WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING

Like dokumenter
SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

14-7. Energiforsyning

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Solenergi i Energimeldingen

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Notat Dato 16. desember, 2012

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Energikilder og energibærere i Bergen

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Varme i fremtidens energisystem

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Energistrategi for områder

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Powerhouse One i Trondheim

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Heimdal Videregående skole m/flerbrukshall

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Hindrer fjernvarme passivhus?

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Komfort med elektrisk gulvvarme

Sustainable engineering and design

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

AS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato:

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Virkemidler for energieffektivisering

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Skåredalen Boligområde

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

www Boligbyggelaget Usbl

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål

Endringer i regulering av. fjernvarme

Solenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge

Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Regulering av fjernvarme

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Transkript:

WORK SHOP SMARTNETT EL 02.05.2012 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Avd.leder Rambøll Energi Oslo

KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING PÅ STRØMSØ HVORDAN TILRETTELEGGE FOR BREDDE AV TEKNOLOGIER OG FREMTIDENS LØSNINGER SMARTNETT EL OG TERMISK SMARTNETT PÅ STRØMSØ MULIGHETER, FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER

ENGINEERING, DESIGN OG RÅDGIVNING Globalt firma med 9 000 ansatte innen engineering, design og rådgivning Tjenesteområder: Bygg & Design Infrastruktur & Transport Energi og klima Miljø og natur Industri & Olje/Gass IT & Telecom Ledelse og samfunn 3

MASTERTANKE VED ENERGIBRUK Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt Fornybar energikilde Riktig energi til rett bruk Vis og reguler forbruket Utnytte solenergi Redusere behov for el/varme/kjøle Redusere energitap

ENERGIKVALITET El høyverdig energi Varme lavverdig energi

ENERGIKVALITET EL/TERMISK ENERGI Elektrisitet Høyverdi energi. Kan utveksles internasjonalt. Stor fornybar elkraftproduksjon i Norge og sterk vekst i Europa. Flyt og pris styres primært av markedskreftene i Europa Elnett: lokal konsesjonær på el (netteier) eier, forvalter og drifter strømnettet frem t.o.m elmåler i hvert enkelt bygg. Innen 01.01.2017 skal alle målere være konvertert til AMS standard.tilrettelegging av smartnett for el. Termisk energi Lavverdi energi. Lokal produksjon/bruk. Pris og leveranse styres primært av behov. Makspris på varme er regulert i Energiloven. Fjernvarmenett: lokal konsesjonær (varme) eier, forvalter og drifter fjernvarmenett normalt t.o.m varmemåler. Termisk smartnett etablert i en viss grad i noen fjernvarmenett (B2B avtaler).

NYE KRAV (PBL, TEK), FORSKRIFTER OG SERTIFISERINGER GIR ENDREDE LØSNINGER 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Energimerkeforskriften Energimerkeforskriften pålegger alle byggeiere å ha en energiattest for bygg som skal selges eller leies ut. I tillegg er det krav om at alle nye bygninger skal ha energiattest før ferdigstillelse. Energimerkingen skal bidra til å øke bevisstheten rundt energibruk. Dette vil igjen kunne øke verdien til bygninger som oppnår god energikarakter og på den måten motivere til mer energieffektiv bygging.

SLUTTBRUK BYGG I NORGE Oppvarming Mindre og mindre behov, kwh/m 2 Mer og mer dekkes av fornybar energi Kjøling Krav til mindre behov, men erfarer mer behov? Elektrisitetsspesifikt På kort sikt øker, på lang sikt synker? Egenproduksjon øker? Lagring Egenproduksjon Konvertering Energieffektivisering Norge: sesonglagring?

TILRETTELEGGE FOR FREMTIDIGE LØSNINGER HOS SLUTTBRUKER VIKTIGE FORUTSETNINGER Sikre riktig bruk av høyverdig elektrisitet i forhold til lavverdig varme Gode systemer for styring, regulering og måling Energi og effekt registrering viktig for å bevisstgjøre forbruker AMS krav for el fra 2017. Tilsvarende bør tilrettelegges for varme/kjøle Sørge for tekniske systemer tilrettelagt for lavtemperatur varme Gulvvarme temperatur maks 35 o C Ventilasjon eller annet varmesystem maks 60 o C Tappevann (viktig å forhindre vekstvilkår for Legionella)

NETTDISTRIBUSJON OG MULIGHETER Energi anlegg Elektrisitet Varme Varme El Varme El Varme El Elektrisitet lokalprodusert el kan leveres på elnett, men utfordrende å få til i praksis. Lokalt bruk OK. Termisk energi lokalprodusert varme kan leveres til FV nett. Må være vinn/vinn for alle parter. Lokalt bruk OK. DRAMMEN FJERNVARME

LOKAL PRODUKSJON AV ENERGI AKTUELLE LØSNINGER FOR STRØMSØ Lokal elproduksjon: Fornybar kilde Fornybar varme Vind lite aktuelt Vann lite aktuelt Bølger/tidevann lite aktuelt Sol alktuelt med solceller Lokal termisk energiproduksjon: Bio lite aktuelt El via varmepumpe - aktuelt ved kjølebehov Sol aktuelt ved solvarmeanlegg Dyp geotermisk energi lite aktuelt Lokal produksjon som gir overskudd => Behov for lokalt distribusjonsnett Fornybar kjøle El via varmepumpe Vann aktuelt til frikjøling

FREMTIDENS BYGG TILRETTELAGT FOR SMARTE LØSNINGER El, varme, fiber føres felles i bygningskroppen. Måler pr boenhet/leietager Løsning for enkelt å vise og regulere forbruk. Både for el, varme og annet. Varmebehov lavtemperatur (maks 60oC) Kjølebehov, ikke lavere temp enn nødvendig Ved lokal energiproduksjon søke primært løsning for lokalt bruk. Ved lokalt overskudd sørge for tekniske sikre løsninger og kommersielle akseptable avtaler

SMARTNETT PÅ STRØMSØ Varmenett: - Radiatorvarme - Gulvvarme (inkl bad) - Ventillasjonsvarme - «nye» varme artikler - Vaskemaskin - oppvaskmaskin Lokal prod varme fra sol Elnett: - Lys - Elspesifikke artikler - Arbeidskrevende utstyr Lokal prod strøm fra sol Batteri/ Lagring Akkumulering Maks 75 o C Kjølenett: - Frikjøling fra Drammens elva - Spisse med VP. Spillvarme til FV nett

UTFORDRINGER Oppgradering av eksisterende bygg medfører store investeringer mulig ved EPC eller lignende? Hvem skal investere, eie og drifte infrastruktur i bygningskroppen? Hvordan styre slik at nye utbyggere følger kommunens overordnende energiplan? Sikre brukervennlig grensesnitt tilpasset sluttbruker Er det mulig å «selge» kraft fra et bygg til elnettet? Er det mulig å «selge» varme fra et bygg til fjernvarmenettet? Lite erfaringer vil kreve utredninger og FoU for å sikre teknisk og kommersielt gode løsninger

OPPSUMMERING Riktig energikvalitet til rett bruk Plansaksbehandling som sikrer gode energiløsninger Sørge for energifleksible løsninger i bygg Sørge for lavtemperatur vannbårne systemer i bygg Tilrettelegge for registrering og styring av energi og effektforbruk av alle former for energi, med brukervennlig grensesnitt I bykjerner/tettstedsområder som Strømsø må tilknytning til fellessystemer vurderes i et langsiktig perspektiv Fremtiden?! Intelligent smartnett for el?!? - i samvirke med intelligent termisk smartnett

TA UTFORDRINGEN VÆR MED OG SKAP GODE LØSNINGER!

TERMISKE ENERGISYSTEM 100% fornybar termisk energisystem, Lillestrøm, Akershus Energi (Rambøll kunde) med fjernvarme og kjøling samt termisk lagringstank 1) Sentralt energisystem med 1,200 m 3 akkumulator varmtvannstank (2) 20 MW th flisbrensel (med røykgasskondensering); (3) 40 MW th bio-oljebrenner; (4) 4.5 MW th varmepumpe (som også kan gi kjøling); (5) 1.5 MW th biogass fra deponi med 5 km rørledning; (6) 10,000 m 2 solfangeranlegg (bygges 2012); (7) Hydrogenprod. 2012/04/17 ENERGI OG MILJØ 2012

(3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. 2012/04/17 ENERGI OG MILJØ 2012

KLIMAVENNLIG BYPLANLEGGING Langsiktig fokus på klimabetraktninger Tilrettelegge for felles infrastruktur i bykjerne, krav til velfungerende lokale løsninger utenfor Utslipp fra lokale energianlegg er det området en lokal kommune kan påvirke i størst grad bevissthet i planprosesser