BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: 201106029-33 Emnekode: ESARK-5351 Saksbeh: TRHS Til: Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Kopi til: Fra: Etat for landbruk Dato: 14. august 2013 Åsane, gnr 182 bnr 11, Kistebakkane 108 - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 11.01.13, avslag på fradeling Hva saken gjelder: Terje Mjølkeråen har, i brev datert 04.02.2013, påklaget Etat for landbruks vedtak av 11.01.2013 om avslag til fradeling av parsell. Saksgang Etat for landbruk mottok den 15.10.2012 søknad om fradeling av en parsell på ca. 1,5 dekar, til boligformål, på gnr. 182, bnr. 11. Søknaden ble behandlet av Etat for landbruk etter jordloven 12, og fattet den 11.01.2013 følgende vedtak. Bergen kommune v/ Etat for landbruk avslår med hjemmel i 12 i jordloven fradeling av den omsøkte parsellen fra gnr. 182, bnr. 11. Nærmere om klagen Klager hevder det omsøkte arealet ikke kan anses som overflatedyrket jord, og en fradeling vil ikke redusere driftsgrunnlaget for fremtidige eiere. Eiendommen har vært i familiens eie siden 1800-tallet, og referere til fremtidige eiere er irrelevant. Gården har ikke vært i drift siden 1970-tallet, og det er ikke påregnelig med drift. Driftsgrunnlaget for en gård av denne størrelsen er fraværende. Det er derfor ikke relevant å vurdere om det omsøkte arealet vil kunne benyttes til landbruksproduksjon i et langsiktig jordvernperspektiv. Den omsøkte parsellen ligger i ytterkant av eiendommen, i nærheten av eksisterende boligfelt. Det vil ikke medføre noen driftsmessige ulemper ved å skille ut eiendommen. Det er et økende behov for boliger, fradelingen vil sånn sett telle positivt når det gjelder samfunnsinteresser. Klager hevder at en fradeling ikke vil ha en negativ virkning på kulturlandskapet, og viser til at naboene har hatt en positiv holdning. 1
Klager anfører at etaten har basert sitt vedtak på det generelle forbud mot deling, og at viktige momenter i søknaden ikke har blitt vektlagt. Klagen i sin helhet er vedlagt, samt de dokumenter som er relevant for behandlingen av klagesaken. Etat for landbruk har kommet frem til at de nye argumentene ikke er av slik betydning at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Det vises til saksutredningen, der Etat for landbruks kommentarer er skrevet i kursiv. Anbefalt forslag fra Etat for landbruk Bergen kommune opprettholder avslaget, datert 11.01.2013. Klagen datert 04.02.2013 tas ikke til følge. Saken oversendes til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Helene Dahl etatsleder Trond Håkon Stadheim saksbehandler 2
Saksutredning: Terje Mjølkeråen har, i brev datert 04.02.2013, påklaget Etat for landbruks vedtak av 11.01.2013 om avslag til fradeling av parsell. Saksgang Etat for landbruk mottok den 15.10.2012 søknad om fradeling av en parsell på ca. 1,5 dekar, til boligformål, på gnr. 182, bnr. 11. Søknaden ble behandlet av Etat for landbruk etter jordloven 12, og fattet den 11.01.2013 følgende vedtak. Bergen kommune v/ Etat for landbruk avslår med hjemmel i 12 i jordloven fradeling av den omsøkte parsellen fra gnr. 182, bnr. 11. Nærmere om klagen/vurdering: Etaten har ved behandlingen av klagen tatt i betraktning den nye 12 i jordloven, med de endringene som der er foretatt. På bakgrunn av dette har etaten tatt stilling til bosettingshensynet avslutningsvis. Utgangspunktet for jordlovens 12 første ledd er at samtykke til deling av eiendom som nyttes til jord- eller skogbruk skal gis, såfremt delingen ikke går utover de interesser som bestemmelsen skal verne om. Ved avgjørelse om samtykke skal det etter tredje ledd legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur av landbruket. Ved vurderingen skal det tas hensyn til: vern av arealressursene om delingen fører til en driftsmessig god løsning om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, andre hensyn, dersom de faller innunder formålet til jordloven Klager hevder det omsøkte arealet ikke kan anses som overflatedyrket jord, og en fradeling vil ikke redusere driftsgrunnlaget for fremtidige eiere. Etat for landbruk har vært ute på befaring, og sett det aktuelle arealet som søkes fradelt. Inntrykket er at arealet hovedsakelig består av overflatedyrka jord, noe Bergen kommune har lite av. Det vil være uheldig at overflatedyrka blir fradelt landbrukseiendommen, ved at det vil kunne redusere driftsgrunnlaget for fremtidige eiere. Eiendommen har vært i familiens eie siden 1800-tallet, og referere til fremtidige eiere er irrelevant. Etat for landbruk vil her bemerke at en ikke kan ta stilling til tidligere eierforhold i vurderingen. Det som må vurderes er hvordan landbrukseiendommen fremstår per dags dato, og hvordan den vil være i fremtiden. Etaten kan ikke legge til grunn at eiendommen vil være i familiens eie også i fremtiden. Gården har ikke vært i drift siden 1970-tallet, og det er ikke påregnelig med drift. Driftsgrunnlaget for en gård av denne størrelsen er fraværende. Det er derfor ikke relevant å vurdere om det omsøkte arealet vil kunne benyttes til landbruksproduksjon i et langsiktig jordvernperspektiv. 3
En fradeling av det omsøkte arealet vil kunne redusere driften på landbrukseiendommen på sikt. Det blir av søker nevnt at det ikke foregår drift på eiendommen per dags dato, og det heller ikke har vært det siden 1970-tallet. Likevel kan driften kunne tas opp igjen en gang, og en fradeling vil ha redusert driftsgrunnlaget. Det vil heller ikke være mulig å returnere arealet tilbake til jordbruksproduksjon. Den omsøkte parsellen ligger i ytterkant av eiendommen, i nærheten av eksisterende boligfelt. Det vil ikke medføre noen driftsmessige ulemper ved å skille ut eiendommen. Arealet som er søkt fradelt ligger i et område hvor det ikke drives aktivt landbruk. Parsellen består til dels dyrket mark. Dersom arealet blir fradelt og det gis tillatelse til å bygge bolig ved siden av et jordbruksområde vil det kunne føre til drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen i form av forstyrrelser for dyr på beite og klager på lukt, støy og bruk av plantevernmidler. En fradeling kan også føre til krav om restriksjoner på driften i form av offentlige påbud eller fra en eventuell ny eier av den nye boligen. En deling kan dermed medføre at man får miljømessige ulemper for landbruket i området. Det at det ikke foregår drift på landbrukseiendommen per dags dato og heller ikke har vært det siden 1970-tallet, er ikke et moment etter loven. Det som er relevant i vurderingen er om det en gang i fremtiden kan bli startet opp drift av arealet igjen, og hvilke følger en eventuell fradeling da vil ha. Dersom det blir bygget et hus på det omsøkte arealet, vil ikke dette kunne tilbakeføres til landbruk. Det har blitt opplyst om at en eventuell vei og vann- og kloakkrør ikke vil gå igjennom det gjenværende jordbruksarealet. En eventuell fradeling vil etter dette ikke medføre redusert jordbruksareal utover det som blir fradelt. Det vil som følge av dette heller ikke medføre tråkk over det resterende jordbruksarealet eller grinder som ikke lukkes, dersom tillatelse gis. Etter å ha vært på befaring er det vanskelig å se at en vei ikke vil måtte gå over øvrig areal, da det arealet som søkes fradelt ligger på en høyde overfor en skråning, og det må planeres. Etat for landbruk mener at de drifts- og miljømessige ulempene en fradeling vil kunne føre til, er av et slikt omfang og en slik karakter at det taler mot at det blir gitt tillatelse til fradeling. Klager hevder at en fradeling ikke vil ha en negativ virkning på kulturlandskapet, og viser til at naboene har hatt en positiv holdning. Den omsøkte parsellen består av overflatedyrket jord, og Bergen kommune har begrenset med landbrukseiendommer. Åsane er en bydel som har blitt bygget ut i stor grad med boliger. Det er viktig å beholde de få gjenværende landbrukseiendommene i området, da de er en del av Bergens kulturhistorie. En fradeling vil videre redusere jordbruksarealet og dermed ha en negativ påvirkning på landskapsbildet. Det omsøkte arealet ligger i tillegg på en høyde som er godt synlig, og det er dermed viktig at denne ikke blir utbygget for å bevare kulturlandskapet. Klager anfører at etaten har basert sitt vedtak på det generelle forbud mot deling, og at viktige momenter i søknaden ikke har blitt vektlagt. Etat for landbruk har foretatt en samlet vurdering av de hensyn som kommer til uttrykk i 12 tredje ledd, og tatt de nye opplysningene i betraktning. Etaten er av den oppfatning at en fradeling av den omsøkte parsellen ikke er tilrådelig. Som vist over vil en delingstillatelse medføre at eiendommens avkastning reduseres. I tillegg vil en fradeling kunne føre til 4
ulemper for driften av eiendommen og merulemper for landbruket ellers i området. Videre taler også plansituasjonen mot et delingssamtykke, da det omsøkte arealet er vurdert som «viktig» naturtype i databasens grønt kart. Det er et økende behov for boliger, fradelingen vil sånn sett telle positivt når det gjelder samfunnsinteresser. Det følger av 12 fjerde ledd at det kan likevel gis adgang til deling av hensyn til bosetting i området, såfremt det ikke er adgang til deling etter tredje ledd. Det følger av rundskrivet, M-1/2013, at et behov for nye boligtomter i et pressområde ikke vil være et grunnlag for å anvende fjerde ledd. Det som vil kunne vektlegges ved samtykke er: om det er en nedgang i folketallet som kan svekke aktivitet og utvikling i området eller lokalsamfunnet, og en derfor gir samtykke med sikte på å øke folketallet for å opprettholde bosettingen eller folketallet en har i området Åsane bydel har i stor grad blitt utbygget med boliger, og det er marked med stort press og behov for nye områder til utbygging. Likevel fremgår det klart av rundskriv M-1/2013 at et behov for nye boligtomter i pressområder ikke vil være et grunnlag for å anvende 12 fjerde ledd. Det vil etter dette ikke være aktuelt å anvende fjerde ledd som grunnlag for å gi samtykke til deling av det omsøkte arealet. Konklusjon: Etat for landbruk finner ikke at det har kommet noen nye argumenter av slik betydning at vi ser grunn til å endre vedtaket av 11.01.2013 5