KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 LARVIK KOMMUNE

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 INNLEDNING I en periode inneholdt forurensningsloven en bestemmelse om at kommunene måtte utarbeide en avfallsplan i løpet av hver valgperiode. Denne bestemmelsen er tatt bort og kommunene står fritt til å utarbeide avfallplaner. Larvik kommune har tidligere utarbeidet avfallsplaner for periodene 1996-2000, 2001-2004 og 2005-2009. Mange forhold omtalt i den siste avfallsplanen gjelder fortsatt. Det er utarbeidet en forenklet versjon som omtaler nye tiltak og endringer, men hvor en del grunnlag, status, rammebetingelser, etc. ikke er med. Sandefjord og Larvik kommune har funnet det formålstjenlig å samarbeide om deler av denne avfallsplanen, da begge kommunene har ny plan til behandling i 2009. Komiteen har bestått av 5 personer, 3 fra Sandefjord og 2 fra Larvik. Larvik og Sandefjord er sammen med kommunene Andebu, Horten, Hof, Holmestrand, Nøtterøy, Stokke, Tjøme, Tønsberg og Re eiere av VESAR AS (Vestfold Avfall og Ressurs AS). Larvik og Sandefjord administrerer innsamling av husholdningsavfallet selv, mens de øvrige kommunene har overlatt også dette til Vesar AS. Vesar AS står imidlertid ansvarlig for behandlingen av avfallet fra alle kommunene. Det samarbeides imidlertid tett med Vesar når det gjelder prosjekter, informasjon og drift av gjenvinnings- og miljøstasjoner. KOMMUNAL UTREDNING Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens og deretter kommunestyrets oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanen (langsiktige mål og arealdisponering) og Strategidokumentet (styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier). POLITISK BEHANDLING 1. 2. 3. 4. 5.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 3 INNHOLD Side 1.0 GRUNNLAGSDATA 1.1 Innsamlede mengder husholdningsavfall 4 2.0 DAGENS RENOVASJONSORDNINGER 2.1 Henteordninger 6 2.2 Bringeordninger 7 2.3 Hytterenovasjon 9 3.0 HVA SKJER MED AVFALLET? 3.1 Fra kommunal renovasjon 10 3.2 Fra Grinda gjenvinningsstasjon 10 3.3 Fra returpunkter for glass og metall 12 3.4 Fra miljøstasjoner for farlig avfall 12 4.0 ØKONOMI 4.1 Dagens inntekter og utgifter innen avfallssektoren 12 4.2 Renovasjonsgebyr 13 5.0 VALG AV LØSNINGER 5.1 Returpunkter 14 5.2 Miljøstasjoner 16 5.3 Gjenvinningsstasjon 16 5.4 Papirinnsamling i regi av lag og foreninger 19 5.5 Innsamling av plastemballasje 20 5.6 Innsamling av husholdningsavfall - sekk eller beholder? 22 5.7 Organisering i forhold til VESAR 28 6.0 VILLFYLLINGER/FORSØPLING 29 7.0 HANDLINGSPLAN 30

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 4 1.0 GRUNNLAGSDATA 1.1 Innsamlede mengder husholdningsavfall Henteordning fra husholdningen 2008 2.734 1.414 4.789 Restavfall Bioavfall Papp/papir Sum: 10.944 tonn Bringeordning til returpunkter og miljøstasjoner 2 2008 145 43 474 Glass og metall Tekstiler Farlig avfall miljøstasjoner Sum: 662 tonn Bringeordning til Grinda gjenvinningsstasjon 2008 Grinda gjenvinningsstasjon 844 1.453 2.970 Restavfall Kvist/hageavfall 888 336 1.287 Treverk Treverk - impregnert 4.052 Jern/metall Papp/papir Rene masser Sum: 11.830 tonn

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 5 Følgende grafer viser hvor mye avfall som har blitt registrert fra hente-/ og bringeordningene i Larvik i perioden 2004-2008. Mengder hageavfall som hentes fra husholdningene er ikke tatt med i figuren for henteordning. Denne mengden er ca. 150 tonn pr. år. Alle mengder er oppgitt i tonn. 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 2004 2005 2006 2007 2008 0 Bioavfall husholdning Papp/papir husholdning Restavfall husholdning 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Papp/papir lag/foreninger Glass og metall Tekstiler Farlig avfall miljøstasjoner 2004 2005 2006 2007 2008 Avfallsreduksjon er viktig, men for videre behandling er det ønskelig at det er avfallspyramiden som gjelder. Avfallsreduksjon: Gjenbruk: Materialgjenvinning: Energiutnyttelse: Deponering: Lage mindre Bruke ting om igjen Lage nytt av brukt Brenne Legge på fylling

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 6 2.0 DAGENS RENOVASJONSORDNINGER 2.1 Henteordninger Pr januar 2009 er det registrert totalt 18.654 abonnenter. Av disse har 71 % standard løsning 25 % felleløsning 3,5 % delt abonnement 0,5 % har utvidet løsning. Abonnenter med standard og delt abonnement benytter sekkestativ til restavfallet, samt kildesorteringskap inneholdende bokser til papp/papir og bioavfall (matavfall). Borettslag og andre med fellesløsning benytter beholdere til de forskjellige avfallsfraksjonene. Abonnenter med utvidet løsning benytter kun beholdere for restavfallet. Til sortering av bioavfall har husstandene fått utlevert en-1 trådkurv til å bruk i kjøkkenbenken. 1-en gang i året får husstandene utlevert 2 ruller á 100 bioposer til bruk i trådkurven. Stativ og beholder for restavfall bekostes av abonnenten, mens kildesorteringsskap og beholder for bioavfall og papp/papir bekostes av kommunen. Følgende avfallsfraksjoner hentes ved husstanden: Bioavfall - hver uke Papp/papir - hver annen uke Restavfall - hver annen uke Hageavfall - 2 ganger pr. år Papirinnsamling lag/foreninger - Varierte tømmefrekvenser. Gjeldende kun for områdene Kjose og Halsen.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 7 2.2 Bringeordninger Returpunkter Returpunkter for levering av glass/metall er sentralt utplassert ved butikker, kjøpesentre etc. Pr. d.d. er 23 slike punkter i Larvik kommune, og ved flere av disse kan det også leveres tekstiler. Glass/metall hentes av Larvik kommune. Det blir så omlastet i større containere før det blir transportert til sluttbehandling ved Norsk Glassgjenvinning ved Fredrikstad. Ny beholder for klær og gammel for glass. Ny beholder både for glass og klær. Miljøstasjoner Det finnes 7-syv miljøstasjoner for levering av farlig avfall geografisk jevnt fordelt i Larvik kommune. Stasjonene er låst, og nøkkel fås ved henvendelse til forretninger og bensinstasjoner hvor de er utplassert. Drift og oppfølging av alle miljøstasjonene i Vestfold gjøres av Vesar AS. Miljøstasjon ved Statoil Hovland

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 8 Gjenvinningsstasjon Gjenvinningsstasjonen i Larvik ligger på Grinda ved Bommestad. Området eies av Veolia Miljø AS og driftes etter avtale med Vesar AS. Larvik kommune har i sak 081/06 tiltrådt Vesars utredning om nytt konsept for bygging og drift av gjenvinningsstasjoner i Vestfold. Det nye konseptet innebærer at stasjonene i framtida skal ha mest mulig lik utforming, at driften skal konkurranseutsettes og at alle stasjonene skal ha likt tilbud med en høy kvalitet. Dette kan du levere gratis på gjenvinningsstasjonene: Papp/papir og returkartong, plastfolie og plastkanner, farlig avfall, EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall), glass- og metallemballasje, hageavfall, metaller, trevirke, impregnert trevirke og rene masser. Dette kan du levere mot betaling: Brukerne av gjenvinningsstasjonen må betale for levering av restavfall. For 2009 er prisene kr 30,- pr. sekk eller kr 150,- pr. halvkubikk, priser inkl. mva.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 9 2.3 Hytterenovasjon 3.900 hytter/fritidsboliger er tilknyttet den kommunale renovasjonen i Larvik. Beholdere for papp/papir, bioavfall og restavfall er utplassert på samleplasser sentralt i, og ved de forskjellige hytteområdene. Ansvaret for en god og egnet plassering er delt mellom hytteeierne, grunneiere og Larvik kommune. Ikke alle steder er like vellykkede når det gjelder plassering av beholdere. Gjelder særlig beholdere beregnet for hytter på øyene, og hvor flere av disse stedene også har et jevnt besøk av /båtturister og andre. Ved flere av disse er det viktig med allmenne hensyn, og av den grunn kan kommunen bli mer engasjert på disse stedene. Havnevesen og lokale båtforeninger er også sentrale aktører i disse områdene. Antall og volum på beholdere som er utplassert er regnet ut fra antall hytter på de forskjellige stedene. Perioden for hytterenovasjon er fra påske og til uken etter høstferie. Gebyret utgjør ca 50 % av 1-ett standard gebyr beregnet for fastboende. Mengde avfall fra hytter i perioden 2004 2008. Tonn 1 200 1 000 800 600 400 2004 2005 2006 2007 2008 200 0 Restavfall hytter Papp/papir hytter Bioavfall hytter Bruk av returpunkter - levering av glass og metall Abonnenter med hytterenovasjon har også anledning til å benytte returpunkter, miljøstasjoner og gjenvinningsstasjonen. Det har imidlertid vært ønsket noe mer utvidede leveringsmuligheter for glass og metall sommerstid. Tiltak Det etableres maksimalt 10 enkle returpunkter til bruk i månedene juni, juli og august, beregnet til brukere av hytter og campingplasser på steder hvor behovet er størst. Det legges opp til å benytte en beholder eller glassiglo pr. punkt. Kostnad pr. returpunkt for etablering begrenses oppad til 15.000 kr.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 10 3.0 HVA SKJER MED AVFALLET? Avsetningsmuligheter for gjenvinnbare fraksjoner vil variere over tid. Dette gjelder selve muligheten for avsetning, endringer i firmaer og steder for behandling og ikke minst prisene som skal betales. Behandling og avsetning omtalt i dette notatet er hva som er kjent pr. april 2009. 3.1 Fra kommunal renovasjon Bioavfall (tidligere matavfall) Fra 1.4.2005 har Hera Vekst AS på Elverum behandlet bioavfall som blir samlet inn i Vestfold. Behandlingsformen består av både kompostering og biogassproduksjon. Kompost basert på bioavfall og hage- og parkavfall brukes som vekstjord og jordforbedringsmiddel. Biogass brukes i produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Restavfall Leveres til Veolia miljø AS på Grinda hvor det blir behandlet i eget kvernanlegg. Metaller blir utsortert via magneter og leveres til gjenvinning. Ferdig produkt brukes som brensel ved Norcem sementfabrikk i Brevik, til erstatning for ikke fornybare kilder som olje og kull (fossilt brensel). Papp/papir Omlastes i større containere på Grinda og fraktes så til anlegget til Veolia miljø i Tønsberg. Her blir det sortert i forskjellige fraksjoner, fraktes videre til fabrikker i inn-/ og utland som lager nye produkter Det var en nedgang i prisene i fjerde kvartal 2008, spesielt for bølgepapp. I Norge er det garanterte minstepriser på bølgepapp til returpapirhandlerne som har avtale med Norsk Resy. 3.2 Fra Grinda gjenvinningsstasjon Trevirke Blir kvernet og sollet i eget anlegg på Grinda. Magnetisk materiale blir fjernet før ferdig produkt leveres som brensel til bedrifter som benytter dette til erstatning for ikke fornybare kilder som olje og kull (fossilt brensel). Kvaliteten på trevirke har mye å si på prisen for de som selger dette videre. Impregnert trevirke Får samme behandling i anlegget på Grinda som annet trevirke, men grunnet virkets sammensetning er det en viss begrensning når det gjelder avsetning. Fabrikker og anlegg som kan benytte dette som brensel har et langt strengere krav til rensing av røykgasser enn hva som er tilfelle for de som forbruker ordinært trevirke. Metaller Avhengig av hvilke type, leveres metallene til viderebehandling og gjenvinning. Omsetning av jern- og metallskrap foregår på et åpent internasjonalt marked. Skrapjernprisen var i nov.-08 helt nede på kr 250,- /tonn, mens den pr. februar -09 lå på kr 825,- pr. tonn fritt levert Mo eller Oslo.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 11 EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall kan leveres til forhandlere av disse produktene, samt Grinda gjenvinningsstasjon. Bransjen som forhandler disse produktene har opprettet materialselskaper (Elretur og Renas) som sørger for innsamling, behandling gjenvinning og destruksjon, avhengig av komponentenes sammensetning. I 2008 ble det samlet inn over 148 000 tonn elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) i Norge. Dette tilsvarer 32 kilo per innbygger. (Kilde: Sft.no) Kuldemøbler Kan også leveres til forhandlere av kjøleskap og frysere, samt Grinda gjenvinningsstasjon. Avtale er inngått med Hvitevareretur for innsamling og viderebehandling. Kuldemøblene blir videresendt for demontering og tapping av KFK-gasser fra kjølekretsen. Isolasjonen og metallet blir utsortert og gjenvunnet. Batterier Batterier kan deles inn som de miljøskadelige (bil og industribatterier), og de miljøtilpassede som kjøpes i dagligvarebutikker. Det er gratis å levere inn alle typer batterier. Alle innsamlede batterier, uansett kjemi går til materialgjenvinning ved anlegg i Europa. Plast Innsamlet plast håndteres av firmaet Grønt Punkt Norge og sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Dekk Dekk kan leveres gratis til forhandlere, alternativt Grinda gjenvinningsstasjon. Dekkene samles inn fra forhandler av Norsk Dekkretur AS, som sorterer dekkene for gjenbruk, material- og energigjenvinning. Utrangerte dekk blir brukt til regummiering, andre går til produksjon av skytematter. Nedkvernede bildekk fungere til støydempende formål og brukes derfor i støyvoller. Dekk kan også granuleres og bli til underlag på idrettsbaner og lekeplasser, eller blandes i ny asfalt. Kvist/hageavfall Kvernes, solles og komposteres ved Grinda. Driften besørges av Nordic Garden (tidl. Hydro Fritzøe). Møbler Hvis mulig kan de gjenbrukes, alternativt kan de benyttes som brensel etter kverning og behandling lik den som er for ordinært trevirke. Rene masser Benyttes ved Grinda Avfallsanlegg.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 12 3.3 Fra returpunkter Glass og metall Blir transport i samlecontainere til Norsk Glassgjenvinnings anlegg ved Onsøy i Fredrikstad. Her sorteres glass og metall hver for seg. Metallet benyttes til ny metallemballasje. Glasset benyttes bl.a. i glassbetong, i Glava isolasjon, til sandblåsing og til nytt glass. Klær Tekstiler hentes av UFF (ulandshjelp fra folk til folk). UFF selger tekstilene og inntektene benyttes i humanitært arbeid. 3.4 Fra miljøstasjoner Farlig avfall (tidligere spesialavfall) Leveres til miljøstasjonen eller til Grinda gjenvinningsstasjon. Der blir det samlet inn og levert til forsvarlig viderebehandling 4.0 ØKONOMI 4.1 Dagens inntekter og utgifter innen avfallssektoren Avfallssektoren i kommunen skal være selvfinansierende. Alle kostnader ved avfallshåndteringen skal regnes med i grunnlaget for avfallsgebyrene. Både direkte og indirekte kostnader skal tas med, og kapitalkostnader skal fordeles over hele levetiden. Unntatt er administrative kostnader ved å utarbeide avfallsplaner, kostnader til kommunens politiske apparat og kostnader ved miljøskader. Inntekter: 1. Gebyrer (abonnement) 2. Salg av ekstrasekker 3. Salg av avfall til gjenvinning Utgifter: 1. Innsamling og transport 2. Leveringskostnader for avfall 3. Gjenvinningsstasjon 4. Returpunkter 5. Miljøstasjoner 6. Administrasjon, forvaltning, informasjon, etc.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 13 4.2 Renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyret skal dekke alle kommunens kostnader med renovasjonsordningene. Gebyrordningen tar utgangspunkt i standard abonnement med kildesorteringskap og sekkestativ for restavfall. For husholdningene finnes følgende abonnementstyper: Gebyr Restavfall Bioavfall Liter Papp/ papir Forklaring Standard 100 21 58 71 % har denne løsningen. Standard utvidet 140 21 58 Større plass til restavfall (1) Standard ekstra 240 21 58 Ytterligere behov for plass (1) Standard felles 100 21 58 Fellesløsning. (2) Ekstra stativ 100 Tillegg til standard gebyr (3) Ekstra beholder 140 Tillegg til standard gebyr (3) Delt 50 11 29 For de med lite avfall (4) Redusert felles 50 11 29 Lite avfall i en fellesløsning (5) Kompostering Kompostering av bioavfall (6) Hytterenovasjon 100 21 58 Fra påske og til etter høstferie. (1) Forespørre om hvorfor behov for mer volum. Kan avdekke mulig ekstra leilighet. (2) Fellesløsning hvor 4 eller flere abonnenter har felles oppsamlingsenhet for en eller flere avfallsfraksjoner. Gir 10 % rabatt ut fra 1-ett standard gebyr. (3) Gjelder ikke for delt og redusert felles gebyr. (4) Avtales med Larvik kommune basert på skriftlig søknad. Gjeldende for 2 og 3 abonnenter (ved 4 og flere benyttes: Redusert felles). Pris 50 % av 1-ett std. gebyr. (5) Gjeldende fra 4 abonnenter og oppover. Kreves ingen skriftlig avtale. Gir en rabatt på -50 og -10 % av 1-ett standard gebyr. (6) Krever inngåelse av avtale med kommunen før det kan gis en reduksjon på 26 % av 1- ett standard gebyr. Gjelder ikke for abonnenter i fellesløsning og hytter. Fritak kan innvilges med bakgrunn i avfallsforskriften 4: Larvik kommune kan, etter grunngitt skriftlig søknad i forkant, gi dispensasjon når eiendommen ikke vil være bebodd i en sammenhengende periode på minimum 6 måneder. Abonnenter i fellesløsning, samt de med hytterenovasjon, kan ikke innvilges fritak, da disse er vanskelig å kontrollere. Fritak gis for maks 2 år/gang.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 14 5.0 VALG AV LØSNINGER 5.1 Returpunkter Dagens situasjon Det finnes totalt 24 returpunkter i kommunen, sentralt plassert ved større butikker, kjøpesentra, bensinstasjoner og innfartsveier, noe som sikrer en god tilgjengelighet for brukerne. Ved dagens returpunkter samles det inn glass- og metallemballasje, og ved flere av disse samles det også inn brukte klær. Når det gjelder returpunkter for hytter og fritid vises det til avsnitt 2.2, hytter. Bildet til venstre viser tilstanden til ett av flere returpunkter. For å kunne drifte returpunktene har det blitt kjøpt noen beholdere lik bildet til høyre. Dagens returpunkter tømmes i dag av egne mannskaper i Kommunalteknikk. Tidligere behandling Ved behandling av KOU 2005 2009 (09.03.05) ble det vedtatt å etablere returpunkter av samme type som i Porsgrunn og Drammen. Sum kostnader ca 2,3 mill.kr. Av forskjellige årsaker har denne investeringen ikke blitt iverksatt, bl.a. lot returpunktene seg ikke tilpasse containere for innsamling av klær. Andre kommuner Fra mai 2009 startet Vesar med innsamling av glass/metall fra husholdningene. Ett alternativ er en 35 liters Mange har imidlertid boks til bruk i kjøkkenskapet. valgt en ekstra beholder (240 liter). Innsamlingen foregår hver 6. uke. Med dette blir Vesar blant de første i landet som starter med innsamling av glass og metall på husstandsnivå, og returpunktene vil etter hvert forsvinne. Følgende bilder viser returpunkter fra andre byer/kommuner. Bildet til venstre er fra Sandefjord, mens bildet til høyre er fra Asker.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 15 Tiltak Nåværende ordning med bruk av returpunkter og bringeordning for glass og metall opprettholdes. Det investeres i beholdere lik den som er avbildet på venstre bildet under. Beholderne plasseres sentralt ved større kjøpesentra, butikker, bensinstasjoner og innfartsveier, noe som sikrer en god tilgjengelighet for brukerne. Antall og plassering vurderes administrativt, da det av ulike årsaker kan bli endringer fra nåværende løsning. Bildene under viser returpunktet på Vollen i Tjølling før og nå. Beholder for tekstiler (UFF) Beholder for glass/metall Beholderen som er på bildet til venstre er nye, men tilsvarende de beholderne som har vært benyttet i Larvik i mange år. Tilbakemelding fra de som tømmer er positiv, og som det nyeste bildet fra Vollen viser har det estetiske blitt langt bedre. Det er lagt vekt på følgende momenter under vurderingene: Estetisk utforming Brukervennlighet Tømmeløsning Fleksibilitet (flere/færre fraksjoner) Pris etablering Vedlikeholdskostnader Investeringskostnad pr. returpunkt er ca kr 15.000 kr. Det forutsettes at etablering av nye returpunkter gjennomføres i 2009 og 2010 og finansieres av midler avsatt til investeringer for renovasjon. Tømming av nye returpunkter bør foregå i systematiske tømmeroder, og utføres av operatør etter en anbudskonkurranse hvor også kommunens produksjonsavdeling på Øya bør kunne delta.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 16 5.2 Miljøstasjoner Dagens situasjon Miljøstasjoner benyttes til mottak av farlig avfall fra husholdningene. Stasjonene er sentralt plassert ved bensinstasjoner og butikker, og ved noen av disse er det også plassert beholdere for glass/metall og klær. Det er Vesar som administrerer drift og oppfølging av alle stasjonene i Vestfold. Larvik kommune er imidlertid eier av de stasjonene som er plassert i kommunen. Ved miljøstasjonene benyttes et selvbetjeningsprinsipp der brukerne må låne nøkkel i bensinstasjonen eller butikken for å låse inn det farlige avfallet i miljøstasjonen. Det er 7 slike stasjoner i kommunen. I tillegg kan abonnenter levere farlig avfall gratis ved Grinda gjenvinningsstasjon. Erfaringene med miljøstasjonene er gode. Andre kommuner har tidligere benyttet enklere løsninger, men flere av disse har vist interesse for samme type som i dag benyttes i Larvik. I Vestfold er nå langt de fleste miljøstasjonene lik de som er utplassert i Larvik. Tiltak Dagens antall stasjoner opprettholdes. Administrasjonen gis anledning til å etablere 1 ny miljøstasjon dersom det er behov for økt kapasitet eller tilgjengelighet. Flytting av en eller flere miljøstasjoner kan bli aktuelt. 5.3 Gjenvinningsstasjon Dagens løsning Det finnes i dag 1-en gjenvinningsstasjon i Larvik kommune. Stasjonen ligger ved Grinda avfallsanlegg og drives av Veolia Miljlø AS på vegne av Vesar. Driften omfatter også videre disponering av aktuelle avfallsfraksjoner. Veolia Miljø er i dag eier av hele området på Grinda etter at Larvik og Sandefjord kommuner solgte i oktober1999. Fra 22.4.2003 ble driften av gjenvinningsstasjonen lagt om i forhold til tidligere. Hensikten med omleggingen var å få sortert ut mer avfall som gjenvinnbare fraksjoner. Dette har vært vellykket. Gjenvinningsstasjonen kan bare benyttes for avfall fra husholdninger og hytter. Bortsett fra restavfall, dvs. den delen av avfallet som ikke kan sorteres ut i egen fraksjon, er det er gratis å levere utsorterte avfallsfraksjoner på stasjonen.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 17 Løsningen er basert på utplasserte containere på et asfaltert areal. Uten høydeforskjeller kan det bare benyttes lave containere med lite volum. Dette medfører hyppig tømming. Trafikkavviklingen er svært uheldig siden kundenes manuelle håndtering av avfallet skjer på samme sted som personbiltransport og ferdsel av tyngre kjøretøy. Dagens gjenvinningsstasjon på Grinda bærer preg av en midlertidig løsning. Det er gjort svært små investeringer for å tilrettelegge for en rasjonell drift. De tyngre kjøretøyene må bl.a. hente fulle containere og sette tilbake tomme containere, skyve sammen kvist og hageavfall, etc. Andre kommuner Ved behandling av KOU 2005 2009 ble gjenvinningsstasjonen Lindum ved Drammen vist fram som en stasjon med mer hensiktsmessig utforming. De aller fleste stasjoner er utformet med et høyt nivå for kunder og personbilkjøring, og et lavere nivå for håndtering av containere med tyngre kjøretøy. Vesar Kommunestyret i Larvik vedtok i sak 081/06 å overlate ansvaret for drift av Grinda gjenvinningsstasjon til Vesar fra 01.01.2007. Saken ble behandlet blant annet med bakgrunn i Vesars utredning om nytt konsept for bygging og drift av gjenvinningsstasjoner i Vestfold. Det nye konseptet innebærer at stasjonene i framtida skal ha mest mulig lik utforming, at driften skal konkurranseutsettes og at alle stasjonene skal ha likt tilbud med høy kvalitet. Avfallsmengder Det ble i 2008 levert totalt 14.076 tonn mot 13.032 tonn i 2007. Tonn 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2004 2005 2006 2007 2008 Restavfall Kvist/hageavfall Treverk Treverk - impregnert Jern/metall Papp/papir Farlig avfall husholdning Rene masser

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 18 Økonomi Brukerne av gjenvinningsstasjonen må betale for levering av restavfall. For 2009 er prisene kr 30,- pr. sekk eller kr 150,- pr. halvkubikk, priser inkl. mva. Inntektene fra dette var 2.7 mill. kr i 2008, mot 2,5 mill. kr i 2007. Dekningsbidraget fra Vesar var 6,0 mill. kr i 2008, mot 5,0 mill. kr i 2007. Den største delen av kostnadene dekkes altså over avfallsgebyrene. Økningen begrunnes med 12-13 % økning i mengde og 6-7 % i pris. Dette omfatter drift av selve stasjonen, transport og avsetning av avfallsfraksjoner. Ny gjenvinningsstasjon Larvik kommunestyre har i sak 124/08 vedtatt å finansiere ny gjenvinningsstasjon i Larvik. Det skal inngås langsiktig avtale med Vesar om utleie, og Vesar dekker Larvik kommunes kostnader med gjenvinningsstasjonen. Larvik dekker sin andel etter prinsipp for kostnadsfordeling mellom kommunene som deltar i ordningen. Vesar presiserer at ny gjenv.stasjon er ikke noen ny Grinda. Det skal være et renslig område, uten lukt og forsøpling av areal. Alt som tømmes skal kastes i containere som deretter fraktes vekk. Bygging av ny gjenvinningsstasjonen på Skoppum/Horten. Vesar har i samarbeid med Larvik kommune vurdert noen aktuelle områder, men intet er ennå avklart. Hensyn til beliggenhet i forhold til bosetting og tilkomst er noen av flere viktige forhold i dette valget. Kjøp av arealer vil ut fra prisnivå juni 2008 ligge på ca 10-12 mill. kr. Etablering/bygging av selve stasjonen vil koste ca 22-23 mill. kr. eks.mva. Tiltak Larvik kommune viderefører de vedtak som Larvik kommunestyre tidligere har gjort når det gjelder drift av gjenvinningsstasjon, og finansiering av ny stasjon.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 19 5.4 Papirinnsamling lag og foreninger Dagens situasjon. Innsamling av papir/papp utføres i hele kommunen av renovatør på kontrakt med kommunen. I tillegg samler 2-to frivillige organisasjoner inn papir/papp i en begrenset del av kommunen. I 2004 samlet lag/foreninger inn ca. 395 tonn papiravfall, mens mengden i 2008 var 240 tonn. Totalt ble det godtgjort kr 200.000,- i 2008. I 2008 var det 5-fem foreninger som samlet inn, men dette antallet er nå redusert til kun 2 foreninger, Halsen og Kjose. Avgang i antall foreninger har skjedd helt frivillig, og uten at kommunen har vært involvert. Larvik kommune har kontrakt med renovatør om at papiravfall som er i oppsamlingsutstyret eller står plassert utenfor, skal samles inn. Renovatøren er altså forpliktet til å ta med mer papiravfall (inntil 100 liter og maks 30 kg) uten tillegg i pris. En forutsetning er at papiret skal være buntet sammen, alternativt lagt i esker eller annet og plassert ved siden av kildesorteringsskapet. Tidligere behandling Ved behandling av KOU 2005 2009 (09.03.05) ble det vedtatt at ordningen med papirinnsamling i regi av frivillige organisasjoner skulle videreføres. Administrasjonen fremmer imidlertid saken på nytt, da det stilles spørsmål ved riktigheten av å ha 2 parallelle innsamlingsordninger. Løsninger i andre byer/kommuner. Larvik er den eneste kommunen som i dag har denne ordningen. Sandefjord kommune avskaffet ordningen når kildesortering av husholdningsavfallet ble innført. Begrunnelsen var at alt papiravfallet kunne bli hentet gjennom den ordinære renovasjonsordningen, og av den grunn var det ikke behov for noen dobbel innsamlingsløsning på dette området. Sandefjord ville dermed kunne spare inn hele kostnaden med å drifte lag og foreninger med deres innsamling. Tiltak Ordning med papirinnsamling i regi av lag og foreninger opphører senest 31.12.2010. Datoen er sammenfallende med ny kontrakt for innsamling og transport av husholdningsavfall. De 2 gjenværende foreningene som har denne ordningen får utvilsomt noe bortfall av inntekter, penger som blir brukt til nyttige formål. Med dette forslaget får de dermed en viss tid på seg til å skaffe andre inntektsbringende tiltak.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 20 5.5 Innsamling av plastemballasje I takt med økt fokus på klima og miljø, har stadig flere kommuner vedtatt å bidra med lokale tiltak, som for eksempel kildesortering. I løpet av 2009 vil nær 70 % av Norges befolkning ha tilbud om å kildesortere plastemballasje ut fra restavfallet. Denne andelen er ventet å stige til ca 85 % i løpet av 2011. Andelen deltakende kommuner øker samtidig som de innbyggere som har holdt på en stund også blir flinkere til å kildesortere. Dette fører til en årlig økning av innsamlet plastemballasje fra husholdningene på ca 15 %. I løpet av 2009 vil ca 20 000 tonn bli samlet inn og sendt til gjenvinning. Kommunene selv er opptatt av gode løsninger for denne fraksjonen som bare øker i omfang og som nå utgjør ca 30-50 % av volum restavfall. Grønt Punkt Norge I Norge er det gjennom bransjeavtaler etablert et selskap som skal sørge for innsamlingsordningen nedstrøms for de ulike fraksjonene Grønt Punkt Norge as (GPN). Selskapet blir finansiert gjennom en miljøavgift som allerede er belastet produktene. GPN har overordnet ansvar for plastinnsamlingen i Norge og det er også de er kontraktspart mot avfallsmottakere. Krav til ordningen; I innsamlingsordningen kreves det at det leveres ren og tørr plastemballasje fra husholdningene. Sunn fornuft tilsier at hvis det er for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet. Dette inngår i ordningen: poser, folie, begre, kanner, bokser og flasker av plast. Eksempelvis: Flasker til sjampo og vaskemidler, kaffeposer, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer. Dette inngår ikke i ordningen: Plastprodukter som ikke er emballasje, f.eks. leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, kjøkkenredskaper og annet kan ikke leveres i returordningen for plastemballasje. Heller ikke flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter, ekstremt brannfarlig eller gift. Dagens ordning Frem til 2008 har det vært tildels svake resultater på mengder som har blitt materialgjenvunnet. Dette har vært hovedbegrunnelsen for at innsamling av plast fra husholdningene ikke har startet tidligere i Sandefjord og Larvik kommune. For 2-3 år siden var det kun 25-30 % av innsamlet plastemballasje som ble materialgjenvunnet, mens resterende gikk til energigjenvinning. Dette resultatet ville ikke forsvart en innføring av en egen henteordning for plastemballasje, da plasten som kastes i restavfallet med dagens system går til energigjenvinning. Fra januar 2008 ble det startet en frivillig ordning med plastinnsamling fra husholdningen via gjenvinningsstasjonen på Grinda/ Kastet. Ordningen fungerer slik at kundene får utdelt en rull med gjennomsiktige og perforerte sekker laget spesielt for innsamling av plastemballasje. Når sekken er full kan den leveres gratis tilbake til gjenvinningsstasjonene.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 21 Fra og med juni 2009 vil Vesar as (avfallselskapet i Vestfold) starte innsamling av plast for sine 9 kommuner i Vestfold. Oppstart av plastinnsamling sammenfaller med nytt anbud på renovasjonstjenester i dette området. Behandlingsmetode/økonomi Fra 2009 vil all innsamlet plastemballasje bli sendt til en ny kontraktør i Tyskland som har en optisk teknologi på sorteringsanlegget. Maksimalt kan materialgjenvinningen av plast oppnå 75 %, da det er 25 % av plasten som er satt sammen av ulike ikke-gjenvinnbar plast. Med de bedrede resultater fra behandlingsanlegg i Sverige (Swerek) i 2008, og ytterligere forventet økning av materialgjenvinningsandel ved nytt behandlingsanlegg i Tyskland ser imidlertid kommunen positivt på en utvidelse av dagens ordning. Larvik og Sandefjord kommune vil i slutten av 2010 inngå ny langtidskontrakt på innhenting og transport av avfall fra husholdningene, og det kan være gunstig at en eventuell ny ordning med innsamling av plastemballasje sammenfaller med oppstart av denne. I følge GPN viser mljøanalyser at transporten utgjør minimal bidragsyter til CO2 og energiutslipp i forhold til nytten ved å materialgjenvinne. Avtalelengden med både kommuner, transportør og anleggene i Tyskland er 3 år, dvs. t.o.m. 31.12.11. Årsaken til 3-års lengde på avtalene er at teknikk og utvikling av gjenvinningsmetodikk endres raskt, og det gjør også prisene på verdensmarkedet. Prisen i nåværende avtale er + kr 1.100,- /tonn Ikke sortere ut plast Alternativet til å sortere ut plast i egen fraksjon er å la plasten fortsatt gå sammen med restavfallet. Restavfallet utnyttes i dag til energigjenvinning, og som regnes for den beste utnyttelse når avfallet ikke kan materialgjenvinnes. Tiltak Larvik starter innsamling av plast fra 01.11.2010. Denne dato er sammenfallende med oppstart av ny kontraktsperiode når det gjelder innhenting og transport av husholdningsavfall i Larvik kommune. I pkt. 5.6 side 22, innsamling av husholdningsavfall, er alternative innsamlingsordninger vurdert. Hvilke løsning, og kostnadene med dette, som velges blir vedtatt ved behandling av dette punktet.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 22 5.6 Innsamling av husholdningsavfall sekk eller beholder? Dagens ordning Ca 75 % av abonnentene i Larvik benytter i dag sekkestativ og plastsekk til restavfallet, samt kildesorteringskap (KSS) inneholdende bokser til papp/papir og bioavfall. Abonnenter med utvidet abonnement kan benytte beholdere for restavfallet. Borettslag og andre med fellesløsning benytter beholdere til alle avfallsfraksjonene. Stativ og beholder for restavfall bekostes av abonnenten, mens kildesorteringsskap og beholder for bioavfall og papp/papir bekostes av kommunen. Følgende hentes ved husstanden: Bioavfall - hver uke - 1 boks i KSS - 21 liter Papp/papir - hver 2. uke - 2 boks i KSS - 58 liter ( * ) Restavfall - hver 2. uke - 1 sekk hver 2. uke - 100 liter * 100 liter (buntet) kan i tillegg settes ved siden av KSS ved henting av papp/papir. Løsninger i andre byer/kommuner Sandefjord kommune har stort sett samme renovasjonsløsning som Larvik, både når det gjelder bruk av utstyr, eierskap til utstyret, samt hvilke fraksjoner som hentes ved husstanden. Forskjellen er at det i Sandefjord kommune fremdeles benyttes papirsekk som settes i stativet etter hver tømming. Vesar De øvrige kommunene i Vestfold som er tilsluttet Vesar vil fra 4. mai 2009 starte opp med innsamling av plast, samt glass/ metall på husstandsnivå. Her er Vesar eiere av både beholdere, sekkestativer og annet kildesorteringsutstyr. Følgende hentes ved husstanden: Bioavfall - hver uke - beholder - 140 liter Papp/papir - hver 3. uke - beholder - 140 liter Plast - hver 3. uke - plastsekk - 120 liter Restavfall - hver 3. uke - beholder - 140 liter Glass/metall - hver 6. uke - boks/beholder - 45/140 liter Tønsberg og Stokke har imidlertid henting av plast (egen rute), og med papp/papir og restavfall hver 2. uke. De fleste kommunene i Vesar benytter beholdere. De som fremdeles benytter sekk har valgt en myk overgang (ikke total utskifting) til bruk av beholder. Andre sammenlignbare kommuner Ved årsskiftet ble det innhentet opplysninger om renovasjonsløsninger fra ni byer og kommuner som er de mest sammenlignbare med Larvik og Sandefjord, ut fra geografi og størrelse. Kun to av disse benytter sekk og kildesorteringsskap i dag, de resterende benytter beholdere.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 23 Asker kommune, den ene av de to kommunene med sekkeløsning, har imidlertid vedtatt bruk av beholdere fra 2011. Nåværende sekkestativ er (som i Larvik) bekostet av abonnentene, mens nye beholdere blir eid av kommunen. Arbeidsmiljø vedr. innsamling og håndtering av husholdningsavfall Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning til arbeidsmiljøloven når det gjelder håndtering av husholdningsavfall, revidert september 2004. Denne viser bl.a. at arbeidsrelaterte skader og muskel- skjelettlidelser innen renovasjon er stort, og at sykefraværet et høyt sammenlignet med andre bransjer. Løfting og bæring av tunge sekker i høyt tempo nevnes som en uheldig faktor i denne sammenheng. Veiledningen fra arbeidstilsynet sier det er vanskelig å peke ut ett system som er det beste, bl.a. av hensyn til klimatiske forhold. Alternative hovedløsninger 1. Beholde nåværende løsning med sekkestativ og kildesorteringsskap (standard abonnement), samme hentefrekvens og samme eierskap til renovasjonsutstyret som nå (se avsnittet om Dagens situasjon ). Ingen innsamling av plast. 2. Blir det vedtatt å samle inn plast fra husholdningene, er det fremdeles mulighet for å beholde nåværende renovasjonsløsning. Det innføres en egen innsamlingsrute for henting av 120 liter plastsekk hver 4 uke fra 01.11.2010. Kostnaden er beregnet til ca kr 130,- pr abonnent pr. år.. 3. Nåværende utstyr med sekkestativ og kildesorteringsskap skiftes ut med 3- tre nye beholdere med et volum på 140 liter (alternativt 2 x 140 og 1 x 80 liter (bioavfall)). Økt volum medfører at restavfall, papir/papp og plast hentes inn hver 3. uke. Bioavfall hentes fortsatt inn hver uke. Denne løsningen er beregnet til å koste ca kr 220,- pr. abonnent pr. år. Inkludert i denne løsningen er kommunal overtakelse av eierskapet til restavfallsstativet, m.a.o. abonnentene slipper dagens utgifter med kr 1.500,- ved kjøp, eller utskifting av gammelt utstyr. Denne løsningen gjør at vi fremdeles beholder henting 1 gang pr. uke uten å innføre flere hentinger hos abonnenten. Likevel får vi hentet en egen fraksjon (plast).

Side 24 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Estetikk For noen vil innføring av ny renovasjonsordning medføre et behov for endringer av nåværende sted hvor dagens enheter er plassert. Det være seg i fellesløsninger, eller om man skal finne en god egnet løsning for seg selv. Farge på beholder og lokk er også viktig å ta hensyn til. Vesar (Ramnes) 4 beholdere Kristiansand 3 beholdere Asker kommune har fått utarbeidet en veileder for plassering av beholdere. Dette for å hjelpe innbyggerne til å se muligheter i de ulike bygningsmiljøer. Her vises noen eksempler fra fellesløsninger i Larvik hvor det estetiske har vært noe forskjellig ivaretatt når det gjelder plassering av beholdere. Bildet over er fra samme område, men her har abonnentene (utbygger?) valgt en fellesløsning for renovasjon, og hvor det estetiske synes bedre ivaretatt. Bildet til venstre viser plassering av kildesorteringsskap og sekkestativ for 4 boenheter med standard abonnement.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 25 Sammenligning av alternativer For lettere å kunne vurdere de alternative løsningene opp mot hverandre er det gjort en sammenlikning hvor det er lagt vekt på følgende momenter: Brukervennlighet: Uavhengig av løsning vil abonnentene ha samme plikter til plassering og bruk av oppsamlingsenhetene som i dag er gjeldende, samt renhold av enhetene. Effektivitet: Her vurderes hvor stor grad av kildesortering som oppnås. Erfaringer viser at noen abonnenter vil utnytte volumet i andre enheter når en enhet er full. På denne måten kan de ulike fraksjoner bli blandet, noe som ikke er ønskelig. Økonomi: I vurderingen her er det tenkt tatt hensyn til drifts-/ og investeringskostnader. Antatt levetid (avskrivning) er satt til 8 år. Arbeidsmiljø: Gjelder renovatørs arbeidsbelastning. Arbeidstilsynets veiledning til arbeidsmiljøloven når det gjelder håndtering av husholdningsavfall var på forhånd gjort kjent for de som har foretatt vektingen. Estetikk: Her er det tenkt på hva som er minst skjemmende på den enkelte tomt, langs veier og gater. Nåværende løsning med 2 enheter eller overgang til 3 beholdere? Fleksibilitet: Her vurderes hvilke alternativ som gir best utnyttelse av de forskjellige enhetene, samt hvilke mulighet det er for innsamling av ytterligere fraksjoner. Arbeidsgruppen fra Sandefjord og Larvik som har arbeidet med deler av denne avfallsplanen har hver for seg foretatt vekting og poengsetting. Gjennomsnittet av dette arbeidet er synliggjort i påfølgende tabell. Unntaket fra dette er punktet om økonomi. Administrasjonen i Larvik har gjort en egen vurdering av dette etter at økonomiske beregninger er gjennomført. Vekting Sekk + KSS 3 stk beholdere % Poeng Sum Poeng Sum Brukevennlighet 23 6,5 1,5 8,5 1,9 Effektivitet 18 6,8 1,2 5,8 1,0 Økonomi 15 7,0 1,1 6,0 0,9 Arbeidsmiljø 20 5,8 1,2 8,0 1,6 Estetikk 14 8,0 1,1 5,0 0,7 Fleksibilitet 11 5,8 0,6 5,5 0,6 Sum: 100 6,59 6,73

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 26 Neste tabell viser et snitt av poeng gjort av renovatørene, Veolia Miljø i Larvik, og Ragn-Sells i Sandefjord. Kommunenes vekting var ikke synliggjort på forhånd. Vekting Sekk + KSS 3 stk beholdere % Poeng Sum Poeng Sum Brukevennlighet 23 7,0 1,6 9,5 2,1 Effektivitet 18 8,5 1,5 5,0 0,9 Økonomi 15 7,0 1,1 6,0 0,9 Arbeidsmiljø 20 5,0 1,0 9,5 1,9 Estetikk 14 9,0 1,2 5,0 0,7 Fleksibilitet 11 7,0 0,8 5,5 0,6 Sum: 100 7,14 7,12 Sammendrag Samlet sett viser ovennevnte tabeller en liten overvekt/fordel for beholderløsningen. Ser en på de forskjellige momentene i tabellen er de mest markerte forskjellene; Beholder: fordel når det gjelder brukevennlighet og arbeidsmiljø. Sekkestativ: fordel når det gjelder effektivitet og estetikk. Situasjonsanalyse Vesar har utarbeidet en enkel analyse (ikke prioritert rekkefølge) når det gjelder styrker og svakheter ved deres overgang til beholderløsning og plastinnsamling. Styrker; Større avfallsvolum - henting av 120 liter plast gir denne økningen. Bedre materialgjenvinning - beholder flere ressurser i kretsløpet. Mer miljøvennlig samfunn - folk gis muligheten til å bli mer miljøbevisste. Svakheter; Plass inne - mer plass må settes av til avfall inne i huset. Estetikk - bruk av beholdere gir 3 enheter kontra dagens 2. Mer å holde styr på - kan muligens virke noe komplisert for abonnentene. Muligheter; Bedre omdømme - Larvik inntar en offensiv holdning i miljødebatten. Få flere med på sortering - flere får øynene opp for sortering. Bli bedre på kildesortering - gir flere utsorterte fraksjoner. Utfordringer; Motivasjon - resultatet er avhengig av abonnentenes deltakelse. Overgang til beholderløsning - logistikk rundt bestilling og utlevering av utstyr. Plastsortering i fellesløsninger - oppbevaring av fulle sekker før avhenting. Informasjon - lage en strategi som gir nok og riktig informasjon.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 27 Tiltak Forslag til tiltak forutsetter positivt vedtak når det gjelder innsamling av plast fra husholdningene 01.11.2010. Ved ingen innsamling av plast beholdes nåværende ordning. Nåværende utstyr av sekkestativ og kildesorteringsskap (standard abonnement) skiftes ut med 3-tre nye beholdere (se pkt. 3; alternative hovedløsninger). Alle med et volum på 140 liter, alternativt 2 x 140 liter for restavfall og papir/papp og 1 x 80 liter for bioavfall. Ordingen medfører at restavfall, papir/papp og plast hentes inn hver 3. uke, mens bioavfallet hentes hver uke. Etter kommunestyrets behandling av saken17. juni, tas det sikte på å begynne en myk overgang til bruk av beholdere fram mot oktober 2010. Dette ved å utlevere beholdere til nye abonnenter, samt ved utskifting av gammelt utstyr. Alle beholdere blir levert og eid av kommunen. Nåværende løsning hvor abonnentene må kjøpe sekkestativet blir dermed avskaffet. Alle beholdere skal være utplassert, og alle sekkestativ og kildesorteringsskap fjernet, senest oktober 2010, slik at alt er klart før oppstart av neste kontraktsperiode (01.11.2010) når det gjelder innhenting og transport av husholdningsavfall i Larvik kommune. Bruk av beholdere medfører økt volum, og dermed kan hentefrekvensen utvides fra 2 til 3 uker for restavfall og papir/papp. Bioavfall hentes fortsatt hver uke. Dagens ruteopplegg blir beholdt, og det blir ingen økning i renovasjonstransporten som følge av plastinnsamlingen. Bruk av beholdere vil også være med på å forbedre renovatørenes arbeidssituasjon (se tidligere avsnitt om arbeidsmiljø). Kostnaden for denne løsningen er beregnet til ca kr 220,- pr. abonnent.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 28 5.7 Organisering i forhold til VESAR Vesar (Vestfold Avfall og Ressurs A/S) ble etablert i mai 1997, og bakgrunnen for dannelsen av selskapet var Vestfold-kommunenes mål om felles avfallsstrategi for Vestfold. Strategien innebar konkrete miljøpolitiske mål vedrørende gjenvinning og sorteringssystemer. Det var 11 kommuner i Vestfold som vedtok å gå sammen om å danne Vesar, og disse står i dag som eiere av selskapet. Vesar er ment å være kommunenes forlengede arm innen renovasjonsområdet. Det er kommunene som bestemmer hva Vesar skal utføre. Fra 1998 har Larvik kommune hatt en samarbeidsavtale med Vesar. I 2000 overførte ni av eierkommunene det meste av ansvaret for innhenting av husholdningsavfallet til Vesar. Sandefjord og Larvik har valgt å administrere innsamlingen selv, men Vesar står ansvarlig for behandlingen av avfallet for også disse to kommunene. Sandefjord og Larvik samarbeider tett med Vesar, og de er med på diverse prosjekter og felles informasjon. Vesar skal drive til selvkost, det vil si at selskapet ikke kan tjene penger på sin virksomhet, men bare få dekket sine faktiske kostnader. Kostnadene fordeles mellom kommunene etter hvilke tjenester selskapet utfører i den enkelte kommune. Vesar eier ingen maskiner, bygg eller anlegg, men kjøper alle tjenester etter anbud. Budsjettet i Vesar for 2008 var på 123 millioner kroner, mens det i f.eks. i 2004 var en omsetning på 100 millioner kroner. De største utgiftspostene er mottak og behandling av avfall med 40 mill, innsamling husholdning med 36 mill og drift av gjenvinningsstasjoner med 23 mill. Vesar utfører i dag følgende tjenester for Larvik; mottak av rest-/papir- og bioavfall fra privathusholdingen drift og innsamling av farlig avfall fra miljøstasjoner drift av Grinda gjenv.stasjon fra 01.01.2007 (komm.styre (sak 081/06, 10.05.06) vedtok felles løsning for gjenvinningsstasjonene i Vestfold. informasjon om avfallsordninger, med bl.a. kalender administrerer felles anbud, inkl. Sandefjord og Larvik, for innkjøp av restavfallssekker, bioposer og kurver. Det vil kunne være aktuelt å overlate flere tjenester til Vesar i årene fremover. Nye tiltak Larvik kommune vurderer fortløpende forholdet til Vesar, men foreløpig vil ikke Larvik kommune overlate innsamlingsdelen til Vesar. Begrunnelsen for dette er: renovasjonsordningene i Larvik fungerer godt med lite klager fra brukerne. Foreløpig kan effekten vanskelig dokumenteres.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 29 6.0 VILLFYLLINGER/FORSØPLING Saker som gjelder ulovlig avfallshåndtering kan deles inn i tre kategorier; ulovlig henlagt avfall i grøftekanter etc., villfyllinger og brenning av avfall. Kommunen har her et ansvar som forurensningsmyndighet for avfallssektoren og i forbindelse med ulovlige avfallsdeponier. Sentralt i denne behandlingen er forurensningsloven, avfallsforskrifter, veileder fra SFT og forskrift om miljørettet helsevern. Kvalitetshåndbok for kommunalteknikk viser også kommunens håndtering av slike saker. Kommunens administrasjon får til tider melding om forsøpling og ulovlige villfyllinger. Det er mer sjeldent det kommer inn meldinger om ulovlig brenning av avfall. Bakgrunnen for at avfall havner på avveie er sannsynligvis at noen avfallsbesittere ikke er villig til å ta kostnaden med, eller synes det er for tungvint, å levere avfallet til lovlig avfallsmottak. Behandling av saker som gjelder ulovlige avfallsfyllinger og forsøpling skjer etter en arbeidsdeling mellom kommunalteknikk, miljørettet helsevern, plan/byggesak/landbruk/miljø og kommuneadvokat. Problemet med villfyllinger og forsøpling synes noe tiltagende. Det er derfor viktig at oppfølging av denne typen saker ikke blitt nedprioritert i Larvik. Krav til dokumentasjon og oppfølging er viktige faktorer i saksbehandlingen. I løpet av de siste par årene har det vært noen tunge slike saker som har medført mye bruk av tid. Tiltak Ved henvendeleser om forsøpling og villfyllinger gjøres det en registrering av saken, og det blir foretatt en henvendelse til grunneier om opprydding. I mange tilfelle viser det seg at det ikke er grunneier som er synderen, og det blir da et samarbeid mellom grunneier og kommunen om få løst saken til alles beste. Finnes navnet på synderen skjer følgende; 1) Muntlig henvendelse til vedkommende og med beskjed om opprydding. 2) Fører ikke dette fram, sendes det skriftlig pålegg om opprydding. 3) Neste skritt blir ilegging av forurensningsgebyr til den ansvarlige. 4) Fjerning av avfall på forsøpleres regning i spesielle tilfeller. 5) Fører ikke dette fram sendes saken over til miljøvernrådgiver/ kommuneadvokat som vurderer om saken skal anmeldes til politiet Villfyllinger og forsøpling bekjempes for øvrig ved oppslag og informasjon i lokale media. Det skal opplyses om hvilke konsekvenser ulovlig avfallshåndtering kan få for den som forurenser.

KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 30 7.0 HANDLINGSPLAN Hytterenovasjon Det etableres maksimalt 10 enkle returpunkter til bruk i månedene juni, juli og august, beregnet til brukere av hytter og campingplasser på steder hvor behovet er størst. Det legges opp til å benytte en beholder eller glassiglo pr. punkt. Kostnad pr. returpunkt for etablering begrenses oppad til 15.000 kr. Returpunkter Nåværende ordning med bruk av returpunkter og bringeordning for glass og metall opprettholdes. Det investeres i beholdere lik de som er omtalt i kap. 5.1. Antall og plassering vurderes administrativt, da det av ulike årsaker kan bli endringer fra nåværende løsning. Investeringskostnad pr. returpunkt er ca kr 15.000 kr. Gjennomføres i 2009 og 2010 og finansieres av midler avsatt til investeringer for renovasjon. Miljøstasjoner Dagens antall stasjoner opprettholdes. Administrasjonen gis anledning til å etablere 1-en ny miljøstasjon dersom behovet melder seg. Gjenvinningsstasjon Larvik kommune viderefører de vedtak som Larvik kommunestyre tidligere har gjort når det gjelder drift av gjenvinningsstasjon, og finansiering av ny stasjon. Papirinnsamling lag og foreninger Ordning med papirinnsamling i regi av lag og foreninger opphører 01.11.2010. Innsamling av plastemballasje Larvik starter innsamling av plast fra 01.11.2010. Innsamling av husholdningsavfall sekk eller beholder? Nåværende sekkestativ og kildesorteringsskap skiftes ut med beholdere.. Ordingen medfører at restavfall, papir/papp og plast hentes inn hver 3. uke, mens bioavfall hentes hver uke som nå. Alle beholdere skal være utplassert, og alle sekkestativ og kildesorteringsskap fjernet, senest oktober 2010. Kostnaden for denne løsningen er beregnet til ca kr 220,- pr. abonnent. Organisering i forhold til VESAR Larvik kommune vurderer fortløpende forholdet til Vesar, men foreløpig vil Larvik kommune ikke overlate innsamlingsdelen til Vesar. Villfyllinger/forsøpling Problemet med villfyllinger og forsøpling synes noe tiltagende. Det er derfor viktig at oppfølging av denne typen saker ikke blitt nedprioritert i Larvik. Ved henvendeleser om forsøpling og villfyllinger gjøres det en registrering av saken, og det blir foretatt en behandling ut fra vedtatte retningslinjer.