Pallplass i årets siste løp! Anders Krohn web-site www.anderskrohn.com Mundill web-site www.mundill.com Press-contact press@anderskrohn.com
Arrangementet Bane: Dato: Arrangement: Løp: Mazda Raceway Laguna Seca Monterey, California USA 3,6 km lang, 11 svinger, inneholder den berømte Corkscrew 10. Oktober Monterey Sports Car Championships Runde 13 i det Amerikanske Formel Star Mazda Mesterskapet En runde rundt banen Dette var min første gang på denne banen, men som denne runden rundt banen vil beskrive, er Laguna Seca ufattelig bra! Sving 1 er bare en liten knekk i veien og er enkel å kjøre full gass gjennom. Sving 2 begynner med en bratt nedoverbakke i bremsesonen, og svingen er en meget krapp venstresving som er feildosert. Denne svingen er en tålmodighetstest, spesielt når du har understyr i bilen. Sving 3 er en høyresving som man tar i tredje gir, og her er det meget viktig å få timingen riktig ved inngangen for å få en ren utgang. Sving 4 er en høyresving som er nesten full gass når man bruker alt av bane tilgjengelig og når bilen er riktig satt opp. Sving 5 er flat når man bremser, men midt i svingen kommer det en bratt oppoverbakke som gjør at man kan kjøre mye fortere gjennom svingen enn det man skulle tro. Sving 6 er fantastisk; Man kjører over en blind bakketopp, og før man vet ordet av det er man midt inne i svingen og i en stor kompresjon. Du blir sendt ut av denne svingen og opp en utrolig bratt bakke mot den berømte Corkscrew (Sving 7-8 og 8a). Bremsingen for Corkscrew er blind og bøyer litt mot høyre. Etter man er gjennom halve bremsesonen ser man sving 8, og når man er midt i sving 8 ser man to ting: Blå himmel og ett par tretopper. Ett tidels sekund senere er man på vei ned Korketrekkeren og man får enda en stor kompresjon i bunnen av sving 8a. Sving 9 er en utrolig rask venstresving med mye dosering i en nedoverbakke. Man får nesten ikke tid til å tenke mellom Sving 9 og 10, og Sving 10 tar imot deg med enda en stor kompresjon i midten av svingen. Her er det utrolig viktig å gå tilbake til full gass så tidlig som mulig for å få undersiden av bilen til å fungere igjen. Etter en kort langside er det tid for Sving 11, som er helt forskjellig fra alle andre svinger på banen. Ingen dosering, ingen ned eller oppoverbakke, bare en meget krapp venstresving som kjøres i første gir. Denne svingen leder deg inn på start/mål langsiden og du har så vidt tid til å trekke pusten før du tar enda en runde på den berg og dalbanen som Laguna Seca er. Dette er en bane jeg vil tilbake til med en eneste gang!
Kvalifiseringsrapport Kvalifiseringen ble kjørt klokken åtte om morgenen, og den typiske Monterey-skodden var på plass. Det tok noen runder før dekkene kom inn skikkelig, og etter noen småendringer i depotet kunne vi kjøre jevne rundetider. Jevne, men ikke raske nok til å kjempe i teten. Vi kvalifiserte oss inn som nummer åtte, ni tideler bak pole position. Ikke i det hele tatt der jeg hadde håpet å starte i sesongens siste løp.
Løpsrapport Jeg fikk en grei start og holdt plassen min de tre første svingene. I sving fire klarte jeg å komme meg opp på syvendeplassen og bare noen få svinger senere kom jeg meg opp på femteplassen når to førere foran meg var av banen. Deretter var nøkkelen til suksess å ikke gjøre en eneste feil. Det er meget vanskelig å kjøre forbi på Laguna Seca, og hver gang jeg kom bak en bil fikk jeg en stor aerodynamisk understyring grunnet turbulent luft fra bilen foran. Førerne foran meg gjorde noen feil og det utnyttet jeg til fulle, og med halvkjørt løp lå jeg på 3.plassen. Jeg tok innpå de ledende bilene, men så snart jeg kom for nær mistet jeg grepet og datt bakover igjen. Førerne foran gjorde ingen feil, men jeg tok gladelig til takke med en flott 3.plass etter en vanskelig sesong. Jeg kom i mål tre sekunder bak vinneren av løpet og den nykårede mesteren, Adam Christodoulou.
Tanker om helgen Etter å ha gjort noen intervjuer etter løpet var det tid for å gå opp til premiepallen. Idet jeg var på vei opp dit gikk det opp for meg hvor lenge det var siden sist jeg har vært på pallen. Jeg vant Milwaukee Mile 100 i juni, men etter det har jeg ikke vært på pallen. Det var en fantastisk følelse å være tilbake, selv om det ikke var det øverste steget på pallen. En fin måte å slutte av en sesong som har vært fylt med opp- og nedturer. Jeg ønsker å takke mine sponsorer Trallfa Industrier AS, Colosseum Dental AS, Antenor AS, KNA og ZAT Graphics for deres utrolige støtte.
Helgens resultater Test 1: Test 2: Test 3: Test 4: Kvalifisering: Løp: 4.plass 5.plass 18.plass 6.plass 8.plass 3.plass Mesterskapsstilling Topp 10 1. Adam Christodoulou, England 473 poeng 2. Peter Dempsey, Irland 461 poeng 3. Conor Daly, USA 416 poen 4. Alex Ardoin, USA 401 poeng 5. Joel Miller, USA 390 poeng 6. Anders Krohn, Norge 380 poeng 7. Richard Kent, England 377 poeng 8. Caio Lara, Brasil 360 poeng 9. Jorge Goncalvez, Venezuela 329 poeng 10. Michael Furfari, Canada 329 poeng
Tidligere F1 og IndyCar fører Derek Daly gir Anders premien for å ha blitt nummer seks i mesterskapet
Hva skjer nå? Det er ingen tid til å slappe av hvis man heter Anders Krohn og vil vinne ett mesterskap til neste år! Jeg har lenge vært travel med planlegging for 2010-sesongen, og det ser meget lovende ut. Selv om det er mange spekulasjoner om hva jeg skal kjøre til neste år, er målet mitt akkurat det samme som før: Vinne løp og kjempe om en mesterskapstittel samme hva eller hvor jeg kjører. I mellomtiden kommer jeg tilbake snart med ett komplett tilbakeblikk på 2009-sesongen, informasjon om vinteraktiviteter, samt oppdaterte planer om 2010-sesongen. Vi sees snart! Ha det bra. Med vennlig hilsen, Anders Krohn