Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne, og blir reformer evaluert? Hjørdis M. Sandborg Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Tilgjengelighet Kvalitet Kostnadseffektivitet l Forebygging Behandling Rehabilitering Omsorg Samhandling 2 Dato
Helseforskning Langsiktig satsing på forskning Forskningsrådet, RHF, AFE, Omsorgssentre, FHI, Sirus, Reg. odont. kompetansesentre, ++ = Stort forskningsfinansierende departement 25% av statsbudsjett helse/ velferdsformål 3 Dato
Ny forskningsmelding Klima for forskning (St.meld.nr 30 (2008-2009)) Ni forskningspolitiske mål Fem av disse er tematiske og handler om å møte globale utfordringer, å videreutvikle velferdssamfunnet og å legge grunnlaget for verdiskaping Fire tverrgående mål 4 Dato
Klima for forskning Bedre helse og helsetjenester Et knippe av tiltakene: Utvikle samspillet mellom helseforskning i vid forstand og den bredere velferdsforskningen Videreføre opptrappingen av helse- og omsorgstjenesteforskningen Styrke forskningen på sosiale helseforskjeller Behov for forskningsbasert kunnskap om organisering og utforming av den kommunale omsorgstjenesten Gjennomførte reformer og opptrappingsplaner skal følges opp med forskning 5 Dato
Generelt om forskning og utvikling i helseog omsorgssektoren Forskning og utredning utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for departementets politikkutforming Medisinsk- og helsefaglig forskning, samfunnsforskning og utvikling/utredning skal danne grunnlaget for en kunnskapsbasert praksis innen departementets sektoransvar 6 Dato
Hvordan arbeider departementet med kunnskapsinnhenting? (I) Departementet er myndighetsorgan, dvs produserer beslutninger, enten i departementet eller delegert til direktorat Departementet er sekretariat for politisk ledelse, dvs produserer beslutningsgrunnlag Det er et mål at kunnskap (forskning, analyser og utredning) skal ligge til grunn for de beslutninger departementet gjør, f.eks budsjettprosessene og i arbeidet med meldinger /-proposisjoner 7 Dato
Hvordan arbeider departementet med kunnskapsinnhenting? (II) Departementet er i liten grad kunnskapsprodusent selv Departementet må være god på bestillerrollen Departementet må få kunnskapsbaserte råd 8 Dato
Hvordan arbeider departementet med kunnskapsinnhenting? (III) Departementet har et stort sektordirektorat og for øvrig flere spisskompetente direktorater på ulike saksområder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nivå 3) skal serve sektoren på kunnskapsoppsummeringer og analyser 9 Dato
Større reformer i helsesektoren Fastlegereformen Opptrappingsplanen for psykisk helse Sykehusreformen Samhandlingsreformen 10 Dato
Fastlegereformen I Fastlegeordningen trådte i kraft fra 1. januar 2001 Sosial- og helsedepartementet la opp til en omfattende evaluering av reformen Departementet ønsket å benytte forskning som redskap for å fremskaffe relevant kunnskap i arbeidet med oppfølging og videreutvikling av reformen Forskningsbasert evaluering over en 5-års periode som ble gjort i regi av Norges forskningsråd 11 Dato
Fastlegereformen II Sentralt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen Resultatene fra evalueringen er formidlet til Stortinget gjennom statsbudsjettet Andre arenaer for oppfølging av fastlegereformen Ny kunnskap om reformen er tatt med i utvalgsarbeid og senere meldingsarbeid 12 Dato
Opptrappingsplanen for psykisk helse I Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008, denne hadde pågått i 10 år. Norges forskningsråd fikk i oppdrag å stå for gjennomføringen av en forskningsbasert evaluering av planen Underveis mottok departementet andre nyttige dokumenter om opptrappingsplanen (tilsynsrapporter, Riksrevisjonsrapporter mv.) 13 Dato
Opptrappingsplanen for psykisk helse II Resultatet fra evalueringen går frem i Prop. 1 S (2009-2010) Departementet har fått kunnskap om hvordan de ulike tiltakene virker Oppmerksomheten rundt det psykiske helsearbeidet i kommunene har fått et løft Mer vekt på brukerperspektivet Direktoratets utarbeidelse av veiledere for pårørende 14 Dato
Sykehusreformen I Sykehusreformen ble evaluert gjennom 3 hovedprosjekt: Om statens og foretakenes tilpasning til den nye modellen i de første årene etter reformen Om foretaksmodellens egnethet og funksjonsmåte Resultatevalueringen som ble administrert av Forskningsrådet 15 Dato
Sykehusreformen II Det er gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Regionale og lokale folkevalgte er sikret medvirkning gjennom representasjon i foretakenes styrer. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF er slått sammen til ett regionalt helseforetak. Dette er gjort for å fremme bedre koordinering og utnyttelse av kapasitet og ressurser i sykehusene i dette området av landet. Oppfølging av evalueringen i form av flere konkrete utviklings- og forbedringstiltak vil bli gjennomført innenfor rammene av Nasjonal helseplan som departementet er i gang med i forbindelse med neste års statsbudsjett. 16 Dato
Samhandlingsreformen Kunnskapsoppsummeringer Eget seminar Bruk av ekspertgruppe Ny avdeling i departementet som skal følge opp forslagene reformen 17 Dato
Norges forskningsråd Helse- og omsorgstjenesteprogrammet 18 Dato
Oppsummering Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne? Blir reformer evaluert? Forskningsbaserte evalueringer Dokumenterte effekter innarbeides i departementets styringsdokumenter til underliggende etater og RHFène 19 Dato
20 Dato Takk for oppmerksomheten