Rapporten Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, Hvor står vi i dag?

Like dokumenter
Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge. Sammendrag

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

F o rsknings b ehov innen d yre v elfe r d i N o r ge

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

Prosjektets målsetting og gjennomføring

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Redusert antall eteplasser til sau

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring.

Elektronisk overvåking av beitedyr eksempler på bruk

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Velferdsprotokoll for geit

Dyrehelse og velferd som legitimitet og konkurransefortrinn for norsk jordbruk. Avd. direktør Jorun Jarp/ forsker Ann Margaret Grøndahl

Protokoll fra møte i Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i VKM torsdag 21. august 2008 klokken

dyrevelferd og dyreetikk Oslo, 17. oktober 2006 Rolf Giskeødegård Programkoordinator, Havbruk

Atferd og velferd hos farmrev

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest

Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking

Individualdistanse hos to ulike saueraser

Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Kalven vår viktigste ressurs

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Sårskader i løsdriftsfjøs

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Grov flistalle til sau og storfe

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

MATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR kl 12:28

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Bondens vurdering av smerte hos geit

Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Velferdsregistreringer som ledd i velferdsplanlegging hos økokalv

Usynlig gjerde for beitedyr

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Protokoll fra møte i Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i VKM fredag 23. mai 2008 klokken

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Dyrevelferd og etikk

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Rådgivning fra TeamStorfe

Sikker håndtering av husdyr under slokkeinnsats

Utarbeiding av dy revelferdsprogram for gruppehold av mink

Høringsuttalelse - Ny lov om dyrevelferd

Forslag til retningslinje for dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink

Protokoll fra møte i Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i VKM tirsdag 28. august 2007 klokken

Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun

Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, Per Olav Skjølberg

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?

PIGLET MORTALITY. Bacheloroppgaver OPTIBIFF KULAN GRAZELAND LOGIMAT

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Nordnorske husdyr snur på flisa

Forskrift om velferd for småfe

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Ku og kalv sammen i melkeproduksjonmuligheter

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014

Fra møte i faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (FG8)

Prognose 2018 september 17

Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten

OPPSTARTFASEN VIKTIGE MOMENTER

dyrevelferd Tema: Hest i flokk Fra gård til gourmet Avl for gladere laks utfordrende velferd lykkelige kalver selger Nr Årg.

Kjøtt- og eggmarkedet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta

Helse og Velferd for småfe

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Prognose 2019 september 18

Dyrehelse og dyrevelferd i økologisk landbruk

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

TABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon

Kjøtt- og eggmarkedet

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

Transkript:

Rapporten Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, 2005. Hvor står vi i dag? Professor Bjarne O. Braastad Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge Rapport fra styringsgruppen, 2005 Grundig gjennomgang av fagtemaer relatert til dyrevelferd kan brukes som lærebok i dyrevelferd 28 strengt prioriterte forskningsbehov, derav 14 som berører husdyr. Prioritert ut fra følgende: Faglig viktig ut fra rapportens utredninger, Prioritert i St.meld. om dyrehold og dyrevelferd (2002-2003), Prioritert av husdyrnæringene. Totalt 67 aktuelle problemstillinger for forskning innen husdyr ikke glem disse! Her skal jeg kort vise hva som er gjort 2005-2011, gruppert ifht. de prioriterte behovene i rapporten.

Grunnleggende problemstillinger velferdsbegrepet, velferdsindikatorer I Utvikling av positive og negative velferdsindikatorer på individog gruppenivå Positive emosjoner og forventning hos verpehøner (prosj.leder: Randi O. Moe, NVH, finans.: NFR) Sheep welfare in the food chain (prosj.leder: Paul S. Valle, NVH, finans.: NFR) Smerte, smerteopplevelse og smertelindring Mother-young relationship in sheep and lambs responses to adverse events (prosj.leder: A. Zanella, NVH, finans.: NFR) Indicators of welfare and pain in ruminants (prosj.leder: Eystein Schjerve, NVH, finans.: NFR)

Grunnleggende problemstillinger velferdsbegrepet, velferdsindikatorer II Prenatale (under drektighet) og postnatale (i oppdrettsmiljøet) faktorer i oppdrettsmiljøet av betydning for utvikling av individets stressmestringsevne og evne til å tilpasse seg det sosiale og fysiske miljø Prenatal social environment in sheep and goats effects of group size and animal densities (EU-Animal Welfare Indicators, WP3.1). (prosj.leder: Inger Lise Andersen, UMB, finans.: EU-FP7) Dyrevelferdsmessige aspekter ved avl: bieffekter av seleksjon, vektlegging av velferdsegenskaper inklusive sjukdomsresistens i avlsmetoder, og avl for å reversere velferdsmessig uheldige avlseffekter Ingen prosjekter

Dyrevelferd i terrestrisk produksjon I Alle dyr: Minimering av stress under innsamling av dyr, transport og slakting: Effekter av driftssystem, fysisk og sosialt miljø under driving og transport, og utvikling av bedre bedøvings- og avlivingsmetoder Slakting på gården / uten transport - forprosjekt (prosj.leder: Cecilie Mejdell, VI m/umb, NOFIMA og Sverige, finans.: Nordisk Ministerråd). Atferd, kjøttkvalitet, hygiene. Storfe: Utvikling og evaluering av alternative systemer for hold av storfe i alle aldersgrupper, inklusiv golv, liggeunderlag, liggebåsutforming og konsekvenser av sosialt miljø ved hjelp av atferdsmessige, helsemessige og produksjonsrelaterte parametre Løsdrift for melkeproduksjon hos ku (KuBygg). (prosj.leder: Olav Østerås, NVH, m/umb og HiNT, finans.: NFR, FFL, JA) Behaviour and welfare of dairy cattle housed in large groups (prosj.leder: Knut E. Bøe, UMB, finans.: NKJ) Luftegård til økologiske okser. (Lise Aanensen, Bioforsk Nord Tjøtta) Alternative systemer for hold av storfe (økol. landbruk), kalvevelferd eget foredrag av A.M. Grøndahl, VI

Dyrevelferd i terrestrisk produksjon II Svin: Utforming av fysisk miljø og faktorer i oppdrettsmiljøet: effekt på holdbarhet hos purker, spedgristap, velferd samt helse med spesiell fokus på beinhelse Farrowing environment and the impact on piglet survival and sow-piglet interactions (prosj.leder: Inger Lise Andersen, UMB, finans.: NFR, FFL, JA) Halebiting og halekupering hos gris (prosj.leder: Olav Reksen, Andrew Janczak, NVH, finans.: NKJ / NFR, NVH) Småfe: Utforming av fysisk og sosialt miljø, og konsekvenser av tilpasning til enkle og ekstensive driftssystemer og utedrift på helse, atferd og velferd, herunder velferdsaspekter ved og årsaker til tap av dyr på utmarksbeite (ikke rovdyrrelaterte) Housing and environment in organic sheep farming (prosj.leder: Knut Bøe, UMB, finans.: FFL, JA, NFR) Fysisk og sosialt miljø for geit (prosj.leder: Knut Bøe, UMB, finans.: FFL, JA, NFR)

Dyrevelferd i terrestrisk produksjon III Fjørfe: Alternative driftsformer: Betydning av hybrid/rase og miljøkomponenter i ulike stadier av livet i systemer for løsdrift hos verpehøner, slaktekylling og kalkun: konsekvenser for helse, atferd og velferd Luftkvalitet i fjørfehus. NH 3 (prosj.leder Vonne Lund, VI). Oppal av verpehøner. Forprosjekt (prosj.leder Andrew Janczak, NVH) Effekter av fôring ad libitum eller 6 ganger daglig på atferd hos slaktekylling (prosj.leder: Morten Bakken og Birger Svihus, UMB, finans.: UMB).

Dyrevelferd i terrestrisk produksjon IV Pelsdyr: Alternative gruppesystemer og betydning av ulike miljøkomponenter for farmrev og mink i ulike stadier av livet: konsekvenser for valpedødelighet, helse, atferd og velferd Sosial motivasjon og gruppehold av sølvrevtisper (prosj.leder: Morten Bakken, UMB, finans.: NPA, NFR) Parvis oppstalling av sølvrevvalper: Effekt av kjønnssammensetning på atferd og tilvekst (prosj.leder: Anne Lene Hovland, finans.: NPA) Fysisk og sosialt miljø til sølvrevvalper: effekter av underlag, avvenningsalder og sosial kontakt på valpenes atferd og velferd (prosj.leder: Anne Lene Hovland, finans.: NFR, NPA) Rein: Undersøke faktorer som påvirker helse i ulike produksjonsstadier, kalvedødelighet og simlenes ernæringsmessige tilstand og kondisjon Variasjon i kalvingstidspunkt, synkronisering av kalvingen og kalvetapet i et skiftende miljø (prosj.leder Øystein Holand, UMB, finans.: Reindriftsforvaltningen)

Overvåking av dyrevelferd Etablering og videreutvikling av registrerings-, driftsstyringsog overvåkningssystemer for fysisk og psykisk helse hos alle arter Utvikling av protokoller for registrering av dyrevelferd. Dyrebaserte mål på besetningsnivå. Et av flere bruksområder er å etablere et overvåkingssystem for dyrevelferd. (Cecilie Mejdell, Soria Moria-bevilgning, deltakere fra NVH, UMB og VI)

Humanistiske og samfunnsmessige perspektiver på dyrevelferd Dyreetiske problemstillinger og begrepsutvikling knyttet til hold og bruk av dyr Ingen prosjekter Kartlegge samfunnsmessige betingelser for bedring av dyrevelferd: Oppfattelser av dyrevelferd, forholdet mellom dyrevelferd og økonomi, og konsekvenser av kunnskap og regulering Utvikling av faglig holdbare og samfunnsmessig legitime standarder og kontrollsystemer (WelfareQuality), (prosj.leder: Unni Kjærnes, SIFO, finans.: EU) Økologisk sau - mikro-økonomisk markedsforskning (prosj.leder: Vonne Lund, VI, finans.:?) Sauens velferd: praksis og forståelse i produksjonskjeden sett fra et antropologisk perspektiv, samt styring (governance) og offentlig debatt (prosj.leder: Paul S. Valle, NVH, m/animalia og SIFO, finans.:?)

Andre prosjekter Kalvevelferd og røkterfaktoren (Vonne Lund, VI) Utprøving av usynlig gjerde (NoFence) til rein (Bioforsk Nord Tjøtta: Grete M. Jørgensen) og sau og geit (Bioforsk Økologisk: Britt Henriksen), finans.: Reindriftens utviklingsfond. Elektronisk øremerking av rein. Forprosjekt (Grete M. Jørgensen, Bioforsk Nord Tjøtta, finans.: NFR-VRI (regional innovasjon) ) Goat welfare and infectious diseases (prosj.leder: Paul S. Valle, finans: NFR, Tine BA) - røkterfaktorer, pos./neg. emosjoner, velferdsprotokoll for geit

Konklusjon og videreføring av forskningen Prosjekter innen 12 av 14 prioriterte husdyrtemaer. Videreføring trengs på temaer som det er startet på. Ikke klatteforskning : småprosjekter i ulike retninger. Kompetanseoppbygging må bevares kontinuitet i forskningen! Ikke bare stipendiater og postdoktorer, men også forskere! Nye temaer er aktuelle! Lov å tenke nytt siden 2005 Dyrevelferdsforskning må ha faglig basis i en skikkelig forståelse av hva dyrevelferd er ikke dyrevelferd som moteord! Godt samarbeid med dyktige utenlandske forskningsmiljøer. Basal biologisk kunnskap er essensielt ellers driver man brannslukningsforskning - symptombehandling. Ikke all norsk dyrevelferdsforskning passer inn i EU-prosjekter. Samfunnet, ved Forskningsrådet, bør ta den største andelen av finansiering av dyrevelferdsforskning, i tillegg til FFL og JA.