Karsten Nestvold
Innledning Styret i FHL og Bransjegruppe havbruk har nedsa< et utvalg fordi man ønsker en full gjennomgang av et frem@dig produksjonsreguleringsregime for laks og ørretproduksjon i Norge Utvalget skal med bistand fra administrasjonen og relevante utredningsins@tusjoner gjennomgå frem@dig produksjonsregulering for laks og ørretnæringen, og konsekvenser av ulike reguleringsregimer Karsten Nestvold leder utvalget SINTEF Fiskeri og havbruk er engasjert for å bistå i arbeidet
Historikk
9.1.1990: Godkjenning av innfrysningsordninger 5.12.1995 15.1. 1996 Tvungen fôrstopp for fisk over 2 kg 1.3.1996 1.1. 2005 Fôrkvoter 1.1.2005 MTB
5.12. 1995 15.1. 1996 Tvungen fôrstopp for fisk over 2 kg MTB 9.1. 1990: Godkjenning av innfrysningsordning Fôrkvoter
Fôrkvoter 1997 2005 Gjennomsni<lig vekst: 8,3 % Tildeling av konsesjoner år 2002, 2003 Vekst i fôrkvotene, i @llegg overføring fra det ene året @l det andre
MTB 2005 2009 Gjennomsni<lig vekst: 9,2 % Fravær av PD kan gi en økning i slaktevekt på 40 000 tonn Under forutsetning av; MTB utny<elsen på Vestlandet kommer på nivå med Nordland (+ 16 %) Økning i utny<else av MTB gir @lsvarende økning i slaktekvantum YGerligere vekst på 5 % i Jllegg Jl 9,2 %
Mens Norge generelt har redusert svinnet, har svinnet vært på samme nivå for Vestlandet (ca. 8 % forskjell) Vestlandet har gjennomgående ha< en lavere sni< slaktevekt enn resten av landet (ca. 8 % forskjell)
Vanskeligere å beregne hva gi<e MTB nivå kan gi som samlet produksjon for Norge. Usikkerhet om frem@dig utbud Økt 0 åring utse<? Forskyvning av slaktemønsteret fra andre @l første halvår (ikke markeds@lpasset)? Endring i slaktemønsteret? Økt utbud i småfisk (gjennomsni<vekter ned ca. 10 %)? Økte produksjonskostnader pga økt smoltkostnad? Jevnere biomasse og produksjon vil kunne virke kostnadsreduserende?
Er ordningen markedstilpasset?
5,4 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4,2 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Økt produksjonskost? Mye støy i perioden Økt fôrkost Smoltkost pr. kg produsert burde reduseres Lavere sni<vekt Bedre utny<else av smoltanlegg Bedre utny<else av industrianlegg 0 åring har gi< høyere fôrfaktor Økt kostnad
19,50 19,00 18,50 18,00 17,50 17,00 16,50 16,00 15,50 15,00 14,50 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Tilbakemelding på dagens ordning Reguleringsformen påvirker markedene Reguleringsformen er komplisert Reguleringsformen er for byråkra@sk Reguleringsformen maksimaliserer ikke Norges konkurransekrag og Norges kompara@ve fortrinn i forhold @l den globale konkurransen Reguleringsformen må være langsik@g, forutsigbar og gi vekstmuligheter
Mye har gåg vår vei Store problemer i Chile Russland Færøyene på bunn 45 PD utbrudd Økt etterspørsel EU Lave sjø temp
Oppsummert hva gjør andre land De fleste andre land krever en form for @llatelse fra myndighetene for å få lov @l å starte og drive med akvakultur, men ingen andre land gir @llatelse som avgrenses @l en bestemt biomasse på konsesjonsnivå slik Norge gjør. Det er ingen andre land som bestemmer på et nasjonalt nivå hvor stor mengde som skal produseres. Søkeprosessen i andre land er mye sterkere koblet @l det å søke om å få ta i bruk et område for akvakulturformål enn i Norge.
Oppsummert hva gjør andre land De fleste lakseproduserende landene har en form for biomassebegrensning på lokalitetsnivå, men de har ikke te<hetskrav eller indirekte volumkrav slik Norge har regelverket synes noe enklere på de<e området i andre land. Biomassebegrensning i Canada og Sko<land kobles opp mot bæreevnen @l lokalitetene. Chile har biomassebegrensning gjennom planlegging av drigen når man søker ikke nødvendigvis bæreevne. Det er kun Norge og Chile av alle de undersøkte landene som ikke har en @dsavgrensning på @llatelsene/lisensene der de må søke på ny< e<er en viss @d.
Oppsummert hva gjør andre land Andre land regulerer også gjennom lovgivning kny<et @l miljø, fiskehelse og arealutnylng (soner for akvakultur og lignende): Det kan synes som om regulering gjennom areal er vik@gere i andre land sammenlignet med Norge. Andre land har oge en mer omfa<ende og kostbar miljøundersøkelse ved oppstart enn det Norge har, men hovedinntrykket er at det er noe mindre fokus på krav om @ltak og rapportering i drigsfasen. Likevel kan vi si at Canada, Sko<land og Chile på samme måte som Norge her har et omfa<ende regelverk. Andre land har mindre fokus på drigsrelaterte miljøumordringer som eksempelvis rømming (med unntak av Canada/USA), noe som vel er naturlig med tanke på villaksens @lstedeværelse i Norge. Man skal likevel ha ru@ner for uforutse<e hendelser.
HovedmålseUng med arbeidet Framskaffe grunnlag for beslutning i FHLs organer om framjdig ønsket reguleringsregime for produksjon av laks og ørret Arbeidsmåte: Det nedse<es et utvalg som skal fremme forslag om frem@dig produksjonsregulering. Sammen med FHLs administrasjon og ekstern rådgivningskompetanse skal utvalget utarbeide et diskusjonsnotat som skal gi grunnlag for innledende diskusjoner om frem@dig reguleringsregime på generalforsamlingen i 2009. Med utgangspunkt i føringer fra generalforsamlingen skal det nedsa<e utvalget legge frem endelig forslag @l frem@dig reguleringsregime, senest innen Aqua Nor 2009. Det forutse<es at utvalget underveis har te< dialog med FHLs regionlag, Bransjegruppe havbruk og styret i FHL.
Mandat Dokumentere hvordan ulike reguleringsregimer fungerer, herunder også foreta en vurdering av avvikling av produksjonsregulering på konsesjonsnivå, samt vurdere konsekvenser av regulering kun på lokalitetsnivå.
Mandat Problems@llingene som skal belyses er følgende: Er næringen tjent med en fortsa< begrensning på konsesjonsnivå? Ved en fortsa< begrensning på konsesjonsnivå, skal dagens regime (Maksimal Tilla< Biomasse MTB) bestå? Utvalget skal belyse ulike alterna@ve MTB regimer. Kan det eventuelt tenkes andre reguleringsformer på konsesjonsnivå?
Som premiss for arbeidet legges Jl grunn: At reguleringsformen ikke skal virke markedsregulerende At reguleringsformen må være enklest mulig At reguleringsformen som velges er kontrollerbar med et minimum av byråkra@ At reguleringsformen må bidra @l å maksimalisere Norges konkurransekrag og utny<else av Norges kompara@ve fortrinn i forhold @l den globale konkurransen At reguleringsformen er langsik@g, forutsigbar og gir vekstmuligheter
I vurderingen av fremjdig regulering skal en også på en sammenfagende og mest mulig kvanjfiserbar måte få frem i hvilken grad valg av reguleringsform gir ulike konsekvenser for bl.a: 1. Aktører i spesielle geografiske områder eller regioner 2. Aktører med ulik sammenselng av konsesjonsmasse (med få eller flere konsesjoner) 3. Interessekonflikter med andre arealbrukere i kystsonen 4. Miljømessige forhold 5. Fiskehelse 6. Handelspoli@ske forhold 7. Markedsmessige forhold Det må foretas en vurdering av hvilke forvaltningsmessige konsekvenser en ny reguleringsform vil få
Personer oppnevnt Jl utvalget Karsten Nestvold (leder av styringsgruppen) Inge Berg, Nordlaks AS Ove Løfsnes, Bjørøya Fiskeoppdre< AS Sveinung Sandvik, Sjøtroll AS Gerhard Alsaker, Alsaker Fjordbruk AS Nils Viga, Marine Harvest ASA Elin Tveit Sveen, Marø Havbruk AS Deltagere fra administrasjon Geir Ove Ystmark Jon Arne Grø<um Trond Davidsen Ressurser fra SINTEF Ulf Winther, Trude Olafsen, Roger Richardsen
Framdri[ i prosjektet 4.3 kl 10.00 15.30 Gardermoen 2.4 kl 13.00 15.30 Bodø 6.5 kl 10.00 15.30 Gardermoen 2 3.6 kl 10.00 16.00 S@klestad 17.8 kl 13.00 17.00 Trondheim SINTEFs arbeidsoppgaver @l møte 2. april: 1. Evaluering av @dligere @ldelingsrunder med hovedvekt på de to siste. 2. Undersøke hva som skjer med goodwill kny<et @l konsesjonsnivå hvis konsesjoner sernes (beny<er spesialkompetanse på området) 3. Utrede produksjonsregulerende systemer i andre land og hos andre arter enn laks. Til møte 6. mai fremlegger SINTEF et arbeid som viser konsekvenser av ulike reguleringsordninger Til møte 2 3. juni fremlegger SINTEF et arbeid som i sum kan gi grunnlag for å trekke konklusjoner Presentasjon i bransjegruppene
Takk for oppmerksomheten