Vår saksbehandler/referanse Deres dato Deres referanse Britt Stokke Lønaas / Hilde Aarefjord

Transkript

1 Møtereferat 1 av 2 Vår dato Arkivnr Vår saksbehandler/referanse Deres dato Deres referanse Britt Stokke Lønaas / Hilde Aarefjord Til deltagere på møtet, Referat møte om krav til kjetting til bruk i oppdrettsnæringen Møtet ble holdt kl 10:00 14:00 hos Standard Norge på Lysaker i Bærum. Inviterte deltagere: Se vedlagt liste. Dagsorden: 1) Velkommen 2) Kort orientering om bakgrunnen for møtet v/ Britt Stokke Lønaas 3) Identifisert problematikk innspill om behov og forslag til tiltak: - Kjettingfabrikken AS - Gunnebo AB/Norge - RKA - Fiskeridirektoratet 4) Hvis videre arbeid - valg av tiltak - organisering - eventuelt behov for finansiering 5) Eventuelt 1. Velkommen Britt Stokke Lønaas fra Standard Norge ønsket velkommen til møtet. 2. Kort orientering om bakgrunnen for møtet v/ Britt Stokke Lønaas Bakgrunnen for møtet å følge opp det at kjetting brukt til akvakultur ryker og å diskutere om og hvordan man eventuelt skal jobbe videre med denne problemstillingen fremover. Se ellers vedlagte presentasjon. 3. Identifisert problematikk innspill om behov og forslag til tiltak: - Kjettingfabrikken AS, se vedlagte presentasjon - Gunnebo AB/Norge, se vedlagte presentasjon - RKA, se vedlagte presentasjon - Fiskeridirektoratet ved Tor-Arne Helle orienterte muntlig om at Fiskerimyndighetene er opptatt av å fremme bærekraftig verdiskaping. Havforskingsinstituttet har identifisert lakselus og rømming som de største problemområdene for norsk fiskeoppdrett. Nytek er ett av flere virkemidler for å hindre rømming. Forslag til ny forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som blir brukt til akvakultur NYTEK-forskriften er på høring hos FKD og at høringsfristen er 15. april 2011 (søk på Nytek hos FKD). Erkjenner at kjetting er et komplisert område, men kjetting i opprettsnæringen skal ikke ryke. 4) Hvis videre arbeid Møtet konkluderte med at det var stor interesse for å gå videre med kravspesifisering for kjetting brukt i akvakultur. Fiskeridirektoratet ønsket initiativet fra Standard Norge til et slikt arbeid velkommen. Standard Norge påtok seg å følge opp arbeidet med krav til slik kjetting videre og vil vurdere å nedsette en ekspertgruppe med 7-10 personer. For å sikre informasjon om arbeidet og for å få innspill og kommentarer til ekspertgruppens arbeid underveis, vil det blant annet arrangeres åpne høringsmøter/stormøter. Postadresse Besøksadresse Tel haa@standard.no Bankkonto Standard Norge Strandveien 18 Faks Postboks 242 Foretaksregisteret 1326 Lysaker NO

2 Standard Norge Vår dato Vår referanse av 2 Tegninger/figurer av hele oppdrettsanlegg der bruk av kjetting er tydelig vist etterlyses som grunnlag for videre arbeid. Figurene kan sendes til bsl@standard.no. Det ble ikke konkludert på krav til kjetting på møtet og det var heller ikke hensikten med møtet. Synspunkter og spørsmål fra møtet tas med som innspill til arbeidet i ekspertgruppen. Finansiering ble ikke spesielt diskutert i denne sammenheng, men vil bli tatt opp på et senere tidspunkt. Er avhengig av omfanget på det videre arbeidet. Standard Norge vil dog bidra med oppstartmidler for at arbeidet skal komme i gang.

3 Møte om krav til kjetting til bruk i oppdrettsnæringen Torsdag 24. februar 2011 Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 1

4 Forslag til agenda Velkommen Kort orientering om bakgrunnen for møtet v/bsl Identifisert problematikk innspill om behov og forslag til tiltak: - Kjettingfabrikken AS - Gunnebo AB/Norge -RKA - Fiskeridirektoratet Hvis videre arbeid - valg av tiltak -organisering - eventuelt behov for finansiering Eventuelt Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 2

5 Eksempel på hendelse Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 3

6 NYTEK forskriften Revidert utgave på høring, frist 15.april 2011 Norsk Standard NS 9415: 2009 med normative referanser (listen i punkt 2) NS-EN 1677 Komponenter for slings, del 1 4 NS-EN Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter ISO 1704 Shipbuilding Stud-link anchor chains Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 4

7 Fra høringsdokumentet ny NYTEK - forskrift Det er forslag om utvidet krav til produktsertifisering av konstruksjonsdeler som inngår i fortøyningen. I følge definisjonen i 5n) er dette blant annet kjetting. Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 5

8 Er kravene i NS9415 relevante krav å stille til kjetting og er disse godt nok egnet som grunnlag for produktsertifisering? Hvor egnet er NS-EN 1677-serien? Er andre standarder mer relevant (f eks NS-EN 818- serien? Trenger vi å utvikle en bedre, mer egnet kravspesifikasjon for kjetting brukt i oppdrett? Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 6

9 NS 9415 punkt Krav til konstruksjonsdeler Kjetting Valg av kjetting skal skje både ut fra krav til styrke og til tyngde i henhold til fortøyningsberegningen. Når kjetting brukes mot bunnfeste kan både stolpekjetting og stolpeløs kjetting brukes. Brukt kjetting kan brukes, da med materialfaktor i henhold til tabell 13. Det skal da tas hensyn til reduksjon i nominell diameter grunnet tidligere slitasje. Denne kjettingen skal tilfredsstille kravene i ISO Dette kravet kan fravikes dersom det kan dokumenteres gjennom fortøyningsanalysen at dette er forsvarlig. Kjettingen skal leveres med minst prøvingssertifikat 3.1 i henhold til NS-EN Andre steder i fortøyningen er det hensiktsmessig å benytte lettere kjetting med høyere strekkstyrke. Denne skal være korrosjonsbeskyttet, seigherdet og maksimalt i klasse 7. Kjettingen skal ha en innvendig løkkelengde på høyst 6,58 x diameter. All kjetting skal prøvebelastes under utførelse mot sveis- og materialfeil. Korrosjonsbeskyttelse skal bestå av varmforsinking eller metoder som gir tilsvarende god beskyttelse. Det skal foretas prøvebalastning av all kjetting etter korrosjonsbeskyttelse, og metode for dette skal være beskrevet. Kjettingen og dens komponenter skal være prøvd i henhold til kravene i NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN Prøvebelastning i form av strekkprøving skal gå opp til 62,5% av bruddlast på hvert parti. For informasjon om hydrogensprøhet og spenningskorrosjon, se informativt tillegg I. Kjettingen skal leveres med prøvingssertifikat, minst 3.1 i henhold til NS-EN 10204, som bekrefter overensstemmelse med de ovennevnte standarders prøvingsregime. MERKNAD Med prøvingssertifikat iht NS-EN 1677-serien menes det samme som produsentens egenerklæring/produsentsertifikat. Ved utlegging av fortøyning skal det tas hensyn til kjettingens egenskaper, for eksempel påsatt kraft og minste diameter på kjettingtrommel. Eventuelle krav og begrensninger ved utlegging skal spesifiseres av kjettingleverandør og nedfelles i fortøyningens brukerhåndbok. Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 7

10 Om produktsertifisering NS-EN ISO/IEC 17000:2005 Samsvarsvurdering Terminologi og generelle prinsipper NS-EN 45011:1998 generelle krav til organer som har systemer for produktsertifisering (ISO/IEC guide 65) (under revisjon) Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 8

11 Noen definisjoner fra NS-EN ISO/IEC Samsvarsvurdering påvisning av at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt - Sertifisering attestering utført av tredjepart, knyttet til produkter, prosesser, systemer eller personer - Attestering utstedelse av en erklæring basert på en avgjørelse etter en gjennomgåelse av at oppfyllelse av spesifiserte krav er påvist Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 9

12 Hva kan en produktstandard for kjetting inneholde? Feks: Del 1 Krav Terminologi Materialer og materialsammensetning Styrke, holdbarhet, slitasje (utmattelse) Design / konstruksjon Merking Produktinfo Dokumentasjon og sertifikat Annet? Feks: Del 2 Prøvingsmetode Terminologi Hva skal prøves, hvordan, antall, forutsetninger/testforhold, prøvingsprosedyre Prøvingsutstyr Prøvingsresultater (prosedyre og fakta) Testrapport (form og innhold) Annet NS-EN 818-serien kan være en god mal Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 10

13 UNNGÅ BRUDD! Brudd påp kjetting kan fåf dramatiske følger, f ikke minst innen maritim virksomhet, offshore, fiskeri og oppdrettsnæring. ring.

14 De siste årene er det levert over en million meter kjetting til maritim virksomhet innen oljeindustrien, fiskeri og oppdrettsnæring, ring, som viser at det er fullt mulig å levere sikker kjetting. SåS lenge det leveres kjetting, som fra starten av er tilpasset kjettingens bruksområde.

15 Hydrogensprøhet (HE) grunn til flere kjettingbrudd ved oppdrettsanlegg. Viktig med god kontroll og prosedyrer ved galvaniseringsprosessen.

16 Andre skademekanismer: - Feil varmbehandling som gir et for sprøtt/hardt materiale. (Også for farget kjetting i maritimt miljø) - Ugunstig kjemisk sammensetning i stålet. - Kaldsprekking dannet under forming av kjetting. - Hydrogen indusert Sprekkig (ISC) som følge av indre spenninger og hydrogen fra katodisk beskyttelse.

17 Miljøinduserte induserte brudd både b påp farget og varmforsinket kjetting. Ekstremt maritimt miljø. Også brudd påp farget, eller sort kjetting.

18 Nøyaktig kontroll med alle trinn i produksjon er spesielt viktig, da avvik kan resultere i skader som oppstår r påp et senere tidspunkt. Slike sent opptråde skader kan ikke alene forhindres ved testing. Det er derfor viktig at hele produksjon tilpasses kjettingens bruksområde.

19 Fokusere påp å eliminere årsaker: Varmforsinking: God kontrollrutiner og prosedyrer. (Unngå mye eksponering av syre, mekanisk rengjøring). ring). Stålkvalitet: Rent stål, med optimal kjemisk analyse.

20 Varmbehandling: Optimal og jevnfordelt herdetemperaturer. Fjerne farlige spenninger og øke seigheten. (Krav til maks hardhet og bruddspenning førf galv?). Testing: Testing av styrke, slagseighet, hardhet, forlengelse, omslagstemperatur og kjemisk Analyse av stålet.

21 Sertifikater og sporbarhet: Merke kjetting, full sporbarhet til aktuell produksjon og benyttet materiale.

22 Levetid Varigheten av korrosjonsbeskyttelsen er avhengig av tykkelsen påp belegget, miljøet utstyret befinner seg i, materialkvalitet, belastning påført under bruk og spenninger i kjetting. Sinkbelegget har en levetid påp flere tiår r ved atmosfærisk påvirkning, p men korrosjonshastigheten øker betydelig i sjøvann. I sjøvann vil sinkbelegget levetid være v avhengig av ph-verdi, luftinnhold, temperatur, strømningshastighet, bunnforhold etc. Det er derfor umulig å gi noen indikasjon påp levetid for det enkelte produkt uten en inngående analyse av bruksområde, belastning, bunnforhold etc. Dette vil ut fra vår v r erfaring kunne variere fra et år r til flere ti år.

23 Det anbefales fra vår v r side at det for anlegg satt ut påp nytt sted, eller på sted hvor det ikke foreliggere erfaringsunderlag, kontrollers første gang etter 6 mnd. Produktet kontrolleres da mot en eventuell korrosjon, deformasjon eller slitasje, som påvirker p produktets styrke Eller virkemåte. Ut fra produktets tilstand ved dette tidspunktet vurderes hyppigheten av videre intervaller for kontroll. Vi vil ikke anbefale lengre intervaller en årlig visuell kontroll. Det vil da opparbeides erfaring med hvordan korrosjonshastigheten er i detd aktuelle området. Ved unormalt dårlig d værforhold, v eller mistanke om annen ytre påvirkning utover det anlegge er dimensjonert for, måm anlegget umiddelbart kontrolleres.

24 Hvordan komme videre. -Terminologier måm avklares. -Revisjon av kap og kommentarer til til dette i NS 9415 bør b r revideres. -Definere hva som er kritiske prosesser. -Krav til kontroll av kritiske prosesser.

25 NS 9415 Møte Standard Norge

26 Kommentarer og synspunkter knyttet til notat fra RKA datert

27 Varmgalvanisert kjetting til oppdrettsanlegg er en utprøvet og sikker løsning når kjettingen er spesifisert, produsert og kontrollert slik at risiko for sprøbrudd og spenningskorrosjon elimineres 3

28 Det foreslås å endre referanse for styrke dimensjonering fra MBL til MDL (prøvelast). Materialfaktor for kjetting og øvrige lastbærende stålkomponenter må da revurderes og endres Det bør diskuteres hvorvidt NS 9415 skal spesifisere krav til MDL for gitte kjettingdimensjoner 4

29 Hydrogen sprøhet har vært hovedgrunn til kjettingbrudd ved oppdrettsanlegg. MAN MÅ FOKUSERE PÅ DE REELLE ÅRSAKER TIL AT HYDROGEN SPRØHET OPPSTÅR a) Hydrogen sprøhet i denne type kjetting kommer fra varmforsinkingsprosessen b) Slik hydrogen sprøhet unngås ved riktig spesifisert og utført varmforsinking c) Det foreligger omfattende erfaring med bruk av seigherdet og varmforsinket utstyr i marine miljøer hvor hydrogen sprøhet ikke er rapportert gjelder også for kjetting 5

30 Spesifikasjoner av grenseverdier for mekaniske egenskaper (hardhet, bruddspenning og flytespenning) er av relativt liten betydning I forhold til å unngå hydrogen sprøhet. Det synes rimelig at også kjetting etter NS 9415 har en kombinasjon av styrke og seighet på linje med andre stålkomponenter som f.eks. sjakler og fortøyningsbolter Det er teknisk fullt mulig å produsere/levere varmgalvanisert kjetting med bruddspenning MPa (hardhet HV) uten risiko for hydrogen sprøhet. 6

31 Hvis hydrogen trenger inn i stålet under varmforsinking, reduseres utmatningsfastheten uten at dette avsløres ved f.eks. en strekkprøving Hovedfokus må derfor være på spesifikasjon og styring av varmforsinkingsprosessen 7

32 Det er ikke hensiktsmessig å oppgi levetid på kjetting på et sertifikat da dette er helt avhengig av lokale miljøparametre og belastninger som påføres. Det bør istedenfor vurderes å innskjerpe krav til regelmessig inspeksjon og dokumentasjon av tilstand for alle fortøyningsliner og andre kritiske komponenter 8

33 VIDERE ARBEID Terminologi må klargjøres og f.eks. Materialfaktorer tilpasses NS 9415 kap bør gjennomgå full revisjon og erstattes av ny tekst som bedre sikrer produktkvaliteten Kritiske prosesser må defineres og spesifiseres I den grad det er hensiktsmessig Mulig skille mellom ISO 9001 sertifiserte og andre produsenter bør vurderes Strengere krav til sertifisering (produkt og produsent) bør vurderes 9

34 Standard Norge kjettingmøte Lars André Dahle Rømmingskommisjonen

35 Rømmingskommisjonen for Akvakultur Oppnevnt av Regjeringen sommeren 2006 Fra mandatet: Kommisjonen skal arbeide systematisk for å redusere risiko for rømninger og havarier ved å belyse og informere om sitt arbeid, og ved å foreslå endringer i standarder, regelverk og andre former for rammebetingelser som oppfattes som utslagsgivende. Det er ikke kommisjonens oppgave å vurdere ansvar hos utøver for den enkelte hendelse. 10 medlemmer med variert bakgrunn og kompetanse -INGEN FISK ÅMISTE!

36 Akvakulturloven 2 Saklig virkeområde 2. ledd: Lovens 12 og kapittel VI til VIII gjelder også for vare- og tjenesteproduksjon til akvakulturnæringen 12 Krav til innretninger og utstyr mv Innretninger og utstyr som nyttes i aktiviteter som omfattes av denne lov skal være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet -INGEN FISK ÅMISTE!

37 Akvakulturloven konsekvenser for tilsyn Vareprodusenter Flytekrager Nøter Flåter Ekstrautstyr Fortøyningskomponenter mm Tjenesteleverandører Lokalitetsklassifiseringsorgan Produktsertifiseringsorgan Inspeksjonsorgan Leverandør av fortøyning (analyser!!) Konsulenter med mer ( FoU-miljø!!) -INGEN FISK ÅMISTE!

38 Kjettingbrudd -INGEN FISK ÅMISTE!

39 Årsmelding 2007 (1) 6. Hendelser med brudd i kjetting I 2007 skjedde det flere hendelser med brudd i kjetting levert til oppdrettsanlegg. RKA mottok bekymringsmeldingerangående dette og valgte å følge opp saken. Årsaken til brudd i kjetting forklares med hydrogensprøhet, dvs. en svakhet i produksjonsprosessen. Produsentene har valgt å tilbakekalle levert kjetting som antas å ha denne feilen og RKA har inntrykk av at de i stor grad har lagt om sine rutiner og prosedyrer. RKA har vært i jevnlig kontakt med Fiskeridirektoratet og uttrykt vår bekymring og bedt dem om å følge opp saken. RKA har også snakket med flere produsenter og leverandører av kjetting og enkelte oppdrettere. -INGEN FISK ÅMISTE!

40 Årsmelding 2007 (2) Aktuelle spørsmål: 1. Hva er produsentenes ansvar for å levere trygge produkter på markedet i forhold til rømming? 2. Trenger vi spesifikke krav til kjetting inkludert sporbarhet? 3. Stilles det tydelige og kommuniserte krav til innhold og utforming av sertifikater og/eller produsentens egenerklæring? 4. Hva er Fiskeridirektoratets rolle og tilsynsoppgave i forhold til produsenter og leverandører av utstyr til oppdrettsnæringen? 5. Finnes det prosedyrer for tilbakekalling av utstyr? 6. Hva gjør vi med produkter i markedet som ikke tilfredsstiller akvakulturloven og NYTEK-forskriften? -INGEN FISK ÅMISTE!

41 Årsmelding 2008 (1) 6. Bruk av galvanisert kjetting Rømmingskommisjonen er meget bekymret når det gjelder dårlig kjetting som tidvis er blitt levert i markedet. Det er konstatert alvorlige kjettingbrudd, og dette kunne lett ført til masserømming av fisk. RKA har samlet informasjon om flere hendelser og analysert hvordan saken kan følges opp. Årsaken ser ut til å ha sammenheng med feil i produksjonsprosessen med galvanisert langlenket kjetting og bruk av feil type kjetting til bestemte formål. Informasjon og anbefalinger om dette er gitt til myndighetene og det har vært dialog med representanter fra utstyrsleverandørene. Dette var også tema på rommingsseminaret høsten RKA vil fortsatt ha fokus på dårlig kjetting. Relevante myndighetsorgan må også ta ansvar for oppfølging/tilsyn når det oppdages uforsvarlig utstyr. -INGEN FISK ÅMISTE!

42 Årsmelding 2009 (1) 1. Kjetting analyse og dokumentasjon Kjetting som brukes til fortøyning av oppdrettsanlegg, er et kritisk element når det gjelder risiko for rømming. De senere årene har RKA fått en rekke meldinger om episoder der dårlig/uegnet kjetting har medført stor rømmingsrisiko. Da det i 2009 ble presentert nye eksempler på brudd i kjetting, fant RKA å måtte ta saken opp på ny. På dette tidspunktet oppsummerte RKA situasjonen på følgende måte: Det er ikke fastsatt myndighetskrav som pålegger leverandørene å dokumentere kjettingens egenskaper. Kjetting som nyttes i havbruksnæringen, bør ha tilfredsstillende materialsertifikat. Det er behov for kunnskapsoppbygging både hos leverandører og oppdrettsbedriftene. -INGEN FISK ÅMISTE!

43 Årsmelding 2009 (1) RKA fikk FORCE Technology, et selskap med spisskompetanse innenfor metallurgi, til å lage en utredning om problemstillingene. Rapporten kom med klare anbefalinger om kvaliteten til kjetting som skal brukes i akvakultur. Høsten 2009 ble selskapet engasjert til å foreta analyse av kjettingledd der det hadde vært brudd. RKA har brukt analysene og rapporten fra FORCE Technology som dokumentasjon når en har foreslått forbedringer ved revisjonen av NS Kommisjonen har også vært i dialog med firma som leverer kjetting. Det ble laget en egen pressemelding der RKA advarer mot leveranser av kjetting som er uegnet til bruk i oppdrettsnæringen. Meldingen gir anbefalinger som gjelder produksjon, vurderinger av egnethet, kjøp og bruk av kjetting. -INGEN FISK ÅMISTE!

44 Elementer fra revidert standard 11.3 Krav til konstruksjonsdeler Kjetting.. Andre steder i fortøyningen er det hensiktsmessig å benytte lettere kjetting med høyere strekkstyrke. Denne skal være korrosjonsbeskyttet, seigherdet og maksimalt i klasse 7. Kjettingen skal ha en innvendig løkkelengde på høyst 6,58 x diameter. All kjetting skal prøvebelastes under utførelse mot sveis- og materialfeil. Korrosjonsbeskyttelse skal bestå av varmforsinking eller metoder som gir tilsvarende god beskyttelse. Det skal foretas prøvebelastning av all kjetting etter korrosjonsbeskyttelse, og metode for dette skal være beskrevet. Kjettingen og dens komponenter skal være prøvd i henhold til kravene i NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN Prøvebelastning i form av strekkprøving skal gå opp til 62,5 % av bruddlast på hvert parti. -INGEN FISK ÅMISTE!

45 Prøvelast opp til 62,5% av bruddlast WLL er en masse, og MPF er en kraft. Sammenhengen mellom disse er oppgitt i standardene (NS-EN 1677) som følger: MPF = 2,5 x g x WLL hvor g er tyngdens akselerasjon Videre er sammenhengen mellom spesifisert minimum bruddlast (BFmin) (specified minimum breaking force) og WLL satt til: BFmin = 4,0 x g x WLL Forholdet mellom MPF og BFmin er 0,625. -INGEN FISK ÅMISTE!

46 Elementer fra revidert standard 11.4 Materialer Materialene skal være i samsvar med dokumentasjon fra produsent. Produsentene skal ha dokumentasjon som angir produsent, handelsnavn, materialtype, egenskaper og merking av produktet. Egenskapene skal fremkomme som et resultat av prøvinger foretatt i samsvar med dokumenterte metoder. Relevante egenskaper skal dokumenteres. For stål skal som et minimum følgende inngå i dokumentasjonen: største og minste hardhet og styrke; slagseighet ved LAST (Lowest Ambient Surface Temperature); omslagstemperatur; kjemisk sammensetning av stålet. Dokumentasjonen skal inngå i et materialsertifikat. -INGEN FISK ÅMISTE!

47 Standarder det henvises til Standardene det henvises til er: NS-EN Komponenter for slings Sikkerhet Del 1: Smidde komponenter, klasse 8 NS-EN Komponenter for slings Sikkerhet Del 2: Smidde løftekroker med sperreleppe, klasse 8 NS-EN Komponenter for slings Sikkerhet Del 3: Smidde selvlåsende løftekroker, klasse 8 NS-EN Komponenter for slings Sikkerhet Del 4: Løkker, klasse 8 -INGEN FISK ÅMISTE!

48 RKA-notat sept (1) Working load limit (WLL) (tillatt arbeidslast på norsk): maximum mass that a link is authorized to sustain in general lifting service. Manufactoring proof force (MPF) (prøvelast på norsk): force applied to the link during the manufactoring proof test. Breaking force (BF) (bruddlast på norsk): maximum force reached during the static tensile test of the link at the end of which the link fail to retain the load. -INGEN FISK ÅMISTE!

49 RKA-notat sept (2) I sammenheng med dokumentasjon av kjetting i sertifikater etc., benyttes følgende begreper i tilknytning til begrepene nevnt ovenfor: Specified minimum breaking force. (BFmin) Specified manufactoring proof force (MPFmin) I forbindelse med dokumentasjon av kjetting, bør de tilsvarende begrepene være Spesifisert prøvelast og Spesifisert bruddlast. WLL (working load limit) eller tillatt arbeidslast, er definert i standarder og av myndigheter avhengig av konsekvens ved brudd. Denne lasten vil med andre ord kunne være forskjellig ved bruk av kjetting til løft og til bruk i fortøyninger av oppdrettsanlegg. -INGEN FISK ÅMISTE!

50 Fra NS Grensetilstander Det skal dimensjoneres i henhold til to grensetilstander: bruksgrensetilstand; bruddgrensetilstand. Utmattings- og ulykkessituasjoner skal ses ut fra bruddgrensetilstand. Grensetilstandene skal behandles i henhold til NS-EN INGEN FISK ÅMISTE!

51 RKA-forslag Spesifisert prøvelast benyttes ved dimensjonering i bruksgrensetistand. Spesifisert bruddlast benyttes ved dimensjonering i bruddgrensetilstand Materialfaktorer og lastfaktorer etc. fastsettes i nært samspill med fiskerimyndighetene -INGEN FISK ÅMISTE!

52 Veien videre Hva med Utmatting Rykklaster Materialkrav Produksjonskrav Galvanisering Svart kjetting -INGEN FISK ÅMISTE!

53 1 Utgave Møte om krav til kjetting til bruk i oppdrettsnæringen Møtedeltakere Navn/kontaktperson Organisasjon/virksomhet Adresse Vidar Nilsen Bjørnar Pedersen Atle Jakobsen Henning Kollvangsnes Benny Ahlsen Rickard Mordt Michael Behm Fram Kjettingfabrikken AS Industriveien 2, 3766 Sannidal Gunnebo AB I Norge/ Gunnebo Anja- Industrier as 5282 Lonevåg Postboks 228 Leirdal 1011 Oslo) Stig Rune Valen Løvold AS Tolder Holmers vei Bodø Kristine Suul Brobakke Bjørn Karlsen Tom B K Knutsen John Olav Andresen Per-Arne Steen Ole Martin Martinsen Håkon Tønne Jan Vindenes Nicolai A. Malmo Tor-Arne Helle Veronica Nøstvold Siri Holen Lars André Dahle Aud Alming Elin Christine Andersen Erling Haug AS Einar Kunsts eft. as EIVA-Safex AS Sotra Marine Produkter as Fiskeridirektoratet Rømmingskommisjonen for akvakultur Force Technology Norway AS 7484 Trondheim 0377 Oslo 3103 Tønsberg 5663 Ågotnes Bergen Trøndelag 1338 Sandvika Tore Birkeland Sematek AS Pb 175 Blomsterdalen 5868 Bergen Brit Uglem Blomsøy FHL Trondheim Joachim Buarø Aqualine Kjell Einar Winge NOFI Tromsø Trond Magne Aamodt Cipax AS Holtermoen Industriområde Bjørkelangen Ingar Eide Stein-Cato Nygård Lasse Eriksen MøreNot Karmsund AS Norsk Industri/NLTH RFG AS, avd. Rørvik Jørgen Walaunet Aquastructures as Trondheim Jens Fredrik Blegstad Teknologisk Institutt Oslo Haugesund Middelthunsgate 27, Oslo

54 2