HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen"

Elisabeth Skoglund
7 år siden
Visninger:

1 HAVBRUK 2010 Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

2 HAVBRUK 2010 Hva har vi sett, hva har vi lært, og hva har vi gjort? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

3 Rømmingskommisjonen for Akvakultur Oppnevnt av Regjeringen sommeren 2006 Fra mandatet: Kommisjonen skal arbeide systematisk for å redusere risiko for rømninger og havarier ved å belyse og informere om sitt arbeid, og ved å foreslå endringer i standarder, regelverk og andre former for rammebetingelser som oppfattes som utslagsgivende. Det er ikke kommisjonens oppgave å vurdere ansvar hos utøver for den enkelte hendelse. 10 medlemmer med variert bakgrunn og kompetanse

4 Rømmingskommisjonens arbeidsform

5 Rømmingskommisjonen for Akvakultur Rømminger Laks Regnbueørret Torsk Totalt

6 MYE ER BLITT BEDRE, - Men mye er ikke NOK

7 NYTEK komplisert..

8 Oppfølging av NYTEK-regimet NYTEK-regimet Forskrift (under revisjon) Standard NS 9415 (revidert nov. 2009) Erfaring fra Gjennomgang av rømmingsstilfeller Oppfølging av nestenrømminger Befaringer av anlegg og hovedkomponenter Oppfølging og gjennomgang av dokumenter og dokumentflyt

9 NYTEK-regimet Feilaktige lokalitetsklassifiseringer Elendig oppfølging av kontrakter Manglende og villedende brukerhåndbøker Fortøyningsanalyser er feilaktig utført og ofte på basis av manglende underlag Sertifikater som er mindre verdt enn papiret de er skrevet på Fortøyningskomponenter uten noen form for sporing

10 Lokalitetsklassifisering

11 Lokalitetsklassifiseringer Noen mulige problemstillinger. Kan oppdretter ha anvist et annet sted for målinger enn det reelle? Er det kompetente organet kompetent nok? Er bestiller av lokalitetsklassifiseringen kompetent nok? Er det tilstrekkelig økonomisk eller juridisk uavhengighet mellom bestiller og leverandør?

12 Kjettingbrudd

13 Elementer fra revidert standard Kjetting. All kjetting skal prøvebelastes under utførelse mot sveis- og materialfeil. Korrosjonsbeskyttelse skal bestå av varmforsinking eller metoder som gir tilsvarende god beskyttelse. Det skal foretas prøvebelastning av all kjetting etter korrosjonsbeskyttelse, og metode for dette skal være beskrevet. Kjettingen og dens komponenter skal være prøvd i henhold til kravene i NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN Prøvebelastning i form av strekkprøving skal gå opp til 62,5 % av bruddlast på hvert parti...

14 Elementer fra revidert standard Kjetting. All kjetting skal prøvebelastes under utførelse mot sveis- og materialfeil. Korrosjonsbeskyttelse skal bestå av varmforsinking eller metoder som gir tilsvarende god beskyttelse. Det skal foretas prøvebelastning av all kjetting etter korrosjonsbeskyttelse, og metode for dette skal være beskrevet. Kjettingen og dens komponenter skal være prøvd i henhold til kravene i NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN Prøvebelastning i form av strekkprøving skal gå opp til 62,5 % av bruddlast på hvert parti...

15 Elementer fra revidert standard 11.4 Materialer Materialene skal være i samsvar med dokumentasjon fra produsent. Produsentene skal ha dokumentasjon som angir produsent, handelsnavn, materialtype, egenskaper og merking av produktet. Egenskapene skal fremkomme som et resultat av prøvinger foretatt i samsvar med dokumenterte metoder. Relevante egenskaper skal dokumenteres. For stål skal som et minimum følgende inngå i dokumentasjonen: største og minste hardhet og styrke; slagseighet ved LAST (Lowest Ambient Surface Temperature); omslagstemperatur; kjemisk sammensetning av stålet. Dokumentasjonen skal inngå i et materialsertifikat.

16 Akvakulturloven 2 Saklig virkeområde 2. ledd: Lovens 12 og kapittel VI til VIII gjelder også for vare- og tjenesteproduksjon til akvakulturnæringen 12 Krav til innretninger og utstyr mv Innretninger og utstyr som nyttes i aktiviteter som omfattes av denne lov skal være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet

17 VG, søndag 10. januar 2010

18 Lakserømming, antall fisk

19 Utspiling av nøter Illustrasjon: Akva Group

20 Not med bunnring Foto: Sintef Fiskeri og Havbruk

21 Slitasje mellom bunnringkjetting og not Kilde: Sintef Fiskeri og Havbruk

22 NS 9415 Prosess og innhold i NS 9415 Skal standarder utvikles av fagfolk eller bransjefolk? Styrer økonomiske interesser utviklingen av standarden? Er kapittelet om nøter i standarden faglig forsvarlig og i henhold til intensjonen i forskriften? Er det forsvarlig å skyve konsekvenser av dårlig design og materialvalg over på oppdretter i form av krav om ettersyn?

23 Nøter

24 Notstørrelse Ca. 100 ganger større volum 157m x 30m dyp not = M3. 40m x 4m dyp not = 550 M3

25 Nøter Krav til utstyr for utspiling og lodding av notpose Utstyr som spiler ut notposen, skal: være innfestet slik at utstyrets tyngde primært gir last på flytekragen, enten direkte eller gjennom notposens sidetau, ikke på notposen gjennom notlinet; være utformet slik at dets deler ikke under noen bølge- eller strømforhold eller brukssituasjoner fører til gnag på notposen. Det skal oppgis anbefalt og maksimal kraft fra utspilingssystem på notposen, enten dette består av lodd, bunnring eller andre elementer. Likeledes skal begrensninger i retning på disse kreftene oppgis, der det er relevant. Eventuelle begrensninger i type utspilingssystem og eventuelle maksimalverdier på vekt av disse skal også oppgis. Utformingen skal være slik at det ikke oppstår gnag på notlin ved berøring fra de andre hovedkomponentene under noen strømforhold på lokaliteten. Hvis utformingen likevel medfører fare for gnag, så skal dette kompenseres med strengere krav til ettersyn, og dette skal være nedfelt i brukerhåndboken.

26 Nøter Krav til notpose som brukes sammen med utspilingssystem Notpose som brukes sammen med utspilingssystem, skal: Være tilpasset den flytekragen og utspilingssystemet den brukes i; Være utformet slik at det ikke under noen bølge- eller strømforhold fører til gnag på notposen. Hvis utformingen likevel medfører fare for gnag, så skal dette kompenseres med valg av materiale som motstår gnaget, forsterkninger, dobbeltsikring eller annet som gjør at man unngår hull i løpet av en normal driftssyklus for notposen; Innfestingspunkt på notposen skal være tilpasset utspilingssystemet, og det skal oppgis maksimal kraft i hvert innfestingspunkt. Likeledes skal begrensninger i retning på disse oppgis: I brukerhåndboken til notposen skal det klart fremgå hvordan noten skal utspiles uten å få gnag eller andre skader. Det skal dokumenteres, gjennom analyser eller tester, hvilke belastninger fra utspilingssystemer notposen tåler. Belastningene notposen tåler, må klart fremgå i brukerhåndboken eller i produktinformasjonen i form av maksimal last i innfestingspunkt(ene) på notposen.

27 Akvakulturloven 2 Saklig virkeområde 2. ledd: Lovens 12 og kapittel VI til VIII gjelder også for vare- og tjenesteproduksjon til akvakulturnæringen 12 Krav til innretninger og utstyr mv Innretninger og utstyr som nyttes i aktiviteter som omfattes av denne lov skal være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet

28 Smoltanlegg: Krav om dobbeltsikring Når innledes en dialog om doble nøter??

29 Torskerømming, antall hendelser

30 Nye not-materialer

31 Nye not-materialer

32 Lakserømminger, episoder Fokus på transport

33 Rømming under transport

34 Lakserømminger, episoder Fokus på landanlegg

35 Smoltkar

36 Smoltanlegg

37 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen