Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten

Like dokumenter
Erfaringer og resultater etter to tiår med absolutte tyngdemålinger i Norge

NN2000 nøyaktighet og kvalitet. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger 2018

Regionale vannstandsendringer

NN Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune.

Fremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim

NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har

GNSS/INS-basert dypgåendekalibrering og vannstandsmåling.

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)

Kunnskap om havnivåstigning

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler

Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Innføring av nytt høydegrunnlagh

Kartverkets (Sjødivisjonen) (rå)data og innovasjonspotensial

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

NN2000. Overgang til nytt vertikalt høydegrunnlag. Jon Endre Kirkholt Kartverket

NN2000 i Finnmark. Steinar Vaadal, Kartverket Vadsø

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

Novatek AS har brukt eget utstyr til inspeksjonen. Utstyret som er brukt er følgende:

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Bruk av høydereferanseflater

Stormfloa på norskekysten november 2011

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Filtrering i Frekvensdomenet II

Strøm og Bølger, Sistranda

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-01

Ny Bodø Lufthavn Høyder

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Klimavariasjoner og -endring

Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering?

Meteorologiske utfordringer i nord

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Galileo Nå er det her!

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes

RAPPORT. FES99 og GOT00.2 modellane i samband med K 0 - prosjektet.

Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Styrking av presisjonsnivellementsnettet, kvalitetsvurdering og kvalitetsheving av NN2000 i Bergen kommune

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Innføring av nytt høydesystem i Norge Olav Vestøl

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Eksamen i GEOF330 Dynamisk Oseanografi. Oppgave 1: Stående svingninger

N OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo

Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Halsanvegen7, Verdal.

Store måleprogrammer i Observatoriets historie

Kommende utfordringer for Geodesidivisjonen, Statens kartverk

INF Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Bølgeanalyse i Bolgneset

Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Omregning av eldre relative GNSS-sanntidsmålinger fra lokalt system til EUREF89-UTM32

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Det moderne nivellement 100 år

Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi

Miljøverdi og sjøfugl

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Matematisk statistikk og stokastiske prosesser B, høsten 2006 Løsninger til oppgavesett 5, s. 1. Oppgave 1

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Svein Erling Hansen

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober

Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo

UNIVERSITETET I OSLO

Norges offisielle HØYDESYSTEMER og REFERANSENIVÅER

Bruk av fjord- og kystmodeller

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Galileo banemonitorering

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Geoidemodeller og høydemh med GPS. Dag Solheim. Statens kartverk Geodesi

NorACIAs klimascenarier

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Transkript:

Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Geodesi- og hydrografidagene 015 Sundvolden hotell Vegard Ophaug, stipendiat 18.11.15

Geodetisk oseanografi? Geodetiske observasjoner inneholder informasjon om havnivå og havstrømmer Geoiden og MSS/MSL (mean sea surface/mean sea level) er viktige fysiske størrelser innen både geodesi og fysisk oseanografi For et upåvirket hav i ro, vil MSS/MSL være nært parallell med geoiden Forskjellen mellom MSS/MSL og geoide er kjent som midlere dynamisk topografi (mean dynamic topography, MDT) Dersom vi har presis kjennskap til MDT, vil vi kunne avlede midlere overflatestrømmer

Dynamisk topografi og havstrømmer v s = g f (MDT) x P isobar g Dynamisk topografi H =MDT v s 1000 km 1 m Geoiden H = 0 x

Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Global MDT

Geodetisk oseanografi GNSS ALTIMETRISATELLITT GOCE GEOIDEN HAVOVERFLATEN (SSH) MDT ABSOLUTT- GRAVIMETER VANNSTANDS- MÅLER N h ELLIPSOIDEN

Geodetisk MDT Den geodetiske MDT er altså gitt ved H = h N MSS/MSL er uttrykt som en høyde h over referansellipsoiden N er geoidens høyde over referansellipsoiden H er differansen mellom de to; MDT Standardisering; referansesystem og tidekrefter

Oseanografisk MDT Tidligere: Hydrografiske observasjoner av saltinnhold og temperatur fra skip Idag: Numeriske havmodeller In situ-observasjoner (saltinnhold og temperatur) og meteorologiske data (vind og lufttrykk) driver modellene (såkalte forcings) MDT er et uttrykk for havmodellens midlere dynamiske respons på de drivende kreftene Beregnes fra et sett med dynamiske ligninger

Havdynamikk i kystsonen Havstrømmer i Norskehavet opprettholder vårt relativt milde klima Regional biologisk produktivitet avhengig av disse havstrømmene, implikasjoner for fiskeri Sjøisproduksjon i Barentshavet og rundt Svalbard On- og offshoreaktiviteter, økosystemprosesser, havnivåendringer

m Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten MDT i kystsonen 7 o N 69 o N 0. 66 o N 0.4 63 o N 60 o N 0.6 57 o N 0 o 8 o E 16 o E 4 o E 3 o E 0.8

Generelle utfordringer i kystsonen Både satellittaltimetri og oseanografiske MDT-modeller viser store uregelmessigheter i kystsonen Havnivåobservasjoner fra altimetri kontamineres av landmassene, vannstandsmålerne er utsatt for landhevning Lengre avstand mellom altimetriobservasjonene og mindre presise observasjoner Tidevannet er komplekst langs kysten og globale modeller er ikke nødvendigvis gyldige der Vanskelig å gjøre observasjoner fra land, kystsone og åpent hav ensartede Bare noen få havmodeller for kystsonen og kystaltimetridatasett er utviklet for bestemte områder

Utfordringer for norskekysten I tillegg til landhevningen kommer ekstrem topografi grunnet øyer, skjærgård, høye fjell samt trange og dype fjorder Isdekte havområder Stor forskjell mellom flo og fjære Høye breddegrader begrenser tilgangen til visse typer data Ennå finnes ingen grundig validering av kystdatasettenes kvalitet i den norske kystsonen

MDT langs norskekysten - status De senere års raske utvikling av geodetiske måleteknikker og modeller har gjort dem nøyaktige nok til å utfylle og validere oseanografiske resultater Hva er status på geodetisk og oseanografisk beregning av MDT langs norskekysten? Spørsmålet danner utgangspunktet for den aktuelle studien, som er gjort sammen med Kristian Breili (Kartverket/NMBU) og Christian Gerlach (Det bayerske vitenskapsakademi/nmbu) Resultatene er nylig publisert [Ophaug et al., 015]

Studiens sentrale spørsmål Hvor godt stemmer nye geodetiske og oseanografiske MDT-estimater overens langs norskekysten? Gir nye GOCE-baserte geoidemodeller en forbedring i forhold til eksisterende modeller? Gir punktbaserte dedikerte kystaltimetridatasett en forbedring i forhold til de vanlige altimetridatasettene de er basert på? Hvor godt stemmer punktbaserte altimetridata overens med et state-of-the-art rutenettsdatasett? Og, som følge av vår tilnærming til å bestemme vannstandsmålernes absolutte høyde, hva er forskjellen på å benytte data fra gammelt (NN1954) og nytt (NN000) høydesystem?

Hvorfor punktbasert? Studien fokuserer på vannstandsmålere (punktverdier) og punktvise altimetriobservasjoner i satellittens bevegelsesretning (along-track) I stedet for å interpolere altimetridata til vannstandsmålere har vi valgt observasjoner i nærheten av vannstandsmålerne, men fortsatt innenfor altimetersporet Altimetripunkter er valgt ved å plotte hver vannstandsmåler sammen med de nærliggende altimetersporene, for så å velge punkt der sporene krysser Slik inneholder hvert altimetripunkt observasjoner fra alle benyttede altimetridatasett Alle rutenett benyttet i studien er interpolert til vannstandsmåler- og altimetripunkt

19 vannstandsmålere og 37 altimetripunkt 66 o N 7 o N 64 o N 6 o N 1 RORV 1 1 MAUS 1 HEIM 1 KRIN ALES 1 MALO 71 o N 70 o N 69 o N 1 1 HONN HAMM VARD 1 1 TROM 1 ANDE 1 60 o N 58 o N 0 o 3 o E 1 1 BERG HELG STAV VIKE 1 1 TREG 1 6 o E 9 o E 1 o E 68 o N 67 o N 66 o N HARS KABE 1 1 BODO 15 o E0 o E 5 o E30 o E 35 o E

Geoidemodeller Utgangspunkt: NMA014, stilt til rådighet av Ove C. D. Omang ved Kartverket, gitt på et regulært 0.01 0.0 rutenett, basert på GOCE DIR4 I stedet for å beregne en ny regional kvasigeoide er GOCE TIM5/DIR5 kombinert med NMA014 vha. en filtreringsteknikk Filtrering i frekvensdomenet er umulig da NMA014 allerede er gitt på et rutenett i det romlige domenet; derfor er GOCE kvasigeoidene beregnet i rutenettspunktene til NMA014 vha. SHS (til sine maksimale grad/orden) I denne studien har vi benyttet et Gauss-lavpass-filter

Geoidemodeller GOCE GOCE C nm, S nm SHS Nmax n=0 ζ GOCE 1 4π W (ψ, b) ζ GOCE dσ σ ζgoce LP ζ reg 1 4π W (ψ, b) ζ reg dσ σ ζ reg LP ζ reg ζ reg LP ζ reg HP ζlp GOCE + ζ reg HP = ζcomb I tillegg ble EGM008 beregnet i rutenettspunktene til NMA014 til maksimal grad/orden (190) Validering mot GNSS/nivellementsdata: Kvasigeoide ˆσ (cm) TIM5 + NMA014 filtrert @ 80 km 3.07 DIR5 + NMA014 filtrert @ 80 km 3.07 NMA014 3.49 EGM008 4.64 GOCE TIM5 8.3 GOCE DIR5 7.37

MSL fra vannstandsmåler Med unntak av Mausund, har vi benyttet årlige MSL-verdier fra PSMSL Mausundobservasjoner er hentet fra Kartverkets database disse er gitt i NN1954 PSMSL: Data fra RLR-settet MSL gitt relativt til vannstandsmålerens hovedfastmerke (TGBM) Ideelt: Absolutt høyde til MSL bør være en observert størrelse (GNSS; kontinuerlig eller god kampanje)

MSL fra vannstandsmåler Ingen av TGBMene i studien vår er observert med tilstrekkelig nøyaktighet 6/4 vannstandsmålere har GNSS montert, men mangler den nødvendige forbindelsen mellom ARP og TGZ Vi har derfor benyttet absolutt MSL avledet fra en høydereferanseflate (HREF) HREF: En kvasigeoide tilpasset GNSS/nivellementsfastmerker, som muliggjør konvertering av høyder H i det nasjonale høydesystemet til ellipsoidiske høyder h, ved sammenhengen h = H+HREF Norge går for tiden over til nytt nasjonalt høydesystem, derfor benytter denne studien både NN1954- og NN000-relaterte H og HREF

MSS fra altimetri Vi har benyttet 6 altimetridatasett: konvensjonelle enkeltoppdrags-datasett fra Envisat og Jason- Grunnet banekonfigurasjonen til Jason-, er disse dataene kun tilgjengelige opp til 66 N 3 kystaltimetridatasett: CTOH (Envisat), Ocean3 (Jason-) og Red3 (Jason-) 1 rutenettsdatasett basert på flere satellittoppdrag: DTU13MSS

Datakonsistens Permanente tidesystemer standardisert i mean tide Ellipsoidiske høyder referert til GRS80-ellipsoiden Korreksjoner for havets invers-barometer-respons Alle MSS- og MSL-verdier er midlet over perioden 1996 tom 000, for å stemme overens med de oseanografiske MDTene Til slutt beregnes de geodetiske MDTene ved MDT= h ζ

Oseanografisk MDT De geodetiske MDTene er validert mot numeriske havmodeller uavhengige av geodetiske data Vi har benyttet 6 havmodeller; 5 globale (Nemo1, NemoQ, L-MITf, L-MITc, OCC1) og 1 kystmodell (POLCOMS) De globale modellene ble levert av Christopher W. Hughes ved National Oceanography Centre, Liverpool Alle havmodeller med unntak av POLCOMS ble levert ferdig resamplet til 1/4 regulære rutenett POLCOMS ble direkte lasted ned i form av et 1/9 1/6 regulært rutenett, men er begrenset til 65 N

Benyttede rutenettsmodeller Kvasigeoide Modell Utstrekning Tidsperiode Oppløsning ( ) eller g/o TIM5+NMA014 57 ϕ 73.99 0.01 0.0 11 λ 36 DIR5+NMA014 57 ϕ 73.99 0.01 0.0 11 λ 36 NMA014 53 ϕ 77.99 0.01 0.0 15 λ 40 EGM008 Global 190 MSS Havmodell DTU13MSS Global 1993-01 1/60 1/60 Nemo1 Global 1996-000 1/1 1/1 NemoQ Global 1996-000 1/4 1/4 L-MITf Global 1996-000 1/5 1/6 L-MITc Global 1996-000 1 1 OCC1 Global 1996-000 1/1 1/1 POLCOMS 40.0556 ϕ 64.8889 1996-000 1/9 1/6 19.9167 λ 13

MDT-profiler for vannstandsmålere a b c d VARD HONN HAMM Nemo1 NemoQ Liv MITf Liv MITc OCCAM1 POLCOMS VARD HONN HAMM DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1 VARD HONN HAMM DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1 VARD HONN HAMM TROM TROM TROM TROM ANDE ANDE ANDE ANDE HARS HARS HARS HARS KABE KABE KABE KABE BODO BODO BODO BODO RORV RORV RORV RORV MAUS MAUS MAUS MAUS HEIM HEIM HEIM HEIM KRIN KRIN KRIN KRIN ALES ALES ALES ALES MALO MALO MALO MALO BERG BERG BERG BERG STAV STAV STAV STAV TREG TREG TREG TREG HELG HELG HELG HELG VIKE VIKE VIKE VIKE -15-10 -5 0 5 10 15 (cm) -15-10 -5 0 5 10 15-15 -10-5 0 5 10 15 15 10 5 0 5 10 15 (cm) (cm) (cm)

MDT-profiler i altimetripunkt, hele kysten VARD_ VARD_1 HONN_ HONN_1 HAMM_ HAMM_1 TROM_1 TROM_ ANDE_ ANDE_1 HARS_ HARS_1 KABE_1 KABE_ BODO_ BODO_1 RORV_ RORV_1 MAUS_ MAUS_1 HEIM_1 HEIM_ KRIN_ KRIN_1 ALES_ ALES_1 MALO_ MALO_1 BERG_ BERG_1 STAV_ STAV_1 TREG_1 TREG_ HELG_1 HELG_ VIKE_1 a b c d Nemo1 NemoQ Liv MITf Liv MITc OCCAM1-0 -15-10 -5 0 5 10 15 0 (cm) VARD_ VARD_1 HONN_ HONN_1 HAMM_ HAMM_1 TROM_1 TROM_ ANDE_ ANDE_1 HARS_ HARS_1 KABE_1 KABE_ BODO_ BODO_1 RORV_ RORV_1 MAUS_ MAUS_1 HEIM_1 HEIM_ KRIN_ KRIN_1 ALES_ ALES_1 MALO_ MALO_1 BERG_ BERG_1 STAV_ STAV_1 TREG_1 TREG_ HELG_1 HELG_ VIKE_1 DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1-0 -15-10 -5 0 5 10 15 0 (cm) VARD_ VARD_1 HONN_ HONN_1 HAMM_ HAMM_1 TROM_1 TROM_ ANDE_ ANDE_1 HARS_ HARS_1 KABE_1 KABE_ BODO_ BODO_1 RORV_ RORV_1 MAUS_ MAUS_1 HEIM_1 HEIM_ KRIN_ KRIN_1 ALES_ ALES_1 MALO_ MALO_1 BERG_ BERG_1 STAV_ STAV_1 TREG_1 TREG_ HELG_1 HELG_ VIKE_1 DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1-0 -15-10 -5 0 5 10 15 0 (cm) VARD_ VARD_1 HONN_ HONN_1 HAMM_ HAMM_1 TROM_1 TROM_ ANDE_ ANDE_1 HARS_ HARS_1 KABE_1 KABE_ BODO_ BODO_1 RORV_ RORV_1 MAUS_ MAUS_1 HEIM_1 HEIM_ KRIN_ KRIN_1 ALES_ ALES_1 MALO_ MALO_1 BERG_ BERG_1 STAV_ STAV_1 TREG_1 TREG_ HELG_1 HELG_ VIKE_1 DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1-0 -15-10 -5 0 5 10 15 0 (cm)

MDT-profiler i altimetripunkt, sør for 66 N a b c d Nemo1 RORV_ RORV_ RORV_ RORV_ NemoQ RORV_1 Liv MITf RORV_1 RORV_1 RORV_1 MAUS_ Liv MITc MAUS_ MAUS_ MAUS_ OCCAM1 MAUS_1 MAUS_1 MAUS_1 MAUS_1 HEIM_1 HEIM_1 HEIM_1 HEIM_1 DIR5+NMA014 DIR5+NMA014 HEIM_ HEIM_ HEIM_ HEIM_ TIM5+NMA014 TIM5+NMA014 KRIN_ KRIN_ NMA014 KRIN_ NMA014 KRIN_ KRIN_1 KRIN_1 EGM008 KRIN_1 EGM008 KRIN_1 Nemo1 Nemo1 ALES_ ALES_ ALES_ ALES_ ALES_1 ALES_1 ALES_1 ALES_1 MALO_ MALO_ MALO_ MALO_ MALO_1 MALO_1 MALO_1 MALO_1 BERG_ BERG_ BERG_ BERG_ BERG_1 BERG_1 BERG_1 BERG_1 STAV_ STAV_ STAV_ STAV_ STAV_1 STAV_1 STAV_1 STAV_1 TREG_1 TREG_1 TREG_1 TREG_1 TREG_ TREG_ TREG_ TREG_ HELG_1 HELG_1 HELG_1 HELG_1 HELG_ HELG_ HELG_ HELG_ DIR5+NMA014 TIM5+NMA014 NMA014 EGM008 Nemo1 VIKE_1 VIKE_1 VIKE_1 VIKE_1-0 -15-10 -5 0 5 10 15 0 (cm) -0-15 -10-5 0 5 10 15 0 (cm) -0-15 -10-5 0 5 10 15 0 (cm) -0-15 -10-5 0 5 10 15 0 (cm)

8 Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Taylordiagram for vannstandsmålere, hele kysten 10 0 0.1 0. 0.3 0.4 0.5 10 0.6 C o r r e l a t i o n 8 0.7 Standard deviation (cm) 6 4 6 4 NN1954 NN1954 NN1954 NN1954 NN000 NN000 NN000 NN000 L MITc 0.8 0.9 0.95 OCC1 L MITf NemoQ 0.99 0 Nemo1 1

Taylordiagram for altimetripunkt, hele kysten 10 0 0.1 0. 0.3 0.4 10 0.5 0.6 C o r r e l a t i o n 8 ctoh ctoh ctoh 0.7 Standard deviation (cm) 6 4 8 6 envi envi ctoh envi L MITc dtu13 dtu13 envi dtu13 dtu13 OCC1 L MITf NemoQ 4 0.8 0.9 0.95 R M S 0.99 0 Nemo1 1

4 Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten Taylordiagram for altimetripunkt, sør for 66 N 10 0 0.1 0. 0.3 0.4 10 0.5 0.6 C o r r e l a t i o n 8 0.7 Standard deviation (cm) 8 L MITc 6 4 red3 jas ctoh ctoh oce3 oce3 red3 ctoh oce3 OCC1 ctoh jas dtu13 dtu13 jas L MITf oce3 red3 envi envi dtu13 jasenvi dtu13 envi red3 NemoQ 6 0.8 0.9 0.95 R M S 0.99 0 Nemo1 1

Konklusjoner Geodetiske og oseanografiske MDTer stemmer overens på 3-7 centimeters nivå i vannstandsmålerne, og på 5-11 centimeters nivå i altimetripunktene Bidragene til det totale feilbudsjettet estimert til: Oseanografisk MDT: 5 cm MSS: 7 cm/msl: 3 cm ζ: 4cm Geodetiske og oseanografiske MDTer korrelerer med Nemo1 på samme nivå, hvilket antyder konvergens av metodene Kystaltimetri gir generelt ingen forbedring i forhold til de konvensjonelle datasettene de er basert på Punktbasert altimetri gir resultater som er sammenlignbare med DTU13MSS på 5 centimeters nivå For de fleste vannstandsmålere oppnås bedre resultater med det nye høydesystemet NN000

Referanser Ophaug, V., K. Breili, and C. Gerlach, A comparative assessment of coastal mean dynamic topography in Norway by geodetic and ocean approaches, J. Geophys. Res.: Oceans, 015, doi:10.100/015jc011145.

Takk for oppmerksomheten!