Nyhetsbrev nr. 13/2008 Fredag 4. april 1. Stortinget venter resultater etter skarp kritikk 2. Skal ikke la folk få sove i timen! 3. Senker grensen for krav om gjenkjøp 4. Avdelingsdirektør, vaksinekamp og innkjøperdager 5. OPS kan gje høge transaksjonskostnader 6. Kommune-offensiv for overgang til e-handel 7. Skal sjå om rammeavtalar opnar for småføretak 8. Fire lærdommer for offentlige innkjøpere Stortinget venter resultater etter skarp kritikk Stortinget gjentar i år sin sterke kritikk av departementenes praktisering av regelverket for offentlige anskaffelser, og når Riksrevisjonen til høsten kommer med sin rapport fra 2007, forventer Stortinget å se resultater. Dette fremgår av innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Riksrevisjonens rapportering fra 2006, som ble debattert i Stortinget i går. Språkbruken er sterk etter parlamentariske mål: Høyst kritikkverdig er blant begrepene Stortinget bruker i sin omtale av praktiseringen av det offentlige innkjøpsregelverket i departementer og underliggende etater. Stortinget behandlet i går innstillingen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2006 (Dokument nr. 1 (2007-2008). Når det gjelder reglene for offentlige anskaffelser, gjentok og tidvis forsterket Stortinget sin kritikk i forbindelse med tilsvarende rapport fra Riksrevisjonen fra året før, 2005. I innstillingen fra komiteen heter det: - Komiteen anser det som alvorlig at det også i 2006 er påvist brudd på anskaffelsesreglementet i departementet og hos flere av fylkesmannsembetene, og viser til at disse var gjenstand for skarp kritikk fra kontroll- og konstitusjonskomiteen også i 2005. Komiteen finner det høyst kritikkverdig når Riksrevisjonen også i år må påpeke at disse forhold ikke er fulgt opp av departementet. Venter resultater Det er registrert i Stortinget at det ansvarlige departement, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), har uttalt at det vil iverksette ytterligere tiltak for å begrense risikoen for ytterligere brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Komiteen forventer å se resultater av disse tiltakene når Riksrevisjonen legger frem Dok.nr.1 (2008-2009), fastslår komiteen i sin innstilling, og fremholder:
- Komiteen vil i denne sammenheng vektlegge FADs særlige ansvar for å sørge for etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser overfor underliggende virksomheter, så vel som i departementssektoren som helhet. Komiteen viser til at statsråden selv tidligere har fremhevet det gode arbeidet som gjøres av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), og forventer at en strengere praksis og aktiv sanksjonsbruk fra KOFAs side er en del av arbeidet med å sørge for at regelverket for offentlige anskaffelser etterleves. Også andre departementer Mange av de andre departementene slipper heller ikke unna kritikk for sin forvaltning av innkjøpsregelverket. Om Kultur og kirkedepartementets praktisering heter det for eksempel: - Komiteen ser særlig alvorlig på at det nok en gang har blitt avdekket flere brudd på regelverket for offentlig anskaffelser, samt sviktende rutiner for internkontroll rundt anskaffelser i underliggende virksomheter. Komiteen vil i den forbindelse vise til sin enstemmige merknad i Innst.S.nr.155 (2006-2007): «Komiteen finner det sterkt kritikkverdig at man ikke er kommet lenger i arbeidet for å sikre gode rutiner ved anskaffelser mv. i staten.» Komiteen vil påpeke viktigheten av at korrekte anskaffelsesrutiner prioriteres for alle virksomheter innenfor departementets ansvarsområde. Komiteen anser at seminarvirksomhet for de ansatte er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig skritt i riktig retning, og legger til grunn at departementet også på andre måter aktivt vil gjennomføre tiltak for å sikre at anskaffelsesregelverket etterleves. Under Barne- og likestillingsdepartementet minner imidlertid Stortinget om hva man der tidligere har påpekt når det gjelder anskaffelsesregelverket og tiltak i regi av ideelle organisasjoner: - Komiteen vil igjen understreke at det er en unntaksbestemmelse i regelverket som åpner for at det kan føres forhandlinger med organisasjonene i stedet for å følge anbudsprinsippet. Statsråd Grande Røys om innkjøpsreglene - Skal ikke la folk få sove i timen! - Jeg har ikke tenkt å la folk sove i timen når det gjelder å følge opp regelverket om offentlige innkjøp. Jeg ser det som svært alvorlig at det er gjentatte brudd på dette regelverket, sa fornyings- og administrasjonsdepartementet Heidi Grande Røys (bildet) i Stortinget under debatten om innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Riksrevisjonens rapportering fra 2006. Stortinget krevet for øvrig at statsråden legger fram en egen sak om håndteringen av dette regelverket for Stortinget, og det lovet hun å gjøre på en egnet måte. Statsråd Grande Røys sa i Stortinget under debatten om Riksrevisjonens rapport at regjeringen ser veldig alvorlig på de regelbruddene som Riksrevisjonen har avdekket på innkjøpsområdet: - Regjeringen er selvsagt glad for at vi har Riksrevisjonen, som både avdekker store og mindre brudd. Men jeg er ikke fornøyd med, og regjeringen er ikke tilfreds med, at det er Side 2
brudd å avdekke men at vi blitt kikket i kortene slik at vi er skjerpet til enhver tid, det er bra! En rekke tiltak Hun pekte på at det er innført en rekke tiltak i regi av regjeringen, deriblant et nytt og forenklet regelverk i 2007 året etter det året som revisjonens rapport dreier seg om. - Det er grunn til å tro, fremholdt statsråden, at disse reglene har gjort det lettere å handle rett. Like før de nye reglene kom, utgav vi en omfattende veiledning, slik at de riktige løsningene ble lettere tilgjengelig for den enkelte innkjøperen. Fra 1. januar 2007 ble dessuten trusselen om gebyr for bevisst ulovlige direkteinnkjøp gjort til virkelighet gjennom KOFAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr. Statsråden mente at denne typen ris bak speilet gjør at man får færre regelbrudd i fremtiden. Hun pekte også på at KOFAs saksbehandlingstid nå er nede i tre måneder, der den bør ligge om KOFAs rolle og formål skal oppfattes som reell. DIFI og FAD selv Direktorat for forvaltning og IKT (DIFI) ble etablert ved siste årsskifte, og en av oppgavene der, fremholdt fornyingsministeren, er å arbeide for at offentlige innkjøp skjer på en bedre, enklere og sikrere måte. DIFI kan allerede tilby et verktøy som skal hjelpe til, slik at regelverket blir etterlevd. Når det gjelder merknadene som Riksrevisjonen har rettet mot statsrådens eget departementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), opplyste hun at disse har ført til at innkjøpsfunksjonen i dette departementet er blitt sentralisert: - Det kan jo hende at flere må gjøre det etter en tid der man har delegert ut i veldig stort omfang innkjøpsarbeidet, og man får i mindre grad kanskje en samlet kompetanse på å gjennomføre et komplisert regelverk. Kanskje flere må gå den veien FAD har gjort, nemlig å sentralisere innkjøpsfunksjonene. Hun varslet at hun ikke ville slå seg til ro med hva som var gjort, og poengterte at det allerede i år vil bli satt i verk arbeide for å se hvorledes reglene for håndheving av innkjøpsreglene ytterligere kan forbedres. Det dreier seg ikke minst om et nytt EØSdirektiv, der bl.a. leverandørenes klagemuligheter skal styrkes. Senker grensen for krav om gjenkjøp Ordningen med gjenkjøp ved store materiellanskaffelser til Forsvaret skal styrkes og videreutvikles, fremgår det av det nylig fremlagte forslag til langtidsplan for Forsvaret. Grensen for krav om gjenkjøp er allerede senket til 50 mill. kroner. Forsvaret har dessuten fått revidert sitt anskaffelsesregelverk, der kjøp gjennom konkurranse er det bærende prisnippet. Men, heter det, det gis også muligheter for å fravike konkurranseprinsippet, der dette understøtter Forsvarets behov eller når andre samfunnsmessige forhold tilsier det. Langtidsplanen, St.prp. nr. 48 (2007-2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier, har med en omtale av strategier for de næringspolitiske sidene ved Forsvarets anskaffelser. Med utgangspunkt i Forsvarets behov skal anskaffelsene bidra til økt nasjonal verdiskaping og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, heter Side 3
det. Anskaffelsene skal dessuten sikre Forsvaret tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. Det er viktig å etablere samarbeid med miljøer som innehar den kompetansen som Forsvaret selv ikke finner det hensiktsmessig å ha internt. For øvrig skal det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet styrkes, skriver regjeringen. Bærende elementer Ut fra dette legges det opp til at Forsvaret og industrien på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser. Forsvaret legger de prioriterte teknologiske kompetanseområdene til grunn for samarbeidet med industrien i Norge. valg av samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt, industrielt og på myndighetsnivå skal, når dette understøtter Forsvarets behov, skje i en tidligfase av utvalgte prosjekter. det vil bli krevd gjenkjøp ved kjøp fra utenlandske bedrifter. Gjenkjøpsordningen styrkes og videreutvikles. Med utgangspunkt i strategien skal det utvikles en handlingsplan, fremholde regjeringen i langtidsplanen, der det også er listet opp enkelte bærende elementer i strategien. Blant annet pekes det på at for at aktuelle leverandører i Norge skal kunne tilby riktig materiell, kompetanse eller tjenester til Forsvaret, er det viktig at næringslivet forstår hva Forsvaret trenger. Senket gjenkjøpsgrense Forsvarsdepartementet vil konsentrere bruken av forsknings- og utviklingsmidler til prioriterte teknologiske kompetanseområder, primært internasjonalt materiellsamarbeid, og styrke dem ved bruk av gjenkjøp. I det nye regelverket for gjenkjøp som er iverksatt, er grensen for krav om gjenkjøp senket til 50 mill. kroner. Hovedregelen i Anskaffelsesregelverket for Forsvaret (ARF) er at Forsvarets anskaffelser skal baseres på konkurranse, men det gis også muligheter for å fravike konkurranseprinsippet, der dette understøtter Forsvarets behov eller når andre samfunnsmessige forhold tilsier det. Disse forholdene vil bli ivaretatt ved implementeringen av strategien gjennom utformingen av handlingsplanen. En revidert utgave av ARF er satt ut i livet. Avdelingsdirektør, vaksinekamp og innkjøperdager Dag Strømsnes er ansatt som avdelingsdirektør i avdelingen for offentlige anskaffelser (ANS) i DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Ny vaksine åpner for en spesiell tvekamp mellom leverandører, i juni er det nye innkjøperdager, og gratis anbudsgaranti tilbys dem som konkurrerer om spesielle oppdrag i u-land. Dette er blant ukens aktualiteter på den offentlige innkjøpsarenaen. Ellers: Viktig at det offentlige selv går foran med å stille miljøkrav ved kjøp, mener Miljømålrådet i Sverige. EU ønsker å sjekke status og utvikling når det gjelder e-verktøy i innkjøp, og i Danmark er det planer om en Side 4
innovasjonsklubb som skal kjempe mot politikken med de nye, store rammeavtalene. Skal lede anskaffelsesavdelingen i DIFI Dag Strømsnes er ansatt som avdelingsdirektør i avdelingen for offentlige anskaffelser (ANS) i DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Det er ventet at han tiltrer i begynnelsen av august. Strømsnes er 42 år, og cand.polit fra UiB med hovedfag i statsvitenskap. I tillegg er han utdannet som kvalitetsassessor ved European Foundation for Quality Management (EFQM). I sin karriere har han vekselvis hatt stillinger i det offentlige og det private, blant annet har han vært i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Der ledet han prosesser og prosjekter innenfor konkurranseutsetting i offentlig sektor, modernisering og omstilling og implementering av CAF (TQM) - en kvalitetsstyringsmodell utviklet i EU. Fra 2000-01 hospiterte han ved European Institute of Public Administration i Maastricht som prosjektleder for en internasjonal konferanse om kvalitet i offentlig sektor og ledet en internasjonal styringsgruppe for utvikling og promotering av CAF/EFQM. I 2002 gikk han til KPMG som konsulent og ble etter hvert involvert i anskaffelsesområdet og offentlig innkjøp. Fra 2004 ble har han vært i Price Waterhouse Coopers (PWC), der han er direktør og leder av rådgivning knyttet til offentlig sektor og arbeidet med anskaffelsesrelatert rådgivning. Innkjøperdager i Oslo i juni Forum for offentlige anskaffelser og bladet Offentlig Handel trommer igjen sammen til innkjøperdager, denne gangen 2. og 3. juni i Oslo. Blant bidragene er bruk av elektroniske innkjøpsverktøy, der folk fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal presentere sine tilbud. Fra Finland kommer erfaringer med bruk av e-faktura (finnene er blant dem som er lengst fremme på området i Europa!). Kjøp av kraft, vedståelsesfrist, bruk av konkurransepreget dialog, etikk, fri programvare og deltakelse fra egne selskaper i konkurranse er andre temaer på konferansen. Og vi skal få svar på hvorfor leverandører velger ikke å levere til offentlig sektor. Erstatning hvis du ikke vinner Dersom du skal være med i en internasjonal anbudskonkurranse for bistandsfinansierte utviklingsprosjekter i u-land, kan det være lurt å benytte seg av GIEKs gratis tilbud om anbudsgaranti. Ordningen er slik at GIEK (Garanti-instituttet for eksportkreditt) utbetaler erstatning hvis bedriften ikke vinner anbudskonkurransen. Bedriften får da tilbake inntil 50 prosent av kostnadene de har hatt i forbindelse med deltakelse i anbudskonkurransen. Ny vaksine kan gi spesiell anbudskamp Dersom en ny vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksinen) blir innført i det norske vaksinasjonsprogrammet, setter det i gang en anbudskamp mellom leverandørene av denne vaksinen. Kontrakten er verd om lag en halv milliard kroner i pris ut fra apotek, og det er bare to selskap som produserer vaksinen. Imidlertid har Folkehelseinstituttet, ifølge Dagens Medisin, bestemt seg for å velge bare en av de to vaksinene. Alle faktorer skal vektlegges, heter det, men pris vil bare spille en rolle dersom produktene ellers er like. Prisen for full vaksinasjon er i utgangspunkt den samme for begge. Side 5
Ikke godt nok miljøarbeid I Sverige har Miljømålsrådet lagt fram en vurdering av regjeringens arbeid med sien 16 oppsatte miljømål. Resultatet er at regjeringens miljøarbeid underkjennes fordi de tiltak som planlegges på området ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene i 2020. Miljømålsrådet lister opp hva som må til, og fremholder ikke minst den offentlige sektorens eget ansvar som forbilde ved bl.a. å stille tydelige miljøkrav ved sine anskaffelser. Undersøkelse om status for e-innkjøp EU har satt i gang en internettbasert undersøkelse for å kartlegge status i bruk og utvikling av ulike elektroniske verktøy innenfor offentlige innkjøp. Alle som praktiserer e- innkjøp oppfordres til å delta, og siktemålet er å samle inn informasjon om eksisterende systemer og verktøy som kan hjelpe til i arbeidet med å oppfylle målet om sømløs og standardisert e-innkjøp over hele Europa. Bak undersøkelsen står en rekke av aktørene i og i tilknytning til EU-kommisjonen som arbeider med å fremme i2010 egovernment Action Plan med Direktoratet for det indre markedet i spissen. Innovasjonsklubb mot rammeavtaler Debatten i Danmark om det offentliges bruk av store, sentraliserte rammeavtaler raser som aldri før. Nå planlegges det etablert en innovasjonsklubb som skal sette det offentliges innkjøpspolitikk på dagsordenen. Det er leder av et mindre programvareselskap som er initiativtaker, og hans synspunkt er at den stadig sterkere sentraliseringen av den offentlige sektorens innkjøpspolitikk kan føre til at det offentlige ikke får glede av den innovasjonen som de mindre bedriftene kan tilby. Målet er å åpne politikernes øyne for at storkjøp i lengden ikke lønner seg for det offentlige, ifølge Erhvervsbladet. OPS kan gje høge transaksjonskostnader Lange dialogprosessar i samband med etablering av OPS-prosjekt kan gje svært høge transaksjonskostnader. Dette peikar danske Kommunernes Landsforening (KL) på i ei kartlegging av utmaningar i samband med bruken av OPS (offentleg-privat samarbeid) for å løyse kommunale anleggsoppgåver. Den danske OPS-marknaden er ganske ny. Berre éin kommunal skole er så langt gjord ferdig etter ein OPS-dialog. Men fleire prosjekt er under planlegging. KL er systerforeininga til KS her heime og skriv at dei har merka ein auke i den kommunale interessa for offentleg-private partnarskap (OPP) som eit instrument mellom fleire for å løyse kommunale anleggsoppgåver. OPP ligg nær det vi kallar offentleg-privat samarbeid (OPS). I staden for å lage ei rettleiing i bruk av OPS har KL kartlagt utmaningar som er knytte til OPS. Her har dei samla det dei no veit i kommunane og i KL om emnet. Å gje rettleiing krev meir avklaring av rammevilkåra, skriv KL. Prinsipielt mogeleg Mellom anna har KL samla det som er prinsipielt mogeleg med bruk av OPS, og sett det opp saman med ei liste over dei risikomomenta som gjeld. På mogeleg -sida nemner KL Side 6
at ein får eit samla og eintydig ansvar for bygging, vedlikehald og drift hos OPSselskapet, og at det vert mogeleg å få ein betre totaløkonomi på lang sikt. Like eins er det mogeleg å få til ei systematisk handtering mellom kommunen og OPS-selskapet når det gjeld risikoen i eit slikt prosjekt. Samarbeidet kan òg føre med seg at ein saman finn fram til felles og nyskapande løysingar som ein kvar for seg elles ikkje ville funne. Bruk av OPS kan fremje nyskaping og nytenking hos den private leverandøren, og bruk av ekstern finansiering kan leggje press på entreprenør og driftsherre for å få dei til å byggje best mogeleg og såleis redusere risiko. Når det gjeld risiko, peikar KL på dei lange kontraktane, låg fleksibilitet ved justering av økonomi, at marknaden i Danmark ikkje er godt nok utvikla enno, og at det er fleire spørsmål knytte til moms og skatt som kan vere risikoprega. Komplekse kontraktar og høge transaksjonskostnader høyrer òg med på risiko -sida, for å nemne nokre av dei momenta som KL trekkjer fram. Innkjøpsreglane gjeld Som hovudregel gjeld innkjøpsreglane til EU i samband med gjennomføring av eit OPSprosjekt. KL strekar under at utmaninga er å gjennomføre ei tevling der ein kan vere i dialog med interesserte leverandørar og entreprenørar utan samstundes å bryte det grunnleggjande EU-prinsippet om like vilkår. I mange tilfelle kan tevlingsprega dialog vere ei tilbodsform som kan nyttast. Det gjeld særleg der det er vanskelege kontrakttilhøve. Til dømes kan finansieringsopplegget føre til at det heile vert så komplekst at denne tevlingsforma kan takast i bruk. Dei store OPS-prosjekta elles i verda er gjennomførde ved bruk av denne tevlingsforma, og det gjeld òg eit par tilsvarande prosjekt i kommunal regi i Danmark. Føremonene ved bruk av denne forma, heiter det, er at marknaden sjølv kjem med framlegg til løysingar som svarar til dei funksjonskrava som vert stilte. Ulempa med bruk av tevlingsprega dialog er at transaksjonskostnadene vert høge. Dialogprosessen i samband med utanlandske OPS-prosjekt kan halde på i 17 19 månader, syner røynslene. Eit alternativ til tevlingsprega dialog kan vere ein konsesjonsmodell, skriv KL. Kommune-offensiv for overgang til e-handel Om tre måneder skal alle statlige virksomheter i Sverige kunne håndtere og benytte elektroniske fakturaer. Denne marsjordren fra regjeringen kan føre til at innkjøpshverdagen også i kommune-sverige brått endrer seg. Det tar nå svensk KS, Sveriges Kommuner och Landsting (SKL), konsekvensen av ved å sette i gang et omfattende apparat med støtte og hjelp på bred front for kommunal overgang til e-faktura, e-innkjøp og e-handel. Prosjektledere til leie gratis er ett av tiltakene, en serie kurs og en egen gode eksempler -dag er andre, fremgår det av et rundskriv som SKL har sendt ut. Fra før har den svenske regjeringen besluttet at alle virksomheter som sorterer under regjeringen skal kunne håndtere inn- og utgående e-fakturaer fra og med 1. juli i år. I år kom så regjeringen i tillegg med en e-forvaltningsplan der bruk ev elektroniske innkjøp er en del. Selv om bruken av e-verktøy bare skal gjelde for den statlige sektoren, poengterer regjeringen at det er viktig at det nødvendige utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med SKL. Side 7
I et rundskriv fra SKL understrekes det at den statlige pådrivervirksomheten for å få til bruk av e-faktura og e-innkjøp vil føre til en raskere tilslutning fra leverandørene både til e-fakturering og e-handel: - Leverandører som kan kommunisere elektronisk med statlige myndigheter kommer rimeligvis gjerne til å fortsette med det overfor kommuner og landsting (fylkeskommuner), heter det. De store utfordringene I en undersøkelse har SKL fått avdekket hva som er de store utfordringene i forbindelse med innføringen av e-handel: Å få leverandører til å knytte seg til systemet, å få nok ressurser til arbeidet, svikt i selve e-handelsløsningene, vanskeligheter forbundet med de tekniske løsningene i tillegg til at man ønsker seg fullstendige standarder for enkel e- handel. For å bistå kommunene i arbeidet med å ta i bruk e-handel, satser SKL på flere fronter. Organisasjonen har leiet inn erfarne og kunnskapsrike prosjektledere på deltid, som kan benyttes av de kommuner og landsting som ønsker det inntil tre dager uten kostnader. Ifølge rundskrivet har nærmere 30 kommuner og landsting benyttet seg dette støttetilbudet. Kurstilbud er et annet satsingsområde. Her dreier det seg om kurs i praktisk innføring av e-faktura, tilsvarende for e-handel og når det gjelder formatet som skal benyttes, Svefaktura. Den 26. mai skal det arrangeres en gode eksempler -dag i Stockholm, der noen kommuner og landsting skal demonstrere hvorledes de har innført e-handel og e- faktura. Også leverandører skal vise seg fram på denne dagen. Leverandørene Blant annet gjennom kontakt med bransjene arbeider SKL med å få de største leverandørene til kommunesektoren til å knytte seg til bruk av e-handel og e-fakturering. Det gjelder også de leverandørene som allerede praktiserer e-handel og e-fakturering. SKL skal likeledes ta for seg den nye loven om offentlige anskaffelser som Sverige fikk ved sist årsskifte og se om det er behov for endringer i f.eks. standardene som følge av den. Standarden skal i vår også tilpasses dem som ikke kan eller vil bruke e-handel basert på EDI, slik at også de kan motta ordre og rekvisisjoner. En veiledning for bruk av Svefakturaen med ytterligere presiseringer skal komme på bordet. Målet er å innarbeide erfaringer best mulig, slik at all informasjon blir tolket på lik måte. I veiledningen skal det dessuten tas inn råd og tips for bruk av dette fakturaformatet. Skal sjå om rammeavtalar opnar for småføretak Dei statlege samordna rammeavtalane i Sverige skal under lupa. Det er det Konkurrensverket som skal syte for, og føremålet er å sjå om dei er slik at dei opnar for deltaking frå mindre føretak. Ofte er krava i rammeavtalane når det gjeld leveransar så krevjande at dei små i praksis vert utestengde. Det er i strid med føremålet for innkjøpssamordinga i grannelandet vårt, og det er ikkje sikkert at dei store avtalane er tenlege for skattebetalarane, seier Konkurrensverket. Side 8
- Når staten samordnar og sentraliserar innkjøpa sine ved bruk av rammeavtaler, vert døra stengd for mange små verksemder. Dei får vanskar med å vere med og tevle når det til dømes vert stilt krav om å kunne levere store volum over heile landet, sa avdelingssjef Peter Lindblom i Konkurrensverket på Örebro-konferansen. Han opplyste at Konkurrensverket kjem til å granske samordna rammeavtalar. Mellom anna kjem dei til å invitere til samtalar med alle dei statlege oppdragsgjevarane som har ansvar for slike avtalar. Føremålet med dialogen er å sjå kva som kan gjerast for å opne i større grad for mindre føretak i tevlingar som gjeld statlege oppdrag. Finne hinder Dei svenske tilsynsstyresmaktene har òg planar om å identifisere hinder som desse verksemdene støyter på i samband med deltaking i offentlege tilbodstevlingar. Og tilsynet vil sjå nærare på kva verknader som følgjer av dei nye reglane for rammeavtalar som Sverige fekk ved årsskiftet. Det er hevda, sa Lindblom i Örebro, at dei nye reglane styrer mot rammeavtalar med berre éin leverandør som har full breidd i utvalet sitt. - Det er ikkje lett for småføretak å binde seg til store leveransar etter ein rammeavtale når dei ikkje veit kva tid ei tinging kjem, og der dei store leveransevoluma kan verke skremmande, heldt Lindblom fram. Små verksemder har for lite risikokapital til å kunne halde seg med store lager, og det kostar òg for mykje å setje si lit til underleverandørar når leveransemengda og leveransetidene er så usikre. Krav i ein rammeavtale om at ein leverandør må kunne levere 60 70 prosent av eit etterspurd utval av fleire hundre produkt, stengjer i praksis ute mange av dei mindre føretaka. Slik såg avdelingssjef Lindblom i Konkurrensverket det. Skattebetalarane Heller ikkje er det sjølvsagt at dei statlege rammeavtalane er tenlege for skattebetalarane: - Rammeavtalar kan, feil nytta, føre til høgare prisar for offentlege oppdragsgjevarar og einingar. Store rammeavtalar kan gje gode prisar berre når det finst tevling i marknaden som verkar. Dette krev at innkjøpsmarknadene vert noggrant analyserte framfor kvar tevling, sa avdelingssjefen. Det går fram av reglane for den svenske innkjøpssamordninga at det skal vere mogeleg for dei mindre verksemdene å vere med i tevlingane. Også dette kjem Konkurrensverket til å sjå nærare på ettersom dei har eit oppdrag som går ut på å verke for at småleverandørane ikkje vert utestengde. Det er dessutan naudsynt å sjå på reglane for kjøp under treskelverdiane for å opne for best mogeleg tevling i marknaden innanfor offentlege innkjøp, konstaterte avdelingssjef Peter Lindblom. Fire lærdommer for offentlige innkjøpere Fire nyttige lærdommer for dem som steller med offentlige anskaffelser, kan hentes fra deres kollegaer i det private om man skal tro resultatene av en nettopp publisert svensk undersøkelse. Det gjelder bedre kommunikasjon med leverandørene for å treffe blink med produktvalget, og større muligheter for Side 9
leverandørene til å foreslå alternative løsninger. Likeledes dreier det seg om bedre forutsigbarhet slik at leverandørene bedre kan forberede seg på hva som kommer og en bedre kontraktoppfølging både for å stimulere leverandøren og for å trekke lærdom. Oppdragsgiver er Konkurrensverket i Sverige, og formålet var å gjøre en kort forskningsstudie med tema hva kan en offentlig bestiller lære av de private. Copenhagen Economics har med det som utgangspunkt tatt for seg forskning og policydokumenter, og gjort ni lengre intervjuer med personer som har erfaring så vel fra offentlig som privat innkjøpsvirksomhet. Fire forbedringsområder Resultatene viser tydelig, ifølge rapporten, at det største læringspotensialet for offentlige innkjøpere ikke er hvorledes man finner den mest egnede størrelsen på en offentlig anskaffelse, men på andre ferdigheter. Copenhagen Economics fremhever fire lærdommer: Kommunikasjonen mellom innkjøpere og leverandører er sjelden tilfredsstillende i det offentlige. Som en konsekvens av dette opplever leverandører ofte at offentlige bestillere etterspør varer eller tjenester som ikke er de beste for å tilfredsstille det behovet som oppgis. Ett eksempel er produkter som ikke avspeiler det aktuelle teknikknivået i markedet. Bedre kommunikasjon gjør det mulig å skape en bedre forståelse hos leverandørene for hvilke produkter som så effektivt som mulig tilfredsstiller behovet. Mulighetene for leverandørene til å foreslå alternative produkter er ofte unødvendig avgrenset i de offentlige konkurransegrunnlagene. Det kan for eksempel dreie seg om altfor stor vekt på hvorledes et bestemt prosjekt skal gjennomføres i forhold til hva man har tenkt å oppnå. Dette begrenser nyskaping, hemmer anstrengelsene etter å finne kostnadseffektive løsninger, kompliserer anskaffelsen og reduserer vilkårene for de mindre bedriftene til å delta. Ifølge rapporten er private foretak generelt bedre i å la leverandørene få tilstrekkelig manøvreringsrom for nyskaping og nye løsninger. Forutsigbarheten knyttet til hva fremtidige anskaffelser kommer til å kreve, vurderes som å være dårlig i det offentlige. I visse bransjer og for visse virksomheter kan foretak ha behov for å investere i forskning og utvikling lenge før den aktuelle konkurransen begynner for å kunne oppfylle kravene i konkurransen. Dersom leverandører er usikre på morgendagens krav innenfor offentlige anskaffelser, kan de vurdere det for å være for risikofylt å investere. Følgelig kan en bedre forutsigbarhet stimulere nyskapende løsninger i rett retning, for eksempel på miljøområdet. Forutsigbarhet gjelder også behov for kunnskap om når en kunngjøring kan forventes å komme. Det vil i så fall gjøre at de aktuelle bedriftene er bedre forberedt. Når det gjelder læring, anses private foretak generelt for å være mye bedre enn offentlige virksomheter i å evaluere kontraktprosesser og trekke lærdom. Det er svært viktig, heter det i rapporten, at man under hele livsløpet nøye vurderer anskaffelsen og kopler den nye lærdommen til kommende konkurranser. Dessuten kan grundig tilsyn under kontrakttiden gi sterke incitamenter til leverandøren om å maksimere prestasjonene i leveransetiden. Side 10