). Teorien sier at LWIR i aerostat skal være noe mer følsom for høy luftfuktighet, noe som er typisk om natten. I tillegg forventes observasjoner i mørke å gi et bedre grunnlag for å sammenlikne ytelsen siden reflektert varmestråling fra dagslys er langt mindre. Historikk OceanEye er utviklet som del av Oljevern 2010 programmet og er testet ut en rekke ganger; På KV Nornen i Oslofjorden (2 ganger), på et kystvaktfartøy i Arktis, fra en isbryter langs østkysten av Grønland, hos potensielle kunder i Nord Amerika og Brasil samt under OPV 2012 og Det er videre ønskelig å sammenlikne LN KYVs kjølte MWIR (3 5 m bølgelengde), fartøyenes kjølte LWIR (8 14 m bølgelengde), mot NOFO sin rimeligere ikke kjølte aerostat LWIR under like forhold og fra samme avstander og betraktningsvinkler. 22

24 Målsetting OPV Målet med forsøket er for det første å få erfaring med signaturen fra aerostatens IR sensor i mørket, dernest å sammenlikne data mellom ikke kjølt IR sensor i aerostat med en kjølt IRsensor i fly. Gjennomføring Så snart det blir mørkt vil det bli lagt ut et punkt utslipp med 5 m 3 emulsjon som vil bli mål for begge aerostatene samt flere andre fjernmålingssensorer. Til forskjell fra de andre forsøkene som planlegges gjennomført i dagslys, vil det av sikkerhetsmessige hensyn ikke bli planlagt prøvetaking med arbeidsbåt i dette utslippet. Denne emulsjonen planlegges ikke samlet opp men følges opp over tid inntil det er naturlig nedbrutt. Kriterier for utslipp Under forsøket trenger vi god sikt som tillater VFR flyvning (visuelle operasjoner), og vind som er innenfor aerostatens operasjonsvindu mellom 0 og 17 m/s dvs. Beaufort 0 7. Fordi enkelte av sensorene ikke detekterer olje i fullstendig stille vær søker vi derfor om at værvinduet til forsøket settes innenfor styrke 1 5 Beaufort i et tidsrom på 12 timer fra forsøkets start (som tilsvarer mer enn det dobbelte av forventet forsøkstid). Forsøk 10 - Satellittfjernmåling KSAT Bakgrunn UiT (Universitetet i Tromsø) jobber sammen med KSAT for å utvikle metoder for bedre å kunne skille mellom olje og «look alikes», og metoder for å trekke ut informasjon knyttet til f.eks. relativ tykkelse innenfor et oljeflak og på sikt også olje i is. UiT ser et potensial til å bruke multi polarisasjonsegenskaper til denne type karakterisering. Det vil i denne aktiviteten bli gjort en evaluering av hvordan ulike parametere påvirker mulighetene for satellittbasert oljedeteksjon og karakterisering. Parametere som påvirker dette er relatert både til sensorene (f.eks. frekvens, innfallsvinkel, polarisering), oljefilmen (f.eks. kjemiske egenskaper, tykkelse, alder) og værforhold. Vi ser på hvordan egenskapene til utslipp endres over tid. UiT er da avhengig av å ha avbildet samme utslipp i flere etterfølgende scener. Dette utviklingsarbeidet forventes over tid å føre til bedre og sikrere deteksjon av oljesøl i satellittbilder som KSAT bruker for å overvåke store havområder på oppdrag både for industrien gjennom NOFO og Kystverket. 23

25 Historikk Erfaringer fra OPV 2011, 2012 og 2013 viser at satellittdata av kjente mengder og oljetyper er grunnleggende for å utvikle nye metoder for å detektere og klassifisere olje på havet og å gjøre de løpende satellittjenestene til Kystverket og NOFO mer robuste. Spesielt er satellittscener med flere utslipp av ulik art svært nyttig. Utslippene brukes også til trening av personell som inngår i den operative satellittjenesten. Av samme grunn er det nyttig at man har referanseutslipp av samme type kjente oljer fra gang til gang der man etter hvert bygger opp erfaring med hvordan signaturen fra samme olje ser ut ved ulike værforhold. Målsetting OPV Målet med satellittfjernmålingen under OPV 2014 er å samle data fra 6 7 radarsatellitter for å kunne verifisere deteksjonsevnen for ulike opptaksfrekvenser og modi. I år ønsker vi å fokusere på evnen til å detektere små utslipp. Gjennomføring Under OPV 2014 videreføres datainnsamlingen som startet i 2011 slik at man kan etablere bedre metoder for å karakterisere olje på hav. Spesielt gjelder dette å kunne skille mellom naturlige fenomen og olje. I tillegg planlegges det å fortsette arbeidet med dokumentasjon av deteksjonsevne for ulike opptaksmodi. Også i 2014 skal annen fjernmåling (fly, aerostat og fra skip) være koordinert med satellittopptakene. Data fra foregående øvelser med varierende parametere er tilgjengelig, men et større datasett vil gi mulighet til å trekke mer sikre konklusjoner. Dette arbeidet er avhengig av mange satellittbilder både med simulerte look alikes (planteolje) og olje (emulsjon/råolje) avbildet i samme scene. Det planlegges å gjennomføre 3 utslipp av planteolje, hver på 0,4 m 3. For å verifisere deteksjonsevnen på små oljesøl, planlegges flere mindre utslipp av planteolje/oljeemulsjon som koordineres med utslipp til de øvrige forsøkene. Med mindre utslipp menes under 100 liter. Disse utslippene ønskes fortrinnsvis sluppet ca. 2 timer før satellittopptak. Kriterier for utslipp Minimum vind er 2 3 m/s for å gi signatur i radarbaserte sensorer (SAR, SLAR, OSD). Vi søker derfor om at værvinduet til forsøket settes innenfor styrke 2 6 Beaufort i et tidsrom på 12 timer fra forsøkets start. Utslippene vil bli brutt ned over relativt kort tid og planlegges ikke bekjempet. 24

26 Beredskap ved gjennomføring av forsøkene, prøvetaking Sikringssystem (mekanisk og dispergering) Et OR fartøy med havgående dispergeringssystem samt med et OR fartøy med NOFO system utgjør forsøkenes sikringssystem. I tillegg deltar et fartøy fra Kystvakten (KV Sortland) med et konvensjonelt lense /opptakssystem (NO 800R og TransRec 125/NorMar 200) og tilhørende slepefartøy som et eventuelt tredje sikringssystem. Oppsamlings systemene vil ha sveipevidde opp mot 200 meter, mens det havgående dispergerings systemet har en påføringsbredde på 50 m. Kapasiteten på et NOFO system og oljevern systemet ombord på et KV fartøy har begge oppsamlingskapasiteter på over 100 m 3 /time. Fartøyene med mekanisk oppsamlingssystem kan sjøsettedisse og være klar til bruk i løpet av 1 time. Det havgående dispergeringssystemet planlegges å være operativt hele tiden mens det foregår forsøk. Fartøyene planlegges posisjonert slik at utsluppet olje til enhver tid kan kontrolleres og bekjempes. Oljens bevegelser følges av fjernmålingssystemer og AIS drivbøyer. AIS bøyene har drivegenskaper tilsvarende oljens og gir dermed sanntids informasjon om drivretning og fart. Bevegelsene vises på alle elektroniske kart ombord på fartøyene. Da forsøkene inneholder testing av høyhastighetslenser som kan vise til god oppkonsentrering av olje, vil fartøyene ha klargjort sine sikringssystem og følge høyhastighets systemene. Vi vil da ha mulighet til å sjøsette sikringssystem etter behov i eventuelt unnsluppet olje under forsøket. Med utslippsmengder på inntil 50 m 3 emulsjon samlet på et forholdsvis lite sjøareal vurderer NOFO at fartøyene, besetning og materiell som deltar på OPV 2014 har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til både å samle og ta opp til å kunne utgjøre en effektiv sikring under gjennomføring av de enkelte forsøk. Ved de fleste forsøk med høyhastighets oppsamlingssystem vil oljen slippes ut konsentrert foran systemene slik at flakutbredelse og skadepotensial blir svært begrenset. Dersom noe av emulsjonen skulle unnslippe primærsystemene, vil sikringssystemer kunne aksjonere. I Forsøk 9 vil oljeflaket på 5 m 3 drive fritt inntil det er løst opp. Vi regner med en gjennomsnittlig flaktykkelse på 1 mm, noe som betyr det en flakstørrelse på 50 x 100 m eller 0,005 km 2 for senere å avgi fordampbare filmer (rainbow og metallic). Fjernmåling Under forsøkene vil det være til disposisjon betydelige fjernmålingsressurser for alle forsøk, herunder satellitter, fly, aerostat, bøyer og sensorer på skip. Dette utgjør tilsammen et svært robust fjernmålings og monitoreringssystem. En samlet plan for overvåking/fjernmåling vil bli etablert som en del av operasjonsordren til OPV

27 Under OPV 2014 vil det være to aerostater i bruk, og ett av disse vil kringkaste bildene til 2 fartøy uten aerostat. Dermed kan hele 4 fartøy observere OPV aktivitetene fra 140 meters høyde. Oljedrift, værprognoser NOFO vil benytte tjenester fra Meteorologisk Institutt for beregning av oljens forflytting og spredning, samt værprognoser før, under og etter utslipp/oppsamling. NOFO planlegger å legge til grunn en samlet vurdering av informasjon fra fjernmåling, rådende vær og sjøtilstand samt drivbanesimuleringer og værprognoser som sikrer at forsøkene kan gjennomføres med akseptabel miljørisiko. Vi viser til tidligere brukt prosedyre for beslutning om utslipp under tilsvarende forsøk. Kontroll av utsluppet og oppsamlet olje Uavhengige konsulenter vil bemanne NOFOs feltlaboratorium under forsøkene. Oppgavene vil være å dokumentere resultatene fra forsøkene gjennom: Føre regnskap over lastet og losset mengde olje fra alle fartøyer. Føre regnskap over utsluppet og oppsamlet mengde olje for alle forsøk. Oljekonsentrasjonen i den øverste delen av vannsøylen vil bli målt under forsøk med dispergeringsmiddel. Fritt vann blir skilt ut underveis i forsøkene slik at vannmengden som kommer i land blir beskjedent. Prøvetaking En uavhengig konsulent (SINTEF) vil utføre prøvetaking under alle relevante forsøk. Forsøksoljene vil også underlegges analyse i forkant av OPV. Spesielt vil prøvetaking være viktig for å beregne effekt av dispergering og korrekt dosering. Under OPV 2014 legges det betydelig vekt på vitenskapelig datainnsamling. 26

28 Miljøbeskrivelse Strømforholdene i Nordsjøen er preget av at det strømmer inn Atlanterhavsvann fra vest, samt at den norske kyststrømmen beveger seg i nordgående retning. Strømmens betydning for hvordan fiskeegg og larver transporteres, varierer også med bunntopografien i Nordsjøen og Skagerrak, tilførsel av ferskvann fra land, samt vindretning og styrke. Egg og larver som gytes i Nordsjøen er derfor gjerne spredd utover store områder, og driver videre nordover langs norskekysten. Tilsvarende spredning er det også for sjøfugl i Nordsjøen slik at man ser ikke de samme høye tetthetene av sjøfugl som for eksempel i Norskehavet og Barentshavet, med unntak av nord i området ved Stadlandet, der Atlanterhavsstrømmen og nordgående kyststrøm møtes og danner et frontsystem. Nordsjøen er generelt et av verdens mest biologisk produktive områder, og er svært viktig kommersielt (Gjøsæter et al., 2008). Regjeringen la i 2013 fram en forvaltningsplan for Nordsjøen Skagerrak som legger rammene for forvaltningen av havområdet i framtiden (St. Meld. 37). I arbeidet med forvaltningsplanen (Pettersen et al., 2012) ble de identifisert 12 særlig verdifulle og sårbare områder (SVO er) i Nordsjøen og Skagerak (Figur 10). Ingen av SVO ene overlapper med forsøksområdet. Figur 10. Særlig verdifulle områder (SVO): 1 Bremanger til Ytre Sula, 2 Korsfjorden, 3 Karmøyfeltet, 4 Boknafjorden/Jærstrendene, 5 Listastrendene, 6 Siragrunnen, 7 Transekt Skagerrak, 8 Ytre Oslofjord, 9 Skagerrak, 10 Vikingbanken (tobisfelt), 11 Tobisfelt, 12 Makrellfelt 27

29 Fiskeressurser Nordsjøen er et viktig gyteområde, og flere gytebestander er under biologisk sikre grenser. Det er de tidligste livsstadier som er mest sårbare for oljeforurensning (Melle et al., 2001; Moe et al., 1998), men for at et akutt oljesøl skal kunne ha innvirkning på en gytebestand, må en signifikant andel av gyteproduktene gå til grunne. Det er viktig å påpeke at for pelagisk gytende fisk kan dermed bruk av dispergeringsmidler øke effektene på de tidlige livsstadiene som egg og larver, fordi mengdene løst olje i vannmassene øker. Tabell I viser gyteperioder for kommersielt viktige fiskeressurser i Nordsjøen (Rogers & Stocks, 2001). Tabell 1. Gyteperioder for kommersielt viktige fiskeressurser i Nordsjøen Art J F M A M J J A S O N D Tobis Norsk vårgytende sild Nordsjøsild Makrell Øyepål Torsk Sei Hvitting Hyse Kolmule Brosme Lys blå: gyting; Mørk blå: gytetopp. Seiens gyteperiode strekker seg fra desember til april (Rogers & Stocks, 2001). Sei har pelagiske egg som forventes å bli ført over store deler av Nordsjøen, men eggene vil være spredt over et stort område og er ikke lengre i de mest sensitive livsstadiene i den aktuelle perioden (juni). Det er også viktig å påpeke at artens gyteområde er relativt stort i forhold til øvingsområdet og at en signifikant andel av gyteproduktene derfor ikke vil bli berørt. I omtrent det samme området gyter også hysen med en gytetopp mellom mars til mai (Rogers & Stocks, 2001). Selv om denne perioden er før planlagt OPV, kan det ikke utelukkes at både egg og larver vil kunne befinne seg i forsøksområdet i juni, men igjen vil disse være spredt over så store områder at gytebestanden i sin helhet er lite sårbar. Hyse bruker et stort geografisk område i Nordsjøen til gyting, så andelen som evt. kan bli berørt ansees som ikke signifikant. I følge Gjøsæter et al. (2008) gyter hvitting over hele Nordsjøen, også i forsøksområdet (MRDB, 2009). Fordi området er lite avgrenset og gyteperioden er lang, vil ikke forsøkene kunne påvirke signifikant andel av pelagiske egg og larver. 28

30 Øyepålen gyter i områder som strekker seg fra Nordsjøen til Norskehavet (ikke kontinuerlig), se Figur Gytetiden er bl.a. bestemt av vanntemperaturen (gyter ved ca. 7 C), noe som tilsier at arten gyter i ulike områder til ulik tid. I forsøksområde er gytetiden for øyepål vanligvis fra februar til april. Både det store gyteområdet og gyteperioden tilsier at øyepålen som gytebestand ikke vil bli påvirket i signifikant grad av en evt. konflikt med små oljesøl under forsøkene. Gyteperioden for Nordsjømakrell strekker seg fra mai til juli (topp i juni) og arten gyter i store deler av Nordsjøen (Ottersen & Auran, 2007; MRDB, 2009; BODC, 1998), se Figur Perioden overlapper med forsøkene, men pga. det store totale gyteområdet som er hovedsakelig sør for forsøksområdet, ansees det at ingen signifikant andel av gytebestanden vil bli berørt av forsøkene. Tobis har et hovedgyteområdene sør for forsøksområdet. Gyteperioden overlapper ikke med forsøksperioden. Ett av gyteområdene til torsk er lokalisert litt nord for forsøksområdet, men gytingen skal være avsluttet ved forsøkstidspunktet (MRDB, 2009; Rogers & Stocks, 2001). Artens gyteprodukter anses derfor å bli påvirket i liten grad, se Figur Nordsjøsild gyter i området (Figur 11.2), men denne populasjonen gyter om høsten og vil derfor ikke bli berørt. Norsk vårgytende sild gyter utenfor forsøksområdet (Møre og nordover) og vil derfor ikke berøres. I følge MRDB (2009) er det ikke identifisert noen gytefelt for rødspette, brosme og breiflabb innenfor forsøksområdet. Figur 11.1 Figur 11.2 Figur 11.1 & Kart over gyteområde til de arter som gyter i nærheten av forsøksområdet (MRDB, 2009). 29

31 Sjøfugl Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet har den norske delen av Nordsjøen betydelig færre hekkende sjøfugl. Mindre enn 5 % av alle norske sjøfugl hekker ved Nordsjøen. Men Nordsjøen er et viktig område for sjøfugl med hekkende kolonier på den britiske siden og begge lands bestander bruker Nordsjøen i sitt næringssøk. Variasjonen i næringstilgangen gjør sitt til at ansamlinger av sjøfugl varierer i både tid og rom og enkle datasett for sjøfugl i Nordsjøen kan derfor være misvisende. I SEAPOP programmet ( har imidlertid også datasett for Nordsjøen blitt oppdatert. Figur 12. Modellert fordeling av alke, lomvi, lunde, havhest og krykkje i sommersesongen (Seapop.no, 2013) 30

32 Pelagisk dykkende sjøfugl tilbringer mye tid på havoverflaten i søken etter føde, og er derfor den økologiske gruppen av fugl som regnes som mest sårbar overfor oljeforurensning. Av disse er det lomvi, lunde og alke som kan være tilstede på åpent hav i forsøksperioden (Figur 12). Alkekonge tilhører også denne gruppen, men er kun å påtreffe i Nordsjøen i vintersesongen og vil derfor ikke berøres. I forsøksperioden (uke 25/juni) er det generelt mindre sjøfugl i Nordsjøen da de fleste arter hekker i denne perioden og befinner seg langs kysten. Lunde er på hekkeplassen allerede i mars, men legger ikke egget før i slutten av april. Lomvi og alke legger sine egg i perioden mai til juni. Disse artene vil derfor være mer stedbundne til sine hekkekolonier enn ellers på året, og tilstedeværelse i forsøksområdet vil være lav. Forekomsten av disse artene i åpent hav sommerstid er liten. Det er imidlertid viktig å være klar over at de ikke hekkende individene kan befinne seg i området og at hekkende par som for eksempel alkefugler har et næringssøk på opp til 100 km ut fra kolonien, og vil da kunne være innenfor forsøksområdet (SEAPOP, 2009). Artene havhest, havsule og måkefugler har vært observert under tidligere forsøk. Som ved tidligere OPV, ble det i 2013 bekreftet at sjøfugl unngår å oppholde seg på sjøen der det finnes synlig olje, selv om det bare er blåskimmer. Måkene som lå på sjøen i utslippsområdet ble aldri observert i områder der det var olje. Det bekrefter at når det er godt vær og oljen er lett synlig på havet, er det liten fare for oljeskade på sjøfugl. Unntaket vil være alkefugler i fjærfelling og unger som ennå ikke kan fly, noe som ikke er tilfelle på Friggfeltet i forsøksperioden. Selv om det er ulik sårbarhet overfor oljeforurensning for de ulike artene, er dette satt mht. bestandens sårbarhet, sannsynlighet for å bli tilsølt osv., og er ikke en verdivurdering av de enkelte artene som enkeltindivider. Med utgangspunkt i Lov om dyrevern har NOFO tillagt alle individer av fugl samme verdi, uavhengig av art. Nils Røv (NINA) og NOFO har i samarbeid utviklet forslag til akseptkriterier for skade på sjøfugl, som legger til grunn at det ikke skal aksepteres skade på flere enn 20 individer (NOFO, 2009). Dette er satt på bakgrunn av dyrevernmessige hensyn, og er ikke en indikasjon på skade på bestandsnivå. Før forsøkene blir igangsatt, blir det foretatt en taksering av antall fugl i området, og basert på resultatet blir det gitt klarsignal til å slippe ut olje eller flytte forsøkene. Tabell 2. Takseringsresultater fra OPV 2011, 2012 og 2013 (Follestad, 2011, 2012 og 2013). Taksering 2011 Taksering 2012 Taksering 2013* Tetthet Tetthet Tetthet Arter Antall ant/km 2 Antall ant/km 2 Antall ant/km 2 Havhest 10 0, , ,90 Havsule 12 0, ,52 Svartbak/storjo/krykkje/sildemåke 6 0,42 1 0,07 1 0,07 Sum *I 2013 ble det også observert 2 lunder Tabell 2 viser takseringsresultater fra OPV 2011, 2012 og I 2013 ble det også observert to lunder i flukt gjennom området. Alkefugler ble for øvrig ikke sett hverken i 2010,

33 eller 2012, noe som var som forventet gitt sted og tidspunkt for forsøkene (midt i hekkeperioden for alle artene). Resultatene fra 2013 ligger innenfor variasjonen for tettheter av havhest og havsule som er funnet ved tidligere forsøk i samme område. Tettheten for havhest var bare noe over tilsvarende for Da var det en aktiv fiskebåt i området, som kan ha trukket til seg sjøfugler fra et større havområde. For havsule var tettheten litt lavere enn i 2010 og 2011, men høyere enn i 2012 da det ikke ble observert havsule under takseringen. En storjo ble observert i år, men ingen andre måkefugler ble observert under takseringene. Det er ikke klart hva årsakene til dette kan være. Det ble ikke registrert fiskeriaktivitet i området, eller ansamlinger av fugler (havhest, havsule, måker inkl. krykkje) på fiskestimer på samme måte som i 2011, da et forsøk ble flyttet for å unngå en større ansamling av fugl på forsøksstedet. Under fiske vil fiskebåter normalt trekke til seg et større antall fugler, særlig av havhest og måkefugler. Andre observasjoner Utenom den regulære takseringen under OPV 2013, ble det foretatt observasjoner av sjøfugl gjennom mesteparten av den tiden forsøkene foregikk, hovedsakelig for å sjekke at det ikke samlet seg et større antall sjøfugl i utslippsområdet, og for å se etter fugler med olje i fjærdrakten. Mens det tidligere år har samlet seg flokker på nærmere hundre måker, noen ganger også flere enn det, ble det i 2013 bare sett seks subadulte sildemåker på sjøen 11. juni, men disse forsvant etter en kort stund. Omtrent samtidig ble det også sett to voksne krykkjer, men disse trakk tilsynelatende bare rett forbi. På langt hold ble 5 6 måker (sildemåke eller svartbak) sett på sjøen 13. juni, på god avstand fra oljen som var sluppet ut noen timer tidligere, inkludert blåskimmeret. Observasjoner for øvrig i 2013, viste bare lave antall av havhest og havsule, som en kunne forvente ut fra de tettheter som ble registrert under tellingene. Flere ganger kunne havområdet rundt utslippsområdet sjekkes, uten at det ble sett en eneste sjøfugl! Det er uvisst hva så lav forekomst av sjøfugl i utslipps området kan skyldes. Det ble ikke observert en eneste fiskebåt under hele forsøksperioden. Det kan likevel ikke utelukkes at det forekom fiske et eller annet sted i nærheten, utenfor vår synsvidde, som kan ha trukket til seg sjøfugl, på samme måte som i 2011 (men se under Sjøpattedyr). Et unntak var et tilfelle av opp mot havhest og havsuler som en kort stund samlet seg bak en av de deltakende båtene, på en måte som kunne indikere et utkast av noe fra denne båten. Flere havhester (10 15 på det meste) lå rett bak båten som om de plukket på noe, og lenger bak var det og bra med havhest. Etter en kort stund kom det også flere havsuler inn i retning båten, fra forskjellige retninger. De hadde tydeligvis oppfattet på langt hold at her kunne det være noe spiselig. Etter om lag to timer hadde imidlertid så godt som alle forsvunnet fra forsøksområdet. Uansett årsak var tettheten av sjøfugler så lav i utslippsområdet i 2013, at de lå langt under aksept kriteriene som var fastsatt på forhånd. 32

34 Sjøfuglenes forhold til olje på sjøen Under tidligere forsøk på Frigg feltet har en registrert sjøfuglenes adferd i forhold til olje på vann, men denne gangen kunne dette ikke gjøres ettersom ingen fugler lå på vannet under forsøkene, i rimelig nærhet av båten. Slike observasjoner er viktige å gjennomføre, når det er mulig, ettersom olje på sjøen kan oppfattes bl.a. som interessante fronter på havoverflata. Slike fronter dannes gjerne der ulike typer vannmasser møtes og kan være rik på næring. Registreringer av oljeskada sjøfugl Som ved tidligere forsøk på Frigg feltet ble det undersøkt om sjøfugler i nærheten av fartøyene hadde synlige oljeskader. Hensikten med dette er vanligvis å kunne beregne sannsynligheten for at sjøfugler skal skades av olje under olje på vann forsøk. Sjekking av oljeskade blir da bare foretatt i den perioden av forsøkene det er tilstrekkelig olje på sjøen til at sjøfuglene kan komme i kontakt med oljen, og ikke før det har gått ca. 2 timer etter første utslipp. Under disse forsøkene ble sjekkingen begrenset til å se om noen sjøfugler ble skadet i løpet av forsøkene med olje på vannet. Observasjoner av sjøfugl innom forsøksområdet i 2013, ga ingen indikasjoner på at noen av dem var skadet av olje. Vurdering av NOFOs sjøfuglkriterier Basert på et akseptkriterium om oljetilsøling på maksimalt 20 individer sjøfugl vil NOFO beholde de samme retningslinjer for maksimal tetthet av sjøfugl for de ulike artene/ artsgruppene i 2014 som ble etablert i 2009: Havhest og måkefugler samlet 150 ind./km 2 Havsule 24 ind./km 2 Alkefugler på sjøen 4 ind./km 2 Resultatene fra OPV 2013 gir ikke grunnlag for en evaluering av akseptkriteriene ut over den som ble foretatt etter OPV i Dette skyldes dels at båten for det meste lå i ro, slik at tidligere metodikk ikke kunne følges, og dels at oljeflakene var så sterkt begrenset i utstrekning både i rom og tid at det var lite fugl som kunne komme i kontakt med oljen når den lå så nær båtene som den gjorde. Sjøpattedyr Det ble ikke observert sjøpattedyr i forbindelse med utslippene under OPV i 2013, men ikke lenge etter siste utslipp av planteolje 13. juli, og på god avstand fra den (posisjon N, E), ble det oppdaget minst åtte spekk hoggere rundt «Esvagt Stavanger». I følge meldinger skal de også ha blitt observert rundt «Normand Jarl». Sannsynligvis var det to familiegrupper hver på ca. fire dyr. De beveget seg i samme retning som et større antall havsuler (minst 20 30), uten å kunne registrere hva de var på vei mot. Sammen med spekkhoggerne var det også havhester, som i stor grad fulgte tett bak. 33

35 Det er mulig at dette kan bety at det i nærheten av øvingsområdet, men utenfor synsvidde, var fiske forekomster eller aktive fiskebåter (jfr. observasjoner fra OPV i 2011) som trakk til seg en relativt stor andel av sjøfuglene i nærheten av øvingsområdet, og at tettheten av sjøfugl derfor var lav her. Kort om utslippene og oljeemulsjonen Totalt planlegges det å slippe ut inntil 196 m 3 oljeemulsjon i 7 forskjellige forsøk. I tillegg planlegges det å slippe ut totalt 20 m 3 høyviskøs olje i 2 forsøk. Forsøk med inntil 2 m 3 planteolje planlegges brukt til forbedring av satellittobservasjoner med KSAT. Oljeemulsjon som er laget av Oseberg Blend er den oljeemulsjonen som NOFO har mest erfaring med og som vi mener er en representativ oljeemulsjon for norsk kontinentalsokkel. Oljeemulsjonen består av ca. 35 % råolje av type Oseberg Blend som blir avdampet de letteste fraksjonene, ca. 5 % tungolje (IF 380) og ca. 60 % vann, for å få en oljeemulsjon som er relativ stabil og dispergerbar. Det vil også bli utarbeidet egne beredskapsplaner hvor vi vil planlegge opptak med doble barrierer ved hjelp av mekanisk bekjempelsesutstyr i kombinasjon med utstyr for dispergering for hvert forsøk. Fartøy med dispergeringsutstyr og dispergeringsmiddel vil være med på OPV Vi søker derfor om å kunne benytte inntil 30 m³ dispergeringsmiddel til forsøk med BV Spray og som et sikringssystem under de andre forsøkene. Vurdering av potensiale for miljøskade Flakutbredelsen vil bli benyttet som parameter for potensiell konsekvens av forsøkene. I tillegg vil en mulig overlapp av ressurser samt forsøkenes tekniske utførelse med tanke på eksponeringsgrad bli vurdert. Ved de fleste forsøkene (#1, 4, 5, 6, 7, 8) vil oljen slippes ut, i fart eller konsentrert, rett foran systemene slik at flakutbredelsen og skadepotensialet blir svært begrenset. I tillegg vil de ulike oljeopptakerne starte umiddelbart med opptak og pumping av oljeemulsjon tilbake til oljevernfartøyene. Dersom noe av emulsjonen skull e unnslippe primærsystemene, vil sikringssystemer kunne aksjonere, se avsnitt om beredskap ved gjennomføring av forsøkene. I forsøk 9 vil oljeflaket på 5 m 3 drive fritt inntil det er løst opp. Regner vi med en gjennomsnittlig flaktykkelse på 1mm, betyr det en flakstørrelse på 50x100 m eller 0,005 km 2. I forsøk 3 vil oljeflaket på 10 m 3 drive fritt noen timer før oljen påføres dispergeringsmiddel. Dispergeringsmiddelet til forsøk 3 blir bestemt basert på resultater fra pågående forsøk ved SINTEF. I forsøk 4 vil dispergeringsmiddel påføres oljerester. Dispergeringsmiddelet Dasic Slickgone vil bli benyttet som et av sikringssystemene til forsøk med oljeemulsjon og i forsøk 4. Det er ikke angitt spesielle miljøegenskaper for produktet i seg selv utover at det konsentrerte produktet har en giftighet for Skeletonema costatum på EC 50 (72 timer) 24 mg/l. Det konsentrerte produktet er derfor forventet å være skadelig for vannlevende organismer, men dispergeringsmidlet fortynnes raskt slik at konsentrasjonen av dette i vannsøylen forventes ikke å nå skadelig nivå. Miljøeffekten vil først og fremst være knyttet til den økte løseligheten/dispergeringen av oljen og ikke dispergeringsmidlet i seg selv. 34

36 Under OPV i 2012 ble det benyttet 4 m 3 dispergeringsmiddel på 25 m 3 oljeemulsjon. SINTEF gjennomførte in situ målinger av olje i vannsøylen med et UV fluorometer, ved 0,5 5 meters dyp. Målingene ble utført ved sakte traversering av oljeflak med lettbåt. Målingene ble lagret i instrumentet, og etterkalibrert mot analysedata fra vannprøver. Målinger gjort med fluorometeret viser at konsentrasjonen av olje er klart høyest rett under oljeflaket på, 0,5 1 meter, med målinger over 100 ppm (mg/l). Deretter synker konsentrasjonen ned til rundt 5 ppm på 2,5 3,5 meter. Bruken av dispergeringsmidler vil fjerne oljen fra vannoverflaten og derfor være fordelaktig for sjøfugl som evt. skulle befinne seg i området. Med tanke på fiskeressurser er det en bred oppfatning at oljeforurensning kan gi skader på de tidlige livsstadiene til fisk. Dette er også bekreftet i en rekke studier av giftigheten for dispergert olje i vannsøylen (Melle et al., 2001; Serigstad et al., 2001). Det fastslås at det ikke er fordelaktig å dispergere olje der det finnes store forekomster av fiskeegg og larver. Basert på tilgjengelige ressursdata er imidlertid det valgte forsøkstidspunktet og forsøksområdet gunstig med hensyn til lave konsentrasjoner av gyteprodukter og det forventes derfor minimal skade på fiskeressursene som følge av forsøket. Forsøkstidspunktet (juni) er i en periode med god lystilgang, med om lag 21,5 timer operasjonslys i døgnet. Bølgeforholdene er også forventet å være gode i juni. Risikoreduserende tiltak Erfaring fra tidligere OPV på Friggfeltet er at sannsynligheten for tilstedeværende av et større antall sjøfugl og marine pattedyr er lav i forsøksområdet. Før hvert utslipp vil det imidlertid bli foretatt en vurdering om det er forsvarlig å slippe oljen på vannet iht. NOFOs akseptkriterier for antallet enkeltindivider som kan bli berørt. NOFO vil her bygge på det samarbeid med NINA som har vært etablert ved tidligere OPV. Oppdateringsbehov før, under og etter utslipp/oppsamling på oljedrift og værprognoser vil bli foretatt og overvåket av NOFO med tjenester fra Meteorologisk Institutt. Overvåkningsfly vil bli benyttet før OPV avsluttes for å fastslå at ingen oljerester befinner seg i området som kan samles opp. Konklusjon Det er rimelig å trekke den konklusjonen at det er liten miljørisiko forbundet med forsøkene. Dette på bakgrunn av de overnevnte ressursbeskrivelsene, som indikerer kun sporadisk tilstedeværelse av de mest sårbare sjøfuglene i åpent hav i den aktuelle perioden og at oljen forventes å ha begrenset utbredelse. Selv om oljefilmen er tynnere en her antatt, vil utbredelsen av oljeflakene forbli små og den statistiske antatte andelen av sjøfugl som kan bli berørt, er også liten. Dessuten vil forsøkene bli flyttet dersom tellinger av antall sjøfugl i området på forsøksdagen overstiger antallet individer fastsatt i kriteriedokumentet (NOFO 2009). Det forventes ikke signifikante konsentrasjoner av fiskeegg eller larver i forsøksperioden og heller ikke noen konflikt mellom disse ressursene og utslippene. Da hensikten med forsøkene er å prøve ut ny teknologi og i tillegg benytte anledningen til samhandling mellom NOFO og Kystverket, forventes det at OPV 2014 vil bidra til økt effektivitet av oljevernberedskapen i Norge. 35

37 Referanser Fauchald P. (2011). Sjøfugl i åpent hav. NINA Rapport 786. Follestad A. (2011): Olje på vann 2011 oljevernøvelse på Friggfeltet juni Sjøfuglregistreringer. Follestad A. (2012): Olje på vann 2012 oljevernøvelse på Friggfeltet juni Sjøfuglregistreringer. Follestad A. (2013): Olje på vann 2013 oljevernøvelse på Friggfeltet juni Sjøfuglregistreringer. Gjørsæter H., Huse G., Robberstad Y. & Skogen M. Havets ressurser og miljø (2008). Fisken og havet 1, særnummer Havforskningsinstituttet (2011), Temasider, Fisk: Meld. St. 37 ( ). Melding til Stortinget: Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak. Melle W., Serigstad B. & Ellertsen B. (2001). Environmental risk of deep water oil drilling A preliminary analysis. IMR Report 1/2001. Institute of Marine Research, Bergen, Norway. 50 pp. Moe K.A., Serigstad B. & Brude O.W. (1998). Olje fisk; en reduksjonistisk tilnærmelse til skade og risikoberegninger. Rapport Alpha Miljørådgivning. 26 s. MRDB (2009). Marine Resources Data Base Environmental management tool for Norwegian offshore operators. NOFO (2009): Forslag til dyrevernmessige akseptkriterier for oljevernøvelse på Friggfeltet NOFO Notat. NOFO(2011): Rapport fra NOFO oljevernøvelse Olje på vann Melbye, M. Johnsen, NOFO OPV2011, SINTEF Rapport F19916, NOFO(2012): Rapport NOFO OPV 2012, Oljeregnskap og resultat av målinger. A. G. Melbye, I. Andreassen SINTEF Rapport F23228, Ottersen G. & Auran J. A. (2007). Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: arealrapport med miljø og naturressursbeskrivelse. Fisken og havet6/2007. Havforskningsinstitutte Pettersen E.D. (red), Kroglund M., Gjelsvik L., Raustein O., Lilleng D., Koefoed J. H., Skjerdal H. K., Sydness G. S., Fosså J. H., Postmyr E. (2012). Interessekonflikter og samordningsbehov. TA Rogers S. and Stocks R. (2001). North Sea fish and fisheries. Strategic Environmental Assessment SEA2, Technical Report 003. SEAPOP (2013). Fra Serigstad B., Mangor Jensen A. & Mortensen P.B. (2001). Effekter av olje på marine dypvanns organismer. Rapport. Nr. 2/2001. Senter for Marint Miljø, Havforskningsinstituttet. 29 s. Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturvernforvaltning, TA 2861/

38 VEDLEGG 2 Sikkerhetsdatablad for dispergeringsmiddel 37

39 38

40 39

41 40

42 41

43 42

44 Sikkerhetsdatablad for oljeemulsjon 43

45 44

46 45

47 46

48 47

49 48