- et teknologiutviklingsprogram for oljevernberedskap med fokus på nord-områdene. Utlysninger 9.september 2014

Transkript

1 Oljevern et teknologiutviklingsprogram for oljevernberedskap med fokus på nord-områdene Utlysninger 9.september 2014 Norsk oljevernforening for operatørselskap Postboks Stavanger Besøksadresse.: Vassbotnen 1 (Trallfa gården), 4313 Sandnes Tel: Fax: E-post: post@nofo.no - Org.nr Internett: Utskriftsdato Side 1

2 NOFO Formål og oppgaver NOFO - Norsk Oljevernforening For Operatørselskap - har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som omfatter personell, utstyr og fartøy. NOFO disponerer betydelige oljevernressurser som kan redusere miljøskade som følge av akutte oljeutslipp fra petroleumsvirksomheten. NOFOs hovedoppgaver: Oppfylle medlemmenes behov for en effektiv og robust oljevernberedskap Kontinuerlig forbedre oljevernberedskapen bl.a. gjennom utvikling av teknologi Heve kunnskaps- og kompetansenivået innen kyst- og strandsoneberedskap Styrke lokal miljøinnsats og oljevern gjennom samarbeid med interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA). Videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner til statlige, kommunale og private oljevernorganisasjoner. På vegne av Staten har Kystverket beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak, eller ukjente kilder. Dersom ansvarlig forurenser selv ikke er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig overta aksjonsansvaret. Utskriftsdato Side 2

3 Innhold 1 Introduksjon Tidslinjen Tema og kategorier for utlysninger Behovet for teknologiutvikling Kontaktinformasjon VEDLEGG - DE ENKELTE UTLYSINGENE "NOFO og Kystverket etterspør med dette idéer til prosjekt som kan bidra til nyutvikling og forbedringer av utstyr, systemer og metoder for håndtering av akutte oljeutslipp" Leif J. Kvamme Administrerende direktør, NOFO Johan Marius Ly Beredskapsdirektør, Kystverket Utskriftsdato Side 3

4 1 Introduksjon NOFO og Kystverket har besluttet å igangsette et nytt teknologiutviklingsprogram Oljevern Det nye programmet skal utfordre industrien i Norge og internasjonalt til å fremme gode idéer og forslag til utvikling av nye produkter eller løsninger som kan forbedre og effektivisere oljevernoperasjoner i norske havområder - inklusive nordområdene, langs kysten og i strandsonen. NOFO vil i nært samarbeid med Kystverket ha ansvaret for gjennomføringen av programmet. Utviklingsprogrammet Oljevern 2010, som ble gjennomført i perioden , resulterte i flere nye produkter og tjenester. Som respons på utlysningen av dette programmet i januar 2009, ble det mottatt om lag 170 prosjektidéer i form av korte skisser - White Papers. Deretter fulgte en fase med utvikling av prosjektspesifikasjoner og finansieringsplaner. Til slutt ble 20 prosjekter valgt ut og igangsatt. Flere av disse prosjektene har resultert i kommersielt tilgjengelige produkter. Idéhavere og industrivirksomheter som utvikler nye produkt gjennom NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram beholder full kontroll over alle kommersielle og intellektuelle rettigheter ( IPR - Intellectual Property Rights), også over teknologi og løsninger som blir utviklet gjennom prosjektet. Programmet Oljevern 2015 blir nå etablert for å stimulere industrien til innsats for å få fram nye produkter og løsninger som kan dekke NOFOs og Kystverkets fremtidige operative behov. Dette kan gjøres ved å utvikle ny teknologi, eller også ved å kombinere ny teknologi med kjente løsninger til bruk i nye anvendelser eller operasjoner. Som et nytt fokusområde lagt til i dette programmet er de utfordringer som olje- og gassvirksomheten kan møte på norsk kontinentalsokkel når aktivitetene utføres stadig lenger nord. Dette er en invitasjon til å utvikle teknologisk og kommersielt realiserebare løsninger på de utfordringer som oljevernoperasjoner i kaldt klima og i isfylte farvann vil møte, herunder i vinter-situasjoner i enkelte fjordstrøk. De nye løsningene som utvikles og verifiseres gjennom Oljevern 2015 skal bidra til å bedre kapasitet, effektivitet og operasjonsvindu for beredskapen. Dette blir en viktig del av underlaget for selskapenes arbeid med utvikling av planer for leting og utvinning av petroleumsforekomster i nye områder, og for Kystverkets planlegging av sitt fremtidige operative behov. Selve sjøtilstanden i nordområdene er ikke ulik den vi finner på store deler av den norske kontinentalsokkelen der det i dag utføres oljeleting og produksjon. Det er imidlertid utfordringer knyttet til enkelte forhold, slik som store avstander og dermed svak infrastruktur (tilgang til verksteder/service, flyplasser og havner samt begrensninger i telekommunikasjon. Det er også utfordringer knyttet til naturgitte forhold i deler av året (lite dagslys, lav temperatur og tilstedeværelse av is). Transportmetoder og logistikkløsninger som etableres for å understøtte oljevernaksjoner er derfor viktige tema i denne utlysningen. Ivaretakelse av sikkerheten for personell skal alltid stå sentralt når ny teknologi skal operasjonaliseres. Der dette er mulig etterspør vi derfor løsninger som er ubemannet, fjernstyrt eller automatisert og dermed ikke eksponerer personell for unødig risiko. Selve prosjektgjennomføringen må også vektlegge ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS), inkludert arbeidsmiljø for de ansatte. Utskriftsdato Side 4

5 Skipstrafikken i havområdene nord for kysten av Finnmark og opp mot Svalbard forventes å øke i omfang de nærmeste årene. Dette skjer både som følge av endringer i is-forholdene og av et høyere kommersielt aktivitetsnivå i regionen. Kystverkets erfaringer fra enkelte oljevernoperasjoner etter skipsuhell langs norskekysten i vinterforhold har demonstrert nødvendigheten av å stadig forbedre oppsamlingsmetodebe og å stimulere til utvikling av ny teknologi for oljevernoperasjoner under kalde forhold. Fra idè til prosjekt i Oljevern 2015 kort forklart Utlysningene blir offentliggjort og presentert på et møte 9. september, og blir samtidig lagt ut på NOFO hjemmesider. Innleveringsfristen for prosjektidéer er 7. oktober 2014 kl. 12:00. Prosjektidèene skal presenteres i form av såkalt White Paper. Dokumentet i fritt format, og maksimalt 5 sider (A4) inkludert eventuelle vedlegg sendes til post@nofo.no. Dokumenter over 5 sider vil ikke bli behandlet. Forslagene vil bli evaluert av grupper sammensatt av personell fra NOFO, Kystverket, oljeselskap og uavhengige eksperter/konsulenter. Evalueringen av prosjektidèene resulterer i enten avvisning av forslaget, eller aksept. Utfallet av denne evalueringen kan ikke påklages og vil ikke bli begrunnet. Deretter vil eier av akseptert prosjektidè få anledning til å utvikle et detaljert prosjektforslag, inkludert budsjett og finansieringsplan. Prosjektforslagene utvikles på basis av en mal og oversendes NOFO for trinn 2. evaluering. De som får sitt prosjekt godkjent, vil deretter få tilbud om økonomisk og faglig støtte til prosjektgjennomføringen. Dette betinger at finansieringsplanen til slutt blir avtalefestet. NOFOs finansielle tilskudd skal komplettere egenfinansiering og eventuell 3. parts finansiering. Det er et krav at prosjektrisiko på denne måte deles for å sikre høy prioritet og høye ambisjoner hos prosjekteier. Offentlige midler kan være tilgjengelige for norske oljevernprosjekt gjennom Innovasjon Norge og ved bruk av Skattefunnordningen, samt gjennom noen av Forskningsrådets programmer. Flere land har tilsvarende ordninger rettet mot teknologisk innovasjon for eksportrettet industri. Finansieringen fra NOFO vil bli gitt uten bindinger i forhold til fremtidig eierskap av produktet og kommersiell utnyttelse av patentrettigheter og andre intellektuelle rettigheter (IPR). Eier av patentrettigheter, herunder varemerket, vil ha fulle rettigheter etter utviklingsprogrammets avslutning. Vi anbefaler derfor at leverandøren sørger for at rettighetene er tilstrekkelig godt beskyttet når prosjektidé/white Paper oversendes. NOFO kan IKKE inngå konfidensialitetsavtaler overfor idéhavere, men personell som inngår i vår evaluering og prosjektoppfølging vil bli underlagt NOFOs regelverk for håndtering av konfidensiell informasjon. NOFO og Kystverket er i stand til å mobilisere betydelige ressurser i form av tilgang på fartøy, fly, verksteder samt testbasseng for prototyper, modeller o.l. Utprøving av ny teknologi kan for eksempel skje i tilknytning til det regulære øvelsesprogrammet NOFO og Kystverket gjennomfører. NOFO avholder også Olje-På-Vann (OPV) aktiviteter. Disse foregår vanligvis på Frigg-feltet i Nordsjøen. Det benyttes olje som slippes ut på havet slik at egenskaper og kapasitet til nyutviklet oljevernutstyr kan bli verifisert under realistiske forhold. Verifikasjon fra en OPV-aktivitet er en verdifull referanse både nasjonalt og internasjonalt. Utskriftsdato Side 5

6 Ved årskiftet 2014/15 åpner Kystverket det oppgraderte nasjonale testanlegget for oljevern i Horten. Her finnes et saltvannsbasseng med bølger og strøm som tillater bruk av olje. Direkte kostnader ved bruk av slike ressurser dekkes av Kystverket og NOFO. 2 Tidslinjen Oljevern 2015 vil bli gjennomført i henhold til følgende tidsplan: FØRSTE TRINN A. Innsendelse av en prosjektidé («White Paper») - maksimum 5 stk A4-sider inklusive eventuelle vedlegg, tydelig merket med tema og utlysningskategori. I tillegg skal det legges ved følgende dokumentasjon: o Overordnet beskrivelse av firmaets/søkerens kompetanse, og eventuelle referanser som viser demonstrert gjennomføringsevne. o Firmanavn/kontaktperson, adresse, tlf og e-post Informasjonen sendes elektronisk til post@nofo.no innen kl. 12:00 tirsdag 7. oktober B. Det blir etablert evalueringsteam som gjennomgår prosjektidéene. Det tas sikte på å kunne formidle beskjed om aksept/avslag innen 4-6 uker etter frist for innlevering av White Paper, avhengig av antall mottatte prosjektidéer. ANDRE TRINN (foreløpig tidsangivelse) For aksepterte prosjektidéer (White Paper) inviterer NOFO til utvikling av komplette prosjektforslag. Prosjektforslaget skal settes opp i et standardisert format. A. Prosjektforslaget med finansieringsplan sendes NOFO innen tentativt 20. desember B. Aksept eller avslag på prosjektforslaget formidles til søker, tentativt i løpet av januar TREDJE TRINN Aksepterte prosjektforslag vil få et betinget tilsagn om støtte fra NOFO som leverandøren kan benytte overfor potensielle finansieringskilder. Når leverandør kan bekrefte at prosjektet er fullfinansiert, og eventuelt andre uavklarte forhold er på plass, kan kontrakt ferdigforhandles og prosjektet startes. Oppstart av prosjekter forventes å kunne skje i løpet av 1. kvartal Utskriftsdato Side 6

7 3 Tema og kategorier for utlysninger Oljevern 2015 har som mål å øke operativ kapasitet innen oljevern ved at det gis støtte til å utvikle ny teknologi og løsninger som deretter blir tilgjengelig i markedet som kommersielle produkter. Støtte til forskning som gir økt basiskunnskap (grunnforskning) inngår ikke i dette programmet. I nært samarbeid med operatørselskapene på norsk sokkel (NOFOs medlemmer) og Kystverket er det gjennomført en kartlegging av behov for ny teknologi, produkter og metoder. På dette grunnlaget er det etablert en oversiktsmatrise som viser hvilke kombinasjoner av aktuelle tema og teknologiområder utlysningene omfatter. For å gjennomføre store oljevernoperasjoner er det nødvendig å etablere logistikk-kjeder som sikrer at operasjonen kan gjennomføres kontinuerlig over lange tidsrom. Håndtering av oppsamlet olje (som må behandles som farlig avfall) er et viktig element. Det er ønskelig å utvikle smarte teknologiske løsninger som kan introduseres i logistikk-kjeden, og som bidrar til å øke kapasiteten til eksisterende eller nyutviklede systemer innenfor hvert av de aktuelle tema. Vi har derfor introdusert en egen kategori i matrisen som kalles Logistikk. For særskilte prosjektidéer som ikke passer helt inn de enkelte utlysningene, har vi inkludert kategorien Åpen Klasse. Prosjektidéer i Åpen Klasse må presist identifisere og beskrive en utfordring innen oljevern som søkeren mener det er viktig å løse. På dette grunnlaget skal søkeren beskrive og begrunne hvordan prosjektidéen kan løse denne utfordringen. KATEGORI A MEKANISK BEKJEMPING B DISPER- GERING C FJERN- MÅLING D BREN- NING E LOGISTIKK F ÅPEN KLASSE TEMA 1 - ISFYLTE FARVANN x x x x x x 2 - ÅPENT FARVANN x x x x x x 3 - BESKYTTET FARVANN x x x x x 4 - I STRANDSONEN x x x x x 5 - TYNNE OLJEFILMER x x x x For hver enkelt utlysning kan man sende inn èn eller flere prosjektidéer (White Papers). De enkelte utlysingstekstene ligger som vedlegg til dette dokumentet. Du finner de også på Vi anbefaler at innsendere av prosjektidèer setter seg godt inn i de operative konsepter som benyttes av NOFO og Kystverket i dag, samt de fartøy som er operasjonsplattform for dagens materiell, se følgende informasjon: Utskriftsdato Side 7

8 Fakta-ark som viser de sluttførte enkeltprosjektene i Oljevern2010-programmet finnes her: 4 Behovet for teknologiutvikling Oppfølging av tidligere teknologiprogram Det gjennomførte teknologiprogrammet Oljevern 2010 ga høyest prioritet til prosjekter rettet mot forbedring av mekanisk oppsamling på åpent hav. For konsept innen denne kategori som ble utviklet i programmet, foregår det nå grundig operativ utprøving med sikte på innfasing i den stående beredskapen, og dette vil måtte fortsette en tid framover. Dette legger dermed noen praktiske og økonomiske begrensninger på NOFOs og Kystverkets kapasitet til oppfølging av nye prosjekt, men dersom nye forslag har potensial til å resultere i vesentlige forbedringer - eksempelvis utvidet operasjonsvindu eller økt robusthet for beredskapen, vil vi foreta nødvendige omprioriteringer for å sikre at slike prosjekt blir satt i gang. Tiltak og produkter som kan medføre betydelig effektivisering av oljevernoperasjoner i kyst- og strandsonen vil få samme høye prioritet som i forrige program. NOFO ønsker velkommen nye prosjektidéer innen alle kategorier i Oljevern Bruk av tradisjonell oljevernteknologi i isfylte farvann medfører ulike operative og tekniske begrensninger. I Oljevern 2015 etterspørres derfor ny teknologi og løsninger som kan fungere under forhold som industrien kan forvente å møte i den gradvise utvidelsen av aktiviteten nordover, og som Kystverket tidvis kan oppleve vinterstid på deler av kyststrekningen. For all planlegging av petroleumsaktiviteter i nordområdene vil det være helt avgjørende at operasjons- og beredskapsløsninger er godt tilpasset naturgitte forhold og tilgjengelig logistikk / infrastruktur. De naturgitte forholdene er knyttet til lys- og siktforhold, sjøtilstand med is, vind, lav temperatur og ising. Værforholdene i nordområdene kan tidvis være mer dynamiske, med raske endringer av sikt- og is-forhold. Logistikkløsninger som velges må ta utgangspunkt i begrensningene i tilgjengelig og tilrettelagt infrastruktur. Det er satt opp to scenarier for isfylte farvann som er ment å illustrere utfordinger oljevernutstyr og systemer skal kunne møte i en aksjon. Scenario 1: Oljeutslipp i isfylt farvann under «fra-is-vindforhold" som løser opp den ytterste del av isfeltet: Vinden blåser i retning fra området med mye is slik at det blir større avstand mellom flak og de spres over et større område Utskriftsdato Side 8

9 Farvann med forekomster av is-sørpe og tynne flak av is opp til 10 meters diameter, tykkelse inntil 50 cm og med svært liten arealmessig is-dekningsgrad. I slike situasjoner gir is små krefter på skipskonstruksjoner og manøvrering skjer tilnærmet uhindret, også med mindre farkoster. Samtidig er det tilstrekkelig is til at ismengden langt overstiger mengden olje. Konvensjonelt lenseutstyr vil etter kort tid bli fylt av is som i praksis gjør at oljen blir låst i is. Scenario 2: Oljeutslipp i åpent vann under "på-is-vindforhold" som etter hvert gir en markert iskant: Vinden blåser inn mot et område med mye is og stukes slik at bevegelsen stopper opp Bekjempelse i åpent vann før oljen driver inn mot iskanten Olje som ikke blir bekjempet tidsnok kan drive inn mot en markert iskant som kan danne en effektiv barriere (lense). Oljen kan enten ligge tilgjengelig mot barrieren eller bli effektivt blandet med isen. Slike operative utfordringer ble demonstrert under utslippet av bunkersolje i farvann med is etter grunnstøtingen av kontainerskipet Godafoss i Oslofjorden i februar I en oljevernaksjon i farvann med is vil oppsamlet volum normalt bestå av en blanding av olje, fritt vann og forurenset is. Fritt vann og is som fanges inn sammen med oljeforurensning må håndteres i en separasjonsprosess. Dette er en teknologisk utfordring som krever utvikling av mer effektive metoder, spesielt i områder der tilgjengelig logistikk og infrastruktur setter begrensninger på aktuelle improviserte mulige løsninger. En godt gjennomtenkt prosjektidé som skisserer en ny og effektiv teknologi/metode for prosessering /separasjon av olje fra vann, og/eller olje fra forurenset is, vil få høy prioritet i vår evaluering. Tilgang på effektive logistikkløsninger vil være en hovedutfordring for alle typer operasjoner i nordområdene. Mennesker og materiell må transporteres inn i området og tilbake igjen, og i en oljevernaksjon må også oppsamlet olje fraktes ut hvis den ikke brennes på stedet eller dispergeres. Det kreves at operasjonsplattformene for utstyr som benyttes (skip, fly, droner, aerostat mv) er godt egnet for oppdragene, og det kreves ikke minst tilgang på personell som har tilstrekkelig og relevant erfaring, kompetanse og trening til å utføre disse. Teknologiske utfordringer for hver kategori er listet opp i selve utlysingene for hvert tema i matrisen. Det har over mange år foregått forsknings- og utredningsarbeid som omhandler operative utfordringer for oljevern i Arktis. I den senere tid har flere oljeselskap har gått sammen om et omfattende program under navnet «Arctic Response Technology Joint Industry Project (JIP)», se Programmet startet opp i 2012 og vil gå ut Her blir det i utført mye grunnleggende arbeid i form av studier som fortløpende blir lagt ut i åpent tilgjenglige rapporter som kan ha stor verdi når praktiske løsninger skal utarbeides. Vi anbefaler at de som tenker på å fremme ideforslag for Oljevern 2015 innen aktuelle tema setter seg inn i underlagsmaterialet som er tilgjengelig i «Arctic Response Technology Joint Industry Project (JIP)». Utskriftsdato Side 9

10 5 - Kontaktinformasjon Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) Teknologiutviklingsprogrammet Oljevern 2015 Postboks Stavanger Tlf: Fax: E-post: post@nofo.no Internett: Org.nr Kontaktpersoner: Leif J. Kvamme Administrerende direktør Tlf: E-post: ljk@nofo.no Hans V. Jensen Leder F&U/Teknologiutvikling T: E-post: hans.v.jensen@nofo.no Utskriftsdato Side 10

11 VEDLEGG - DE ENKELTE UTLYSINGENE TEMA 1- ISFYLTE FARVANN ( link til webside legges inn) 1A MEKANISK BEKJEMPNING 1B DISPERGERING 1C FJERNMÅLING 1D BRENNING 1E LOGISTIKK 1F - ÅPEN KLASSE TEMA 2 ÅPENT FARVANN( link til webside legges inn) 2A MEKANISK BEKJEMPNING 2B DISPERGERING 2C FJERNMÅLING 2D BRENNING 2E LOGISTIKK 2F - ÅPEN KLASSE TEMA 3 BESKYTTET FARVANN( link til webside legges inn) 3A MEKANISK BEKJEMPNING 3B DISPERGERING 3C FJERNMÅLING 3E LOGISTIKK 3F - ÅPEN KLASSE TEMA 4 I STRANDSONEN( link til webside legges inn) 4A MEKANISK BEKJEMPNING 4B DISPERGERING 4C FJERNMÅLING 4E LOGISTIKK 4F - ÅPEN KLASSE TEMA 5 TYNNE OLJEFILMER( link til webside legges inn) 5A MEKANISK BEKJEMPNING 5B DISPERGERING 5E LOGISTIKK 5F - ÅPEN KLASSE Utskriftsdato Side 11

12 Invitasjon til å utvikle prosjektskisser innen Tema 1 - Isfylte farvann Dagens situasjon Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel beveger seg nordover. Denne aktiviteten kommer i tillegg til regulær skipstrafikk i nordområdene som følge av stor fiskerivirksomhet, økende cruise-trafikk, transportbehov i forbindelse med gruvedrift og annen kommersiell aktivitet. Økningen i aktiviteten forsterkes av at det de siste årene er blitt mindre is, noe som innebærer at større havområder blir tilgjengelige over stadig lengre perioder av året. Det bygges i tillegg skip som blir stadig bedre egnet til å operere i isfylte farvann. SCENARIER Oljevernoperasjonene skal i utgangspunktet utføres fra den type skip NOFO og Kystverket disponerer. Rammevilkårene for oljevernoperasjoner i isfylte farvann er spesielle. Det kan bli behov for å benytte nye typer av skip og farkoster som både har en konstruksjon som gjør at de kan operere sikkert og som føres av mannskap med nødvendig kompetanse og erfaring fra slike farvann. Logistikkutfordringene i slike områder er også betydelige i forhold til å etablere sikre forsynings- og kommunikasjonslinjer for både materiell og personell. Operasjoner i mørke og dårlig sikt er ekstra utfordrende i kaldt klima, og alt utstyr som går i sjøen må kunne takle raskt varierende isdekningsgrad innenfor det angitte spennet (0-30 %). To typiske scenarier vi ønsker å legge til grunn som illustrasjon for dette utlysingstema kan beskrives slik: Scenario 1: Oljeutslipp i isfylt farvann under «fra-is» vindforhold som løser opp den ytterste del av isfeltet: Vinden blåser i retning fra området med mye is slik at det blir større avstand mellom flak og de spres over et større område Farvann med forekomster av is-sørpe og tynne flak av is opp til 10 meters diameter, tykkelse inntil 50 cm og med svært liten arealmessig is-dekningsgrad. I slike situasjoner gir is små krefter på skipskonstruksjoner og manøvrering skjer tilnærmet uhindret, også med mindre farkoster. Samtidig er det tilstrekkelig is til at ismengden langt overstiger mengden olje. 1

13 Konvensjonelt lenseutstyr vil etter kort tid bli fylt av is som i praksis gjør at oljen blir låst i is. Scenario 2: Oljeutslipp i åpent vann under «på-is» vindforhold som etter hvert gir en markert iskant: Vinden blåser inn mot et område med mye is og isflakene stukes sammen slik at bevegelsen stopper opp Bekjempelse i åpent vann før oljen driver inn mot iskanten Olje som ikke blir bekjempet tidsnok kan drive inn mot en markert iskant som kan danne en effektiv barriere (lense). Oljen kan enten ligge tilgjengelig mot barrieren eller bli effektivt blandet med isen. Vi anbefaler de som planlegger å levere inn forslag på denne utlysningen å sette seg godt inn i tilgjengelige resultater fra internasjonal og nasjonal forskning og teknologistudier innen oljevern i is, f.eks. «Arctic Response Technology Joint Industry Project (JIP)» som nå pågår, Se Innen tema 1A til 1F inviterer vi til innsendelse av enkle prosjektskisser (White PapersWhite Papers max 5 sider inklusive eventuelle vedlegg) som beskriver løsning på en eller flere av problemstillingene som er beskrevet i det etterfølgende. Søkeren må på en presis måte beskrive hvilke utfordringer den innsendte prosjektskissen skal løse. Det er en fordel, men ikke et krav, at dette er beskrevet med basis i eller referanse til tidligere forskning og produktutvikling innen dette tema. Prosjektskisser som omhandler videreutvikling av eksisterende produkter/teknologi, og som i betydelig grad forbedrer oljevernegenskapene til produktet, kan også sendes inn for evaluering. 1A Mekanisk bekjemping Bruk av dagens oppsamlingssteknologi i isfylte farvann møter begrensninger, og det søkes løsninger på utfordringene beskrevet nedenfor. I tillegg må oppsamlet olje i en oljevernaksjon kunne fraktes ut på en sikker måte uten at operasjonene avbrytes, og materiellet må beskyttes både mot frysing. Hvordan bekjempe olje i isfylte farvann på nye eller mer effektive måter? Hvordan separere olje-is-vann-blanding tatt opp fra sjøen om bord i fartøy, herunder bruk av varme-energi til prosessen? Hvordan prosessere is slik at tradisjonelt oljevernutstyr kan benyttes? Hvordan utvikle eller modifisere eksisterende oljevernutstyr til å behandle olje-is-blandinger? Hvordan motvirke tilfrysing (tap av funksjonalitet) av matriell? Hvordan gjøre arbeidsoperasjoner under is-forhold sikre for personellet? 2

14 1B Dispergering Oljevernberedskap med bruk av dagens dispergeringsteknologi i isfylte farvann er ikke kommersielt tilgjengelig. Påføring av dispergeringsmiddel må skje på en sikker og treffsikker måte, og materiell må beskyttes mot frysing (tap av funksjon). Hvordan påføre dispergeringsmiddel i farvann med lav isdekningsgrad? Hvordan sikre at skipsbaserte påføringssystem blir robuste ved lave temperaturer? Hvordan sikre rett dosering dispergeringsmiddel på olje-is-vann blandinger? Hvordan tilføre nok mekanisk energi til at dispergeringsmiddelet får ønsket effekt? 1C Fjernmåling Dagens fjernmålingssteknologi for å detektere bekjempbar olje på, mellom og under is har klare begrensninger. I nord-områdene kan store avstander, dårlig sikt, lite dagslys og fare for ising medføre betydelige begrensninger for bemannede luftfartøy, og vi ønsker derfor å gjøre fjernmåling under oljevernaksjoner mest mulig uavhengig av bemannede farkoster. Hvordan detektere (oppdage) og klassifisere (mengdebestemme) olje kamuflert på, mellom og under is? Hvordan detektere og klassifisere olje spredt over store områder, under lys- og siktforhold der bemannet flyvning er praktisk eller sikkerhetsmessig uforsvarlig? Hvordan fjernmåle olje nær eget fartøy under alle sikt- og lysforhold? Hvordan utvide operasjonsvinduet til eksisterende fjernmålingsprodukter? Hvordan bygge opp et løpende situasjonsbilde der både olje og is-distribusjon inngår? 1D Brenning Erfaringene fra Macondo-ulykken i Mexicogulfen i 2010 der brenning ble foretatt i stor skala, samt oljeselskapenes påfølgende arbeid med å evaluere effekter og konsekvenser ved bruk, har gitt økt kunnskap om brenning som metode. Utstyr og metodikk for å gjennomføre denne type aksjoner på en effektiv måte er også videreutviklet basert på denne erfaringen. Se Hvordan antenne forvitret oljeemulsjon med høyt vanninnhold og sikre at forbrenningen kan opprettholdes? Hvordan kan man sikre antennelse av et avgrenset og forberedt areal? Hvilke særskilte operative hensyn må tas i isfylte farvann? Hvordan overvåke forbrenningsprosessen? 3

15 1E Logistikk For å gjennomføre oljevernoperasjoner i isfylte farvann er det nødvendig å etablere forsynings- og kommunikasjonslinjer som sikrer at operasjonen kan gjennomføres over lengre tidsrom. Håndtering av oppsamlet olje som må behandles som farlig avfall er et viktig element som inngår. Teknologiske logistikkløsninger som kan introduseres for bidra til å øke kapasiteten til eksisterende eller nyutviklede oljevernsystemer vil være av interesse. Hvordan kan operasjoner understøttes når det er lange avstander fra fastlandet til operasjonsområder i isfylte farvann (>300 km): o Behov for fremskutt flytende depot og logistikk-hub? Alternative muligheter? o Bruk av mindre farkost for oljevernoperasjoner i is med utgangspunkt i et flytende depot eller eksisterende OR-fartøy? o Sikker transport av personell og utstyr? o Mulige transportløsninger til/fra fastlandet for oppsamlet forurenset materiale? o Design av containerbasert løsninger for forbruksmateriell og bekjempelsesutstyr? o Kommunikasjonsløsninger 1F Åpen klasse En prosjektidé i Åpen Klasse - Olje i isfylte farvann - må først identifisere og beskrive en utfordring innen oljevern som søkeren mener det er viktig å løse og deretter begrunne hvorfor. På dette grunnlaget skal prosjektidèen beskrive hvordan denne utfordringen kan løses. Innenfor denne kategorien vil en kunne vurdere å åpne for å evaluere konseptuelle forslag som baserer seg på andre operasjonsmodus enn det som gjelder for NOFO og Kystverket i dag. Det kan da inkluderes og tas opp problemstillinger som kan bli aktuelle noe lengre frem i tid, som for eksempel oljevernoperasjoner i områder med høy isdekningsgrad («Deep Arctic»). 4

16 Invitasjon til å utvikle prosjektskisser innen Tema 2 - Åpent farvann Dagens situasjon Utlysningen av det gjennomførte teknologiutviklingsprogrammet Oljevern 2010 ga førsteprioritet til prosjektskisser som tok sikte på å forbedre mekanisk oppsamlingsteknologi. Følgende føringer ble den gangen gitt: Økt mekanisk styrke: Oppsamlingssystemene må bli så fysisk robuste at når de først er satt ut, skal de tåle å ligge ute i lang tid (dager) under tilnærmet alle værforhold. Økt effektivitet: Evne til mer effektiv oppsamling og fjerning av olje. Høyere fart gjennom vannet (> 0,75 knop), operasjoner i havområder med sterk strøm Større operasjonsvindu: Evne til å kunne operere effektivt under vær og klima-forhold ut over det som er mulig med dagens teknologi. Det kom inn flere gode idéer, og noen prosjekt ble gjennomført. Oppfølgingen av disse med gradvis innfasing i beredskapen vil fortsette i årene som kommer. Denne oppfølgingen av igangsatte prosjekter vil derfor innebære kapasitetsbegrensninger for NOFO i å bistå i utvikling av ytterligere nye konsept for mekanisk oppsamling i åpent farvann. Det vil likevel være mulig å starte nye prosjekter innen mekanisk oppsamling i åpent farvann, men terskelen vil være høy. Vi anbefaler de som leverer inn forslag på denne utlysningen å sette seg godt inn i tilgjengelig informasjon og erfaringer fra det sluttførte teknologiutviklingsprogrammet Oljevern 2010 se Vi søker prosjektskisser (White Papers maks 5 sider inklusive eventuelle vedlegg) som beskriver løsninger på en eller flere av problemstillingene beskrevet på de neste sidene. Søkeren må på en presis måte beskrive hvilke utfordringer den innsendte prosjektskissen skal løse. Det er en fordel at dette er beskrevet med basis i eller referanse til tidligere forskning og produktutvikling innen dette tema. 1

17 2A Mekanisk bekjemping Oljeopptak med mekaniske metoder kan medføre at store mengder vann blir tatt opp sammen med oppsamlet olje/oljeemulsjon, spesielt i grov sjø. Under slike forhold kan det være en utfordring både å skille fritt vann fra olje, overføre oppsamlet volum til fartøy gjennom lange slanger, og å overvåke opptakerens ytelser. Hvordan kan fritt vann i oppsamlet volum separeres på en effektiv måte, gjerne før det sendes til tank? Hvordan kan nye separasjonsmetoder eller -system tilpasses eksisterende systemer for mekanisk oppsamling? Hvordan overføre olje/vann med høy kapasitet fra opptaksenheten på sjøen til fartøyet når avstanden er betydelig lengre enn 100 meter? Hvordan overvåke funksjonaliteten til opptaksenhet når avstanden fra til fartøy blir stor? 2B Dispergering I dag benyttes skip og fly fra internasjonale aktører til dispergering i åpent farvann. Fra skip benyttes påføringssystem for dispergeringsmiddel enten med spraydyser i bommer/armer ut fra hver skipsside, eller ved at en slange med spraydyser holdes oppe mellom en paravan og fartøyet som sleper denne. Hvordan styre dosering av dispergeringsmiddel seksjonsvis eller individuelt i et system med mange dyser, for eksempel ved hjelp av automatisk tolking av informasjon fra fjernmålingssensorer (optisk eller radar)? Hvordan håndtere viskositetsendringer for dispergeringsmiddel som følge av varierende temperaturer, noe som vil gjøre seg gjeldende under forhold med sterk avkjøling i slanger eller rør frem til dyser? Hvordan forbedre eksisterende dispergeringssystem (effektivisere, robustgjøre, forenkle operasjon) Kan oljesøl dispergeres ved hjelp av mekaniske metoder? 2C Fjernmåling Fjernmåling med fly og satellitt benyttes i dag for fjernmåling over store areal i åpent farvann i Norge. Sensorene som benyttes er i hovedsak radar (X-bånd) for å oppdage og stedfeste, samt infrarøde (IR) sensorer for klassifikasjon (omfang/mengde). For nærområder rundt skip benyttes gjerne IR og radar samt daglys-video og IR i heliumfylte luftfarkoster (aerostat). Som supplement benyttes helikopter. Også droner med IR-sensor og daglys video har vært demonstrert og er kommersielt tilgjengelige. Fjernmåling er helt nødvendig for å dirigere oppsamlings- eller dispergeringssystem til bekjempbare deler av et oljesøl. Dette krever sann-tids informasjonsinnhenting og formidling. Fjernmålingsinformasjon inngår, i tillegg til prognoser og et vidt spekter av annen geografisk informasjon, i det såkalte løpende felles situasjonsbilde, COP «Common Operating Picture», som benyttes av operativ ledelse. Det presiseres at denne utlysningen gjelder fjernmåling med sikte på å identifisere bekjempbare deler av oljeutslipp, ikke kontinuerlig fjernmåling for (automatisk) varsling av lekkasjer fra innretninger. 2

18 Hvordan utnytte andre typer sensorer til fjernmåling av olje f.eks. multispektrale kamera, koherent FMCW radar, LIDAR, metan-detektor osv? Hvordan operasjonalisere nye plattformer for fjernmåling for åpent havmiljø på en robust og kostnadsmessig optimal måte, f.eks. droner eller aerostat i kombinasjon med ubemannede farkoster på vannet. Hvordan utføre automatisk bildebehandling for å understøtte tolking av fjernmålingsdata, f.eks. oljetykkelsesvariasjoner, formasjon av lensesystemer, lokalisering av objekter mv. Hvordan samle inn og sette sammen fjernmålingsdata til COP, og deretter videre distribusjon av denne informasjonen mellom ulike skip på havet, samt fra skip til land via en VSAT forbindelse med beskjeden båndbredde (typisk 256 kb/s)? Hvordan utvikle et standardisert oppsett for COP; på skip, i operasjonsledelse på land, samt hos strategisk ledelse i land (operatørselskap eller statlig myndighet)? Hvordan forbedre fjernmålingsytelse ytterligere ved dårlig sikt (særlig tåke)? 2D Brenning Brenning har blitt demonstrert ved en rekke forsøk i Arktis både i Canada og Norge. Metoden har vært brukt ved reelle hendelser og ble svært effektivt demonstrert under Macondo-ulykken i Mexico-gulfen i Denne løsningen kan bidra til at en meget høy andel av oljeforurensningen blir fjernet fra havoverflaten. Det er imidlertid usikkert om brenning er operativt egnet på åpent hav i norske farvann på grunn av herskende vær og bølgeklima. Systematiske forsøk som demonstrerer potensialet for brenning i norsk farvann kan derfor være aktuelt, både i testbasseng og gjennom forsøk i felt. Til dette kreves videreutvikling av eksisterende operative verktøy. Hvordan beskrive- og gjennom utprøving - identifisere det operative vinduet for brenning av ulike oljetyper på åpent hav i norske farvann, der høyt vanninnhold i oljeemulsjonen kan utelukke eller vanskeliggjøre antenning? o o o Antenning i kombinasjon med emulsjonsbryting? Hvordan oppnå tilstrekkelig høy temperatur slik at emulsjonen brytes og oljen kan brenne? Tennkilder og teknologi for å opprettholde forbrenning Hvordan effektivisere brenneprosessen (herdere, røykkontrollerende additiver mv)? Hvordan kombinere vanlige lenser med brennelenser ("burning pocket")? 2E Logistikk For å gjennomføre oljevernoperasjoner er det nødvendig å etablere effektive forsynings- og kommunikasjonslinjer som sikrer at operasjonen kan gjennomføres og at den kan foregå over det nødvendige tidsrom. Håndtering av oppsamlet olje som må behandles som farlig avfall er et viktig element som inngår. Teknologiske logistikkløsninger som kan introduseres for bidra til å øke kapasiteten til eksisterende eller nyutviklede oljevernsystemer vil være av interesse. 3

19 2F Åpen klasse I åpen klasse vil vi evaluere gode idéer som kan omhandle forbedringer eller videreutvikling av eksisterende teknologi for oppsamling, dispergering, fjernmåling eller brenning av olje på åpent hav, eller forslag til helt ny teknologi for operasjoner i åpent farvann. Prosjektidéer i Åpen Klasse Åpent Farvann må presist identifisere og beskrive en utfordring innen oljevern i åpent farvann som søkeren mener det er viktig å løse. På dette grunnlaget skal søkeren beskrive og begrunne hvordan prosjektidéen kan løse denne utfordringen. 4

20 Invitasjon til å utvikle prosjektskisser innen Tema 3 - Beskyttet farvann Dagens situasjon Enkelte petroleumsaktiviteter utføres så nær kysten at et akutt utslipp kan nå inn til beskyttet ("innaskjærs") farvann. Kystverket bekjemper akutt oljeforurensning fra større skipsuhell, og årlig bistår Kystverket den kommunale oljevernberedskapen (IUA) med å bekjempe et antall utslipp i kystfarvann. Oljeutslipp i kystfarvann kjennetegnes av at oljen raskt deler seg opp i mindre flak på grunn av strøm, vind og topografi (skjær, holmer, øyer og kystlinjen). For å bekjempe oljeforurensning i kystsonen er det derfor behov for å jakte på spredte enkeltflak. Dette favoriserer utstyrsplattformer for oppsamlingsog dispergeringssystemer med god manøvrerbarhet og mulighet til å forflytte seg raskt. De senere år er det utviklet teknologi som ved bruk av énbåtsystemer kan operere i slepehastigheter over 2 knop. Slike systemer er benyttet med svært gode resultater, blant annet under Deepwater Horizon (Macondo) ulykken i USA. Et mindre paravan-basert dispergeringssystem med stor kapasitet for bruk i beskyttet farvann ble også utviklet i Oljevern 2010 programmet. En oljevernaksjon i kystsonen krever også løpende fjernmåling (infrarød- og daglys-kamera) for å holde rede på hvor bekjempbar olje befinner seg. Fjernmåling må kunne skje mest mulig uavhengig av lys og sikt. Et slikt overblikk kan best oppnås ved at oljen observeres fra god høyde, helst over 75 meter. I dag benyttes utstyr installert i både bemannede og ubemannede fly, helikopter, i aerostat (ballong). I tillegg benyttes flere typer skipsmonterte sensorer. Olje som samles opp i en oljevernaksjon i kystsonen, må mellomlagres før transportert til land der den håndteres videre som spesialavfall. Mellomlagring skjer om bord i fartøy eller flytende containere der lagringskapasiteten kan være en utfordring. NOFO og Kystverket ser et behov for å utvikle bedre og mer tilpassede metoder for å kunne håndtere forskjellige sider av forurensningssituasjoner i beskyttet farvann. Vi anbefaler de som leverer inn forslag innen Tema 3 å sette seg godt inn i tilgjengelig informasjon og erfaringer fra det sluttførte teknologiutviklingsprogrammet Oljevern

21 Vi søker prosjektidéer (White Papers maks 5 sider inklusive eventuelle vedlegg) som beskriver løsninger på en eller flere av problemstillingene beskrevet nedenfor. Søkeren må på en presis måte beskrive hvilke utfordringer som den innsendte prosjektidéen skal løse. Det er en fordel at dette er beskrevet med basis i, eller referanse til, tidligere forskning og produktutvikling innen dette tema. 3A Mekanisk bekjemping Mekanisk bekjemping i trange kystfarvann må i stor grad utføres av små eller mellomstore fartøy. Disse vil ha ingen eller i beste fall sterkt begrenset tank-kapasitet om bord for å ta vare på oppsamlet væskevolum. Det er en betydelig utfordring å sikre at oppsamlingsoperasjonen kan gå kontinuerlig uten å bli avbrutt på grunn av kapasitetsmessige flaskehalser. Hvordan effektivisere mekanisk bekjemping i kystfarvann gjennom mer effektiv oppsamling og behandling (lagring, transport) av avfall? Hvordan styre logistikk knyttet til mekanisk bekjemping i kystfarvann? Hvordan sikre nødvendig kapasitet for mellomlagring av oppsamlet olje (på sjø, langs land)? 3B Dispergering Kystverket vurderer dispergering som tiltak mot utslipp av bunkersolje og har nylig gjennomført et prosjekt om statlig dispergeringsberedskap. Til dette trengs raskt mobiliserbare påføringssystemer for mindre utslipp. For høyviskøse oljer som bunkers, kan det være nødvendig med høyere påføringsdoser enn for råoljer. Hvordan utnytte kommersielt tilgjengelige helikoptre til kystnær dispergering? Hvordan designe utstyr/systemer for å kunne foreta effektive dispergeringsoperasjoner fra fartøy i kystnært farvann? Hvordan operativt koordinere flere enheter som samtidig utfører dispergering? 3C Fjernmåling Fjernmåling i kystfarvann kan skje fra fartøy eller bemannede/ubemannede luftfarkoster, samt i noen tilfeller også fra land. Hvordan operasjonalisere nye plattformer for fjernmåling i kystfarvann på en robust og kostnadsmessig optimal måte, f.eks. droner og aerostat? Hvordan sikre at alle involverte enheter i en kystnær oljevernoperasjon mottar tilstrekkelig og god nok fjernmålingsinformasjon slik oljeforurensningen kan bekjempes effektivt? Hvordan identifisere olje i fjernmålingsbilder («imagery») når det samtidig finnes signaturer fra en rekke objekter i strandsonen (tang og tare, søppel, faste overflater), helst gjennom automatisk bildebehandling? 2

22 3E Logistikk For å gjennomføre oljevernoperasjoner i kystområder er det nødvendig å etablere effektive forsyningsog kommunikasjonslinjer som sikrer at operasjonen kan gjennomføres, og at den kan foregå så lenge det er nødvendig i det omfanget som er nødvendig. Håndtering av oppsamlet olje som må behandles som farlig avfall er et viktig element. Alle teknologiske logistikkløsninger som kan introduseres for bidra til å øke kapasiteten til eksisterende eller nyutviklede oljevernsystemer vil være av interesse. 3F Åpen klasse Innen denne kategorien er vi åpne for prosjektidéer som kan styrke kystnær beredskap enten modifikasjoner eller videreutvikling av eksisterende system, eventuelt helt nye løsninger som fremmer sikkerhet, effektivitet eller robusthet ved kystnære oljevernoperasjoner. Prosjektidéer i Åpen Klasse Beskyttet Farvann må presist identifisere og beskrive en utfordring innen oljevern som søkeren mener det er viktig å løse. På dette grunnlaget skal søkeren beskrive og hvordan prosjektidéen kan løse denne utfordringen, og begrunne hvorfor utfordringen bør løses. 3

23 Invitasjon til å utvikle prosjektskisser innen Tema 4 - i strandsonen Dagens situasjon Enkelte petroleumsaktiviteter (leting/produksjon) på norsk sokkel foregår nær kysten, og dermed kan eventuell akutt forurensning relativt raskt nå inn til kysten og true strandsonen. NOFO har ansvaret for å etablere en beredskap som kan bekjempe også denne type uhell. Kystverket på sin side har ansvar for å bekjempe større tilfeller av akutt oljeforurensning langs norskekysten, som for eksempel når fartøy grunnstøter og lekker bunkersolje. I tillegg bistår Kystverket årlig den kommunale oljevernberedskapen (IUA) med å bekjempe en rekke utslipp fra uhell i strandsonen. Når olje skal ryddes opp i strandsonen, må det brukes forskjellige teknikker avhengig av type strand som er forurenset. I Norge har vi mange typer strandområder som forskjellige varianter med svaberg, rullestein, ur, grus og sand. Det finnes også våtmarksområder med bunn av leire eller silt. I strandsonen er det dyreliv og vegetasjon som kan skades, også nede i selve strandsubstratene. Det finnes også en rekke rekreasjonsområder og kystnæringer som må beskyttes. Etter en hendelse med akutt oljeforurensning, må brygger og andre konstruksjoner vaskes og rengjøres som en del av oppryddingen. Enkelte steder kan være vanskelig å komme til, f.eks. i gruntvannsområder. En aksjon i strandsonen innebærer ofte mobilisering av betydelige ressurser av materiell og personell. Det er derfor viktig å sikre at opprydningsaktiviteten i seg selv ikke påfører naturen ytterligere skade. Metodene for å rense opp oljeforurensning vil variere i forhold til type strand. En variant kan være å skylle/spyle oljen ut i sjøen igjen der lenser sperrer for videre forflytting. Derfra kan oljen tas opp med skimmer. Gjenværende olje på stranden tilføres gjerne et absorberende materiale, f.eks. bark eller torv, som deretter blir liggende inntil den samles opp eller brytes ned naturlig. Det finnes utstyr som både kan påføre absorbenter og ta opp blandingen etterpå. Det er også utviklet bærbare oljeopptakere som kan benyttes inne i strandsonen. Amfibiefarkoster for transport over vanskelig tilgjengelige strandområder finnes også. Olje som samles opp på strender, må mellomlagres for deretter å bli transportert til land for videre håndtering som spesialavfall. Mellomlagring skjer gjerne om bord på fartøy eller i flytende containere. Det er ønskelig å utvikle bedre og mer tilpasset utstyr og metoder for å utføre strandrensing. Vi anbefaler at de som leverer inn forslag på denne utlysningen setter seg godt inn i tilgjengelig informasjon og inkludert resultatene fra det sluttførte teknologiutviklingsprogrammet Oljevern Se fakta-ark 1

24 Vi søker prosjektidéer (White Papers maks 5 sider inklusive vedlegg) som beskriver løsninger på en eller flere av følgende problemstillinger beskrevet nedenfor. Søkeren må på en presis måte beskrive hvilke utfordringer som den innsendte prosjektidéen skal løse. Det er en fordel at dette er beskrevet med basis i eller referanse til tidligere forskning og produktutvikling innen dette tema. 4A Mekanisk bekjemping Olje som samles opp på strender må mellomlagres for så å bli transportert til land for videre håndtering som spesialavfall. Mellomlagring kan skje på land, om bord på fartøy eller i flytende containere. Hvordan effektivisere strandrensing og -sanering ved hjelp av nye mekaniske metoder? Hvordan effektivisere transport over land gjennom ulendt terreng til og fra lite tilgjengelige strandområder, herunder langstrakte gruntvannsområder? Hvordan sikre gode arbeidsforhold for personell som jobber med strandsanering over lang tid? Hvordan kan en geografisk overvåke (sporing) og dermed holde oversikten over alle ressurser (mennesker, materiell, avfall) som settes inn i en oljevernoperasjon i strandsonen slik at innsats og ressurser kan styres i sann-tid på en effektiv måte? 4B Dispergering/strandrensemidler Det finnes en forskrift som omhandler kjemiske strandrensemidler. Slike midler er i liten grad tatt i operativ bruk i norske oljevernoperasjoner. Forurensningsforskriftens kapittel 19 omhandler slike - Hvordan påføre rett type strandrensemiddel i korrekt mengde på strender med varierende forurensningsgrad? Hvordan håndtere avfall som er en følge av bruk av strandrensemidler? 4C Fjernmåling Områdene der det foregår, eller planlegges å foregå, strandoperasjoner bør kunne overvåkes med hensyn på forurensningsmengde og ulike aktiviteter ved bruk av stasjonært eller mobilt utstyr. Hvordan utføre fjernmåling av strandoperasjoner ved bruk av små UAS/RPAS (droner)? Hvordan estimere forurensningsgraden på strandoverflater ved hjelp av fjernmåling? Hvordan etablere en samlet, kartbasert fremstilling av forurensning i en kystsone med mange spredte lokaliteter? 2

25 4E Logistikk For å gjennomføre oljevernoperasjoner i strandområder er det nødvendig å etablere logistikkløsninger som sikrer at operasjonen kan gjennomføres og at den kan foregå over lang tid. Større operasjoner vil involvere betydelige mengder av personell og utstyr. Håndtering av oppsamlet olje, som må behandles som farlig avfall, er et viktig element. Dette gir logistikkutfordringer. Alle teknologiske løsninger som kan introduseres for bidra til å effektivisere denne type vil være av interesse. 4F - Åpen klasse Prosjektidéer i Åpen Klasse Strandsone må presist identifisere og beskrive en utfordring innen oljevern i strandsonen som søkeren mener det er viktig å løse. På dette grunnlaget skal søkeren beskrive og begrunne hvordan prosjektidéen kan løse denne utfordringen. 3

26 Invitasjon til å utvikle prosjektskisser innen Tema 5 Tynne oljefilmer Dagens situasjon I noen tilfeller, for eksempel ved undervannsutblåsninger fra visse dyp, kan et utslipp som når overflaten utelukkende bestå av relativt tynne oljefilmer. Utblåsninger fra gass/kondensat-felt vil også danne flak med tynne oljefilmer, ref. utslipp fra Elgin-feltet på UK-sokkel i mars Utslippet pågikk i 7 uker og kondensatet som kom til overflaten dannet flak som strakte seg 11 km fra plattformen. Slike utslipp kjennetegnes ved at de kan dekke svært store areal, og at det er tilstrekkelig mengde og konsentrasjon av olje til at miljøsårbare ressurser som f.eks. fugler kan bli påvirket, selv om oljemengden totalt sett likevel er beskjeden. Fordamping og naturlig dispergering i vannmassene vil relativt raskt bryte ned tynne oljefilmer. For store utslipp - der det også er høye konsentrasjoner («true colour») til stede - kan råoljene de første titall timene etter utslipp danne betydelige areal med tynne oljefilmer som omslutter de høye konsentrasjonene. Selv om beredskapen normalt ledes inn mot «true colour», kan det være aktuelt å utvide operasjonen til også å omfatte disse noe tynnere filmene. Hvordan oljefilmer vurderes sett fra fly, den såkalte Bonn Agreement Appearance Code, er beskrevet her: En vitenskapelig rapport som beskriver metoden og de ulike oljetykkelsenes karakteristiske egenskaper, finner du her: %20Small%20scale.pdf Vi søker prosjektidéer (White Papers maks 5 sider inklusive vedlegg) som beskriver løsninger på èn eller flere av problemstillinger innen Tema 5. Søkeren må på en presis måte beskrive hvilke utfordringer som den innsendte prosjektidèen skal løse. Det er en fordel at dette er beskrevet med basis i, eller referanse til, tidligere forskning og produktutvikling innen dette temaet. 1