Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Like dokumenter
Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Næringsutvikling og attraktivitet

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetsbarometeret

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Næringsanalyse for Midt-Telemark

Bosetting. Utvikling

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Innlandet sett utenfra

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse Follo

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Buskerud 2009

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Bosetting. Utvikling

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsanalyse Hallingdal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Bosetting. Utvikling

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Midt- Telemark

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Perspektiver for regional utvikling

Glåmdal og Kongsvinger

Bosted Bedrift Besøk

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar Telemarksforsking

Næringsanalyse for Vestfold 2009

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Glåmdalsanalysen Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Utfordringer for Namdalen

Næringsanalyse for Telemark 2008

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Næringsanalyse for Drammensregionen

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Næringsanalyse Drammensregionen

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Knut Vareide. Telemarksforsking

Næringsanalyse for Vestfold. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Næringsanalyse for Buskerud. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Næringsanalyse Hallingdal

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Midt-Gudbrandsdal

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Fylkesplan for Telemark Hva har vi oppnådd? Del 1: Hovedmålene: Vekst i befolkning og arbeidsplasser

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

En attraktiv Mjøsbyregion Trender og utvikling

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Attraktivitetspyramiden

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Midt-Telemark

Bosetting. Utvikling

Regional analyse Kongsbergregionen

Regional analyse Grenland

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Transkript:

Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1

Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2

1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning 170 000 Det har vært høyere befolkningsvekst i Telemark de tre siste årene enn på lenge. 1,0 0,8 0,6 0,4 150 000 130 000 110 000 02 0,2 90 000 0,0-0,2 70 000-0,4 50 000 200 8 200 5 200 2 199 9 199 6 199 3 199 0 198 7 198 4 198 1 197 8 197 5 197 2 196 9 196 6 196 3 196 0 195 7 195 4 195 1 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse) for Telemark. telemarksforsking.no 3

4,4 42 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 Men i resten av landet er veksten enda sterkere, slik at Telemarks andel av Norges befolkning synker raskere enn før. 3,0 2009 2007 2005 2003 2001 1999 1997 1995 1993 1991 1989 1987 1985 1983 1981 1979 1977 1975 1973 1971 1969 1967 1965 1963 1961 1959 1957 1955 1953 1951 Telemarks andel av befolkningen i Norge. telemarksforsking.no 4

Besøkende Befolkning Innvandring Fødselsbalanse Flytting Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 5

Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 1200 1000 Telemark har netto utflytting til andre fylker, og en negativ fødels- balanse. Innvandring gjør at folketallet ikke synker. 800 600 400 200 0-200 -400 451 78-120 536 187-35 486 719 638 409 450 159-115 -101-126 -163-60 -78-180 -133-349 1075 614 522 525-7 -134-102 -145-344 -482-373 -539 856-43 3-600 -800 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 telemarksforsking.no 6

Besøkende Befolkning Innvandring Fødselsbalanse Arbeidsplasser Flytting Offentlig Private Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 7

109 107 Telemark privat sektor Telemark har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet etter 2003. 105 103 101 99 97 Telemark 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 telemarksforsking.no 8

115 113 Telemark privat sektor Norge privat sektor 111 Men Telemark har hatt bare halvparten så sterk vekst som landsgjennomsnittet i privat sektor fra 2000 til 2008. 109 107 105 103 101 99 97 95 Telemark 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 telemarksforsking.no 9

109 Telemark offentlig sektor 107 Norge offentlig sektor Telemark har hatt lavere vekst i offentlig sektor også. 105 103 101 99 97 95 Telemark 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 telemarksforsking.no 10

113 111 Telemark alle Norge alle 109 Dermed har veksten i antall arbeidsplasser i Telemark blitt halvparten av resten av landet. 6,0 % i Telemark 11,6 % i Norge 107 105 103 101 99 97 95 Telemark 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 28.05.2010 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 11

Besøkende Befolkning Innvandring Fødselsbalanse Ab Arbeidsplasser Flytting Off. Private Næringsutvikling: ikli Vekst Lønn somhet Nyeta ableringe Attraktivitet 28.05.2010 telemarksforsking.no 12

10 9 Næringslivet i Telemark skårer vanligvis litt under middels på alle indikatorene. 8 7 6 5 4 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Næringslivet i Telemarks prestasjoner med en skala fra 0=dårligste fylke til 10=beste fylke telemarksforsking.no 13

1 3 Telemark er rangert som nummer 15 av 19 fylker når det gjelder næringsutvikling i 2008. 5 7 6 Det er positiv sammenheng mellom befolkningsutvikling og næringsutvikling. 9 11 12 12 11 13 13 13 15 15 15 15 17 19 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Telemarks rangering mht næringsutvikling blant de 19 fylkene. telemarksforsking.no 14

Besøkende Befolkning Innvandring Fødselsbalanse Ab Arbeidsplasser Flytting Off. Private Næringsutvikling: ikli Vekst Lønn somhet Nyeta ableringe Attraktivitet som bosted Regioners evne til å trekke til seg innbyggere utover virkningen av arbeidsplassveksten. 28.05.2010 telemarksforsking.no 15

5 4 Attraktiviteten i regionene i Telemark i perioden 2006-2008 Grenland er en attraktiv region. Midt- og Vest-Telemark omtrent middels attraktive. Netto innen nlands flyttin ng 3 2 1 0-1 -2-3 -4 Midt-Telemark Grenland Vest-Telemark Vestmar Kongsbergreg. Vestmar hadde sterk vekst i arbeidsplasser. -5 y = 0,3066x - 1,0409 R 2 = 0,3771-6 -10-5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ll for perioden 2006-2008, 2008 med regresjonslinje. telemarksforsking.no 16

Regionene på Østlandet er mer attraktive enn i de andre landsdelene. 27 26 25 24 19 18 17 15 12 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 70 69 675857504 44 43363028 Øvre Romerike Nedre Romerike Halden og Aremark Drammensregionen Ringerike/Hole Mosseregionen Midt-Buskerud Glåmdal Nedre Glomma Gjøvik-regionen i Hadeland Indre Østfold Follo Hamar-regionen 9K Vestfold Grenland Sør Østerdal Lillehammerregionen Sandefjord/Larvik Oslo Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark Midt-Gudbrandsdal Vestmar Valdres Kongsbergregionen Hallingdal Akershus Vest -2-1 0 1 2 3 4 5 Attraktivitetsindeksen for regionene på Østlandet for perioden 2006-2008 telemarksforsking.no 17

Kommunene i Telemark er samlet sett gjennomsnittlig attraktive. 8 6 4 2 0-2 Alle Telemark Lineær (Alle) Lineær (Telemark) Bamble Bø Porsgrunn -4-6 -8 Tinn y = 0,1809x - 1,3632 R 2 = 0,1892-20 -10 0 10 20 Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser, horisontal akse (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet, vertikal akse, for perioden 2006-2008, med regresjons-linje. telemarksforsking.no 18

Attraktivitet Alle tall er rangering blant de 83 regionene i landet, der 1= beste region, etc. Vest-Telemark 444 Midt-Telemark 36 Vestmar 57 Grenland 24 Vest-Telemark 38 Midt-Telemark 81 Vestmar 47 Grenland 11 Vest-Telemark 49 Midt-Telemark 51 Vestmar 46 Grenland 25 Vest-Telemark 64 Midt-Telemark 29 Vestmar 77 Grenland 17 Attraktivitet innvandrere Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet barnefamilier Attraktivitet unge voksne telemarksforsking.no

Fødselsbalanse 17 Regional utvikling Telemark 2006-2008 2008 Innvandring 17 Befolkning 14 Attraktivitet Vest-Telemark 444 Midt-Telemark 36 Vestmar 57 Grenland 24 Vest-Telemark 38 Midt-Telemark 81 Vestmar 47 Grenland 11 Vest-Telemark 49 Midt-Telemark 51 Vestmar 46 Grenland 25 Vest-Telemark 64 Midt-Telemark 29 Vestmar 77 Grenland 17 Flytting 12 Ab Arbeidsplasser 13 Attraktivitet innvandrere Attraktivitet barnefamilier Private 14 Offentlige 6 Nærings-NM 15 telemarksforsking.no Vekst 15 Lønnsomhet 10 Nyetableringer 12 Attraktivitet unge voksne

Hvordan skal Telemark få mer vekst? Satse på næringsutvikling eller attraktivitet? Attraktivitet er viktigere for små områder enn for store. For de fleste kommuner er attraktivitet viktigst, for fylket er arbeidsplassutviklingen viktigst. På fylkesnivået: Prioritere næringsutvikling stimulere arbeidsplassvekst På kommunenivå: Prioritere attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 21

Takk for oppmerksomheten! navn 22