Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ Oktober/ November 2014 Nr. 3 36. årgang Frida: NM GULL! (- og NM-sølv) Karen Oline: NM SØLV (2 stk)! STAFETT-NUMMR ÅRSMELDING 2013 Malin: HL SØLV! Mats: SØLV - SPURT Les om medaljeløpene og mye annet spennende i dette bladet!
Leder Helgen 10. til 12. oktober var en busslast med Freidigløpere på tur til den store 25mannastafetten i Stockholm. Vi stilte to lag med en flott miks av yngre og eldre løpere og med varierende grad av erfaring. Det ble på alle måter en fantastisk tur, og en utmerket avslutning på sesongen. Selv hadde jeg aldri vært på verken Tiomila eller 25manna tidligere, så for min egen del var det debut som deltager på en av de store svenske stafettene. Hvilken opplevelse det ble! Er det noe som virkelig bygger lagånd og klubbmiljø, er det slike stafetter. Alle var kanskje ikke like fornøyde med løpet sitt, men absolutt alle gjorde sitt beste, og ga sine bidrag til at begge lagene kom seg i mål uten disk pga. feilstempling eller kart-tull i vekslingene. Dette var veldig moro! Vi har hatt mye moro i år. Det er ekstra morsomt med edelt metall. Denne sesongen kan vi gratulere Frida med NM-gullet på langdistanse for yngre junior, og Kjetil, Oskar og Håvard med gullet på kretsstafetten på O-landsleiren! Malin og Mats vant sølv i hovedløpet, mens det har blitt NM-sølv til Karen Oline og Frida. Topp og bredde i klubben har kost seg på O- festivalen, på Midt-norsk, på KM og Tour de Trondheim, og ikke minst på O-ringen. Vi var 70 Freidig-løpere i Skåne, og fikk en fantastisk uke med krevende løyper, varmt sommervær og mange sosiale aktiviteter. Nå har vi vinterhalvåret foran oss. Det blir organiserte klubbtreninger i samme format som de siste par årene, og jeg håper å se mange på Dalgård på mandagskveldene. Vi har også planer om å arrangere et medlemsmøte om O-festivalen 2017, og vi forventer å få vår andel av den inntektsbringende dugnaden i Trondheim Spektrum i desember. Følg med på mail og WWW! Arild Holm Clausen Redaksjonens leder blir kort denne gangen, men vi takker for gode skriftlige bidrag fra Arild Holm Clausen, Sturla Sæther, Vera Melkild, Jonas Grønli, Mats Eidsmo, Malin Sandstad, Adrian Opheim, Karen Oline Kolstad, Frida Sæther. Bilder har vi fått av Rune Stræte, Mari Angell-Petersen, Svein Terje Kolstad, Per Opøien (Trollelg) og Per Ivar Skinderhaug (Wing). HL-bildene på forsiden er tatt av sistnevnte og gullbildet av Frida er tatt av Sturla. Bildet over her er tatt av busssjåføren til 25-manna Mer om 25-manna, O-festivalen, Jaktprøven i neste nummer!! Hilsen Redaksjonen v. Grete Berge Owren
Sofaposten har som vanlig bedt medaljevinnerne våre fra Hovedløp og NM om å fortelle noe fra sine gode løp: Dagen da alt klaffet forfattet av Malin Sandstad For å gjennomføre et godt o-løp må man ha forberedt seg godt. Gjerne sett på kart, trent godt og ikke minst være forberedt på det uventede. For det var akkurat dette som skjedde med meg. Jeg hadde virkelig lyst til å gjøre det godt for en gangs skyld. Løpe et godt løp og få betalt for det. Jeg hadde trent godt siden sommerferien startet, sprunget en del løp og sett mye på kart. Men jeg hadde studert HL-kartene ekstra nøye, og i år hadde det bare blitt slik at jeg hadde studert sprintkartet mer enn kartet for langdistansen. Jeg hadde lagt løyper, sett på hvordan jeg skulle passere arena, og til og med tenkt at den lille biten av skog vi skulle ha ikke kom til å være der løpet faktisk gikk. Dagen før vi skulle dra, hadde vi besøk av familien Kittilsen, og de kom med mange kloke ord. Vi diskuterte løyper og hvordan jeg skulle forberede meg. Pål kom også opp med at når jeg passerte arena kunne det jo ha seg slik at jeg kom til å høre navnet mitt, og vi ble enige om at jeg skulle løfte hendene og få med meg publikum, for så og igjen ha fokus. Da dagen kom var jeg veldig nervøs før jeg skulle dra til forstarten, jeg startet sist og det var ingen andre fra Sør-Trøndelag orienteringskrets som skulle ta samme buss som meg. Det var mye som gikk rundt i hodet og jeg klarte ikke å holde meg unna å sjekke hvordan det gikk med de andre utøverne. Jeg så at Mats løp veldig godt, og at han til slutt ble nummer 6. Målet mitt var fremdeles å løpe et godt løp og bli topp 10, men man drømmer jo alltid om medalje. Da jeg kom fram til forstarten visste jeg at jeg hadde god tid, og jeg hadde planlagt hvordan ting skulle gjøres og når de skulle gjøres. Oppvarmingen startet tidlig, og jeg følte meg i slag, jeg klarte å holde fokus og snakket ikke med veldig mange andre bortsett fra å ønske de lykke til. Forstarten ble etter hvert tømt for løpere, og når det bare var noen minutter til jeg skulle starte gikk jeg ned for å ta den nest siste praten med mamma. Hun fortalte meg at jeg måtte ta det med ro og passe på retningen, for dette kunne jeg. Jeg derimot klart ikke å holde meg og måtte spørre hvordan det hadde gått med Ragnhild. Mamma sa at hun hadde blitt nummer tre, men at jeg ikke skulle tenke noe på det. Dette gikk ganske raskt ut av tankene mine før de var tilbake på mitt eget løp igjen. Til slutt var det bare jeg og noen gutter igjen på forstarten. Jeg fikk høre de siste ordene fra mamma før jeg gikk inn «Lykke til Malin». Nå var jeg så konsentrert og alle tankene mine var rettet mot løpet. Ordene som gikk gjennom hodet mitt var «ta det med ro i starten, forskudd og retning». Jeg tror aldri at jeg hadde
vært så konsentrert på et løp før. Og før jeg visste ordet av det var jeg ute i skogen. Jeg fant flyten og tok det med ro i starten, jeg løp det jeg hadde og tok igjen hun som startet et minutt før meg på kartbytte. Jeg løp det jeg hadde opp til passeringspost hvor mange sto og heiet, og jeg fikk høre navnet mitt av speakeren, men jeg fikk aldri helt med meg hva han sa for noe. For tankene var på kartet, og det å løpe godt. Foto: Per Ivar Skinderhaug Selv følte jeg at sisterunden ikke gikk veldig bra, jeg bommet ingenting, men jeg følte at farten var lav. Da jeg kom til sistepost sto veldig mange løpere og tilskuere og heiet, jeg forstod ikke helt hvorfor, så bra hadde jeg da ikke løpt. Men siden de heiet så mye var det vel bare å løpe det jeg hadde den siste biten. Når jeg passerte mållinjen var det som at det var en drøm, speakeren sa at jeg hadde løpt bra og at det mest sannsynlig ble en pallplass. Det gikk ikke helt opp for meg med en gang hvor godt jeg hadde løpt, men til slutt slo det meg, og det var en fantastisk følelse. Det å ligge nummer to på passering to sekunder bak, ett sekund bak på nestsiste og bli nummer to fem sekunder bak vinneren var herlig. Det var virkelig en drøm som gikk i oppfyllelse. Dette viser at hvem som helst kan gjøre det bra, de må bare ha tro på seg selv. Og som Håvard sa på vei hjem fra kretsstafetten: «Jeg trodde aldri du kom til å få medalje på sprinten Malin, langdistansen kanskje, men aldri sprinten.» Det trodde jeg ikke selv heller.
Del 1 av løypa til D16. P ------------------------------------------------------------------------------ STPLUKK - I 2015 blir det fellestur til Pinseløpene på Hedmarken. Dato er 23.-25. mai. Klubben vil tradisjonen tro bestille overnatting og organisere transportopplegg med buss. - Vintertreningene starter i begynnelsen av november. Det blir tradisjonell mandagstrening på Dalgård med løpeøkt ute etterfulgt av styrketrening i gymsal. Videre er det planer om lørdagslangtur fra Byåsen Butikksenter lørdager, og intervalltrening i Ranheimshallen fredagskvelder. Følg med på hjemmesiden. - Det blir Freidigsvømming ca hver 4. lørdag også denne vinteren. Følg med på hjemmesiden. - Vi hadde 145 deltagere på klubbmesterskapet vårt på Fjellseter i juni. Ny rekord? Klubbmestre ble Mari Angell-Petersen og Knut Sveinung Rekaa (senior), Maria Ulseth Sylte og Adrian Opheim (15-16), Dina Reitan og Simen Spets Storhov (13-14), Vilde Lereim Storli og Mikkel Holt (11-12), Silje Marie Nissen og Kasper Sæterhaug Knudsen (11-12N), Grete Berge Owren og Tore Angell-Petersen (over 50), Sverre Andreassen (foreldreklasse). - Et tips til o-relatert aktivitet under vinterdvalen er å ta en kikk i det digitale kartarkivet på hjemmesida til o-avdelingen. Der ligger det hundrevis av kart fra årets sesong, og ikke minst har mange av ungdommene vært flinke til å legge ut kommenterte kart med sine veivalg. - Sju Freidigveteraner reiste til Lillehammer for å delta i årets Veteran-mesterskap i september. Det ble gullmedaljer til Gunnar Østerbø, Torid Kvaal og Katharina Mo Berge!
Hovedløp langdistanse 2014 Av Mats Eidsmo Søndag 11. august 2014 var det duket for mitt første hovedløp i langdistanse. Dette skulle vise seg å bli en fantastisk dag for min del. Da jeg kom opp til forstarten, hadde jeg 15 minutter til jeg skulle gå videre til starten. Disse femten minuttene ble brukt til å løpet rundt og rundt i en bitte liten runde. Til når det endelig var min tur til å gå opp til starten. Til første post var planen var rimelig enkel. Følge stien til det rette krysset. Deretter skulle jeg løpe midt imellom stiene opp til posten. Jeg brukte litt tid på å komme meg inn på kartet og måtte stoppe på startpost. Resten av strekket gikk bra. Til andre post var planen å ta kurs ut på stien og deretter holde høyden til det lille åpne området for å komme til høyre for posten og få en sikker inngang i posten. Jeg klarte å gjennomføre bra. Til tredje post var planen å komme seg opp til kraftledningen så fort som mulig og deretter over til stien. Så følge den til den svingte svakt til høyre og ta kurs derifra inn i posten. I tillegg så jeg tårnet til høyre for meg i det jeg kom under kraftledningen som viste at jeg var på rett plass. Fjerde var et enkelt strekk. Det var bare å komme seg ned til stien og følge den til gjennomgangen av gjerdet og ta ut en kurs langs gjerdet inn i posten. Til femte post skulle jeg komme meg opp til toppen så fort som mulig, og deretter løpe langs stupet til det gikk an og komme seg ned til myra. Så skulle jeg følge den til posten. Nølte litt når jeg kom ut på myra, for jeg visste ikke hvor langt jeg hadde kommet. Til sjette post skulle jeg bare følge skrentrekken til posten. Gikk litt tid fordi jeg måtte komme meg forbi et veltet tre. Dette var meldepost og jeg fant i ettertid ut at jeg ledet med 19 sekunder. Til sjuende skulle jeg følge ryggen nedover og dra til høyre for stupet. Nede ved bekken var det veldig tett og jeg ble slått litt ut av kurs. Kom litt til høyre for posten, etter litt nøling. Til åttende valgte jeg å dra rett på. Jeg hadde kontroll på bekken ut fra posten og nesen midt på strekket. Ser i ettertid at det kunne hvert minst like raskt å dra ut på stien.
Til tiende post valgte jeg å dra rundt på stien. Jeg var sliten etter passering, så jeg orket ikke tanken på å finorientere hele strekket. I tillegg så det tett ut i skogen. Jeg tror fortsatt det var det beste. Til ellevte valgte jeg å dra på stien til venstre. La etter hvert merke til at jeg ikke kunne følge den helt inn i posten og måtte stoppe før jeg kuttet over til den andre stien. Til tolvte var det bare å følge stien. Til trettende post skulle jeg ta stien til venstre og følge den til den svingte. I stikrysset på midten av strekket var stien jeg skulle ta veldig utydelig, så jeg løp et par meter for langt og måtte stoppe. Til fjortende var det tydelig at søkket var lederlinjen. Jeg fulgte den til jeg trodde det var best å skrå oppover. Det var egentlig ikke meningen å komme ned på stien, men det gjorde jeg. Da fikk jeg et sikkert siste inn i posten. Til femtende så jeg alt for lite på kartet og trodde jeg skulle ta første stikryss til venstre. Dette var jo feil. Jeg kom ut på gjordet og skjønte ingen ting. Jeg så på kartet og fant ut hva jeg hadde gjort. Deretter var det full spiker i mål.
HL/OLL 2014 av Adrian Stokdal Opheim Hovedløpet og o-landsleiren er alltid noe orienteringsungdom over hele landet gleder seg til. Blandingen av det sosiale og morsomme og utfordrende konkurranser gjør dette til et topp arrangement. Derfor vil jeg anbefale alle som er mellom 14 og 16 å melde seg på hovedløpet og o-landsleir til neste år! I år var hovedløpene i Verdal, og arrangert av Verdal OK og Stiklestad IL. For min egen del gikk ingen av de individuelle løpene noe bra, men på den andre siden ble kretsstafetten er stor suksess. Kretsstafetten er en forholdsvis uhøytidelig stafett som arrangeres på slutten av o-landsleiren, hvor man konkurrerer krets mot krets. Her Stakk Sør-Trøndelag 1, bestående av Kjetil, Oskar og Håvard av med seieren, mens Sør-Trøndelag 2, bestående av Mathias, Jonas Unsgård(Leik) og meg, kom på tredje plass. Alle gjorde gode løp og det holdt tilslutt til en noe overaskende tredjeplass som vi ble veldig fornøyd med. Her er et bilde av seierspallen i gutteklassen med Sør-Trøndelag 1 og 2 med 5/6 freidigløpere på laget. På andreplass kom Akershus og Oslo 1. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Freidig var en av de største klubbene på HL/ OLL, med 20 løpere, to ledere og en trener: 14-åringene Dina, Mats, Martin, Kristian Fredrik. 15-åringene Maria, Marie, Vera, Oskar, Mathias, Mathias, Jostein, Maurits. 16-åringene Pernille, Malin, Oda, Sanna, Kjetil, Håvard, Adrian, Are. Lederne Hanne og Tomas pluss trener Rein. Kjempeartig at vi er så mange! Neste år rykker et stort kull med årets 13-åringer opp, men årets 16-åringer går over i juniorenes rekker. Larvik OK inviterer til HL og OLL i perioden 8. til 12. august. Sett av disse dagene til konkurranser, trening og mye moro i Vestfold!
NM langdistanse Skrevet av Frida Sæther Før løpet hadde jeg bestemt meg for å være nøye med o-teknikken. Jeg skulle sette den først og løpingen deretter. Jeg så allerede fra start at dette kunne bli krevende og at jeg måtte være veldig nøye med kompasset. På vei til første var det ingen spesielle veivalg å ta. Jeg løp på kurs og plukka detaljer på veien. Da jeg gikk rett i 1.posten, fikk jeg en god flyt og selvtillit for resten av løpet. Til andreposten kom jeg litt skjevt og kom til en annen post. Jeg skjønte med en gang hvor jeg var, og tok kurs mot posten min. Videre klarte jeg å finne gode og sikre veivalg slik at jeg kunne løpe på. Selv om jeg ikke følte at jeg løp så fort denne dagen, hadde jeg en god flyt og klarte å holde farten oppe. Til 6.posten konkluderte jeg med at rett på måtte være minst like bra som stien til høyre. Stien hadde unødvendig med stigning, mens rett på gikk bare nedover. Jeg løp på kompasskurs og leste meg inn på detaljer underveis. Det viste seg at veivalget rett på var omtrent ett minutt kjappere enn rundt på stien. Til 7.posten var jeg litt usikker på hvordan jeg skulle komme meg gjennom alle skrentene i starten av strekket. Det så verre ut enn det var. Fant også ut at det ikke var mye vits å løpe så langt på stien og rundt til høyre fordi jeg skulle opp på toppen uansett. Dro derfor rett på og leste meg inn på myra som var ca. midt på strekket. Inn i 8. var jeg litt usikker på hvor jeg var og ble veldig forsiktig. Gikk noen skritt videre, og kunne skimte posten rett foran meg. Til 9. var jeg også litt usikker på akkurat hvor jeg var, men merket at jeg kom på myra til høyre for posten og kunne løpe rett i. Jeg så ikke veivalget som gikk rundt på stien til venstre. Jeg hadde så vidt sett på strekket tidligere i løpet og så den store kollen som gikk under streken. Fant da ut at jeg skulle løpe på kurs og kontrollere med den og bekken. Så var det bare å komme seg mot sistepost og mål. Jeg tenkte underveis at dette var et veldig godt løp, men kanskje ikke et gulløp på grunn av farten jeg holdt. Det viste seg at i tillegg til at jeg gikk rett i postene, var farten bra også. Den kom nok av den gode flyten jeg fikk ved å ha så kontroll gjennom hele løypa. Dette løpet må ha vært ett av de beste løpene jeg har løpt, om ikke det aller beste. Null bom, utenom liten sving til andre og niende. Hadde en utrolig god flyt gjennom hele løpet. En utrolig herlig følelse og endelig få gullet rundt halsen! Kartet kan sees bedre på kartarkivet mitt. Sammen med kartet ser dere bilder av de to gode senior-nm-stafettlagene våre!
NM natt 2014 Høstsesongen var godt i gang, og denne helga var det NM i nattorientering, norgescup mellomdistanse og jr. NM stafett. Først ut var NM i nattorientering. Trønderterreng, nattorientering og enkeltstart. Kan det bli bedre?? Jeg gledet meg i alle fall. I tillegg til fysisk trening ser jeg på gamle kart over løpsområdet før viktige løp. Siden Trollelg la ut informasjon som gjorde det lett å finne ut hvor starten var og hvor vi skulle passere en stuprekke underveis i løpet var det en grei jobb å finne ut hvilket område vi skulle løpe i. Selv om sjansen er liten for at man treffer akkurat på strekkene når man legger løyper får man i alle fall tenkt litt over hvordan man vil løpe. Å komme til natt-o-løp er en unik følelse. Noen (i alle fall jeg) gleder seg ekstra mye. Samtidig er nok de fleste litt ekstra spente. Det er veldig moro å se Freidig-vimpelen på arena. Tusen takk til dere som kom og heiet på oss! På forstarten er dilemmaet om man skal varme opp uten lys eller om man skal «bruke opp» batteriet før start. Det ble stort sett oppvarming i mørket. Løper fra forstarten og opp mot starten. Samme vei som jeg hadde sett for meg. 5 min igjen. Ha kontroll er dagens stikkord. Repeterer det for meg selv. Det er så fryktelig godt å treffe postene, samtidig som det er så sykt kjedelig å bomme. Det er litt rart å kjenne til arrangørene som er på start. Samtidig er det litt moro å føle at man løper på hjemmebane. På det siste pipet løper jeg ut og tar opp kartet. Førstestrekket ligner litt på noen av strekkene jeg hadde sett på før løpet. Likevel klarer jeg ikke å bestemme meg for veivalg før jeg kommer til startposten og må stoppe opp. Langstrekk til 1. og jeg er usikker på om jeg skal løpe sti rundt eller rett på. Ja, det er langt rundt, men jeg får da tid til å lese kart.
Jeg velger rundtveivalget. Det var veldig lurt. En kilometer på sti. På vei til 1. får jeg sett på alle de andre strekkene og lagt en grov plan for hvor jeg skal løpe på de fleste. Til 9. klarer jeg ikke å avgjøre hva som er best. Jeg «sparer» det til senere og håper at jeg har blitt litt klokere da. Å løpe langs stien er også litt rart. Her har jeg løpt på trening tidligere uten å ane at jeg skulle løpe NM her. Idet jeg løper av stien prøver jeg å omstille fra lite orientering til å lese mer kart. Jeg har kontroll på hvor jeg er. Jeg er trygg på orienteringen. Fram til 8. posten orienterer jeg veldig bra. Disse strekkene er jeg veldig fornøyd med. Om jeg blir litt usikker tenker jeg «les kart» og stopper opp for å få 100 % kontroll igjen. Det er det som er så viktig å tørre å gjøre, og spesielt på natt-o-løp. 9.-strekket var det jeg ikke rakk å bli enig med meg selv om hvor jeg burde løpe. Jeg har enda ikke bestemt idet jeg løper inn i 8.-posten. Hjelp, hva skal jeg gjøre?! Jeg tenker først å løpe langs toppen, men ombestemmer meg når jeg ser hvor dårlig løpbarhet det er der. Kommer meg ut til myra etter litt nøling og følger den nedover. Her får jeg ikke terrenget og kartet til å passe sammen. Jeg tror jeg ser stedet der stien går til høyre for meg. Tror jeg har kontroll og løper inn i skogen. Kommer til en bekk ved en skrent. Stopper opp og leser kart til jeg skjønner hvor jeg er. Inngangen til posten er litt vanskelig. Tar kurs mot posten og kommer opp på nesa. Her skal vel posten være? Ingen post å se. Løper litt fram og tilbake uten å hverken se posten eller skjønne hva jeg har gjort feil. Møter to andre som løper i samme klasse. Prøver å finne meg igjen. Finner etter hvert ut at det er to neser. Posten er ved den borterste og jeg har vært på feil. Finner posten tilslutt. Å, det var jo akkurat dette som ikke skulle skje. Fant den heldigvis før de andre og fikk løpe alene resten av postene. Tenker å løpe sikkert til nest siste. Velger derfor stiveivalg rundt. Nå skal jeg bare ta av der bekken krysser. Problemet er at jeg ikke ser bekken. Etter ei stund skjønner jeg at jeg må ha passert bekken og tar av stien opp mot posten. Men jeg har løpt for langt og må et stykke tilbake igjen. Kjedelig å tape tid på å ikke se en bekk.. Å se en bekk som krysser en sti skal ikke være så fryktelig vanskelig. Moro å bli heiet på i spurten og at det ender med sølv! Idet jeg kommer i mål er jeg egentlig mest irritert. Jeg var litt skuffet. IKKE over det å komme på 2., men over at jeg hadde muligheten til å være helt best, men at jeg ikke klarte å gjøre ting ordentlig hele veien. Nå i ettertid er jeg fornøyd. Jeg er veldig fornøyd med å klare å løpe så bra som jeg gjorde. Strekkene fram til 8.-posten er jeg veldig fornøyd med. Det var veldig god nattorientering.
Med en fingernem elektro-siv-ing som onkel var det ikke noen vanlig Silva-lykt jeg løp med i år. Siden i fjor har han bestilt deler på nettet og loddet de sammen til en lykt. Inntil 2-3 dager før NM hadde jeg enda ikke bestemt meg for hvilken lykt jeg skulle løpe med. Silva-lykta jeg hadde løpt med året før følte jeg var tryggest. Jeg var rimelig sikker på at den kom til å holde hele løpet, og den hadde jo fungert veldig bra i 2013. To dager før NM testet Pappa og jeg lyktene. Onkel Arne sin lykt var ganske mye bedre enn min. Han lovte også at den skulle holde i minst en time. Valget falt derfor på den hjemmelaga lykta. GPS-streamingen på nette gjorde det lett for han å følge med på hvor jeg løp. Pga. dårlige signaler stopper GPS-en opp innimellom. Den som var mest nervøs den dagen tror jeg var Onkel Arne som var redd lykta hadde slukket hver gang den stoppet litt. Men selvfølgelig lyste lykta helt inn til mål. Forfattet av NM-sølvmedaljør Karen Oline ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Trollelg arrangerte i tillegg til natt-nm O-idol-finale og NM stafett junior Hele tre Freidigløpere var kvalifiserte for finalen i O-idol. Tidligere har Karen Oline (i 2011) og Frida og Gina (i 2012) kommet gjennom dette nåløyet for de beste 16-åringene i landet. Fra Gjenvollhytta leverte Håvard og Kjetil flotte løp i gutteklassen, og endte på fjerde og tiende plass. Malin kom på en fin sjuendeplass blant jentene. Det var uttatt 25 løpere i hver klasse. Vi ønsker disse tre og resten av de mange talentfulle og dyktige 16-åringene våre Lykke til i juniorklassen neste sesong! NM juniorstafett gikk også fra Gjenvollhytta i Klæbu. Fire Freidiglag løp meget bra, men på grunn av sykdomsforfall var ikke andrelaget i jenteklassen fulltallig. Førstelaget, med Gina, Malin og Frida kom på en super fjerdeplass! I gutteklassen ble det 17. og dermed premieplass til Mattis, Håvard og Rein. Andrelaget (Kjetil, Adrian, Nils Ola) kom på 31. av bortimot 50 startende lag. Trollelg sto for flotte NM- Norgescup- og O-idol-arrangement!
MIN ST Sturlas største bom + litt mer RSTE B M Året er 1976. Sturla sitter i en allerede da gammel buss med stålstang som hodestøtte, og jeg sliter med å få sove fordi hodet til stadighet dunker inn i stålstanga. Jeg er sammen med mange andre unge håpefulle o-løpere fra Sør-Trøndelag på vei til Hovedløpet for yngre på Hadeland. Sturla er for første gang kvalifisert til å delta på Hovedløpet som 14 åring. På 1970 tallet var også hovedløpet åpent for 13 åringer. I gamle dager var det mange o-løpere i de yngste klassene, og det var kvalifisering for å kunne delta på Hovedløpet. Jeg mener det var 80 gutter i hver årsklasse på Hovedløpet. På den tiden var unge o- løpere stort sett lite utenfor Trøndelag for å oppsøke andre terrengtyper. For min del var jeg meget ukjent med krevende Hadelandsterreng fullstendig uten myr. Jeg var en beskjeden liten gutt på den tiden, og jeg hadde vel lite eller ingen taktikk før jeg sto på startstreken. Jeg var nok rimelig nervøs, men i god fysisk form. Dette endte som det måtte gå med en kanonbom på første post. Jeg var lite konstruktiv, og jeg husker egentlig ikke helt hvordan jeg fant posten. Resten av løpet gikk heller ikke spesialet bra, og jeg kom i mål meget sent. Mye av oppløpet var rigget ned, og det var minimalt med løpere og publikum igjen på samlingsplass. Det var ingen premieutdeling på samlingsplass slik det er nå for tiden, men stor samling i et eller annet forsamlingshus på kvelden. Kartet har jeg lagret en plass, men jeg var ikke i stand til å finne det til dette innlegget. Jeg tror forresten ikke det har så mye å si fordi jeg hadde lite peiling på hvor jeg løp mot denne første posten. Jeg husker det var lite holdepunkter og kun noen steiner og søkk i en skråli. Hadeland har krevende terreng, og det var jeg nok ikke spesielt godt forberedt på. Jeg kom som sagt i mål til en omtrent tom samlingsplass, og det var utrolig kjeldelig. Det er også det jeg husker best fra min Hovedløpsdebut. Det var heller ikke flere løp slik det er nå med sprint, stafett og O-landsleir, så dett var dett. Du verden så heldige de unge er nå til dags som opplever Hovedløpet med normal, sprint, stafett og hovedlandsleir. Er dere klar over hvor heldige dere er? Jeg husker ikke all verden av bommen og det er gjør ikke så mye. Jeg har derimot mer lyst til å skrive litt om hva jeg har lært av dette. Selv har jeg gått den tunge veien og lært mye på egen hånd. Det har dermed blitt mange blindspor. Et av mine mål er å hjelpe dere unge slik at dere skal unngå å gå i de samme fellene som jeg har gjort. Det som jeg tror er meget viktig skal jeg prøve å liste under. 1. Dere må ha en filosofi på hvordan dere skal løpe et o-løp. Det betyr at dere før start må tenke igjennom hvordan dere skal gjennomføre kommende o-løp. Jeg har introdusert Freidig-modellen som er en start på hvordan dette kan gjøres: Freidig-modellen er som følger: a. Lag en plan for hvert strekk b. Forenkle strekket mest mulig og finn et siste sikre holdepunkt før posten. c. Bruk nøyaktig kompasskurs. 2. Jeg tror at veldig mange unge o-løpere bommer alt for mye fordi de ikke bruker Freidigmodellen. Mange er flinke til å forstå kart, men mange har det alt for travelt og stresser av gårde uten å ha en plan. 50% av et o-løp, mener jeg, skjer ved at du på forhånd har bestemt deg for en taktikk på hvordan du skal løse oppgaven.
3. Man skal ikke forvente å beherske dette første gangen en prøver, men en må trene på dette slik at det blir automatisert. For å bli en god o-løper må man få til o-teknikken, og det er bare opp til hver enkelt å bestemme seg for taktikk slik at en kan lykkes med dette. Etter løpet må man være ærlig med seg selv i analysen om en klarte å gjennomføre det som en satte seg som mål før løpet. Den som klarer dette vil få stor fremgang. 4. Når man er ung, er det viktig å ta seg litt ekstra tid for å få skikk på o-teknikken. Det kreves at man virkelig bestemmer seg, og at hver enkelt klarer å gjennomføre sine planer og evaluerer disse etter løpet. Dette er hardt arbeid. Thierry Gueorgiou sier akkurat det samme. God fysisk form er rimelig enkelt. Det er bare å trene. 5. Når det gjelder fysisk trening, tror jeg det er meget viktig å skynde seg litt sakte. Jeg har en kjepphest om at det er alt for mange løpere i relativt ung alder som øker treningsdosene for raskt. Hvem kjenner ikke en ambisiøs o-løper som har hatt potensialet til å bli skikkelig god? Nå ser vi ikke noe til disse på o-løp fordi han/hun er skadet eller syk. 6. Jeg tror at det er meget viktig å skynde seg sakte innenfor dette området. Jeg tror også at vi som normalt har godt skiføre på vinteren, har en utrolig stor fordel i forhold til å bli en god o-løper. Vi kan trene mye fysisk med en kombinasjon av løping og ski uten å bli skadet slik mange blir med for mye løping på hardt underlag. Vi får også et avbrekk slik at vi er ekstra motiverte når vi komme til mars. Det er på ettervinteren vi bør fokusere mer på løping. Ofte er det i denne perioden mange blir skadet fordi de har løpt for mye ensidig gjennom hele vinteren. Dette var noen råd fra en som har prøvd og feilet mye selv. Jeg håper at dette kan være til inspirasjon og ettertanke. Jeg vil gjerne diskutere med dere om ulike tema. Er det noen som vil prate om dette, gammel eller ung. Ta kontakt. Ellers tror jeg vi i Freidig har en meget lysende fremtid foran oss. Det er utrolig hvor mange utøvere vi nå har i yngre klasser, og det finnes et godt apparat for å støtte disse. Jeg tenker at det er supert om vi i Freidig klarer å etablere en uskreven sannhet. Jeg tenker at O-Norge skal ha en oppfatning som følger. Du som er i Freidig, du er jo så god til å orientere. Jeg utfordrer herved Bernt Rognes til å skive om sin største bom. Her er innleggsforfatter Sturla fotografert etter et KM-stafett-løp for et par måneder siden. Det ble gull sammen med lagkameratene Vegard og Andreas og mye mindre bomming enn på Hadeland i 1976!
Camp Norway Rauland 4.-7. august Skrevet av Frida Sæther 4. august denne sommeren, dro Karen Oline, Gina og jeg til Rauland for å delta på Camp Norway. Denne samlingen var rettet mot junior-vm 2015 med fokus på teknisk trening med kart og kompass. Det var lagt opp til flere o-tekniske økter som skulle hjelpe oss med å lære og kjenne terrenget. Det var planlagt seks økter til sammen. Alle øktene hadde god kvalitet og det var bestemt ulike momenter og arbeidsoppgaver for hver økt. Dette gjorde oss fokusert på spesielle områder og det fikk oss til å tenke litt nytt. Et eksempel på en av øktene var der vi skulle løpe to og to der en skulle løpe først og den andre like bak. Hvis den bak følte at et annet veivalg var bedre, kunne han eller hun velge det for så å møtes på posten. Om den som løp fremst løp mye sikk sakk eller hadde dårlige linjer, kunne den bak løpe forbi og ta over styringen. Poenget med denne økta var at den bak skulle prøve å komme foran den andre uten å løpe fortere. Man skulle komme seg foran ved å orientere bedre. Dette fikk oss til å tenke på hvor viktig det er med rene linjer og å ligge på forskudd når man løper i skogen. Det var en fin sosial samling også. Totalt var det med nesten 90 ungdommer fra rundt 15-19 år. Vi bodde i hytter på Vierli turistsenter der det ble servert frokost og god middag til sultne ungdommer. Det var en veldig fin plass å være på, og vi hadde bra vær mens vi var der. I tillegg til treningene, var det et foredrag med Øystein Kvaal Østerbø og Heidi Bagstevold fra elitegruppa. De snakket om o-teknisk trening og hva man burde tenke på i forhold til trening av o-teknikk for å bli bedre. Det var et interessant foredrag med mye å ta med seg videre. Som man kan se på kartutsnittene, var det veldig forskjellige terrengtyper der vi trente. Noen plasser var det en del kupering og mye detaljer, mens andre plasser var det ikke like bratt og det var mindre detaljert. Det var veldig moro å få løpe på de forskjellige plassene og å få litt variasjon. Dette var en bra samling som jeg følte at jeg fikk mye nyttig ut av. Vi fikk trent i samme terreng som junior-vm 2015 skal gå i, og ble derfor godt forberedt på hva man kan vente seg om man får delta der.
Sommer-o-løp i tekst og bilder Fjord-O ble sommeren 2014 arrangert i Sogn og Fjordane, med base i Førde. Ultralang-NM inngikk i dag 3 av 4. Da hadde Freidig tre spreke juniorer til start, i tillegg til de tolv løperne som deltok i de vanlige Fjord-o-løpene. Vi lar bilder og bildetekst tale for seg: Det siste løpet gikk innunder breen i Fjærland. Løp 2 gikk på øya Værlandet, på det vestligste o-kartet i Norge Nils O og Øyvind ved Jølstervannet Fine premier til medaljevinnerne i NM ultra D19-20
O-Ringen 2014 I år gikk o-ringen sør i Skåne, ved Østkysten av Sverige i Kristianstad. Det var kokende varmt hele uka og mange fikk nok av varmen, men det var jo bedre en masse regn. Vi bodde på en kjempefin plass på o-campen sammen med tusenvis av andre o-løpere som var klare for en fantastisk uke. O-campen var gigantisk og det ble et stykke og gå til buss og O-torget, men heldigvis bodde freidigløperne sammen. I likhet med mange andre bodde vi i campingvogn som vi hadde leid og som sto der når vi kom. På o-torget var sportsbutikker og spisesteder der når vi trengte det. Der var det også premieutdeling der mange Freidig-løpere måtte opp på podiet i løpet av uka. O-Ringen ble en folkefest som alltid. Det var mange tusen som sprang i de fine skogene i Skåne, spør du meg så var bøkeskogene i Skåne et utrolig terreng. På samlingsplass var det kjempe stemning og alle ble heiet fram av et fantastisk publikum som også var med og sprang. Alle var selvfølgelig glade for at kioskutvalget var så stort som det var for det er jo lov og kjøpe seg en is og en brus etter en hard dag i løypa. Løypene var gode og det var morsomt å springe i de åpne skogene i Skåne. Når det var så åpent som det var gikk det fort i løypene, og det gjorde det ikke noe mindre morsomt og springe i skogene i Skåne. Mellom den 2 og 3 etappen var det fridag. Da dro vi til den store stranda og badet i mange timer, vannet var utrolig varmt. Det var lang grunt så de små kunne bli med ut i de store bølgene. Da vi dro tilbake oppdaget vi dessverre at det var gjort innbrudd i biler inkludert en freidig bil. Når vi kom hjem fra løpet dro vi og spiste middag i byen eller på O-torget. På kveldene var det tennis og sura og mye kortspill, de yngste arrangerte til og med boule mesterskap der de fikk vist at de var bedre en de store i noe. O-ringen 2014 var uten tvil et stort høydepunkt i sommerferien og noe de fleste som opplevde det vil huske for livet. Jeg skal love deg at jeg kommer tilbake i 2016 i Selen. Hilsen Jonas Grønli Arrangørens foto
Sommerløpene i Nord-Østerdalen 2014 Helgen 4. 6. juli inviterte Vingelen IL og IL Nansen til årets utgave av sommerløpene i Nord- Østerdal. Det hele startet med mellomdistanse ved Eidsvola. Fra Freidig dukket det opp en engere krets, med stor overvekt av menn/gutter. Terrenget denne dagen var småkupert og med noen større formasjoner. Fredag ble det seier til Johan (H40), Vegard (H13-14), Mari (D21) og undertegnede (D15-16). Jeg må vel innrømme at det var litt så som så med konkurrenter i D15-16 denne helga, men man må jo møte opp for å komme på resultatlista. Lørdag forflyttet vi oss fra Eidsvola til Skarvdalen, rett ved Dalsbygda. Da ble det selvfølgelig diskusjon om det var Therese Johaug som gikk på rulleski eller ikke Johaug eller ikke, kyr var det der i alle fall. Ku på arena var noe nytt for de fleste. Terrenget vi sprang i på lørdag og søndag var en blanding av snaufjell og bjørkeskog. Søndag var det tid for jaktstart. Med et par erfaringer fra dagen før følte i hvert fall noen seg mer sikre på terrenget, men likevel ble det flere interessante bommer. En ekstra utfordring denne dagen var vinden. Her var det bare å holde godt i kartet! Etter tre dager ble det sammenlagtseier til Mari, Vegard, Pål (H40) og undertegnede. Vera Sørlandsgaloppen 2014 og 2015 I sommer gikk Sørlandsgaloppen i Evje i Setesdal. 11 Freidigløpere koste seg i fint terreng i militært område ved Evjemoen, etter først å ha løpt en sprint i Evje sentrum. Neste år er Sørlandsgaloppen lagt til Rauland, parallelt med junior-vm som arrangeres der. Vi håper at mange fra Freidig har lyst til å delta, og det er mulighet for å bli med på sosial felles overnatting på Rjukan. Påmelding på hjemmesida (internpåmelding). Telemarkingene blant oss frister med en topptur på Gaustadtoppen innimellom o-løpene. Der er det visstnok god utsikt Det er også relativt sannsynlig at det vil bli noen trønderske juniorer å heie på i VM.
Før og etter KM stafett. Søndag 24. august arrangerte vi KM stafett fra Jervskogen, under kyndig ledelse av løpsleder Bjørnar og løypelegger Stig Magnar og i godt arena-samarbeid med Malvik IL. Vi konstaterer at det ble et vellykket KM, og dokumenterer med noen før- og etter-bilder: Forberedelser, bl.a. testing av seierspall Sør- og Nord- Trøndere på samme pall....litt trangt
H13-16-pallen Noen av lagene våre i lagkonkurransen Til slutt spises alle kakene opp.
Hist-O-riske tilbakeblikk: (nyere historie):tre seire i Älgjakten! Sturla har to Siden tidlig på 90-tallet har Freidigløpere konkurrert i Östersund hver høst (med et avbrekk i fjor pga kollisjoner i terminlista). Lørdag er det ungdomsløpet Loffelunken og søndag er det stafetten Älgjakten. Sistnevnte stjal vi ideen fra da vi for 18 år siden innførte vår egen stafett Jaktprøven! I mange år måtte vi se det flotte vandreelg-geviret gå til svenske klubber, Byåsen IL og OL Trollelg, men i 2003 var det endelig Freidig sin tur til å vinne! Laget besto av Bjørn Rustad, Anders Einum, Sigrid Videm, Bjørn Owren, Martin Gammelsæter, Sturla Sæther og Jostein Kvakland. Deretter gikk det bare to år før Sturla slo til igjen, nå med en ny ungdomsgruppe på laget: I 2005 ble det seier til Lars Owren, Sindre Sæther, Simen Olafsen, Cathrine Johnsen, Brage Sæther, Martin Rønning og Sturla. Høsten 2014 ble det for første gang dobbeltseier til Freidig! Vinnerlaget var Alf Johan Folgerø, Malin Sandstad, Mats Eidsmo, Oskar Spets Storhov, Jonas Grønli, Jo Even Kolstad, Adrian Opheim.
Ungdomsløp 2014 I de ni ungdomsløpene i 2014 har hele 122 Freidigløpere deltatt i ett eller flere løp. Ganske mange av de yngste startet nok bare i det ene som var lagt til en Freidigtreningskveld i mai, men 93 har løpt minst to ungdomsløp og 41 av dem ble premiert for å ha startet i 7, 8 eller 9 løp! Vi kan gratulere følgende ni barn og ungdommer med å ha løpt alle sesongens ungdomsløp: Maria Ulseth Sylte, Matias Nissen, Adrian Opheim, Simen Spets Storhov, Ella Sandstad, Vegard Kittilsen, Mathea Spets Storhov, Malin Sandstad og Emil Grønli. Åtte løp ble gjennomført av Dina Reitan, Vegard Lereim Storli, Una Kittilsen, Kristoffer Strømdal Vik, Jo Even Kolstad, Silje Marie Nissen, Håvard Eidsmo, Solveig Louise Nissen, Ane Malene Kolstad, Mats Eidsmo, Kjetil Mølnvik, Mathias Vindal, Oskar Spets Storhov, Oda Q. Fossum, Vera Melkild, Håkon Holstad. Sju-løps-gjengen ble i år Jonas Grønli, Tora Kittilsen, Martin Moseid Ulven, Lars Sandstad, Vilde Lereim Storli, Kristian Fredrik Lynum, Brage Asplem, Tale Tannvik Skei, Martin Selmer, Tormod Kristian Geving, Alfred Gilje Sanne, Jostein Rø, Mari Eidsmo, Ada Bredeveien Loe, Maria Strømdal Vik, Marita Aske. Når det kommer til sammenlagt-resultater for de eldste A- klassene, ble det i år seier og ledertrøye til odel og eie til Vegard og Håvard, mens to av fire spurt-trøyer gikk til Freidig: Jo Even og Mathias V. vant disse. Foto: Per Opøien
U-løp 5 hos Wing Sprint hos Nidarøst Litt mørkt hos Byåsen (siste kveldsløp) TdT Løp 9
Samling i Haltdalen for 10 12 år En helg i september er det fast tradisjon å invitere alle som er 10, 11 og 12 år til høst-tur med overnatting. Denne høsten gikk turen til Haltdalen. Mari A-P har sendt Sofaposten noen bilder, og en kommentar om at myrfotball er blant de mest populære treningsformene for våre unge og håpefulle Lagbilde 1 Lagbilde 2 Kampen er i gang
MNM med innlagt Norgescup for junior og senior Midt i august innbød Stjørdals-Blink til Midt-Norsk Mesterskap med sprint i Stjørdal og langdistanse og stafett i Meråker. De fleste Freidigløperne reiste hjem mellom hvert løp, så sånn sett ble det en litt mindre sosial MNM-helg enn de årene hvor vi reiser og bor sammen. Bortsett fra det ble en flott o-helg på alle vis. Meråker var et nytt o-område for de fleste, men både langdistanse- og stafett-terrenget var fine og bød på både veivalg og finorientering. Sportslig sett ble helga en dundrende suksess for Freidig med seks pallplasseringer i Norgescupløp, deriblant en seier til Hanne og andreplasser til Frida og Karen Oline. I de Midtnorske oppgjørene var det vel guttelagene våre i stafetten som imponerte aller mest, med dobbeltseier og femte- og fjortende-plass! Første- og femte- plass i jenteklassen samt gull i damer senior og D og H 135 må oss nevnes spesielt! Fredag og lørdag
Stafett søndag 4 lag i lagkonkurransen Lag med en egen frosk