EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG Therese Ramberg Sivertsen (HiHm) Seminar om 2-årig program for evaluering av vilttiltak, 9 desember 2010
STATENS VEGVESEN 2008: Program for etterundersøkelser av vilttiltak Behov for bedre kunnskap om mer kostnadseffektive og målrettete tiltak for å unngå viltulykker og for å redusere veienes barriereeffekt overfor vilt. Delprosjekter 1. Elgens områdebruk og effekter av vilttiltak i områder med stort utbyggingspress (FMVA O&A/Faun) 2. Bruken av over- og underganger for hjortevilt (Bioforsk Økologisk) 3. Utredning av effekter av vilttiltak rettet mot hjort langs vegnettet samt hjortens atferd og habitatvalg i nærheten av veger (UMB/masteroppgaver) 4. Effekt og funksjon av underganger for amfibier (Strand) 5. Utredning av påkjørselsfrekvens og skadestatistikk for hjortevilt på strekninger med og uten vilttiltak (NINA/HiH)
FORMÅL Evaluere effekten av enkle vilttiltak ved å analysere data om ulykker mellom hjortevilt og kjøretøy fra utvalgte strekninger før og etter at tiltak er gjennomført
BAKGRUNN Antallet drepte hjortevilt på veger og jernbane har økt betraktelig i løpet av de siste tiårene (Solberg m.fl. 2009) Samfunnsøkonomiske kostnader skader på kjøretøy personskader i noen tilfeller tap av menneskeliv. Påkjørte dyr kan ha store lidelser og mange dør som følge av skadene Hovedårsaker til økning i ulykker på landsbasis: Økning i bestander og trafikkintensitet I 2009/2010 ble 7279 hjortevilt drept på veg eller jernbane. 6388 var på vegen. (SSB 2010)
REGISTRERT AVGANG AV HJORTEVILT PÅ NORSKE VEIER 1987-2009 Rådyr: 1275 til 4266 Elg: 742 til 1449 Hjort: 153 til 710
ELG HJORT RÅDYR Høyest i Hedmark (361), Buskerud (155), Akershus (145) Høyest nord på Vestlandet (236 i Møre og Romsdal) Høyest i Østfold (628), Møre og Romsdal (495), Hedmark (456) og Akershus (433)
VILTTILTAK Iverksettes for å redusere risikoen for hjorteviltpåkjørsler slik at sikkerheten for trafikantene øker, dyrelidelser og tap av dyreliv går ned og de samfunnsøkonomiske kostnadene reduseres
VILTTILTAK FUNGERER VED Å: Endre dyrenes atferd Virke som et direkte fysisk stengsel Føre til økt oppmerksomhet hos bilistene Øke muligheten for at fører ser viltet før det kommer ut i vegbanen
PROBLEMSTILLINGER Kartlegge forskjeller i påkjørselsfrekvens for elg på utvalgte tiltaksstrekninger i perioder med og uten vilttiltak Se på effekt av vinterklima og variasjon i bestandstetthet av elg på påkjørselsrisiko
Påkjørselsfrekvens = Obs1 Obs2 Obs1= Antall påkjørsler / km på tiltaksstrekning / år Obs2= Antall påkjørsler / km på strekninger hvor det aldri ble utført tiltak i studieperioden / år Tar hensyn til variasjoner i antall påkjørsler som er forårsaket av andre faktorer enn vilttiltak.
Registrerte stedfestede påkjørsler på vegstrekninger med relativt mye viltpåkjørsler og hvor ulike vilttiltak er blitt gjennomført i løpet av registreringsperioden SSB (kun døde dyr) DATAMATERIALE STUDIEPERIODE FYLKE KOMMUNE VEG Vilttiltak Årsvariasjon Namsskogan E6-1987-2008 NORD - TRØNDELAG Grong E6 1998-2007 1987-2008 Steinkjer E6 1997-2006 1987-2008 HEDMARK Rendalen Rv3 1994-2008 2000-2008 Stor-Elvdal Rv3 1994-2006 1990-2008 Elverum Rv3 og Rv25 1999-2008 1990-2008 Trysil Rv25 1999-2007 1990-2008
STUDIEOMRÅDE E6 E6 Riksvei 3 Riksvei 25
NORD- TRØNDELAG GRONG Tiltak: Skilting Skogrydding Periode:1999-2008 STEINKJER Tiltak: Skilting Skogrydding Viltgjerde Periode:1999-2008
HEDMARK Riksvei 3 RENDALEN Tiltak: Skogrydding Periode:1994-2008 STOR-ELVDAL Tiltak: Skilting Skogrydding Fôring Viltspeil Luktstoff Periode:1994-2006 TRYSIL Tiltak: Skilting Skogrydding Periode:1999-2007 Riksvei 25 ELVERUM Tiltak: Skilting Skogrydding Periode:1999-2008
VILTSPEIL Reflekterer lys fra kjøretøyet inn i skogen med et rødt skjær Skremselseffekt Satt opp vintrene 99/00 og 03/04 2,5 km lang strekning sør for Atna i Stor-Elvdal
LUKTSTOFF Skal øke hjorteviltets aktsomhet i forhold til lyd og lys Duftzaun inneholder kunstige luktkomponenter fra bjørn, ulv, gaupe og menneske Sprøytet langs Rv3 i Stor-Elvdal vintrene 93/94 og 94/95 Til sammen ca 10 km strekning
ELGFÔRING Kan stoppe elgtrekket eller gjøre dyrene mer stasjonære Første fòringsplassene etablert i Stor-Elvdal vinteren 88/89 Grunneiere fòret systematisk siden 1994 Fòringsball veier ca 600kg Fòringsplasser i Imsdalen, Bjøråkjølen, Rokka i Stor- Elvdal I tillegg ble det satt opp et forsøk nær Rv3 i 03/04
SIKTRYDDING Rydder bort vegetasjon ut fra vegkanten Øker sjansen for å oppdage dyr som skal krysse vegbanen Mindre attraktivt beite langs vegen Alle studiekommuner bortsett fra Namsskogan
VILTGJERDER Antas å være en av de mest effektive metodene (Lavsund og Sandegren 1991, Seiler 2005) På veger med høy trafikkintensitet Kostbare og trenger jevnlig vedlikehold Krever faunapassasjer Nettoeffekt over større område kan være liten (Clevenger m.fl. 2001, Solberg m.fl. 2009) Strekning sør for Steinkjer oppført i 1997 Nord for Steinkjer i 2005 Totalt kun 4 strekninger på til sammen 1,3 km Utførte ikke statistiske analyser
ELGSKILT Øke bilistenes oppmerksomhet Liten nytteeffekt av stasjonære skilt? (Hedlund m.fl. 2003; Iuell 2005; Huijser m.fl. 2007) Sannsynligvis sterkere effekt med sesong skilting (Hedlund m.fl. 2003, Huijser m.fl. 2007) Også utprøvd nye systemer med elektroniske følere Ny registrering - stemte med NVDB i Hedmark men ikke i Nord-Trøndelag Informasjon om når er skiltene virksomme og undertekst Utførte ikke statistiske analyser i dette studiet
NORD- TRØNDELAG
HEDMARK
VARIASJON I ANTALL PÅKJØRSLER GJENNOM ÅRET I NORD-TRØNDELAG Grong Steinkjer Gjennomsnittlig antall påkjørsle 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 J F M A M J J A S O N D Gjennomsnittlig antall påkjørsler 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 J F M A M J J A S O N D Gjennomsnittlig antall påkjørsler 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Namsskogan J F M A M J J A S O N D Grong: høyest midtvinter Steinkjer: topp september-februar, mindre topp juli/august t.o.m. februar Namsskogan: sensommer og tidlig vinter
VARIASJON I ANTALL PÅKJØRSLER GJENNOM ÅRET I HEDMARK Gjennomsnittlig antall påkjørsler 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Elverum J F M A M J J A S O N D Gjennomsnittlig antall påkjørsler 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Trysil J F M A M J J A S O N D Høyest i juli/august og desember/januar Gjennomsnittlig antall påkjørsle 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Stor-Elvdal J F M A M J J A S O N D Gjennomsnittlig antall påkjørsler 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Rendalen J F M A M J J A S O N D Høyest i november - februar
RESULTATER LUKTSTOFF,VILTSPEIL, FÔRING LUKTSTOFF VILTSPEIL FÔRING 1 2.5 0.5 Påkjørselsfrekvens.. 0.8 0.6 0.4 0.2 0-0.2 2 1.5 1 0.5 0-0.5 0.4 0.3 0.2 0.1-0.4 Med tiltak Uten tiltak -1 Med Med tiltak Uten Uten tiltak 0 Med tiltak Uten tiltak
RESULTATER - SIKTRYDDING b) HEDMARK Hedmark c) Nord-Trøndelag NORD-TRØNDELAG Påkjørselsfrekvens -0.2 0.1 0.3 Påkjørselsfrekvens -0.3 0.0 0.3-5 0 5 10 Antall år før og etter tiltak -8-4 0 4 Antall år før og etter tiltak
LUKTSTOFF OG VILTSPEIL TIDLIGERE FUNN: Luktstoff - Effekt avtar etter noen dager (Storaas m.fl. 2005, Lutz 1994) Viltspeil - Stor usikkerhet, de fleste studier viser ikke effekt DETTE STUDIET: Tendens til reduksjon i påkjørselsfrekvens for begge tiltak Ikke signifikant Lite data Høyere usikkerhet
TIDLIGERE FUNN: Kan gi reduksjon i påkjørsler på jernbane (Andreassen m.fl. 2005) og vei (Wood og Wolfe 1988) DETTE STUDIET: Tendens til reduksjon i påkjørselsfrekvens Ikke testbart FÔRING Lite data Høyere usikkerhet
SIKTRYDDING TIDLIGERE FUNN: Vist å føre til reduksjon i risiko for elgpåkjørsler på jernbane (Jaren m.fl. 1991) og veg (Lavsund og Sandegren 1991) DETTE STUDIET: Reduksjon i påkjørselsfrekvens i Nord-Trøndelag Ingen reduksjon i Hedmark Utføring av tiltak - Bredde - Sette igjen vegetasjon Vedlikehold av rydda strekninger Topografi og lengde på tiltaksstrekninger
USIKKERHET I ANALYSENE 1. Kvaliteten på grunnlagsdata 2. Materialstørrelse 3. Et ikke optimalt forsøksdesign
DATAMATERIALE Nøyaktigheten på kartfestingen av elgpåkjørsler er ukjent. Ukjent om alle elgpåkjørsler ble registrert. Nøyaktigheten på kartfestingen av enkelte tiltak er uklar. De fleste tiltakene er kun tidsatt til år FORSØKSDESIGN Observasjonsstudie versus eksperimentelt studie Lokale reduserende effekter av tiltak betyr ikke nødvendigvis at det er en reduserende effekt på større skala
VEGEN VIDERE Tid- og stedfestede data for viltulykker og vilttiltakenes utstrekning - Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no, Solberg m.fl. 2009) Sentrale opplysninger om utformingen av vilttiltakene bør registreres og rapporteres. Kombinere data om viltulykker med oppdatert informasjon om trafikkvolum Standardisere parameter for viltulykker: F.eks: Ant påkjørte elger/km veg/1000 biler/måned (Solberg m.fl. 2009)
Samordne framtidig innsats for iverksetting av vilttiltak over større områder Studier med eksperimentell design: Identifisere potensielle vegstrekninger for gjennomføring av tiltak over et større område Strekning så lang at problem ikke bare forflyttes Registrere antall påkjørsler, trafikkvolum og snøforhold i en periode før tiltak Tiltak på 50% av strekning, tilfeldig utvalg Følge effekt gjennom mange nok år til at elgen kan tilpasse seg den nye tilstanden (f.eks 5 år)
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! OG TAKK TIL: Statens Vegvesen for oppdraget Alle medvirkende institusjoner for bidrag av data, Erling J. Solberg (NINA), Barbara Zimmermann (HiHM), Torstein Storaas (HiHM), Torbjørn Ergon (UiO) Gry Gundersen og CEES (UiO)