Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005
- Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i sammenliknet med et sett referansekommuner. Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden 1998-2003. I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Analysen er gjennomført av Knut Vareide, og rapporten er skrevet av samme person. 20. januar 2005 Knut Vareide 2
- Næringsanalyse - FORORD 2 BEFOLKNING 5 Folketallsutvikling 1986-2004 5 Befolkningsutvikling i og referansekommunene 5 Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner 6 Befolkningsendringer siste år 6 NÆRINGSSTRUKTUR 7 Næringsstruktur i 7 Sysselsetting i hovednæringer 7 Utviklingen innen Data/FoU/konsulent 8 Data/FoU/konsulentvirksomhet i og referansekommuner 8 SYSSELSETTING 9 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 9 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 9 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 10 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 10 PENDLING 11 Pendling ut fra 11 Pendling inn til 11 Netto pendling 12 Endringer i netto pendling 12 VEKST 13 Andel vekstforetak i 13 Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner 13 3
- Næringsanalyse - Andel vekstforetak i og referansekommuner 14 Andel vekstforetak bransjevis 14 NYETABLERINGER 15 Utvikling nyetableringer 15 Etableringsfrekvens i og referansekommuner 15 Etableringsfrekvens i perioden 1999-2003 16 Etableringer i ulike næringer 16 Etableringsfrekvenser i hovednæringer i 17 Bransjevis etableringsfrekvens i og Norge 17 LØNNSOMHET 18 Lønnsomhetsutvikling 18 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 18 Lønnsomhet i og referansekommuner 19 Bransjevis lønnsomhet 19 Egenkapital i næringslivet 20 Egenkapital i og referansekommuner 20 NÆRINGSLIVSINDEKSEN 21 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 22 Utvikling av næringslivsindeksen i 22 4
- Næringsanalyse - BEFOLKNING 42000 40000 38000 36000 34000 32000 30000 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 Figur 1: Utviklingen av folketallet i 1986-2004. Datakilde: SSB. Folketallsutvikling 1986-2004 Antall innbyggere i har hatt en rask og jevn økning siden 1986. Det har vært en vekst i folketallet hvert eneste år i denne perioden. Veksten i folketallet tilsvarer mer enn en prosent pr år, og folketallet har økt fra 32517 i 1986 til 41359 i 2004. Dette er 27,2 prosent på 19 år. Befolkningsutvikling i og referansekommunene 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1986 1990 1994 1998 2002 Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1 jan 1986 blir gitt verdien 100. På den måten kan veksten i folketallet sammenliknes med andre kommuner. har den sterkeste befolkningsveksten etter 1986 av referansekommunene, fulgt av. har imidlertid nesten like sterk vekst i befolkningen. Alle referansekommunene har sterk vekst i befolkningen, mens har nest sterkest vekst i de siste fem årene, etter. Figur 2: Folketallsutvikling i og referansekommuner, indeksert slik at folketall 1 jan 1986=100. Datakilde: SSB. 5
- Næringsanalyse - 15,8 % 27,8 % Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner Stavanger Trondheim Kongsberg Horten Drammen Fredrikstad Bergen Sarpsborg 14,1 % 12,7 % 10,7 % 8,5 % 8,1 % 8,0 % 8,0 % 7,6 % 7,5 % 7,5 % 7,1 % 7,1 % 6,4 % En kan også betrakte den prosentvise endringen i folketallet i og referansekommuner i de siste ti årene, som vist i figur 3. Veksten i befolkningen i i de siste ti år er på 15,8 prosent. Det er bare som har sterkere vekst. Veksten i folketallet i de siste ti årene er for eksempel nesten dobbelt så sterk som i vekstkommuner som Stavanger,, Trondheim og. 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste ti år, fra 1 jan 1995 til 1 jan 2004. Datakilde: SSB. 0,7 0,8 0,9 1,6 1,7 3,6 Naturlig Innenlands flytting Innvandring -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Figur 4: Befolkningsendring i 2003, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Tallene helt til venstre er samlet befolkningsveks i 2003. Datakilde: SSB. Befolkningsendringer siste år Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i folketallet. I figur 4 er befolkningsendringene i 2003 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte antall døde), innvandring (tilflytting fra utlandet utflytting til utlandet) og netto flytting innenlands. En kan se at veksten i befolkningen i i 2003 var på 1,7 prosent. Denne veksten er summen av naturlig befolkningsvekst på 0,6 prosent, innenlandsk flytting på 0,9 prosent og innvandring på 0,2 prosent. Den naturlige befolkningsveksten er et resultat av at det er en ung befolkning med relativt mange kvinner i fruktbar alder. Den høye innenlandske flyttingen indikerer at er en attraktiv kommune å flytte til. Dette kan være et resultat av gunstig arbeidsmarked og et attraktivt bomiljø. 6
- Næringsanalyse - NÆRINGSSTRUKTUR Eiendom 4 % Finans 2 % FoU/data/- konsulent 17 % Transport 8 % Hotell & rest 6 % Pers tjeneste 5 % Industri 12 % Handel 37 % Bygg og anlegg 9 % Næringsstruktur i Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i, og fordeler antall ansatte på hovednæringer, vil vi få en fordeling som vist i figur 5. Handelen står for 37 prosent av sysselsettingen i det private næringslivet i. Handel omfatter både detalj og en gros. Figur 5; Fordeling av antall arbeidsplasser i privat næringsliv i på hovednæringer i 2003. Datakilde: SSB. Data/FoU/konsulentvirksomhet står for 17 prosent. Industrien står for bare 12 prosent av den private sysselsettingen i. Offentlig adm Helse- og sosial Undervisning Pers tjeneste FoU/data/konsulent Eiendom Finans Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær Akershus Norge 0 5 10 15 20 25 30 Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i på hovednæringer, både privat og offentlig, 2003. Datakilde: SSB. Sysselsetting i hovednæringer I tillegg til hovednæringene i privat sysselsetting, kan vi også se på sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og administrasjon. Offentlig sektor omfatter både kommune, fylke og stat. I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert. har større andel av sysselsettingen enn fylkes- og landsgjennomsnittet i handel og Data/FoU/konsulentvirksomhet. Det er relativt få arbeidsplasser i helse- og sosialtjenester, finans, transport og primærnæringene. 7
- Næringsanalyse - 106 Akershus Norge Utviklingen innen Data/FoU/konsulent 104 102 100 98 96 94 92 90 2000 2001 2002 2003 Figur 7: Utvikling i antall ansatte innen Data, FoU og konsulentvirksomhet. Indeksert slik at nivået i 2000 = 100. Datakilde: SSB. Bransjene data, FoU og konsulentvirksomhet er viktige i. 17 prosent av alle private arbeidsplasser er i disse bransjene. Dette er bransjer som er kompetansekrevende og har høyt lønnsnivå. Utviklingen i antall ansatte i disse bransjene er vist i figur 7. Det har vært en nedgang i antall ansatte i disse bransjene i etter 2000. Nedgangen har skjedd i alle de tre bransjene. Det har ikke vært tilsvarende nedgang i Akershus eller Norge i samme periode. Trondheim Bergen Stavanger Drammen Moss Horten Kongsberg Sarpsborg FoU Data Konsulent 0 5 10 15 20 Data/FoU/konsulentvirksomhet i og referansekommuner I figur 8 er antall ansatte i data, FoU og konsulentvirksomhet som andel av samlet sysselsetting i 2003 vist for og referansekommuner.,, og Trondheim har en høyere andel arbeidsplasser i disse næringene enn. Alle de andre referansekommunene har lavere andel av samlet antall ansatte i disse bransjene. har spesielt mange ansatte innen forskning og utvikling, men relativt få innen datavirksomhet. Figur 8: Antall ansatte i Data/FoU/konsulentvirksomhet i prosent av samlet antall ansatte i og referansekommuner i 2003. Datakilde: SSB. 8
- Næringsanalyse - Sysselsetting Stavanger Kongsberg Trondheim Bergen Drammen Moss Sarpsborg Horten c Privat Offentlig 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Figur 9: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall, privat og offentlig, 2003. Datakilde: SSB. Antall arbeidsplasser i prosent av folketall Antall arbeidsplasser må ses i forhold til folketallet. Enkelte kommuner har overskudd på arbeidsplasser slik at personer pendler inn til kommunen, mens i andre kommuner er en andel av befolkningen avhengige av å pendle ut av kommunen for å få arbeid. I figur 9 er antall arbeidsplasser målt i prosent av folketallet i og referansekommuner. Antall private arbeidsplasser i tilsvarer 40,2 prosent av folketallet. Dette er lavere enn kommuner som f eks, og, men høyere enn Drammen, Moss, m fl. Alle referansekommunene er kommuner med relativt mye næringsliv. -5,5-3,6-0,6-0,1 0,7 1,2 1,4 1,8 2,0 2,4 2,6 2,8 4,3 4,7 9,3 Trondheim Drammen Kongsberg Bergen Moss Stavanger Horten Sarpsborg 2001 2002 2003-10 -5 0 5 10 15 Figur 10: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, 2002 og 2003 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden 2000-2003. Datakilde: SSB. Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 Figur 10 viser endringen i antall arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, 2002 og 2003 i og sammenliknbare kommuner. hadde en nedgang i antall ansatte i privat næringsliv på 223 i 2003, en økning i 2002 på 562 og en økning i 2001 på 165. I hele perioden steg den private sysselsettingen i med 2,4 prosent. Alle referansekommunene unntatt Bergen og Trondheim hadde nedgang i privat sysselsetting i 2003. 9
- Næringsanalyse - Eiendom Undervisning Helse- og sosial Transport Bygg og anlegg Hotell & rest Offentlig adm Finanstjenester 370 263 216 188 160 116 108 38 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis Det er interessant å få belyst hvilke bransjer som har vekst i sysselsetting, og hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 11 er endringene i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003 i hovednæringene illustrert. Handel Primær Pers tjeneste FoU/data/konsulent Industri -533-43 -64-95 -227 Det er sterk vekst i sysselsettingen innen eiendom (omsetning, drift og utleie), undervisning, og helse- og sosialtjenester (offentlig). Antall ansatte innen eiendom økte med 370 personer fra 2000 til 2003. -800-400 0 400 Figur 11: Endringer i antall arbeidsplasser i fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. Offentlig adm Helse- og sosial Undervisning Pers tjeneste FoU/data/konsulent Finanstjenester Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær Norge Akershus -40-30 -20-10 0 10 20 30 Figur 12: Endringer i antall arbeidsplasser i prosent fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig, unntatt eiendom som hadde en økning på 128 prosent. Datakilde: SSB. Industrien hadde en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Det forsvant over 533 arbeidsplasser i industrien fra 2000 til 2003. Også innen data/fou/konsulent sank antall arbeidsplasser ganske mye, med en nedgang på 227. Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i med Akershus og Norge, ved å analysere de prosentvise endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene. har en svært sterk økning i antall arbeidsplasser innen eiendom, der antall ansatte økte med 128 prosent. Andre bransjer som økte sterk i prosent var helse og sosialtjenester, finanstjenester, transport, hotell- og restaurant og bygg og anlegg. De næringene som tapte mest i prosent var primærnæringene og industrien. Innenfor personlig tjenesteyting og Data/FoU/konsulent var det en markert nedgang i, uten at tilsvarende næringer i ellers i landet hadde samme nedgang. 10
- Næringsanalyse - Pendling Pendling ut fra Nittedal 2003 2002 2001 2000 I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra vist. sysselsetter desidert flest personer fra, hele 8795 personer bosatt i pendler til. Det er færre som arbeider i egen kommune, 7927. sysselsetter også mange fra, 1654. Deretter er det,, Nittedal, Rælingen og Rælingen som sysselsetter flest. Rælingen 0 2000 4000 6000 8000 10000 Figur 13: Antall personer som bor i, og som har arbeidssted i andre kommuner, 2000-2003. Datakilde: SSB. Det er stadig færre fra som pendler til. Dette er på grunn av at sysselsettingen i har sunket i de siste årene. Vi finner ikke særlig stor økning i de andre kommunene som kompenserer for den synkende pendlingen til, noe som innebærer at antall sysselsatte personer bosatt i har sunket i de siste årene. Rælingen Fet Sørum Aurskog- Høland 2003 2002 2001 2000 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Figur 14: Antall personer som bor utenfor, og som har arbeidssted i, 2000-2003. Datakilde: SSB. Pendling inn til Antall personer som pendler inn til fra ulike kommuner er vist i figur 14. Det er flere som pendler inn til enn som pendler ut, men det er større spredning på kommunene. Det er som har suverent flest arbeidstakere som pendler til. Deretter følger Rælingen, og Fet. Det er et generelt trekk på Østlandet at svært mange, over 100.000 personer, pendler til. Dette forplanter seg i hele regionen, slik at den generelle pendlingsretningen går i fra periferien og mot. 11
- Næringsanalyse - Netto pendling 6683 Hurdal Ås Gjerdrum Aurskog_Høland Fet Oppegård Enebakk -428-461 -1433-1474 -2399-2772 -2827-2831 -2836 631 6096 Begrepet netto pendling forteller om et område har overskudd eller underskudd på arbeidsplasser. Dersom et område har positiv netto innpendling, innebærer dette at området har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere. I figur 15 ser vi netto innpendling i kommunene i Akershus. Vestby Frogn Nannestad Eidsvoll Sørum Nittedal Nesodden Nes -2850-2889 -3071-3097 -3207-3303 -3426-4115 -4450 er en av tre kommuner i Akershus som har overskudd på arbeidsplasser. De fleste kommunene i Akershus er basert på det store arbeidsmarkedet i, men er en av få kommuner i regionene som sysselsetter flere enn sin egen befolkning. Rælingen -5678-10000 -5000 0 5000 10000 Figur 15: Netto innpendling, antall personer i 2003. Datakilde: SSB. Endringer i netto pendling 2,7 2,6 1,9 10,6 Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene. I figur 16 er endring i netto pendling fra 2000 til 2003 vist. Mange kommuner i regionen har forbedret netto pendling i perioden. Dette innebærer av veksten av arbeidsplasser har vært sterkere enn veksten i sysselsatte personer som bor i kommunen. -4,1-0,3-10 -5 0 5 10 15 Figur 16: Prosentvis endring av netto innpendling i prosent av antall arbeidstakere, 2000-2003. Datakilde: SSB. Mange kommuner i regionen har hatt en nedgang i antall personer som er i arbeid. Dette skyldes nedgangen i antall arbeidsplasser i privat sektor i. Forbedringen skyldes derfor dels en nedgang i antall sysselsatte i. Dette gjelder også i. 12
- Næringsanalyse - 46 44 42 40 38 36 34 32 30 Akershus Norge 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Vekst I denne rapporten har vi målt vekst som antall foretak med minst ti prosent vekst i omsetning det siste året. Dette gir et bedre grunnlag for å få fram forskjeller i vekst mellom områder enn å se på samlet omsetningsvekst, da dette oftest reflekterer utviklingen i de største bedriftene. Andel vekstforetak i Diagrammet viser prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over ti prosent i, Akershus og Norge i perioden 1998 2003. Figur 17: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data: Foretaksregisteret. 55 50 45 40 35 30 25 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 18: Andel foretak med over 10 prosent vekst. Data: Foretaksregisteret. har hatt lavere andel vekstforetak enn gjennomsnittet for Akershus i hele perioden. I de siste tre årene har andelen vekstforetak i også vært lavere enn landsgjennomsnittet. I 2003 hadde 33,4 prosent foretak med over ti prosent vekst i omsetning, men andelen vekstforetak i Akershus og Norge var 34,1 og 34,3 prosent. Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner I diagrammet er andelen vekstforetak i i perioden 1998-2003 sammenliknet med referansekommunene. har hatt mange vekstforetak tidlig i perioden, men nærmer seg nå de andre kommunene. og har også stort sett hatt mange vekstforetak. har hatt lavere andel vekstforetak enn de andre kommunene, men har i 2003 flere vekstforetak enn og. 13
- Næringsanalyse - snitt siste 5 år 2003 Trondheim 38,2 39,7 Bergen 37,1 38,5 Stavanger 36,6 37,4 35,1 38,4 35,1 40,7 35,0 38,5 34,5 38,3 Drammen 34,1 38,0 33,4 36,4 Moss 33,2 36,4 Kongsberg 33,0 39,2 32,0 35,9 Sarpsborg 30,9 35,5 Horten 30,5 35,7 30,4 36,6 0 10 20 30 40 50 Andel vekstforetak i og referansekommuner Andelen vekstforetak i i 2003 kan sammenliknes med de referansekommunene, slik som vist i figuren. Det er de fire største byene, Trondheim, Bergen, Stavanger og som har størst andel vekstforetak i 2003, deretter følger. Andelen vekstforetak i ligger på nivå med Drammen og Moss, men over nivået i kommuner som, Horten og Sarpsborg. Figur 19: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde: Foretaksregisteret. Norge 2003 Andel vekstforetak bransjevis Pers tjeneste FoU/data/konsulent Eiendom Finanstjenester Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 37,9 37,4 42,0 38,4 33,7 34,1 30,0 47,3 34,6 36,2 35,7 27,9 28,4 29,8 39,4 40,8 23,9 32,0 25,0 31,0 De bransjevise variasjonene i andel vekstforetak er vist i figur 20. Her er andelen vekstforetak i ulike bransjer i sammenliknet med landsgjennomsnittet. har en høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet innen personlig tjenesteyting, FoU/data/konsulent og hotell og restaurant. I de andre næringene er andelen vekstforetak i under landsgjennomsnittet. 0 20 40 60 Figur 20: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2002 til 2003 innenfor ulike hovednæringer. Datakilde: Foretaksregisteret. 14
- Næringsanalyse - Nyetableringer 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Norge Akershus 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Utvikling nyetableringer For å måle etableringsaktiviteten i næringslivet kan vi se på framveksten av nye bedrifter. En metode er å se på antallet nyregistrerte foretak i foretaksregisteret i forhold til eksisterende antall foretak. hadde høyere etableringsfrekvens enn både Akershus og landsgjennomsnittet i 2001 og 2002. Figur 21: Etableringsfrekvens i, Akershus og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. I 2003 hadde samme etableringsfrekvens som Akershus, men lavere enn landsgjennomsnittet. 7,0 7,9 7,4 7,9 7,6 8,3 7,9 7,4 8,3 8,4 7,9 7,9 7,9 8,5 Trondheim Sarpsborg Bergen Stavanger Kongsberg Drammen Moss 8,5 8,5 8,4 8,3 8,2 7,8 7,7 7,2 7,2 7,2 7,0 7,0 6,6 6,3 Etableringsfrekvens i og referansekommuner I figuren er etableringsfrekvensen i i 2003 sammenliknet med referansekommuner. Etableringsfrekvensen i er omtrent middels i forhold til referansekommunene. Kommuner som Trondheim, og Sarpsborg har høyest etableringsfrekvens, mens, og Moss har lavest etableringsfrekvens. 0 2 4 6 8 10 Figur 22: Etableringsfrekvens i 2003. Tallene helt til venstre angir gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden 1999-2003. Datakilde: Foretaksregisteret. Etableringsfrekvensen i i 2003 var 7,2 prosent, det vil si at det ble registrert 212 nye foretak, og at det var 2935 eksisterende foretak i kommunen. 15
- Næringsanalyse - Etableringsfrekvens i perioden 1999-2003 Trondheim Stavanger Bergen Sarpsborg Drammen Kongsberg Moss 8,5 8,4 8,3 8,3 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,6 7,4 7,4 7,0 Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å se på gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur 23, hvor gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden 1997-2003 er målt for og referansekommuner. Her kommer litt svakere ut, enn om vi betrakter etableringsfrekvensen for 2003. Etableringsfrekvensen i de siste fem årene er på 7,9 prosent, som er under middels i forhold til referansekommunene. 0 2 4 6 8 10 Figur 23: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden 1999-2003. Datakilde: Foretaksregisteret. Handel FoU/data/konsulent Eiendom Bygg og anlegg Hotell & rest Transport Pers tjeneste Industri Primær Finanstjenester 0 2 5 9 12 11 25 29 40 70 0 20 40 60 80 Figur 24: Antall nyregistreringer i foretaksregisteret i ulike hovednæringer i i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret. Etableringer i ulike næringer I figur 24 ser vi i hvilke bransjer det blir registrert nye foretak. Det er desidert flest etableringer innen handel og FoU/data/konsulent. Over halvparten av etableringene er i disse bransjene. Dette er imidlertid de bransjene hvor det generelt er flest foretak. Her må det påpekes at det er mange som etablerer ny virksomhet uten å registrere foretaket i foretaksregisteret. Dette gjelder spesielt etableringer av enkeltmannsforetak i de tjenesteytende næringene. 16
- Næringsanalyse - Hotell & rest 9,2 Etableringsfrekvenser i hovednæringer i Bygg og anlegg Finans/eiendom Handel Transport FoU/data/konsulent 9,0 8,1 7,4 6,9 6,9 I figur 25 ser vi etableringsfrekvensene i de ulike hovednæringene i. Selv om det er mange nyetableringer innen handel og FoU/data/konsulentbransjen i, er etableringsfrekvensen under middels. Dette skyldes at det er mange foretak fra før i disse bransjene. Pers tjeneste Industri 2,6 5,2 0 2 4 6 8 10 Figur 25: Etableringsfrekvenser i innenfor hovednæringer i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret. Hotell og restaurantnæringen har høyest etableringsfrekvens. Andre undersøkelser har vist at det også er mange nedleggelser i denne bransjen, og dette er sannsynligvis også tilfelle i. Også innen bygg og anlegg er det mange nyetableringer i. Pers tjeneste FoU/data/konsulent Norge 5,2 8,4 6,9 8,1 Bransjevis etableringsfrekvens i og Norge Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri 2,6 6,9 5,9 5,8 8,1 7,6 7,4 7,3 9,2 9,0 7,9 11,1 0 2 4 6 8 10 12 Figur 26: Etableringsfrekvens i innenfor hovednæringer, sammenliknet med tilsvarende etableringsfrekvens for Norge, 2003. Datakilde: Foretaksregisteret. Hvis vi sammenlikner de bransjevise etableringsfrekvensene i med landsgjennomsnittet, får vi et resultat som vist i figur 26. har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet innen finans/eiendom, transport, handel og bygg og anlegg. Etableringsfrekvensen er lavere innen personlig tjenesteyting, FoU/data/konsulent, hotell og restaurant og industri. 17
- Næringsanalyse - 76 74 72 70 68 66 64 62 Akershus Norge 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 27: Andel foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. 76 74 72 70 68 66 64 62 60 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 28: Kommunenes rangering mht andel lønnsomme foretak blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet Lønnsomhetsutvikling En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor stor andel av alle foretak som har overskudd. Næringslivet i har i hatt høyere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i alle årene etter 1997. De fleste årene har andelen lønnsomme selskap i ligget under nivået for Akershus. I 2003 hadde 68,1 prosent av foretakene i overskudd. Tilsvarende andel i Akershus er 68,7, mens landsgjennomsnittet er 66,8 prosent. Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner I figur 28 er andelen foretak med positivt resultat før skatt i sammenliknet med referansekommunene. hadde svært mange lønnsomme foretak i 1997, men har etter det stort sett hatt mindre andel lønnsomme foretak enn de andre referansekommunene. og har hatt det mest lønnsomme næringslivet i de siste årene. I 2003 hadde 68,1 prosent av foretakene i overskudd. Dette er over landsgjennomsnittet på 66,8 prosent. 18
- Næringsanalyse - Stavanger Trondheim Drammen Bergen Moss Kongsberg Sarpsborg Horten 2003 snitt siste 5 år 73,1 73,0 68,2 70,7 69,9 70,6 68,4 69,7 67,1 69,3 68,1 69,0 67,2 68,6 66,1 68,5 66,0 68,5 67,5 68,1 66,9 67,8 67,9 67,4 65,6 67,0 66,5 66,0 64,9 64,6 40 50 60 70 80 Figur 29: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet i og referansekommuner I Figur 29 er lønnsomheten i og referansekommunene illustrert ved andelen overskuddsforetak i 2003, og gjennomsnitt for perioden 1999-2003. og Stavanger hadde den høyeste andelen overskuddsforetak i næringslivet i 2003. Næringslivet i hadde også den beste lønnsomheten i siste femårsperiode. Næringslivet i er litt under middels lønnsomt i forhold referansekommunene, men litt over middels lønnsomt dersom vi sammenlikner med landsgjennomsnittet. er rangert som nr 101 av 434 kommuner når det gjelder lønnsomhet i siste fem år. Pers tjeneste FoU/data/konsulent Eiendom Finanstjenester Transport Hotell & rest Handel Norge 62,5 67,0 67,6 67,7 69,6 69,7 70,0 74,7 73,1 64,6 72,4 52,9 65,1 66,6 Bransjevis lønnsomhet Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i med landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt bransje. Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike bransjene. Av figur 30 kan vi se at næringslivet i er mer lønnsomt enn landsgjennomsnittet i transport, hotell og restaurant, bygg og anlegg og industri. I de andre bransjene er næringslivet i mindre lønnsomt enn landsgjennomsnittet. Bygg og anlegg Industri 65,2 73,5 72,2 74,7 40 50 60 70 80 Figur 30: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret. Både innen industri og særlig hotell og restaurant er det en svært høy andel lønnsomme foretak i. I resten av landet er dette relativt ulønnsomme næringer. 19
- Næringsanalyse - 86 % 85 % 84 % 83 % 82 % Akershus Norge Egenkapital i næringslivet Bedriftenes egenkapital er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden. Høy egenkapital gjør foretakene mer robuste for å tåle perioden med økonomiske vansker. Foretak med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med overskudd, eller eierne ikke går inn med mer egenkapital. 81 % 80 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 31: Andel foretak med positiv egenkapital i, Akershus og Norge i perioden 1998-2003. Datakilde: Foretaksregisteret. 277 273 248 239 213 202 188 182 170 159 150 140 139 129 98 Stavanger Kongsberg Trondheim Sarpsborg Drammen Bergen Horten Moss 83,7 % 83,0 % 82,9 % 84,6 % 84,0 % 85,4 % 85,2 % 85,0 % 84,8 % 86,5 % 86,3 % 86,2 % 86,0 % 85,9 % 87,5 % 80 % 85 % 90 % Figur 32: Andel foretak med positiv egenkapital i 2003. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. I figur 31 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for, Akershus og Norge. har med unntak av 2002 hatt høyere andel foretak med positiv egenkapital enn landsgjennomsnittet, men lavere andel enn gjennomsnittet for Akershus i alle år unntatt 1999. I 2003 hadde 85 prosent av foretakene i positiv egenkapital, mens tilsvarende andel i Akershus var 85,7 og landsgjennomsnittet var 84,5 prosent. Egenkapital i og referansekommuner Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i med referansekommunene, slik som i figur 32. I har 85,0 prosent av alle foretak positiv egenkapital. Dette er et litt under middels nivå i forhold til de andre referansekommunene. I forhold til de andre kommunene i landet, er rangert som nr 188 av 434 kommuner. 20
- Næringsanalyse - 193 158 141 135 75 72 41 38 33 18 17 11 10 9 4 Stavanger Trondheim Bergen Kongsberg Drammen Moss Sarpsborg Horten 5,3 5,3 5,2 5,1 5,7 5,7 5,7 5,5 5,5 6,2 6,0 6,0 5,9 5,9 6,7 0 2 4 6 8 Figur 33: Rangering av næringslivet i og referansekommunene, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Kommunens rangering blant alle 434 kommuner i Norge er vist helt til venstre. Næringslivsindeksen Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike områdene. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. I figur 33 er næringslivet i og referansekommunene rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen. er rangert omtrent middels i forhold til referansekommunene. Næringlivsindeksen i er på linje med Kongsberg og Drammen, men under nivået i de fire største byene og. skårer imidlertid klart høyere enn kommuner som Horten, og. Likevel er rangert som nr 38 av landets 434 kommuner, det vil si blant de 10 prosent beste kommunene i landet. Dette viser at referansekommunene som er valgt ut, er kommuner hvor næringslivet generelt har en gunstig utvikling. 21
- Næringsanalyse - 9 8 2003 Snitt 8,2 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 7 6 5 4 3 2 1 0 6,8 5,9 5,6 5,0 4,9 5,0 Vekst Nyetablering Lønnsomhet Størrelse I figur 34 er verdien på de fire delindikatorene for næringslivet i vist for 2003, og for gjennomsnitt for 1999-2003. Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for 2003. skårer høyest når det gjelder størrelse. Det er mange private arbeidsplasser i kommunen i forhold til folketallet. Figur 34: Score på delindikatorene for næringslivsindeksen 2003 og gjennomsnitt 1999-2003,. Næringslivet i skårer godt over gjennomsnittet når det gjelder lønnsomhet, men lønnsomheten har vært bedre i de foregående årene, noe som reflekteres av at skårer bedre når det gjelder lønnsomhet i de siste fem årene. 0 10 20 30 40 39 27 15 38 Når det gjelder indikatoren for nyetableringer og vekst er poengsummen 5,0 som er median blant kommunene i Norge. Utvikling av næringslivsindeksen i 50 60 70 64 68 Næringslivsindeksen kan utregnes for de foregående årene, og i figur 35 ser vi hvordan næringslivet i er rangert i hvert av årene 1999-2003. 80 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Figur 35: Rangeringen av næringslivets utvikling i, næringslivsindeksen, i forhold til de 434 kommunene i Norge. Rangeringen for næringslivet i har vandret mellom nr 15 i 2000, til nr 68 i 2001. Næringslivet i har i alle årene vært blant de 20 prosent beste kommunene i Norge. 22